DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS"

Transkript

1 Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0,

2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 OPPSUMMERING INNLEDING Akseptkriterier Inngangsdata til analysene Dimensjonerende DFU Rater og varigheter Utblåsningsfrekvens Oljetype egenskaper OLJEDRIFT Metode og inngangsdata Resultater Havoverflate Vannsøyle Stranding av olje i kystsone og iskant NATURRESSURSER INNEN ANALYSEOMRÅDET MILJØRISIKOANALYSE Metode Resultater og konklusjoner Konsekvensreduserende tiltak BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Metode Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen Effektberegnet systembehov (NOFO kalkulator) Modellering av oljeopptak og dispergering Oljeegenskaper Resultater barriere 1 og Effektberegnet systembehov Beredskapsmodellering Anbefaling mekanisk oppsamling versus dispergering Kyst og strandsone Dato: Side ii av iii

4 6 MILJØRISIKO MED EFFEKT AV BEREDSKAP OPERATØRENS FORSLAG TIL BEREDSKAP REFERANSER Dato: Side iii av iii

5 FORORD I forbindelse med GDF SUEZ planlagte leteboring 7218/8-1 Byrkje skal det søkes om tillatelse til petroleumsvirksomhet til havs, i henhold til Forurensningsloven. I henhold til Forurensningsforskriften ( 36-2) må alle aktiviteter som det kreves søknad om tillatelse etter forurensningsloven ha en beskrivelse av aktivitetens miljørisiko og beredskapsbehov. I henhold til Styringsforskriften 17 er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse for den planlagte aktiviteten. Analysene er utført av DNV (2013). Foreliggende dokument er et utvidet sammendrag av de nevnte analysene, som inkluderes i søknaden til Klif. Dato: Side 0-1

6 OPPSUMMERING I forbindelse med GDF SUEZ planlagte leteboring 7218/8-1 Byrkje i utvinningstillatelse (PL) 607 i sentrale deler av Barentshavet har DNV på vegne av operatøren utarbeidet en miljørettet risiko- og oljevernberedskapsanalyse for aktiviteten. Letebrønnen er lokalisert i god avstand til land (om lag 220 km). Miljørisikoanalysen er basert på oljedriftsmodellering med fire ulike rater og fem ulike varigheter for både sjøbunns- og havoverflateutblåsning. De modellerte ratene for overflateutblåsning er henholdsvis 278, 781, 1760 og 2083 Sm 3 /døgn, mens ratene for sjøbunnsutblåsning er:229, 775, 1234 og 1299 Sm 3 /døgn (Add Energy, 2013). Mulige varigheter er henholdsvis 2, 5, 15, 30 eller 54 døgn for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighetsfordeling for de ulike ratene er utledet av Add Energy (2013), mens sannsynlighetsfordeling for de ulike varighetene er utledet basert på statistikk fra Scandpower (2011). Sannsynligheten for overflate- versus sjøbunnsutblåsning er 18 % / 82 % (Scandpower 2012). Utblåsningsfrekvensen benyttet for brønnen er 1,43*10-4 (Scandpower, 2012). Oljedriftsmodelleringen av full rate- og varighetsmatrise viser liten treffsannsynlighet langs kysten ( 7 %) gitt en utblåsning fra letebrønnen. Størst treffsannsynlighet er det imidlertid i Gamvik kommune (7 % sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje i én km rute). Miljørisikoanalysen viser at risikonivået er høyest for alke og krykkje i åpent hav i vinterperioden, med utslag på henholdsvis 11,8 % (alke) og 11,6 % (krykkje) av akseptkriteriet for moderat miljøskade 1-3 års restitusjonstid). Risikonivået i de øvrige sesongene er noe lavere (i underkant av 10 %), med samme arter dimensjonerende for risikonivået. I beredskapsanalysen er dimensjonerende rate og varighet for letebrønnen, i henhold til veiledningen utarbeidet av OLF og NOFO (2007), lagt til grunn ved modellering av systembehovet for den planlagte leteboringen, dvs. vektet rate og varighet for overflate- og sjøbunnsutblåsning, henholdsvis 902 Sm 3 /døgn og 9,4 døgn (overflate) og 660 Sm 3 /døgn og 12,8 døgn (sjøbunn). NOFO kalkulatoren (NOFO/OLF, 2007) indikerer et systembehov på 1 system i barriere 1 (nær kilden) og 1 system i barriere 2 (åpent hav) (1_1) både i sommer- og vinterperioden, gitt et overflateutslipp. Modellering av opptakseffekt med ytterligere systemer, utover det beregnede behovet, viser imidlertid god tilleggseffekt ved anvendelse av ett ekstra system sommerstid. For kjemisk dispergering vil to system være tilstrekkelig hele året. En utblåsning fra Byrkje medfører kun stranding innen 95-persentil av utfallsrommet i vintersesongen, og med svært små mengder. 95-persentil av ankomsttid er i overkant av 22 døgn, mens korteste ankomsttid (100-persentil) er i overkant av 11 døgn. Tre opptakssystemer i barriere 1 og 2 er mobilisert innen 39 timer (eventuelt 39 timer for to dispergeringsfartøy), og veiledningens krav til responstid er således oppfylt. Dato: Side 0-2

7 1 INNLEDING GDF SUEZ E&P Norge AS (heretter kalt GDF SUEZ) planlegger boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje i utvinningstillatelse (PL) 607 i sentrale deler av Barentshavet. Brønnen ligger ca. 220 km fra nærmeste land som er vestlig del av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark (se Figur 1-1). Brønnlokasjonen er ,7 N, ,46 E (geografiske koordinater), og havdypet er 382 meter. Boringen har planlagt oppstart høsten 2013, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Barents. Brønnen har som mål å finne hydrokarboner i tre potensielle reservoar; Upper, Lower og Kolmule Deep reservoarene. Olje er det forventede hydrokarbonet i reservoarene. Som forberedelse til den planlagte leteboringen har DNV, på oppdrag fra operatøren, utarbeidet en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for aktiviteten i henhold til styringsforskriften Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk olje og gass (tidligere OLF) Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot GDF SUEZ operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass/nofo Veileder for miljørettet beredskapsanalyser (OLF/NOFO, 2007). Dato: Side 0-3

