Klifs søknadsveileder

Transkript

1 Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning

2 Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik at de er dekkende for hele året. I områder med boretidsbegrensninger er det imidlertid tilstrekkelig å analysere de perioder der boring er tillatt. Spesielle utfordringer knyttet til lokasjon eller tidsperiode skal beskrives. Lang avstand til beredskapsdepoter innebærer økte utfordringer for en god beredskapsetablering, samtidig som kort avstand til land også innebærer spesielle utfordringer for beredskapen. Tilsvarende vil tidspunkt for aktiviteten også ha stor betydning for miljørisiko. I tidsperioder med høy tetthet av biologiske ressurser vil miljørisikoen være økt. I perioder av året eller i enkelte områder kan det være krevende å få på plass gode beredskapsløsninger grunnet værbetingelser, lys og siktforhold.

3 Utslippsegenskaper (valg av olje/kondensattype, reservoarforhold, forvitringsegenskaper, prøvetaking og karakterisering) Fysisk/kjemiske egenskaper og forvitringsegenskaper til oljen som benyttes skal beskrives. Det skal inngå i søknaden hvordan prøvetaking og analyse av oljen er eller vil bli ivaretatt. Dersom det gjøres funn av kondensat eller olje ved en leteboring skal det iht. aktivitetsforskriften 59, snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Dette innebærer minimum en analyse av fysiske og kjemiske egenskaper. Før ny aktivitet i samme reservoar eller ved feltutvikling bør forvitringsegenskapene kartlegges. Det bør tilstrebes å få opp en tilstrekkelig mengde olje for å gjennomføre forvitringsanalysene. For alle oljefelt som settes i produksjon på norsk sokkel skal MRA og BA baseres på forvitringsegenskaper for oljetypen på feltet.

4 Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvilke dimensjonerende hendelser som er identifisert, samt omfanget av hendelsen mht. utslippsmengde og varighet. Det skal komme frem hvilken andel av rate- og varighetsfordelingen som er dekket. Klif legger vekt på at den valgte andel skal ivareta en risikobasert dimensjonering av beredskapen Valget av dimensjonerende hendelse må gjøres slik at en tilstrekkelig stor andel av rate/varighetsfordelingen er dekket, dvs. si slik at det ikke utelates hendelser som har stor rate/ lang varighet med betydelig sannsynlighet. Hvilken andel av fordelingen som er tilstrekkelig er avhengig av spennet mellom minste og høyeste verdi. I noen tilfeller kan den vektede verdien (forventningsverdien) være tilstrekkelig, mens i det andre tilfeller kan være nødvendig å dimensjonere for persentilen av fordelingen. Operatøren må gjøre en vurdering av dette på bakgrunn av at beredskapen skal være dimensjonert i forhold til risiko.

5 Drift og spredning av olje og influensområde 3D-beregninger bør benyttes. Antall simuleringer beskrives og vurderes mht. representativitet for de ulike sesongene. Beregning av effekter på fiskeegg og larver i vannsøylen kan baseres på detaljert kjemisk sammensetning av olje eller på bakgrunn av THC konsentrasjoner og dispergert olje i vannmassen. Oljedriftsmodellen bør derfor kunne håndtere dette. Modellen bør kunne håndtere undervannsutslipp i vanndyp ned til det aktuelle dypet på lokasjonen. Oljedriftssimuleringer bør gjennomføres for et tilstrekkelig antall starttidspunkter fra de statistiske vind- og strømdatasettene, slik at simleringene gir et representativt bilde av ulike værsituasjoner i de aktuelle sesongene.

