2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

Transkript

1 Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med utslippssøknad for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn. Statoil mener at omsøkt løsning, uten CTS, er den beste helhetlige løsningen for brønnen. Dette fordi spredningsanalyser viser tilsvarende påvirkning på korallstrukturene i området, både med og uten CTS. Gjennomføring av operasjon på Snilehorn uten CTS, men med utvidet miljøovervåkning, gir en mulighet til å verifisere spredningsmodell på en brønn hvor risiko for skade på koraller er liten. Det ble enighet på møtet om at Statoil skulle sende et avklaringsbrev til KLIF, hvor samfunnsøkonomiske konsekvenser ved bruk av CTS og eventuelt riggbytte ble belyst. I tillegg var det ønskelig med en presisering av hvilke seksjoner som inngikk i primært brønndesign. Disse temaene blir belyst i avsnittene nedenfor. 2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Statoil har per i dag tre flyterigger som går fast på leteboring. Disse er: - Ocean Vanguard - Songa Trym - West Hercules Ocean Vanguard brukes primært til boring av avgrensningsbrønner på Johan Sverdrup feltet, og omliggende områder. Songa Trym brukes i Tampen og Haltenbanken-området. West Hercules har akkurat startet på en borekampanje i Barentshavet, hvor det bores blant annet for avgrensning av Johan Castberg feltet. En endring i riggplanen vil få konsekvenser for samtlige rigger. Konsekvensene, per rigg, er forklart i avsnittene under. Dersom Ocean Vanguard skulle brukes til å bore Snilehorn brønnen, med CTS, ville det medføre følgende: - Riggflytt som frem/tilbake fra opprinnelig planlagt boreplan medfører minimum 8 dager o Estimert kostnad: ~50 MNOK - Engineering, fabrikkering, og installasjon av nytt dekk o Estimert kostnad: ~10 MNOK - Forsinkelse av boreresultater som brukes til Johan Sverdrup feltutvikling o Estimert kostnad: ikke mulig å anslå direkte - Installasjon og bruk av CTS-utstyr

2 o Estimert kostnad: ~ 8-10 MNOK Side 2 av 5 Per dags dato er det ikke bekreftet at Ocean Vanguard har tilstrekkelig dekkskapasitet til å gjennomføre CTSoperasjoner av det omfanget som eventuelt ville være nødvendig på Snilehorn. Ekstra dekk, eller forsterking av eksisterende dekk-struktur kan også være nødvendig. Dersom Songa Trym skulle bore Snilehorn brønnen, med CTS, ville det medføre: - Engineering, fabrikkering, og installasjon av nytt dekk o Estimert kostnad: ~10 MNOK - Antatt rigg-vent 14 dager på grunn av kort tidsfrist for installasjon av dekk: o Estimert kostnad: ~65 MNOK - Installasjon og bruk av CTS-utstyr: o Estimert kostnad: ~ 8-10 MNOK Dersom West Hercules skulle bore Snilehorn brønnen, med CTS, ville det medført følgende: - Riggflytt som frem/tilbake fra opprinnelig planlagt boreplan medfører minimum 8 dager o Estimert kostnad: 64 MNOK - Forsinkelse av boreresultater som brukes til vurdering av Johan Castberg feltutvikling o Estimert kostnad: ikke mulig å anslå direkte - Installasjon og bruk av CTS-utstyr: o Estimert kostnad: ~ 8-10 MNOK Bruk av CTS vil introdusere en direkte kostnad som overstiger 85 MNOK uansett riggvalg. Eventuell utsatt produksjon kommer i tillegg og er ikke med i beregningen av direkte kostnader. Snilehornbrønnen planlegges boret fra medio august Utover direkte kostnader vil et riggbytte introdusere risiko i planleggingsprosessen ved at både interne krav og myndighetskrav til tidsfrister for saksbehandling er passert. Som presisert i møte med KLIF er bruk av DP rigg vurdert for bruk på Snilehorn, men vil i dette tilfellet ikke være mulig på grunn av for lavt vanndyp. 3 Planlagt brønndesign, omsøkt brønndesign og håndtering av kaks. I utslippssøknad er det søkt om utslipp fra boring av 17 ½" seksjon. Boring og utslipp av 17 ½" seksjon vil ikke utgjøre den primære løsning for boring på Snilehorn, men vil inntreffe hvis en treffer på grunn gass. Det er derfor søkt om utslipp av 17 ½" seksjonen for å ta høyde for dette. Det primære design for Snilehorn brønnen innebærer at en går rett fra 26" seksjon til boring av seksjon med oljebasert slam. Samtlige seksjoner med retur til rigg ( og 8 ½") bores med oljebasert boreslam, uten utslipp til sjø. Boring og utslipp av 17 ½" seksjon er beredskapsdesign for brønnen, som man ikke har planlagt å bruke. Det var ønske om å ta høyde for beredskaps design i søknad, som har vært vanlig praksis i utslippssøknader.

