Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om oppdatering av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis. Miljødirektoratet har på bakgrunn av søknaden endret krav til responstid på fullt utbygd barriere i beredskap mot akutt forurensning. Tillatelse for produksjon og drift med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) datert 05. februar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til e-post med utfyllende informasjon 25. mars 2015, telefonsamtale 05.juni 2015 og til øvrig korrespondanse. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1. Bakgrunn Statoil Petroleum AS (Statoil) søkte 5.februar 2015 om oppdatering av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis. Statoil søker om å få inkludere pluggeoperasjoner i tillatelsen samt å oppdatere gjeldende beredskapskrav. Videre så søker Statoil om å inkludere kaldventilering av gass ved Snorre A i tillatelsen. I forbindelse med en gjennomgang for å lete etter mulige utslipp ved Snorre A oppdaget Statoil at det går hydrokarbonholdig gass til utslipp gjennom atmosfærisk samlevent ved Snorre A. Gassen forbrennes ikke og består av nitrogen, vanndamp og hydrokarboner. Kilden til utslipp av hydrokarboner er reclaimed oil sump (den blir kontinuerlig flushet med brenngass) og anlegg for glykolregenerering. Statoil opplyser at de ser på muligheter for å begrense utslippet fra atmosfærisk vent. Alternativene operatøren vurderer er å flushe reclaimed oil sump med nitrogen, i stedet for brenngass, og å redusere brenngassraten i både reclaimed oil sump og for glykolregenerering. Statoil har planlagt flere pluggeoperasjoner på Snorre B de kommende årene og søker om å få inkludert pluggeaktiviteter i tillatelsen. Etter dialog med Miljødirektoratet har Statoil valgt å trekke den delen av søknaden som omhandler plugging ettersom de per i dag ikke har kommet langt nok i planleggingsprosessen til å kunne oppgi tilstrekkelige opplysninger for behandlingen. 2

3 Statoil har oppdatert miljørisikoanalysen for Snorre og Vigdis samt levert et egen analyse som dekker boreaktiviteter på Tordis. (Driften av Tordisfeltet er organisert under Gullfaksfeltet, men ved boreaktivitet dekkes oljevernberedskapen av beredskapen på Snorre og Vigdis.) Miljørisikoanalysen for Snorre og Vigdis omfatter alle brønner på Snorrefeltet samt alle operasjoner i brønner inklusive boring, komplettering, produksjon/injeksjon, brønnintervensjon og brønnoverhaling slik man antar aktivitetsnivået er i Det er også utført feltspesifikke beredskapsanalyser. Analysene viser ifølge operatøren at det er Snorres beredskapsbehov på 18 NOFO-systemer i en fullt utbygd barriere som er dimensjonerende for Snorre og Vigdis som en enhet. Dette er en økning fra 14 NOFOsystemer og med utgangspunkt i denne økningen søker Statoil om å få øke responstid på fullt utbygd barriere for oljevernberedskap fra 47 til 59 timer på Snorre. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapporter. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 20. mai En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Kystverket: I søknaden står det under beredskapskrav at Snorre har behov for å endre responstid i forhold til gjeldende tillatelse. Det framkommer ikke tydelig ut fra søknaden hva som er endret og hva endringene eventuelt omfatter. Kystverket anbefaler at dette blir tydeliggjort. Søknaden inneholder en oppsummering av beredskapsanalysene for Snorre, Vigdis og Tordis og der beskrives antall beredskapssystem og strandrenselag. Kystverket anbefaler at det stilles krav om at antallet systemer kan økes dersom det under en hendelse er behov for flere systemer for å sikre opptakskapasiteten. 3

4 Havforskningsinstituttet: Ettersom Statoil presiserer at det ikke vil være endring i kjemikalieforbruk eller utslipp tar Havforskningsinstituttet søknaden til etterretning og har ingen kommentarer til saken. Fiskeridirektoratet: I omsøkte område vil det foregå fiskeri gjennom store deler av året. Området er spesielt viktig for trålfiske etter sei og kolmule gjennom året, samt dorg- og notfiske etter makrell fra ca. september og utover høsten. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil har ingen kommentarer til uttalelsene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Statoils kommentarer til Kystverkets uttalelse: I gjeldende tillatelse har Snorrefeltet krav om at første opptakssystem være operativt innen 5 timer etter at forurensningen er oppdaget og at fullt utbygget barriere skal være operativ snarest mulig og senest innen 47 timer. Dette er basert på resultater fra forrige miljørisiko- og beredskapsanalyse som viste at det var behov for 14 opptakssystemer i barriere 1 og 2. Med oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse basert på nåværende aktivitetsnivå på felt samt oppdaterte data i modellene som benyttes er det nå behov for 18 opptakssystemer i barriere 1 og 2, altså en økning på 4 opptakssystem. Dermed har Snorre behov for å øke responstid for fullt utbygget barriere fra 47 timer til 59 timer (se også oversikt over nye responstider i søknad). Det er ikke søkt om endring i responstid for første opptakssystem, denne er fortsatt 5 timer. Et eventuelt behov for økning i antall opptakssystemer er en kontinuerlig vurdering som til enhver tid inngår i vår beredskap. Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA ene. 3. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). 4