8 Figur 1-1 Beliggenhet til letebrønn 7218/8-1 Byrkje i Nordsjøen. Dyp (meter) > Akseptkriterier I miljørisikoanalysen for letebrønn 7218/8-1 Byrkje er GDF SUEZ akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet for å vurdere risikonivået (Tabell 1-1). Akseptkriteriene angir grensene for hva GDF SUEZ har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet (sannsynlighet for en gitt konsekvens) ved boreoperasjonen. Disse presenteres som skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. For eksempel aksepterer operatøren en hendelsesfrekvens på inntil 1*10-3 for mindre miljøskade (inntil 1 års restitusjonstid), altså én Dato: Side 0-4

9 hendelse av denne alvorlighetsgraden per 1000 leteboringer. For alvorlig miljøskade (> 10 års restitusjonstid) aksepteres én hendelse per leteboringer. Tabell 1-1 GDF SUEZ operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade definert ved restitusjonstid for en bestand eller et habitat. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risiko Mindre 1mnd -1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x Inngangsdata til analysene Dimensjonerende DFU De fleste uhellsutslipp i forbindelse med en leteboring er begrensede, med små mengder og lette forbindelser. De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning). Slike hendelser vil være dimensjonerende for miljørisikonivå og beredskapsbehovet. I miljørisikoanalysen er det tatt høyde for at en utblåsning kan inntre fra enten overflaten eller havbunnen. I beredskapsanalysen er både overflate- og sjøbunnsutblåsning modellert, da utfordringene knyttet til oljevern vil være ulike ved de ulike utslippsscenarioene. Overflateutblåsning forventes imidlertid å være den hendelsen som vil medfører størst oljemengde på havoverflaten tilgjengelig for opptak, og således vil være dimensjonerende for beredskapsbehovet Rater og varigheter Add Energy (2013) har modellert mulige utblåsningsrater for boreoperasjonen, samt utblåsningens lengste forventede varighet (54 døgn tid for boring av avlastningsbrønn). Basert på disse inngangsverdiene har DNV satt opp en rate- og varighetsmatrise med fire ulike rater og fem varigheter, med en gitt sannsynlighetsfordeling. Rate- og varighetsfordelingen for utblåsninger fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje er gitt i Tabell 1-2. I beredskapsanalysen er dimensjonerende rate og varighet for letebrønnen, i henhold til veiledningen (NOFO/OLF, 2007), benyttet til å vurdere systembehovet for den planlagte leteboringen, dvs. vektet rate og varighet for overflate- og sjøbunnsutblåsning, henholdsvis 902 Sm 3 /døgn og 9,4 døgn (overflate) og 660 Sm 3 /døgn og 12,8 døgn (sjøbunn). Dato: Side 0-5

10 Tabell 1-2 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 7218/8-1 Byrkje. Rater/sannsynlighetsfordeling for ratene er angitt i Add Energy (2013) og sannsynlighetsfordeling for varighetene er utledet av Scandpower (2011). Utslippssted Fordeling overflate/sjøbunn Overflate 18 % Sjøbunn 82 % Rate Sm 3 /d 278 Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling ,6 18,5 16,6 5,0 % 4,9 % 6,3 % 1760 % % % 38,6 % Sannsynlighet for raten 54,9 % ,5 % ,9 % ,7 17,4 19,3 8,0 % 10,6 5,0 % 1234 % % % % 38,6 % ,5 % Utblåsningsfrekvens For letebrønn 7218/8-1 Byrkje benyttes utblåsningsfrekvens for letebrønn med forventet funn av olje (Scandpower, 2012). Verdien er basert på statistikk fra SINTEF offshore blowout database (2011). Utblåsningsfrekvensen er 1,43*10-4. Transocean Barents er en oppankret flyter med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighet mellom utblåsninger på overflate kontra sjøbunn under boring, er satt til henholdsvis 18 % / 82 % (overflate /sjøbunn) (Scandpower, 2012) Oljetype egenskaper Det forventes oljetype av tilsvarende kvalitet som Skrugard råolje i reservoarene. Skrugard råolje er derfor valgt som referanseolje i analysene. SINTEF har gjennomført fullt forvitringsstudie for denne oljetypen. Oljetypen har middels tetthet på 871 kg/m 3. Skrugard råoljen har lav fordampningsgrad de første 3 timene på havoverflaten, men øker til om lag 20 % etter 2 døgn (ved 5 C og 10 m/s). Råoljen har høyt vannopptak (om lag 80 % etter 9 timers forvitring). Oljetypen danner emulsjoner med lavere viskositet enn andre sammenliknbare oljetyper. Skrugard råolje har godt potensial for kjemisk dispergering inntil 1 døgn etter utslipp. Viktige parametere som kjennetegner Skrugard råolje er beskrevet i Tabell 1-3. Figur 1-2 til Figur 1-5 viser massebalanser for Skrugard råoljen ved ulike vindhastigheter og sommer- og vintertemperatur. Dato: Side 0-6

11 Tabell 1-3 Sammenstilling av oljeparametere (for fersk olje) benyttet til spredningsberegning av en utblåsning for oljetype Skrugard (SINTEF, 2012). Parameter Skrugard råolje Tetthet 871 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 80 % Voksinnhold 1,89 vekt % Asfalteninnhold 0,05 vekt % Viskositet 32 cp Massebalanser Skrugard Nedenfor følger grafiske fremstillinger av forventet utvikling i masseblansen av Skrugard oljen ved ulike værforhold. Dato: Side 0-7

