Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Transkript

1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Louise-Marie Holst Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: Miljørisiko, beredskap, oljevern, akutt forurensning Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST Anne-Lise Heggø Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Louise-Marie Holst Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T PTC EC Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Hanne Greiff-Johnsen Gradering: Open Status: Final Side 2 av 40

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk og inngangsparametre Oppsummering av miljørisiko Konklusjon Miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Analysegrunnlag Resultat Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blowout scenario analysis Gradering: Open Status: Final Side 3 av 40

4 1 Sammendrag Statoil planlegger boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture i Norskehavet (PL 128 D). Brønnen ligger ca 170 km nordvest fra Vega i Nord Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er ca. 370 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q eller Q Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deep Sea Bergen. Forventet fluid er olje med lignende egenskaper som Skarvolje eller kondensat. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn Cape Vulture er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse er presentert i Tabell 1-1. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Salander og dermed også Cape Vulture er godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, med høyeste utslag i miljørisiko på 23 % av akseptkriteriet. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 27 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 1 fjordsystem og 1 kystsystem, med responstid på 12 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 12 døgn. Tabell 1-1 Sammenligning av parametere for referanseanalyse Parameter Kriteriet Salander 6507/3-11 Cape Vulture 6608/10-17 S Sammenligning Geografisk lokasjon Oljetype < 50 km fra sammenlignet felt/operasjon Tilsvarende eller kortere levetid på sjø 65 48' 59" N ' 14" Ø Skarv (860 kg/m 3 ) 66 4' 23" N ' 32" Ø Alve North* (860 kg/m 3 ) Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere 1,71E-04 1,43E-04 OK 30 km OK OK Vektet utblåsningsrate Overflate/sjøbunn Potensiell maksimal varighet av utblåsningen Tilsvarende eller lavere 4600 Sm 3 /d 4400 Sm 3 /d 3000 Sm 3 /d 2900 Sm 3 /d Tilsvarende eller lavere 54 døgn 63 døgn OK OK Sannsynlighetsfordeling Overflate/sjøbunn Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere 18/82 25/75 OK *Alve North er en letebrønn fra 2011, PVT analyse finnes [2], men ikke fullt forvitringsstudie. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer Gradering: Open Status: Final Side 4 av 40

5 DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 40

6 Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6608/10-17 S Cape Vulture er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture er lokalisert i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger 6 km Nord for Nornefeltet. Brønnen ligger ca 170 km fra Vega (Nord Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er ca 370 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q eller Q1 2017, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deep Sea Bergen. Forventet funn er olje og/eller kondensat. Referanseoljen er Skarv olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 40

7 Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 6407/9-7 Cape Vulture (rosa), i forhold til avstand til referanseanalyse letebrønn Salander og avstand til land, samt Nornefeltet i bakgrunnen. Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/9-7 Cape Vulture Letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 66 4' 23" N, 008 3' 32" Ø Vanndyp 373 m Borerigg Deap Sea Bergen Planlagt boreperiode Q /Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate Overflate: 3000m 3 /døgn Sjøbunn: 2900m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Skarv (860 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av 70 døgn avlastningsbrønn) 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk og inngangsparametre En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Gradering: Open Status: Final Side 7 av 40

8 Miljørisikoanalysen for 6608/10-17 S Cape Vulture er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. De følgende parametere er gjennomgått: Geografisk lokasjon Definerte fare- og ulykkeshendelser Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og -varigheter Oljetype Årstid Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter) Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel til og utblåsningsscenarieanalysen for letebrønnen (Blowout scenario analysis exploration well 6608/10-17 S Cape Vulture, vedlagt). Ved funn av hydrokarboner, er sannsynlighet for funn av olje 0,5, olje og gass 0,4, og kun gass 0,1. Utslippsrater og varigheter, samt oljetype er basert på oljefunn Geografisk lokasjon Letebrønn Cape Vulture har planlagt borelokasjon 66 4' 23" N, 008 3' 32" Ø og ligger ca 30 km i nordlig retning fra referansebrønnen Salander (65 48' 59" N, ' 14" Ø), se Figur 2-1. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Salander som referanse Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være kondensat og/eller olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2016) er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Brønnen er planlagt boret med Deap Sea Bergen, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 0, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 1, For referansebrønnen Salander var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,71 x Utblåsningssannsynligheten for Cape Vulture er lavere enn for referansebrønnen Salander, og det er dermed en konservativ tilnærming å bruke sistnevnte som referansebrønn Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter er presentert i Tabell 3-1 for Cape Vulture, og Tabell 3-2 for referanseanalysen Salander. For Cape Vulture varierer ratene mellom 100 og 6000 Sm 3 /d. Vektet rate er 3000 Sm 3 /d for overflateutslipp og 2900 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 3000 Sm 3 /d for overflate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning. Tabell 3-1 Utblåsningsrater og varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Cape Vulture Utslippslokasjon Fordeling Rate (Sm3/d) Sannsynlighet Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%) Overflate/ sjøbunn for rater (%) Gradering: Open Status: Final Side 8 av 40

9 Overflate Sjøbunn ,2 18,9 14 4,6 4 6, ,4 18,8 17,9 7,6 6,2 9, For referanseanalysen Salander varierte ratene mellom 3000 og Sm3/d. Vektet rate for referanseanalysen var 4600 Sm 3 /d for overflateutslipp og 4400Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 40

10 Tabell 3-2 Utblåsningsrater og varighet med tilhørende sannsynligheter for benyttet for letebrønnen Salander Utslippslokasjon Fordeling Rate (Sm3/d) Sannsynlighet Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%) Overflate/ for rater (%) sjøbunn ,7 Overflate 18 Sjøbunn , , , , , , , , , , ,5 53,6 18,5 16,6 4,9 6,4 44,7 17,4 19,3 8 10,6 Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6608/10-17 S Cape Vulture er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn. For 6507/3-11 Salander ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 54 døgn. Fordelingen mellom sannsynligheten for overflate og sjøbunnutblåsning er for 25/75 for Cape Vulture, og 18/82 for Salander. Forskjellen vurderes som beskjeden og begrunnes med ulike egenskaper ved boreriggen. Det vurderes at de vesentlige lavere utblåsningsratene på Cape Vulture, vel utjevner forskjellene i de lengre utblåsningsvarigheter og større sannsynlighet for overflateutblåsning sammenlignet med referanseanalyse Salander Oljetype Forventet hydrokarbonfunn for Cape Vulture er beregnet til å være enten olje (P:0,5) eller kondensat (P:0,4). Dersom det blir funnet olje, er det forventet å ha like egenskaper som Alve North, en letebrønn fra Det finnes ikke forvitringsstudie på Alve North, men PVT studie [2] stadfester en tetthet på 860 kg/m 3. Med lite informasjon utover tetthet, er det ukjent hvordan oljen til letebrønnen Cape Vulture vil forvitre, men den kan antas å være noenlunde lik andre kjente oljetyper i området. Oljetypene i produksjon på nærliggende felt Norne [4], Alve [5] og Skarv [6] har lik tetthet, men skiller seg fra hverandre på andre egenskaper som kan påvirke forvitringsforløpet (Tabell 3-3). Alve og Skarv har høyt voksinnhold, mens det er ekstremt høyt for Norne, vannopptak er høyt for Skarv og Alve og middels for Norne. Asfalteninnhold er lavt for alle tre oljetypene. Levetid på sjø for definerte sommer og vinterforhold tilsier at Skarv og Norne oljene er tilsvarende (Figur 3-1). Oljedrift simuleringene for letebrønnen Salander er utført med Skarv olje. Ettersom levetid på sjø mellom de kjente oljetypene i nærheten er tilsvarende er det vurdert at oljedriftsimuleringene med Skarv olje for Salander er relevant for Cape Vulture. Oljetypen Skarv er også benyttet for beredskapsanalysen. Tabell 3-3 Egenskaper for oljene Skarv, Norne og Alve. Skarv råolje er benytter i referanseanalysen Salander Parameter Skarv råolje Norne råolje Alve råolje Oljetetthet (kg/m 3 ) Maksimalt vanninnhold (vol %) Voksinnhold (vekt %) 6,2 13 5,6 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,16 0,1 0,1 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) Gradering: Open Status: Final Side 10 av 40

11 Gjenværende olje på overflate (%) Norne - Sommer Norne - Vinter Skarv - Sommer Skarv - Vinter Tid (timer) Figur 3-1 Sammenligning av gjenværende olje på overflaten mellom Norne og Skarv oljene Årstid Miljørisikoanalysen for referansebrønn 6507/3-11 Salander er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture som er planlagt boret Q eller Q Beskrivelse av miljøressurser Miljørisikoanalysen for letebrønn 6507/3-11 Salander er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROG veiledning for miljørisikoanalyser. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2015, og nyeste naturressursdata ble da benyttet. Basert på influensområdet ble det beregnet miljørisiko for sjøfugl åpent hav og i kystnære farvann, marine pattedyr, fisk og strandhabitat, med datasett både for Norskehavet og Barentshavet Akseptkriterier for miljørisiko I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn Salander er E.ONs akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet. Disse er identiske med Statoils akseptkriterier (Tabell 3-4). Statoils akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at: «Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 3-4 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko: Mindre < Moderat < 2, Betydelig < Alvorlig < 2, Gradering: Open Status: Final Side 11 av 40

12 3.1.8 Modellverktøy Oljedriftsmodellen som er anvendt for letebrønnen Salander er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) med versjon 6.2 av modellen (SINTEF, 2012). Dagens nyeste versjon av OSCAR modellen er Denne versjonen av OSCAR har generelt sett gitt et større influensområde på overflaten fra sjøbunnsutslipp sammenlignet med tidligere versjoner. Ettersom Cape Vulture har vesentlig lavere rater for både sjøbunnsutblåsning og overflateutblåsning, og en lavere sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning enn Salander, er det vurdert at bruk av Salander som referanseanalyse er relevant. 3.2 Oppsummering av miljørisiko Influensområde I miljørisikoanalysen for letebrønn Salander ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra en letebrønn i Salander i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-2, Figur 3-3 og Figur 3-4. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 40

13 Figur 3-2 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 40

14 Figur 3-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 40

15 Figur 3-4 Sannsynligheten for treff av oljemengder; tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning (til venstre) og en sjøbunnsutblåsning (til høyre) fra letebrønnen Salander og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som b erøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning Strandet mengde olje /emulsjon Sannsynlighet for stranding gitt et utslipp fra letebrønnen Salander er beregnet til < 35 %. Det er størst sannsynlighet for treff langs kysten av Nordland fy lke og det er generelt litt høyere treffsannsynlighet gjennom hele året gitt en overflateutblåsning. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 40

16 Figur 3-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km kystruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 3-5 (95 persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Eksempelområder som ikke er omtalt i tabellen vil ikke bli truffet av olje. Tabell 3-5 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land og eksempelområder (95 persentiler) g itt et overflateutslipp letebrønn Salander. Område/ Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Eksempelområde Sommer Vinter Sommer Vinter Land Lofotodden Røst Træna Vega for Vannsøylekonsentrasjoner Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene (0 50 meter), det vil si det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter Figur 3-6. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Det ble ikke funnet sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner < 300 ppb (Figur 3-8). Tapsandelene som ble funnet for fiskeegg var <0,2 % sannsynlighet for >1-2 % bestandstap. På grunn av det lave utslaget, er resultatene ikke presentert videre i resultatkapittelet. Gradering: Open Status: Final Side 16 av 40

17 Figur 3-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 100 ppm olje i km ruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander vist for de ulike sesongene. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong Miljørisiko Resultatene i er vist for datasett Norskehavet, da disse var dimensjonerende for alle scenarier og ressursgrupper sammenliknet med datasett for Barentshavet. Resultatene fra Barentshavet-analysene er imidlertid oppsummert i Vedlegg D i miljørisikoanalysen for Salander. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 40