5 Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse Utslipp til luft. Det er økt internasjonal interesse og fokus på utslipp av metan og nmvoc fra petroleumsvirksomheten. Metan er i tillegg til å være en klimagass, i gruppen som kalles "kortlevde klimadrivere (Short Lived Climate Forces (SLCF))", og nmvoc i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. Miljødirektoratet tar informasjonen om utslipp av uforbrent gass ved Snorre A til etterretning, men presiserer Statoils plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader 3.2. Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt 5

6 forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Statoil har oppdatert miljørisikoanalysen for Snorre og Vigdis samt levert et egen analyse som dekker boreaktiviteter på Tordis. (Driften av Tordisfeltet er organisert under Gullfaksfeltet, men ved boreaktivitet dekkes oljevernberedskapen av beredskapen på Snorre og Vigdis.) Miljørisikoanalysen for Snorre omfatter alle brønner på Snorrefeltet samt alle operasjoner i brønner inklusive boring, komplettering, produksjon/injeksjon, brønnintervensjon og brønnoverhaling slik man antar aktivitetsnivået er i For Snorre er det maksimale utslaget for miljørisiko på skadekategori alvorlig 7,6 % av Statoils feltspesifikke kriterier, utslaget er for kystnær sjøfugl. For Vigdis og Tordis er det maksimale utslaget for miljørisiko henholdsvis 5,1 % for kystnær sjøfugl i skadekategori alvorlig og 0,1 % for moderat miljøskade på sjøfugl i åpent hav. Det er utført feltspesifikke beredskapsanalyser for oljevern for Snorre og Vigdis samt for boreaktivitetene på Tordis der blant annet oljeegenskapene og dimensjonerende rate til de respektive feltene er parameter i analysen. Dimensjonerende rate på Snorre, Vigdis og Tordis er henholdsvis m 3 /d, m 3 /d og m 3 /d. Analysene viser at det er Snorres beredskapsbehov på 18 NOFO-systemer i en fullt utbygd barriere som er dimensjonerende for Snorre og Vigdis som en enhet. Dette er en økning fra 14 NOFOsystemer, og med utgangspunkt i denne økningen søker Statoil om å få øke responstid på fullt utbygd barriere for oljevernberedskap fra 47 til 59 timer på Snorre. For Vigdis og Tordis er beredskapsbehovet for en fullt utbygd barriere henholdsvis 12 og 17 NOFOsystemer med en tilhørende responstid på siste system innen henholdsvis 26 og 50 timer. Miljødirektoratet aksepterer at kravet til responstid for fullt utbygd barriere endres fra 47 til 59 timer som omsøkt. I denne vurderingen legger Miljødirektoratet vekt på at det er de første NOFO-systemene som er viktigst med tanke på å begrense spredning av olje på sjøen og at 16 av 18 NOFO-systemer vil være tilgjengelig i løpet av 45 timer, det vil si raskere 6

7 enn kravet på 47 timer stilt i I sin uttalelse anbefaler Kystverket at det stilles krav om at antallet systemer kan økes dersom det under en hendelse er behov for flere systemer for å sikre opptakskapasiteten. Operatøren er ansvarlig for utslipp tilknyttet sin aktivitet uansett størrelse på dette. I særskilte tilfeller, ved for eksempel høy miljørisiko, nærhet til land eller sårbare områder, har Miljødirektoratet funnet det nødvendig å presisere at beredskapsplanen skal ta høyde for større hendelser enn den dimensjonerende, selv om vi ikke stiller konkrete krav til denne beredskapen mht konkrete responstider. Vi finner det ikke nødvendig for dette vedtaket for oppdatert tillatelse til produksjon og drift på Snorre og Vigdis. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 5 600,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 7

8 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Havforskningsinstituttet Postboks Bergen Nordnes Kystverket Postboks Ålesund 8