12 Figur 1-2 Massebalanse for Skrugard råolje ved 10 C og 2 m/s (øverst) og 5 m/s vind. Dato: Side 0-8

13 Figur 1-3 Massebalanse for Skrugard råolje ved 10 C og 10 m/s (øverst) og 15 m/s vind. Dato: Side 0-9

14 Figur 1-4 Massebalanse for Skrugard råolje ved 5 C og 2 m/s (øverst) eller 5 m/s vind. Dato: Side 0-10

15 Figur 1-5 Massebalanse for Skrugard råolje ved 5 C og 10 m/s (øverst) eller 15 m/s vind. Dato: Side 0-11

16 2 OLJEDRIFT 2.1 Metode og inngangsdata Oljedriftsmodellen som benyttes er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) (SINTEF & DNV, 2009). Dette er en 3-dimensjonell oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Utfallet fra modelleringen er beregnet i tre fysiske dimensjoner og tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndyp, sediment type, økologiske habitater og strandtyper. For å bestemme oljens drift og endringer på overflaten beregner modellen overflatespredning, transport av flak, nedblanding av olje i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbryting. OSCAR anvender både 2- og 3-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Det er generert historiske dagsmidlete strømdata fra perioden med 4 4 km oppløsning. Dette er kombinert med historiske vinddata fra Meteorologisk institutt med km oppløsning fra perioden med tidsintervall 3 timer. Stokastiske simuleringer med ulike starttidspunkter er modellert. For å dekke den totale variasjonen i vind- og strømdata, er flere simuleringer nødvendig for et oljesøl med kort varighet sammenlignet med utblåsninger av lengre varighet. Antall simuleringer er fra 40 per år ved 2 dagers utblåsningsvarighet til 12 for 54 dagers varighet. I alle simuleringer er partikkel følgetiden 15 dager. Totalt antall simuleringer for de ulike rate- og varighetskombinasjonene varierer fra 320 (40 simuleringer multiplisert med antall år med vinddata; = 8 år) til 96 (12 simuleringer 8 år). 2.2 Resultater Havoverflate For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (septembernovember) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % treff av olje over 1 tonn i km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn under boring av letebrønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 2-1 (overflate) og Figur 2-2 (sjøbunn). Figurene viser at influensområdet inkluderer sentrale deler av Barentshavet, og i noen grad trekkes i sørøstlig retning. Treffsannsynligheten av over 100 tonn olje per km rute er % i nærområdet til utslippspunktet, mens treffsannsynligheten av over 500 tonn per km rute kun forekommer helt nært utslippspunktet. Dato: Side 0-12

17 VÅR SOMMER HØST VINTER Figur 2-1 Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje per km sjørute gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje i hver sesong. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Dato: Side 0-13

18 VÅR SOMMER HØST VINTER Figur 2-2 Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje per km sjørute gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje i hver sesong. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Dato: Side 0-14

19 2.2.2 Vannsøyle Effektgrensen for toksisitet av THC på fiskeegg og larver er 100 ppb, basert på en dose-respons funksjon som anbefalt gjennom et arbeid utført av DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo i regi av OLF (OLF, 2008). Resultatene av oljedriftsmodelleringen viser ingen ruter med vannsøylekonsentrasjoner 100 ppb. Høyeste vannsøylekonsentrasjon er 30 ppb i én rute nært utslippspunktet, gitt en sjøbunnsutblåsning i høstsesongen Stranding av olje i kystsone og iskant Oljedriftsmodelleringen viser liten sannsynlighet for stranding av olje langs kysten, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning. Høyeste treffsannsynlighet er modellert til 4 % (i sommersesongen), mens høyeste akkumulerte oljemengde i en kystrute er 4,7 tonn (med 1,1 % treffsannsynlighet). Oljedriftsmodelleringen viser ikke sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje per km rute langs den definerte iskanten. Iskant er derfor ikke behandlet videre i miljørisikoberegningene. Tabell og 95-persentil av strandet olje- og emulsjonsmengde langs kysten, samt ankomsttid av olje til kysten gitt for vektet rate og varighet for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Byrkje. Ankomsttid til land Emulsjon (tonn) Olje (tonn) (døgn) Beredskapstiltak Sesong pers. 95 pers. 100 pers. 95 pers. pers. pers. sommer ,4 - overflate vinter ,9 23,0 sjøbunn sommer ,8 - vinter ,1 24,5 Dato: Side 0-15

20 3 NATURRESSURSER INNEN ANALYSEOMRÅDET Influensområdet til letebrønn Byrkje preges i stor grad av atlantisk vann som strømmer inn i Barentshavet fra sørvest (Figur 3-1). Samtidig strømmer kaldt arktisk vann inn fra nordøst. I møtet mellom disse strømmene dannes front- og virvelsystemer som gir opphav til betydelig primærproduksjon i vår- og sommerhalvåret, den såkalte polarfronten. Vannet i den norske kyststrømmen har lav salinitet og danner fronter mot det atlantiske vannet. Tilsvarende oppblomstring opptrer om våren i en km bred sone langs iskanten, hvor issmeltingen danner forutsetninger for et stabilt overflatelag og frigjøring av næringssalter. Figur 3-1 Strømforhold i Barentshavet (Sætre, 1999). Viktige naturressursene i dette området er pelagiske sjøfugl og fisk. I tillegg kan marine pattedyr bli berørt gitt en utblåsning fra brønnen. Det er liten sannsynlighet for stranding av olje langs kysten og langs iskanten. For sjøfugl er analysen basert på regionale datasett for sjøfugl i kystnære områder (Seapop, 2012) og sjøfugl i åpent hav (Seapop, 2013). Datasettene er inndelt etter havområde, og datasett for Barentshavet er inkludert i analysen. Pelagiske sjøfuglarter benytter kystområdene til hekking om våren/sommeren, og er i denne perioden i større grad tilknyttet de kystnære områdene. Det er flere hekkekolonier langs kysten som potensielt kan bli berørt gitt en utblåsning fra Byrkje, deriblant på Sværholdklubben og Hjelmsøy, samt videre østover på Syltefjordstauren og Hornøya, gitt at olje når kystområdene. I høst-/vinterperioden er pelagiske sjøfugl i større grad ute i åpent hav i områder med god næringstilgang. Arter med særlig tilknytning til kystområdene er dykkender (ærfugl, svartand, bergand, sjøorre, kvinand), skarv (storskarv og toppskarv), terner, noen måkearter og alkefuglen teist. Disse artene Dato: Side 0-16

21 er knyttet til områder som kan sees fra land, men mange forflytter seg også lenger ut på havet, spesielt i grunne farvann. Av marine pattedyr tilknyttet området er det valgt å analysere på regionale bestander av havert, steinkobbe og oter (HI & DN, 2007). Havert forekommer i kolonier langs hele norskekysten. Utenom kastetiden kan arten være spredt langs kysten for næringssøk, og utbredelsen fra flere kolonier kan overlappe. Under hårfellingsperioden og kasteperioden samler haverten seg i store kolonier (Føyn m.fl. 2002; Bjørge, 2008). Steinkobbe forekommer i større og mindre kolonier langs hele norskekysten. Arten er relativt stedbunden og oppholder seg nær koloniene året rundt (spredning på noen titalls km). Oteren ble fredet i Norge siden 1982 som følge av bestandsnedgang. Det er antatt at over 25 % av den europeiske bestanden finnes i Norge (Brude m. fl. 2003). Den nasjonale bestanden synes imidlertid å ha vært i vekst siden 90-tallet. Grunnet små hydrokarbonkonsentrasjoner i vannsøylen etter utblåsning fra Byrkje er det valgt å ikke fokusere på fisk i analysen, da det forventes små/ingen effekter. Strandhabitat er inkludert som naturressurs i analysen for Byrkje, selv om det forventes lite stranding av olje og således liten miljørisiko for strandhabitat. Dato: Side 0-17