3 Side 3 av 5 Vedlagt ligger derfor en tabell som viser oversikt over utslipp av kaks ved bruk av primært design, samt hva utslipp blir dersom en likevel skulle måtte benytte beredskaps design Tabell 1: Kaks-utslipp ved bruk av primært design (uten boring og av og utslipp fra 17½" seksjon) Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type borevæskesystem Kaks generert (fra-til) [m] [m 3 ] [tonn] 36" Kakshåndtering (utslipp til sjø, sendt til land etc.) 9 7/8" Pilot " XP sendt til land 1155 XP sendt til land 1430 XP sendt til land P&A NA 0 XP sendt til land Totalt ,

4 Side 4 av 5 Tabell 2: Kaks-utslipp ved bruk av beredskaps design (inkludert 17½" seksjon) Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type borevæskesystem Kaks generert (fra-til) [m] [m 3 ] [tonn] 36" /8" Pilot " ½" Performadril Kakshåndtering (utslipp til sjø, sendt til land etc.) utslipp til sjø fra rigg 715 XP sendt til land 390 XP sendt til land 1583 XP sendt til land 138 XP sendt til land P&A NA 0 XP sendt til land Totalt , Med bakgrunn i risikomatrise for NOROG's korallveileder er konklusjonen at boringen kan gjennomføres uten skade på nærliggende koraller. Spredningsberegningenen som er vist i selve søknaden viser forskjellen mellom planlagt løsning med boring av 17 ½" seksjonen og utslipp via CTS. Siden en kan treffe på grunn gass er en nødt til å ta hensyn til dette i planlegging. Basert på publisert materiale på forsøk utført på Lophelia Pertusa mener Statoil at en sedinmentasjon på 0,1-1 mm ikke vil skade koraller [1]. Korallforekomtene nærmest utslippspunkt i omsøkt boreløsning vil basert på spredningsberegninger med tre forskjellige strømdatasett ikke treffes av en sedimentasjon på mer enn 0,1-1 mm. 4 Oppsummering Statoil mener at boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn kan gjennomføres uten skade på nærliggende koraller. Det er lagt opp til utvidet miljøovervåking, slik at man kan få ytterligere bekreftelse på de modellene som ligger til grunn for sprednings-simuleringene Basert på spredningssimuleringene vil det være tilsvarende grad av påvirkning på korallstrukturene med og uten bruk av CTS. Sett i sammenheng med konsekvenser og kostnad forbundet med riggbytte og/eller bruk av CTS

5 Side 5 av 5 mener Statoil at den beste helhetlige løsningen er at brønnen bores med Songa Trym, uten bruk av CTS, men med utvidet miljøovervåking. Referanser 1. Larsson and Purser (2011), Sedimentation on the cold-water coral lophelia pertusa: cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine pollution bulletin 62: