Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Transkript

1 Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen

2 Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt skulle det skje en alvorlig hendelse på norsk sokkel som medfører et stort langvarig oljeutslipp.

3 Hvorfor bekymret? kort avstand og kort drivtid fra utslipp til sårbare miljøressurser som er vanskelig tilgjengelige for beredskapstiltak lang vei for transport av beredskapsutstyr og utfordringer med bemanning ved et utslippspunkt langt til havs under vanskelige værforhold i mørketid og med islagt farvann ad-hoc løsninger for beredskapsetablering i enkeltsaker, særlig knyttet til leteboringer, som er kostbare og sjelden gir optimal beredskap mangel på tilstrekkelig beredskapskapasitet i noen områder fordi tilgang på ressurser, logistikk og infrastruktur vil sette begrensninger

4 Klifs uttalelser om beredskap Konsesjonsrunder og TFO Høring av faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Åpningsprosessene Jan Mayen og Barentshavet sørøst Kunnskapsinnhenting nordøstlige Norskehavet beredskap sentralt tema i alle høringer

5 Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten våren 2011 Regjeringens vurdering ut fra dagens kunnskap er at: en av hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er håndtering av risiko for akutt forurensning vil bidra til å øke kunnskapen om effekt av beredskapstiltak beredskapen skal fortløpende vurderes og at det pågår vurderinger av behovet for å presisere noen av de eksisterende beredskapskravene til operatørselskapene

6 Klifs myndighetsoppgaver akutt forurensning Forurensningsloven 11 avveie fordeler og ulemper stiller krav til privat beredskap mot akutt forurensning og fører tilsyn Petroleumsvirksomheten offshore Landbasert industri stiller krav til kommunal beredskap (IUA) og fører tilsyn skipsfarten reguleres ikke av Klif Klif fører ikke tilsyn med statlig beredskap

7 Klifs kravstilling oppdage olje på sjø innen gitt tid etablere og drifte en beredskap med bruk av best tilgjengelig teknikker og dimensjonert med utgangspunkt i en miljørisiko- og beredskapsanalyse spesifikke krav til responstid for første opptakssystem eller dispergeringssystem med en gitt (nominell) kapasitet responstid for fullt utbygde barrierer

8 Klifs roller under aksjoner Rådgiver for Kystverket Klif deltar i rådgivende gruppe sammen med andre etater Fører tilsyn med kravene som er stilt av Klif

9 Kunnskapsgrunnlaget operatørens ansvar miljøsårbarhet (for eksempel sjøfugl, fisk, koraller og svamp) effekt av oljeforurensning og dispergering på ytre miljø strømforhold som påvirker hvor oljen vil spres petroleumsproduktenes forvitringsegenskaper tilgjengelig teknologi og systemer for fjernmåling mulige tiltak som reduserer konsekvensene av et utslipp, herunder systemer/utstyr for mekanisk oppsamling på åpent hav og kyst og strandsonen (lenser, opptakere og fartøy) systemer/utstyr for kjemisk dispergering hvilken kapasitet disse tiltakene vil ha gitt ulike petroleumsprodukter og ulike værforhold aksjonering i arktiske strøk og islagte farvann

10 «Worst case» scenario - kravstilling Operatøren har ansvaret for å håndtere alle hendelser som kan oppstå under deres aktivitet, også de ekstremt store med veldig lav sannsynlighet. Kravstilling - ikke «worst case» scenario Ved kystnær aktivitet har stilt krav om at det skal foreligge en plan for opptrapping av beredskapen dersom en «worst case» inntrer.

11 Mange nye aktører og stor geografisk spredning høyt aktivitetsnivå kombinert med stor geografisk spredning ca 40 aktører i dag mange små aktører på norsk sokkel - små organisasjoner i Norge

12 Tilsynsresultater mangelfull dokumentasjon på at beredskapen er tilstrekkelig sannsynligvis ikke enkeltstående tilfeller

13 Mye er bra! God utvikling operatørene og NOFO Høyviskositets oljeopptaker Høyhastighetslenser Nye fjernmålingssystemer Beslutningssystemer for dispergering

14 Så hva er utfordringene som må jobbes med? kort avstand og kort drivtid fra utslipp til sårbare miljøressurser som er vanskelig tilgjengelige for beredskapstiltak lang vei for transport av beredskapsutstyr og utfordringer med bemanning ved et utslippspunkt langt til havs under vanskelige værforhold i mørketid og med islagt farvann mangel på tilstrekkelig beredskapskapasitet i noen områder fordi tilgang på ressurser, logistikk og infrastruktur vil sette begrensninger

15 Behov for samlet innsats behov for at Norsk olje og gass på vegne av bransjen foretar en samlet gjennomgang av egen kapasitet og robusthet generelt på sokkelen og spesielt kystnært og i nordområdene kapasitet og robusthet er knyttet både til rask respons og tilstrekkelig utholdenhet i en mulig aksjon mot akutt forurensning