22 4 MILJØRISIKOANALYSE 4.1 Metode Miljørisikoanalysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass metode for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF 2007); MIRA metoden. Nivået som er valgt for analysen er en skadebasert analyse, som er det mest detaljerte analysenivået. For en detaljert beskrivelse av metoden henvises det til Norsk olje og gass metodebeskrivelse. Miljørisikoen er beregnet på grunnlag av modellert bestandstap og restitusjonstid for flere arter av sjøfugl, marine pattedyr og fisk. Bestandstapet modelleres med basis i oljedriftsstatistikk og bestandsfordeling gjennom året. Når en bestand når tilbake til 99 % av opprinnelig bestand i etterkant av en bestandsreduksjon, anses bestanden som restituert i henhold til populasjonsdynamiske modeller (OLF, 2007). Basert på dette beregnes ikke miljørisiko for bestandstap < 1 %. 4.2 Resultater og konklusjoner Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn Byrkje er oppsummert i Tabell 4-1 og Figur 4-1, der risikonivå for dimensjonerende art innenfor hver «VØK-gruppe» (sjøfugl kystnært, sjøfugl åpent hav, marine pattedyr og strandhabitat) er presentert som andel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene for hver skadekategori. Miljørisikoen er videre presentert som skadefrekvenser (uavhengig av akseptkriteriene) i Figur 4-2. Miljørisikoen er høyest for alke og krykkje i åpent hav. Både alke og krykkje er pelagiske sjøfuglarter. Disse er gjerne spredt ut over store havområder i vinterperioden, og kan således bli utsatt for påvirkning av olje på havoverflaten. I hekkeperioden er de samlet i store kolonier i kystområdene, og er dermed mindre utsatt ved utblåsning fra Byrkje som i liten grad medfører stranding av olje. Alke har rødlistestatus som sårbar, mens krykkje anses som mindre sårbar og har ikke rødlistestatus (Artsdatabanken, 2010). Risikonivået for alke og krykkje utgjør henholdsvis 11,8 % og 11,6 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade i vintersesongen. Risikonivået i de resterende sesongene er noe lavere (i underkant av 10 %). Miljørisiko for strandhabitat og marine pattedyr er lav og under 1 % av akseptkriteriet i alle skadekategorier og sesonger. Fisk er ikke inkludert i miljørisikoberegningene grunnet de lave THC-konsentrasjonene i vannsøylen (< 100 ppb). Dato: Side 0-18

23 Tabell 4-1 Miljørisiko for dimensjonerende arter innen hver «VØK-gruppe», dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav, marine pattedyr og strandhabitat, i hver sesong, presentert som andel av GDF SUEZ operasjonsspesifikke akseptkriterier. Sesong VÅR Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) VØK-gruppe Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Art sjøfugl åpent hav 2,3 % 9,8 % 2,9 % 0,1 % Krykkje/Alke sjøfugl kystnært 0,9 % 3,6 % 0,5 % 0,3 % Lomvi/lunde marine pattedyr <0,1 % 0,2 % 0 % 0 % Steinkobbe strandhabitat 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0 % SOMMER HØST VINTER sjøfugl åpent hav 1,6 % 7,1 % 2,4 % 1,0 % Alke sjøfugl kystnært 1,2 % 4,7 % 1,5 % 0,9 % Lomvi/lunde marine pattedyr 0,1 % 0,3 % 0 % 0 % Steinkobbe strandhabitat 0,7 % 0,8 % 0,1 % 0 % sjøfugl åpent hav 2,4 % 9,9 % 4,0 % 0,2 % Krykkje/Alke sjøfugl kystnært 0,1 % 0,6 % 0 % 0 % Islom marine pattedyr 0,1 % 0,4 % 0 % 0 % Havert strandhabitat 0,3 % 0,4 % 0 % 0 % sjøfugl åpent hav 2,9 % 11,8 % 4,7 % 0 % Alke sjøfugl kystnært 0,1 % 0,4 % 0 % 0 % Praktærfugl marine pattedyr 0,1 % 0,4 % 0 % 0 % Havert strandhabitat 0,5 % 0,5 % 0,1 % 0 % Figur 4-1 Beregnet miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Byrkje, presentert som andel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Figuren viser utslagsgivende art innen hver VØK-gruppe i hver sesong. Dato: Side 0-19

24 Figur 4-2 Beregnet miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Byrkje, presentert som skadefrekvenser for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Figuren viser utslagsgivende art innen hver VØK-gruppe i hver sesong. 4.3 Konsekvensreduserende tiltak Det er også gjennomført en analyse av miljøkonsekvens med og uten innsats av oljevernsystemer, for å vurdere beredskapstiltakenes effekt ut fra beregnet skadepotensial for sjøfugl (se kapittel 6). Analysen viser noe reduksjon i konsekvenser for sjøfugl i åpent hav. Alke er den arten som er dimensjonerende for risikonivået ved boring av letebrønnen Byrkje. Analysen viser at innsats av 3 beredskapssystemer halverer sannsynligheten for 1-5 % bestandstap av alke i vår-/sommersesongen fra 44 % til 22 %. Innsats av flere systemer reduserer i ikke sannsynligheten ytterligere i denne perioden. I høst- og vintersesongen er sannsynligheten for bestandstap jevnt nedadgående med innsats av stadig flere systemer. Analysen viser at mekanisk oppsamling av olje har en positiv effekt på potensiell miljøskade for sjøfugl i åpent hav. Også kjemisk dispergering har positiv effekt på potensiell miljøskade. Fokus bør således settes på særlig å beskytte sjøfugl i åpent hav, spesielt dimensjonerende arter, alke og krykkje som vist i Figur 4-3. Dato: Side 0-20