6 Drift og spredning av olje og influensområde Resultatene bør vises som konsentrasjoner i vannmassen, mengde på overflaten og strandingsmengder. Det er nødvendig med informasjon om drivbane og avstand til land eller til viktige områder for biologiske ressurser. 95 persentil av korteste drivtid til land skal oppgis. Vurdering av største emulsjonsmengde som kan nå land eller eksempelområde skal også oppgis. Sannsynlighetskart med mer enn 5 % sannsynlighet for overskridelse av en terskelverdi som ikke må være høyere enn laveste relevante effektgrense. Kartene skal vise sannsynlighetsfordelingen både på havoverflaten, i vannmassene og ved eventuell stranding. Det bør vises drivtider til kyst, strand og viktige områder for biologiske ressurser. Basert på statistiske oljedriftsberegninger bør følgende minimum presenteres: Korteste drivtid til land (95 persentil). Størst strandet mengde (95 persentil). Flest berørte landruter. For å vise variasjon fra oljedriftsstatistikken bør det vises utvalgte persentiler for strandingsmengder og drivtid.

7 Miljørisikoanalyse (Metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) Det må fremgå hvilke skadefunksjoner som er brukt. Det bør fokuseres på de(n) ressurser som gir størst skadeutslag. Skadenivå for øvrige ressurser kan beskrives kortfattet. Det må framgå av analysene hvilke skadefunksjoner basert på konsentrasjon, oljemengde, filmtykkelse, effektgrense, populasjonsmodeller, etc. som er benyttet for å beregne skade og alvorlighetsgrad av skaden (konsekvensen) for ulike miljøressurser. Dersom det benyttes skadefunksjoner som ikke er publisert, må disse dokumenteres og begrunnes. Det kan være aktuelt å presentere kart som viser overlapp mellom en ressurs sin utbredelse og overskridelse av effektgrense for denne ressursen.

8 Miljørisikoanalyse (Metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) I søknaden bør det beskrives hvilke risikoreduserende tiltak utover beredskap som er implementert i forhold til aktiviteten som bidrar til redusert miljørisiko. Dersom det er mulig å redusere risikoen ytterligere uten uakseptable kostnader, skal det beskrives hvordan dette er ivaretatt. I søknaden bør det beskrives hvilke risikoreduserende tiltak utover beredskap som er implementert i forhold til aktiviteten som bidrar til redusert miljørisiko. Dette kan for eksempel være valg av boretidspunkt, brønndesign, settedyp for foringsrør/ledesko, diameter på reservoarseksjonen, boring av pilothull etc. Disse tiltakene saksbehandles ikke av Klif, men er viktig for forståelsen av miljørisiko ved aktiviteten som det søkes om tillatelse til.

9 Beredskapsanalyse (Metoder og verktøy, resultater, beregning av effektivitet av utstyr) Klif legger vekt på at operatøren setter mål for reduksjon av miljørisiko før BA gjennomføres. Det skal komme frem hvordan resultatene fra MRA er lagt til grunn for dimensjonering av beredskap. Det må vurderes om tilstedeværelse av sårbare ressurser, nærhet til land eller aktivitet i spesielt miljøsårbare områder vil innebære behov for kortere responstider enn det som framkommer av utstyrets normale lokalisering. Spesielle utfordringer mht. beredskapen bør beskrives. Dette kan være behov for ulikt type utstyr i forhold til oljens egenskaper og forvitring (viskositet, stivnepunkt etc.) og filmtykkelse, geografisk område osv. Analysen skal gi en anbefaling mht. beredskapsløsning, men det er operatøren selv som må ta beslutningen om hvilken beredskap som skal etableres

10 Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning Søknaden skal inneholde operatørens egen vurdering av hvordan behov for beredskap mot akutt forurensning inkludert responstid, systembehov, varsling, fjernmåling, bekjempelse, strandrensing, miljøundersøkelser og verifikasjon av beredskapen kan dekkes. Søknaden bør beskrive hvilke ytelseskrav som er satt til beredskapen, og hvordan Søknaden bør beskrive hvilke ytelseskrav som er satt til beredskapen, og hvordan disse oppfylles gjennom den foreslåtte beredskapsløsningen. Ytelseskrav for beredskapstiltak bør uttrykke funksjonalitet, være enkle å forstå, være konkrete og målbare og realistiske. Ytelseskrav er i første rekke oppsamlingsvolum (kapasitet) og responstid.