18 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er observert hos lomvi i sommersesongen i kategorien Moderat miljøskade med 23 % av akseptkriteriet. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 5 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for krykkje om høsten. 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren. 15 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for lomvi om sommeren. 9 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for lunde om sommeren Miljørisiko for kystnære sjøfugl Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er observert hos lunde om sommeren i kategorien Alvorlig miljøskade med 11 % av akseptkriteriet. Risikoen i vinterhalvåret (høst og vinter) er lav og gir kun små (<2 %) utslag for noen få arter. Dette skyldes at hekkesesongen er over og at artene i all hovedsak ikke oppholder seg i dette området fra august til desember. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori (samtlige for lunde om sommeren), vist som andel av akseptkriteriet er som følger: 2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko. 8 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko. 7 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko. 11 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko Miljørisiko for marine pattedyr Høyest risiko for skade på sjøpattedyr er observert hos havert om vinteren med 5 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong, som andel av akseptkriteriet er som følger (samtlige for havert): 1 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko (vinter). 5 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko (vinter). 1 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko (høst og vinter). 1 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko (høst) Miljørisiko for fisk Det ble ikke funnet sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner < 300 ppb. Tapsandelene som ble funnet for fiskeegg var <0,2 % sannsynlighet for >1-2 % bestandstap. På grunn av det lave utslaget, er resultatene ikke presentert videre i miljørisikoberegningene Miljørisiko for strandhabitat Risikoen knyttet til strandhabitat er beregnet å være høyest om sommeren med 4 % av akseptkriteriene i kategorien Moderat miljøskade. Risikoen er lav og sammenlignbar gjennom året. Det ble i kategorien Mindre miljøskade beregnet høyest risiko om sommeren (3 % av akseptkriteriene). Det ble kun beregnet sannsynlighet for Betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) i sommersesongen i en rute (0,1 % av akseptkriteriet) og ikke registrert sannsynlighet for Alvorlig miljøskade (> 10 år restitusjonstid) gjennom året. Gradering: Open Status: Final Side 18 av 40

19 3.3 Konklusjon Miljørisiko Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Salander er gjennomgående lav gjennom hele året. Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Salander var beregnet til å være 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren. Antatt boreperiode for Cape Vulture er vinter. Høyeste utslag for miljørisiko i vintersesongen er pelagisk sjøfugl, for skadekategori Moderat miljørisiko for alke. Disse resultatene antas som gyldige også Cape Vulture. Tabell 3-6 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for en utblåsning fra letebrønnen Salander datasett for Norskehavet. For sjøfugl og pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig art. For strandhabitat er risikoen presentert for den km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av operasjonsspesifikke akseptkriterier. Størst miljørisiko i hver skadekategori er uthevet i tabellen. Sesong VØK Mindre (<1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Vår Sommer Høst Vinter Pelagisk sjøfugl 4 % 17 % 5 % 4 % Kystnær sjøfugl 1 % 6 % 2 % 3 % Sjøpattedyr 0 % 1 % 0 % 0 % Strandhabitat 2 % 3 % 0 % 0 % Pelagisk sjøfugl 4 % 23 % 15 % 9 % Kystnær sjøfugl 2 % 8 % 7 % 11 % Sjøpattedyr 0 % 2 % 0 % 0 % Strandhabitat 3 % 4 % 0 % 0 % Pelagisk sjøfugl 5 % 23 % 13 % 9 % Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 % Sjøpattedyr 1 % 4 % 1 % 1 % Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 % Pelagisk sjøfugl 5 % 21 % 8 % 6 % Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 % Sjøpattedyr 1 % 5 % 1 % 1 % Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 % 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [7]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Gradering: Open Status: Final Side 19 av 40

20 Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [8] og NOFO [9]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil) Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Gradering: Open Status: Final Side 20 av 40

21 12 timer 2 timer Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere Analysegrunnlag Oljens egenskaper Skarv olje er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Skarv av SINTEF i 2004 [6]. Forvitringsegenskaper for Skarv-oljen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper til Skarvolje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter Time Parameter Vinter Sommer 5 ºC - 10 m/s 15 ºC - 5 m/s Fordampning (%) Nedblanding (%) 2 0 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) Nedblanding (%) 13 1 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp. Skarvoljens emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cp etter 1 døgn sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold. Det vil ikke være behov for Hi-visc skimmere. Tabell 4-2 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Skarv-olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Skarv-olje Gradering: Open Status: Final Side 21 av 40

22 Tid (timer) Tid (døgn) Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og cp Viskositet > cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Kjemisk dispergerbarhet Emulsjonen til Skarv oljen vil ha redusert til lavt potensiale for kjemisk dispergering. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Skarv-olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Skarv-olje Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Godt potensial for kjemisk dispergering Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering Utslippsscenarier Tabell 4-4 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen. Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 3000 m 3 /døgn Middels utslipp m 3 punktutslipp Mindre utslipp m 3 punktutslipp Mindre punktutslipp av lette produkter Langvarig utblåsning fra reservoar (Maks varighet 70 døgn) Eksempelvis lekkasje fra brønn Eksempelvis lekkasje fra brønn Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 6608/10-17 S Cape Vulture Volum bestemt ut fra faglig vurdering Volum bestemt ut fra faglig vurdering Oljetype Skarv Skarv Skarv - Kondensat eller andre petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm Gradering: Open Status: Final Side 22 av 40

23 4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 6608/10-17 S Cape Vulture er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Gradering: Open Status: Final Side 23 av 40

24 Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 % Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6608/10-17 S Cape Vulture (Stasjon 18) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 44 % 64 % 77 % 58 % 60 % Kystvakt-system 29 % 53 % 69 % 45 % 49 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6608/10-17 S Cape Vulture (Stasjon 18) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 84 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 84 % Gradering: Open Status: Final Side 24 av 40

25 Kystvakt-system (Hs < 3 m) 43 % 76 % 95 % 66 % Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per juli 2016 [9], med planlagte endringer fra Q Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Gradering: Open Status: Final Side 25 av 40

26 Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per juli 2016 [9], med endringer i rødt gjeldende fra Q Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 6608/10-17 S Cape Vulture benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6608/10-17 S Cape Vulture (nm) Stril Poseidon 60 Ocean Alden 306 Sandnessjøen NOFO Base 117 Kristiansund NOFO Base 181 Redningsskøyte Kristiansund 182 Redningsskøyte Rørvik 116 Redningsskøyte Måløy 269 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9] Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base 10 timer system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid Egersund Gradering: Open Status: Final Side 26 av 40

27 Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 1 time Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø Influensområder og stranding Korteste drivtid til land er 12 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 741 tonn om sommeren (95 persentil). Influensområdet omfatter 1 eksempelområde som har kortere drivtid enn 20 døgn, Træna. 4.4 Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 6608/10-17 S Cape Vulture er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-12), middels utslipp (Tabell 4-13) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-14). Tabell 4-12 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp punktutslipp 100 m 3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Sommer 15 C - 5 m/s vind Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 1 1 *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-13 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m 3 Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 2** 2** Gradering: Open Status: Final Side 27 av 40

28 *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet ** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer. Tabell 4-14 Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse for 6608/10-17 S Cape Vulture i barriere 1 og 2 langvarig utblåsning 3000 m 3 /d Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 10 C - 5 m/s Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Tetthet (Kg/Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø (%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 13 1 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Basert på dimensjonerende scenario for 6608/10-17 S Cape Vulture er det beregnet et behov for 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling. Krav til første NOFO system er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 27 timer. I tillegg vil oljevernressursen til Nornefeltet kunne benyttes. Ettersom det ikke er et NOFO system, er det ikke medberegnet i ressursoversikten. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel er gitt i Tabell Alle de nevnte fartøyene har dispergeringsutstyr og dispergeringsmiddel om bord. Tabell 4-15 Eksempel på disponering av oljevernressurser i barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse ved 6608/10-17 S Cape Vulture Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy* Responstid* Stril Poseidon Haltenbanken 60 5 timer OR-fartøy Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Rørvik kan være på lokasjon (9 timer) 5 timer NOFO Base Kristiansund 181 Ocean Alden Gjøa timer OR-fartøy 12 timer slepefartøy, Redningsskøyte Måløy 24 timer 27 timer OR-fartøy 12 timer slepefartøy, Redningsskøyte Ballstad 27 timer Gradering: Open Status: Final Side 28 av 40

29 Stril Herkules Tampen timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy fra NOFO-pool 27 timer *inkl. klargjøring for dispergering eller utsetting av lenser (1 time) Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 741 tonn. Korteste drivtid til land er 12 døgn. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 42 tonn/døgn for vinterhalvåret og 12 tonn/døgn for sommerhalvåret. Beregningene er basert på Skarv-olje. Tabell 4-16 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 6608/10-17 S Cape Vulture Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Beregnet behov for kystsystemer i barriere Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm 3 /d) Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall prioriterte områder med landpåslag* 1 1 Behov for kystsystemer i barriere Behov for fjordsystemer i barriere Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture. Responstiden er satt til 12 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Det settes krav til 3 strandrenselag ved vinterforhold og 1 ved sommerforhold. Responstiden settes lik korteste drivtid til land som er 12 døgn. Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer. Gradering: Open Status: Final Side 29 av 40