25 Figur 4-3 Verst berørt område for alke og krykkje gitt en utblåsning fra letebrønnen Byrkje. Dato: Side 0-21

26 5 BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 5.1 Metode Beredskapsanalysen for letebrønn Byrkje er gjennomført i henhold til industristandard; «Veileder for miljørettet beredskapsanalyse» (OLF/NOFO, 2007). Analysen er gjennomført i henhold til barriereprinsippet, der fire ulike barrierer er definert; Barriere 1 nær kilden, Barriere 2 åpent hav, Barriere 3 kystsone og fjordområder, Barriere 4 strandsone. For barriere 1 og 2 er det først beregnet systembehov på bakgrunn av NOFO-kalkulatoren i henhold til veiledningen, og deretter gjennomført modelleringer av mulig oljeopptak og dispergering med SINTEFs OSCAR modell, for ulike systemkonfigurasjoner. Barriere 3 og 4 er ikke dimensjonert videre grunnet lite stranding av olje (95 persentil av strandet oljemengde er maksimalt 8 tonn oljeemulsjon). 5.2 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen Oljevernberedskapsanalysen baserer seg på eksisterende oljevernressurser som omfatter NOFOs ressurser og statlig oljevern. Dimensjonerende rate for oljevernberedskap tilsvarer vektet rate (902 Sm 3 /døgn for overflate og 660 Sm 3 /døgn for sjøbunn) og varighet (9,4 døgn for overflate og 12,8 døgn for sjøbunn) Effektberegnet systembehov (NOFO kalkulator) NOFO kalkulator er egnet til å beregne et systembehov for mekanisk oppsamling vet et overflateutslipp. For å kompensere for lav viskositet på oljen de første timene på havoverflaten er det valgt å gjøre en tilpasning i metodikken (NOFO/OLF metodikk) med hensyn til hvilket tidspunkt (oljens forvitringsalder) barrierene samler opp olje. Ved viskositet < 1000 cp vil oljen i stor grad flyte ut under lensen. Ved beregning av systembehov for mekanisk oppsamling gitt et overflateutslipp er det i stede tatt utgangspunkt i at barriere 1 flyttes til 3 og 9 timer for henholdsvis vinter/vår og sommer/høst sesongen, kontra 2 timer som normalt legges til grunn. Etter 3 og 9 timers forvitring har oljen nådd en viskositet på ca cp i henholdsvis vår/vinter og sommer/høst-sesongen. Beregningen/kalkulatoren viser at totalt 2 mekaniske oppsamlingssystemer har tilstrekkelig kapasitet til å samle opp olje i barriere 1 og 2. For resultater, se også Tabell 5-4 og Tabell Modellering av oljeopptak og dispergering Det er utarbeidet en liste med tilgengelige beredskapssystem til bruk i beredskapsanalysen (Tabell 5-1). På bakgrunn av systembehovsberegningene er det valgt å modellere med 1 til 5 systemer kombinert for barrierene 1 og 2. I tillegg er det valgt å modellere beredskap med dispergering som bekjempelsesstrategi. Beredskapssystemene 2 (Goliat), 3 (Haltenbanken), 5 (Kristiansund) samt Tampen og Troll-Oseberg er utstyrt for mekanisk oppsamling så vel som kjemisk dispergering. Disse systemene er derfor benyttet i modellering av kjemisk dispergering. Dato: Side 0-22

27 En oversikt over modellerte tiltaksalternativer for mekanisk oppsamling er gitt i Tabell 5-3, mens kjemisk dispergering er gitt i Tabell 5-2. Alle systemoppsettene er modellert for sommer- og vinterperiode. Tabell 5-1 Primære beredskapssystem brukt som grunnlag for OSCAR-modelleringene. System nr. OR-fartøy (lokasjon) Slepefartøy (lokasjon) Total responstid [t] 1 Områdefartøy, OR klasse (Byrkje) Beredskapsfartøy T.O. Barents (Byrkje) 3 2 Områdefartøy, OR klasse (Goliat) Redningskrysser (Hammerfest) 13 3 Områdefartøy, OR klasse (Haltenbanken) NOFO 39 4 NOFO OR klasse (Sandnessjøen) NOFO 39 5 NOFO OR klasse (Kristiansund) NOFO 56 Tabell 5-2 Primære beredskapssystem brukt som grunnlag for OSCAR-modelleringene ved modellering av dispergering. System nr. OR-fartøy (lokasjon) Total responstid [t] 1 Områdefartøy, OR klasse (Goliat) 13 2 Områdefartøy, OR klasse (Haltenbanken) 39 3 NOFO OR klasse (Kristiansund) 56 4 Områdefartøy, OR klasse (Tampen) 58 5 Områdefartøy, OR klasse (Troll-Oseberg) 59 Tabell 5-3 Definisjoner på de ulike beredskapsscenarioene som er modellert i OSCAR. Navn på oppsett Antall systemer i barriere 1 Antall systemer i barriere 2 Totalt antall systemer Eventuelle kommentarer 0_ Ingen beredskapstiltak. 1_ _ _ (a) To oppsett av totalt 3 systemer er benyttet for å evaluere 2_ (b) effekt av ulik strategi. 2_ _ (a) To oppsett av totalt 5 systemer er benyttet for å evaluere 3_ (b) effekt av ulik strategi Oljeegenskaper Effektiviteten av mekanisk oppsamling av olje reduseres betydelig ved en viskositet lavere enn 1000 cp og en oljefilmtykkelse under 0,2 mm. Dette benyttes gjerne som en teoretisk nedre grense for effektiv mekanisk oppsamling. Viskositeten kan forventes å være for lav for effektiv Dato: Side 0-23

28 mekanisk oppsamling de første 3 timer med forvitring vinter/vår og de første 9 timene med forvitring sommer/høst (som nevnt under avsnitt 5.2.1). Oljetypen forventes ikke å nå øvre grense for mekanisk oppsamling (~ cp), og det vil således ikke være behov for Hi-wax/Hivisc utstyr (SINTEF, 2012). I følge forvitringsstudien er Skrugard oljen godt egnet for dispergering om sommeren og høsten, inntil 1 døgn etter utslipp. Om vinteren og våren er Skrugard oljen godt egnet for dispergering inntil oljen er 6 timer gammel. For eldre olje reduseres effekten av dispergeringsmiddelet. Dispergeringsmiddelet Dasic NS forventes å ha en effekt på 60 % på Skrugard olje. 5.3 Resultater barriere 1 og Effektberegnet systembehov Resultatene av beregningen av effektberegnet systembehov (NOFO kalkulator) viser at det er tilstrekkelig med 1 system i barriere 1 og 1 system i barriere 2 i både sommer- og vinterperioden. Resultatene er presentert i Tabell 5-4 og Tabell 5-5. I henhold til NOFO/OLF veiledningen (2007) skal barriere 1 være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. 100 persentil av drivtid til land er over 11 døgn i begge perioder. Responstiden til de to første systemene som ankommer er 13 timer, og kravet er dermed oppfylt med god margin. Tabell 5-4 Systembehov i sommerhalvåret basert på beregnet effektiv kapasitet. mars august Systembehov i barriere 1 1 system Systembehov i barriere 2 1 system Gjennomsnittlig systemeffektivitet i perioden (B1) 56 % Emulsjon inn i barriere 1 (9 timers drivtid fra utslippspunktet) Emulsjon inn i barriere 2 uten opptak i barriere 1 (12 timers drivtid fra utslippspunktet) Emulsjon inn i barriere 2 etter opptak i barriere 1 (12 timers drivtid fra utslippspunktet) 2100 m 3 /døgn 2400 m 3 /døgn 1100 m 3 /døgn Dato: Side 0-24

29 Tabell 5-5 Systembehov i vinterhalvåret basert på beregnet effektiv kapasitet. Systembehov i barriere 1 september - februar 1 system Systembehov i barriere 2 1 system Gjennomsnittlig systemeffektivitet i perioden 45 % Emulsjon inn i barriere 1 (3 timers drivtid fra utslippspunktet) 2200 m 3 /døgn Emulsjon inn i barriere 2 uten opptak i barriere 1 (12 timers drivtid fra utslippspunktet) 3000 m 3 /døgn Emulsjon inn i barriere 2 etter opptak i barriere 1 (12 timers drivtid fra utslippspunktet) 1700 m 3 /døgn Beredskapsmodellering OSCAR modelleringene uten beredskapssystemer (0_0) viser at en stor andel av oljen vil fordampe og dispergere ned i vannsøylen gjennom naturlige prosesser. Gitt en overflateutblåsning i sommersesongen vil 39 % av oljen ha fordampet 15 døgn etter utslippsslutt, mens 44 % er dispergert. Tilsvarende i vinterperioden er 36 % fordampet og 44 % dispergert. Videre indikerer modellen at 15 døgn etter utslippsslutt vil tilgjengelig olje på havoverflaten være 1,5 % og 0,6 % for henholdsvis sommer- og vinterperiode. Gitt en sjøbunnsutblåsning vil andelen fordampet og dispergert olje være marginalt lavere; henholdsvis 36 % og 43 % i sommersesongen og 33 % og 43 % i vintersesongen, samt noe lavere andel gjenværende olje på havoverflaten; 1,4 % i sommerperioden og 0,5 % i vinterperioden. Andelen olje som strander er modellert til 0,0 % både ved overflate- og sjøbunnsutblåsning. Modelleringene av mekanisk oljevern viser økende andel oppsamlet olje med økende antall systemer som settes inn i aksjonen. Det er relativt stor forskjell i opptak av olje mellom sommerog vinterperioden. Dels vil mindre olje være tilgjengelig for opptak i vinterperioden, og dels vil værforhold og begrensninger i dagslys bidra til at systemkapasiteten reduseres i vintermånedene. Det er derimot ikke særskilt forskjell i modellert opptak mellom overflate- og sjøbunnsutblåsning. Dette kan forklares ved at oljen kommer til overflaten som oljeflak/partikler som kan bekjempes mekanisk. Ett mekanisk opptakssystem i hver av barrierene (1 og 2) gir henholdsvis 24 % opptak i sommerperioden både gitt en overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning og henholdsvis 13 % og 13,8 % opptak gitt en overflateutblåsning eller sjøbunnsutblåsning i vinterperioden. Ved innsats av ytterligere ett system i barriere 1 og 2 til totalt 3 systemer øker opptaket med 6 8 % i sommersesongen og 4 5 % i vintersesongen. Tilleggseffekten blir gradvis mindre med økende antall systemer i barriere 1 og 2. Effekten av kjemisk dispergering er ikke like tydelig som med mekanisk oppsamling ettersom det i modelleringen ikke skilles mellom naturlig og kjemisk dispergering av olje. Det som klarest viser effekten av kjemisk dispergering er den signifikante økningen i nedbrutt olje sammenlignet med de andre scenarioene. Resultatene fra modellering med to påføringssystemer viser at oljen er tilnærmet fjernet fra overflaten etter 24 døgn. Dette betyr ikke automatisk at kjemisk dispergering Dato: Side 0-25

30 er bedre ut fra et miljøsynspunkt, ettersom mekanisk oljevern fjerner olje fra miljøet mens kjemisk dispergering kun blander oljen ned i vannsøylen. Resultatene viser imidlertid av dispergering kan være et godt alternativ i perioder da det er viktig å beskytte sårbare ressurser på havoverflaten Anbefaling mekanisk oppsamling versus dispergering Modelleringen av mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering viser at kjemisk dispergering kan være et godt egnet alternativ eller supplement til mekanisk oppsamling gitt at værforholdene tillater det. Kjemisk dispergering kan være miljømessig gunstig for å framskynde prosessene med å redusere mengde olje på havoverflaten i perioder da større ansamlinger av sjøfugl opptrer i åpent hav (særlig vinter/høst). I vinterperioden er beregnet miljørisiko høyest, og det er alke og krykkje i åpent hav som er dimensjonerende for risikonivået. Denne perioden er utenfor den antatt mest sårbare perioden for fisk (gyteperioden - egg og larver/juvenile i vannsøylen). Både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering vil imidlertid redusere oljemengden på havoverflaten, og således være skadereduserende tiltak for ressurser på havoverflaten. Kjemisk dispergering gir noe større miljøgevinst for sjøfugl i åpent hav, men kan medføre negative effekter for organismer i vannsøylen. Tidsvinduet for bruk av dispergering er vist i Figur 5-1. Skrugard råolje har godt potensial for kjemisk dispergering i inntil 3 døgn gitt at det er lite vind (< 2 m/s). Ved økende vindstyrke reduseres tidsvinduet for dispergering (SINTEF, 2012). Figur 5-2 viser tidsvinduet for bruk av mekanisk oppsamling som tiltak på Skrugard råolje. Figur 5-2 viser et motsatt bilde av tidsvindu, sammenliknet med dispergering. Effekten av mekanisk oppsamling vil være best etter 3 og 9 timers forvitring, henholdsvis for vinter/vår-sesongen og sommer/høst-sesongen. Figur 5-1 Tidsvindu for dispergering i henhold til forvitringsstudien. Effekt av dispergering er antatt i forhold til emulsjonens viskositet. Grønn: dispergerbar. Orange: redusert dispergerbarhet. Rød: ikke dispergerbar. Sesong*: sommer/høst; sesong** vinter/vår. Dato: Side 0-26

31 Figur 5-2 Tidsvindu for mekanisk oppsamling med ordinært oppsamlingsutstyr (TransRec lense og overløpsskimmer). Effekt av opptak er antatt i forhold til oljens viskositet og dertil forventet lensetap (nedre grense 1000 mpas) og tilflyt til skimmer (øvre grense mpas). Rød: ikke oppsamingsbar pga. lensetap. Grønn: oppsamlingsbar. Sesong*: sommer/høst; sesong** vinter/vår. 5.4 Kyst og strandsone Modelleringen av utblåsning fra letebrønn Byrkje viser liten sannsynlighet for stranding av olje, og det er derfor ikke relevant å dimensjonere barriere 3 og 4. Det er imidlertid sett på mulige strandingsmengder for å få indikasjon på mulig omfang. Oljedrift uten effekt av beredskap, 100 % persentil scenario, worst case : Et 100 % persentil overflatescenario vil kunne berøre kysten med 12 og 20 tonn emulsjon, henholdsvis sommertid og vinterstid. Tilsvarende for et sjøbunnsscenario vil et 100 % persentil scenario nå kyst med 22 og 103 tonn emulsjon, henholdsvis sommer og vinter. Korteste drivtid til land er 11,1 døgn (sjøbunnsutslipp, vinterstid). I henhold til NOFO/OLF veiledning (2007) skal barriere 1 være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. Tre opptakssystemer i barriere 1 og 2 er mobilisert innen 39 timer (eventuelt 39 timer for to dispergeringsfartøy), og veiledningens krav til responstid er således oppfylt. Oljedrift uten effekt av beredskap, 95 % persentil scenario: Et 95 % persentil overflatescenario vil kunne berøre kysten med 0 og 4 tonn emulsjon, henholdsvis sommertid og vinterstid. Tilsvarende for et sjøbunnsscenario vil et 95 % persentil scenario nå kyst med 0 og 8 tonn emulsjon, henholdsvis sommer og vinter. Korteste drivtid til land for et 95 % persentil scenario er 22 døgn. Responstid til barriere 2 settes til maksimalt 95 persentil av korteste drivtid til kyst og strandsone, fratrukket 6 timer. Tre opptakssystemer i barriere 1 og 2 er mobilisert innen 39 timer (eventuelt 39 timer for to dispergeringsfartøy), og veiledningens krav til responstid er således oppfylt. Oljedrift etter effekt av beredskap, 95 % persentil scenario: I henhold til dagens veiledning (NOFO/OLF 2007), skal beredskap i barriere 3 dimensjoneres etter 95 % persentil scenario, korrigert for ytelsen i barriere 1 og 2. Den statistiske Dato: Side 0-27

32 beredskapsmodelleringen viser at både uten og ved bruk av beredskapstiltak vil tilnærmet 0 % av oljen (0-6 tonn emulsjon) strande langs kysten, uavhengig av sesong. Med så små rapporterte strandingsvolumer vil en økning på 5 tonn mellom tiltak 1_1 og 1_2 tilfalle tilfeldigheter innen OSCAR-regimet. Som følge av dette er det ikke dimensjonert beredskap for kyst- og strandsone (barriere 3 og 4). Dato: Side 0-28

33 6 MILJØRISIKO MED EFFEKT AVBEREDSKAP Som et ledd i beredskapsanalysen ses det på mulig konsekvens gitt en utblåsning, for den mest berørte miljøressursen identifisert i miljørisikoanalysen, for å vurdere beredskapstiltakenes effekt ut fra beregnet skadepotensial for denne arten. Alke i høst-/vinterperioden er dimensjonerende for risikonivået, og det er derfor sett spesielt på denne arten. Mulig bestandstap er kategorisert i kategoriene < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, % og > 30 %. Sannsynligheten for ulike populasjonstap i modellering uten og med tiltak for disse artene vises i Figur 6-1 for mekanisk oppsamling etter overflateutblåsning, og Figur 6-2 for sjøbunnsutblåsning. Figur 6-3 og Figur 6-4 viser videre tilsvarende for kjemisk dispergering. Gitt en overflateutblåsning ser en en reduksjon i sannsynligheten for 1-5 % bestandstap med inntil innsats av 3 systemer for mekanisk oppsamling av olje i vår-/sommerperioden. I høst-/vinterperioden vil skadesannsynligheten være lik med innsats av 2 eller 3 systemer, og noe lavere ved innsats av 4 eller 5 systemer. Ved sjøbunnsutblåsning er effekten mer variabel. Kjemisk dispergering bidrar til ytterligere reduksjon i skadepotensial, allerede ved innsats av to dispergeringssystem elimineres sannsynligheten for 5-10 % bestandstap i høst-/vinterperioden. Begge analysene viser at oljevern, enten i form av mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, har en positiv effekt på potensiell miljøskade for sjøfugl i åpent hav, men effekten er best/mest entydig ved overflateutblåsning. Dato: Side 0-29

34 Figur 6-1 Sannsynlighet for bestandstap av dimensjonerende art i hver sesong, uten effekt av beredskap (0) og med ulike tiltaksalternativer for mekanisk oppsamling (1-5 systemer totalt i aksjon) gitt en overflateutblåsning. Dato: Side 0-30

35 Figur 6-2 Sannsynlighet for bestandstap av dimensjonerende art i hver sesong, uten effekt av beredskap (0) og med ulike tiltaksalternativer for mekanisk oppsamling (1-5 systemer totalt i aksjon) gitt en sjøbunnsutblåsning. Dato: Side 0-31

36 Figur 6-3 Sannsynlighet for bestandstap av dimensjonerende art i hver sesong, uten effekt av beredskap (0) og med ulike tiltaksalternativer for kjemisk dispergering (1-5 systemer totalt i aksjon) gitt en overflateutblåsning. Dato: Side 0-32

37 Figur 6-4 Sannsynlighet for bestandstap av dimensjonerende art i hver sesong, uten effekt av beredskap (0) og med ulike tiltaksalternativer for kjemisk dispergering (1-5 systemer totalt i aksjon) gitt en sjøbunnsutblåsning. Dato: Side 0-33

38 7 OPERATØRENS FORSLAG TIL BEREDSKAP NOFO/NOROG metodikk for beregning av systembehov ved Byrkje (kalkulert effektivitet) tilsier et behov for totalt to NOFO OR-systemer ved et overflateutslipp både sommer (mar.-aug.) og vinter (sep.-feb.). Effekt av beredskap er videre modellert gjennom OSCAR. Resultatene av modelleringen viser at totalt to opptakssystemer, eventuelt to dispergeringsfartøy utpeker seg som en tilstrekkelig beredskap vinterstid. Om sommeren vil to dispergeringsfartøy være tilstrekkelig, mens ved mekanisk oppsamling vil tre opptakssystemer gi tilstrekkelig effekt. Ytterligere opptakssystemer/dispergeringsfartøy i tillegg til disse to/tre, gir minimal tilleggseffekt. Andel oppsamlet emulsjon fra et sjøbunnsutslipp tilsvarer samme andel oppsamlet fra et overflateutslipp i modelleringen. Årsaken til dette er at olje som stiger opp fra sjøbunnen danner like tykke flak på overflaten som ved et overflateutslipp. Miljørisikoberegningene med og uten effekt av beredskap viser at både mekanisk oppsamling og dispergering av oljen har positiv effekt, og beredskapsløsningen med 3 systemer synes mest gunstig, både for overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning, sett i et kost-nytte perspektiv. Dette innebærer at det er lite eller ingen tilleggseffekt mht. reduksjon i miljøskade å hente ved å legge til ytterligere systemer. Modelleringen av utblåsning fra letebrønn Byrkje viser liten sannsynlighet for stranding av olje. I henhold til NOFO/NOROG metodikk skal beredskap i barriere 3 og 4 dimensjoneres etter 95 % persentil av strandingsmengde, korrigert for ytelsen i barriere 1 og 2. Den statistiske beredskapsmodelleringen viser at både uten og ved bruk av beredskapstiltak vil tilnærmet 0 % av oljen (0-6 tonn emulsjon) strande langs kysten, uavhengig av sesong. Som følge av dette er det ikke dimensjonert beredskap for kyst- og strandsone (barriere 3 og 4). Dato: Side 0-34

39 REFERANSER Add Energy, Blowout and Kill Simulation Study. Byrkje 7218/8-1. Report for GDF SUEZ E&P Norge AS. Artsdatabanken, Bjørge, Notat i epost fra Arne Bjørge (HI) til Odd Willy Brude (DNV) Brude, O.W., Systad, G.H., Moe, K.A. & Østby, C., ULB Delutredning studie7b. Uhellsutslipp til sjø. Miljøkonsekvenser på sjøfugl, sjøpattedyr, strand, iskant mv. Alpha miljørådgivning/norsk institutt for naturforskning rapport nr revisjon 02b. DNV, Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet. DNVrapport nr Føyn, L., von Quillfeldt, C.H. og Olsen, E. (reds.), Fisken og havet, nummer HI & DN, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse. Fisken og havet OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, (Metode for Miljørettet Risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007.pdf) OLF, NOFO, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. DNV-rapport nr (Veileder for miljørettede beredskapsanalyser.pdf) Scandpower, Blowout and well release frequencies- Based on SINTEF Offshore Blowout Database, 2010 (revised). Report no /2011/R3 (5 April 2011). Scandpower, Blowout and well release frequencies- Based on SINTEF Offshore Blowout Database, Report no /2012/R3 (14 August 2012). SEAPOP, Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad, mars/april SEAPOP, Sjøfugl i åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. Dato: Side 0-35

40 SINTEF, Skrugard crude oil - weathering studies - Oil properties related to oil spill response. Sintef report A22589 / (70 s). SINTEF & DNV, Oil spill modelling and oil spill response modeling, Oil Spill Contingency and Response (OSCAR) /Oil Spill 3D (OS3D). Sætre, R Strømforhold i øvre vannlag utenfor Norge. Havforskningsinstituttet. Rapport: FO s Vikebø m. fl o0o - Dato: Side 0-36

41 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon:

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 267739 Equinor v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-01-11 Kopiert til: Eivind Ølberg Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-16 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 117VEI4L-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-15 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1314 / 14T4MM9-16 Rev. 0, 2012-09-20 Miljørisikoanalyse for Nordområdene

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr Rapport Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Oljedriftsmodellering, Rapportnr. 2010-0241 Innholdsfortegnelse FORORD...

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 5.7.2019 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00296 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5702 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse etter

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0036, Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr.

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr.: 2018-0679, Rev. 00 Dokumentnr.: 184739 Dato: 2018-07-04 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 53 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 53 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis DRIVERDATA, INNGANGSDATA OG INNSTILLINGER A N DERS BJØRGESÆTER, PETER LINDERSEN, A N DERS R UDBERG, CAT HRINE STEPHANSEN

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS. Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA-00001

Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS. Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA-00001 Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Lundin rapportnr. 23380E-DNVAS-000-S-CA-00001 Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1737 / 1689ZWB-15 Rev.

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist 7219/9-3 Mist Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 49 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644

Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2018-1287, Rev. 00 Dokumentnr.: 246936 Dato: 2018-12-11 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy

Detaljer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer 10.05.19 Side 1 av 10 Innhold 1 Bruk av BarKal... 3 1.1 Oppbygning... 3 1.2 Steg-for-steg beregning av beredskapsbehov...

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev. Rapport Norsk Olje og Gass Rapportnr.2013-0827/DNV Referansenr.: / 1712813-2 Rev. A, 2013-04-02 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Scenario 1: Utblåsningsvarighet...

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Barentshavet sørøst

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Barentshavet sørøst Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Konsekvensutredning for Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen for Før

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer