Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner

Transkript

1 A/S Norske Shell Postboks TANANGER Oslo, Deres ref.: Mdir1504 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner Miljødirektoratet har behandlet søknad fra A/S Norske Shell og fattet vedtak om tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikehold. Vedtaket omfatter tillatelse til utslipp av hydraulikkvæske med stoff i rød og gul fargekategori, og i tillegg MEG og sitronsyre, begge kjemikalier med stoff i grønn kategori. Tillatelsen gjelder i tillegg til gjeldende tillatelse for Ormen Lange Landanlegg, som også inkluderer Ormen Lange-feltet. Utslippet av kjemikalier skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhetene. Vedtaket, herunder fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vi viser til deres søknad av 9. mars 2015 om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Ormen Lange landanlegg, slik at denne omfatter utslipp til sjø i forbindelse med drift og vedlikehold av Ormen Lange-feltet, jf. tillatelse av 4. juni 2007, sist endret 9. april Vi viser også til midlertidig tillatelse til utslipp i forbindelse med utskifting av chokemodul på Ormen Lange-feltet datert 12. februar Bakgrunn Norske Shell søker om å tillatelse til utslipp til sjø av kjemikalier i rød, gul og grønn fargekategori i forbindelse med drift og vedlikehold av havbunnsinnretninger på Ormen Lange-feltet. Vedlikeholdsaktiviteten omfatter utskifting av chokemoduler, inntil tre moduler per år, og utskifting Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 av kontrollmoduler på opptil tre brønner per år. Ifølge Norske Shell vil det være utslipp til sjø i forbindelse med utskifting av modulene. Norske Shell har i den opprinnelige søknaden om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven (2005), søkt om bruk av hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SVA i lukket hydraulikksystem på havbunnsinnretningene på Ormen Lange-feltet. Hydraulikkvæske tilføres via to parallelle rør fra landanlegget på Nyhamna og med retur til land. Ifølge Norske Shell er det imidlertid identifisert et tap under normal drift som kan gi utslipp til sjø. Videre opplyses det at erfaringer fra andre undervannsanlegg tilsier at noe av dette går i brønnstrømmen gjennom nede-i-hulls ventiler. Ifølge Norske Shell, vil en eventuell lekkasje til sjø over en viss størrelse bli oppdaget i forbindelse med årlig ROV-inspeksjon, eller detekteres via lekkasjedeteksjonsutstyret på bunnrammen. Det opplyses om at tiltak som identifiseres blir vurdert ut ifra lekkasjerate, andre vedlikeholdsoperasjoner og kostnader forbundet med operasjonen. Mindre lekkasjer som ikke avdekkes visuelt, vil ifølge Norske Shell ikke kunne lokaliseres, men vil samlet over tid utgjøre et synlig tap på væskebalansen. De mindre lekkasjene kan komme fra en trykk-kompensator, pakning, rørforbindelse eller en overtrykksventil. Ormen Lange-feltet ligger på Storegga ca. 120 km utenfor kysten av Møre og Romsdal. Feltet kom i produksjon i Utbyggingsløsningen er basert på havbunnsinnretninger, hvor brønnstrømmen (gass, kondensat og produsert vann) sendes i rørledning til gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Vanndypet på feltet varierer mellom 800 og meter. Ormen Lange-feltet har per i dag fire brønnrammer (A, B, C og D), hvorav seks produserende brønner på brønnramme A, fire brønner på brønnramme B, tre brønner på brønnramme C og fem produserende brønner på brønnramme D, dvs. totalt 18 produserende brønner. Ytterligere en brønn på brønnramme D er planlagt satt i produksjon i løpet av andre eller tredje kvartal Overvåking av brønner og styring av ventiler offshore skjer fra landanlegget ved hjelp av signalkabler og hydraulikksystemer fra land. Hydraulikkvæsken som er benyttet på Ormen Lange-feltet er Castrol Brayco SVA med stoff i rød kategori (opprinnelig hydraulikkvæske) og Castrol Brayco SVB med stoff i gul kategori, som har erstattet SVA. Ifølge Norske Shell har SVB blitt benyttet siden 2009, men ettersom innholdet av SVA fortsatt utgjør den største andelen av hydraulikkvæske, har Norske Shell basert søknaden på at utslippet består av Castrol Brayco SVA. Norske Shell søker om tillatelse til årlig utslipp av 7 kg stoff i rød kategori og kg stoff i gul kategori. Drift og vedlikehold av Ormen Lange-feltet vil også medføre et årlig utslipp av Monoetylenglykol (MEG) og sitronsyre, totalt 1 567,5 kg stoff i grønn kategori. For ytterligere beskrivelse, viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 1. desember Høringsuttalelser er mottatt fra Fiskeridirektoratet, Kystverket og Petroleumstilsynet. En kort oppsummering av 2

3 uttalelsene og Norske Shells kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og Norske Shells kommentarer i forbindelse med behandlingen av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet (27. juli 2015) mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Kystverket (23. juli 2015) og Petroleumstilsynet (29. juli 2015) har ingen kommentarer til søknaden. 2.2 Norske Shells kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratet: Norske Shell vurderer at utslippet ikke vil ha noen uakseptabel miljøeffekt. Videre opplyses at Norske Shell jobber generelt med substituere og minimere forbruket av kjemikalie. Til Kystverket og Petroleumstilsynet: Norske Shell har ingen kommentarer til høringsuttalelsene. 3. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår, har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de omsøkte endringene, Miljødirektoratets vurdering av disse og begrunnelser for fastsettelsen av nye og endrede krav i tillatelsen. 3

4 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Miljøressurser Det finnes korallrev og korallforekomster langs den bratte kanten av Storeggaraset og Eggakanten, men ingen kjente registreringer innenfor Ormen Lange-feltet. Derimot ble det observert tilstedeværelse av svamp på Ormen Lange-feltet i Ifølge Norske Shell har to av de i alt 11 SVO'ene i Norskehavet nærhet til Ormen Lange-feltet. Dette gjelder Mørebankene, km sør øst for Ormen Lange-feltet, og Eggakanten. Mørebankene er vurdert som et særlig verdifullt område og er viktige gyte- og oppvekstområder for norsk vårgytende sild og sei. Eggakanten har stor biologisk produksjon og stor konsentrasjon av mange fiske- og sjøfuglarter, og mange korallrev. Arter med gyteområder som overlapper med Ormen Lange-feltet er sei, uer og torsk, mens sild har definerte gyteområder sør- og nord-øst for feltet. Viktige arter i Norskehavet, med utbredelser og/eller gyteområder i området rundt Ormen Lange-feltet, er bl.a. hyse, NVG-sild, torsk, brosme, kveite og lange. Sjøfugl finnes på feltet hele året, men med høyest konsentrasjon om vinteren, bl.a. alkekonge og havhest. Ormen Lange-feltet inngår i miljøovervåkingsregion V, sist undersøkt i Miljøundersøkelsen som ble gjennomført på Ormen Lange i 2012 viser en stor nedgang i pelitt (40,9-87 %) sammenlignet med undersøkelsen som ble utført i 2009 (pelittinnhold på mer enn 99 %). Årsaken til endringene i sedimentsammensetningen er uklar. Konsentrasjonen av THC i sedimentene varierer og to av stasjonene er vurdert til å være kontaminert med THC. Faunaen på Ormen Lange-feltet er både i 2009 og 2012 vurdert til å være uforstyrret av petroleumsaktiviteten i området. Norske Shell opplyser at en ny undersøkelse er planlagt gjennomført i løpet av Miljøvurderinger Ifølge Norske Shell foreligger det EIF-beregninger for hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SVA med stoff i rød kategori. Det opplyses om at det i en tidligere simulering utført av SINTEF for brønnramme B på Ormen Lange-feltet, ble benyttet en utslippsrate på 300 liter/dag. Dette ga en EIF på 12. Norske Shell vurderer raten på 300 liter/dag til ikke å være realistisk for det omsøkte utslippet. Raten er i søknaden oppgitt til ca. 10 liter/dag, og som reduserer EIF-en til 0,09. Norske Shell vurderer på denne bakgrunn at utslippet av hydraulikkvæske på Ormen Lange-feltet i forbindelse med normal drift og vedlikehold, ikke vil ha signifikant miljøeffekt. 4

5 Miljødirektoratet vurderer det imidlertid som uheldig at hydraulikksystemet på Ormen Lange-feltet som opprinnelige var designet som et «lukket system», medfører tap av hydraulikkvæske under normal drift. Vi forventer derfor at Norske Shell tilstreber å begrense lekkasjene så mye som mulig gjennom bl.a. vedlikehold, utskifting av komponenter og driftsrutiner Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Norske Shell søker om tillatelse til årlig utslipp av 7 kg stoff i rød kategori i forbindelse med drift og vedlikehold av Ormen Lange-feltet. Utslippet er knyttet til gjenværende hydraulikkvæske Castrol Brayco SVA, som ble erstattet med Castrol Brayco SVB i Castrol Brayco SVB er kategorisert som et gult kjemikalie. Da det er usikkerhet knyttet til hvor mye Castrol Brayco SVA som fortsatt er i systemet, har Norske Shell basert søknaden på en konservativ tilnærming ved at utslippet er vurdert som 100 % SVA. Tillatelse til utslipp av stoff i rød kategori gis ut fra et dokumentert behov. Mengden som slippes ut i forbindelse med utskifting av choke- og kontrollmoduler skal imidlertid minimeres så langt dette er mulig. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av totalt kg stoff i gul kategori per år. Utslippet er knyttet til forbruk av hydraulikkvæsken Castrol Brayco SVB og gjenværende Castrol Brayco SVA i systemet. 5

6 Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt utslipp av stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten og at utslippet ikke vil ha nevneverdige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor sluppet ut i tråd med søknaden. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av totalt kg stoff i grønn kategori per år, dvs. hovedsakelig MEG og mindre mengder sitronsyre. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra aktiviteten og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men forutsetter at utslippet minimeres så langt dette er mulig. 3.2 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt aktivitet er inkludert i miljørisiko- og beredskapsanalysen for Ormen Lange-feltet og at Norske Shell etablerer en nødvendig beredskap i tråd med krav som er stilt i tillatelsen av 4. juni 2007, sist endret 9. april Utslipp til luft Luftutslippene fra fartøyer som gjennomfører vedlikeholdsoperasjonene, er oppgitt i søknaden. Ifølge Norske Shell vil utslippet av CO 2 og NOx utgjøre hhv. 460 tonn og 8,7 tonn. Utslippet er knyttet til kraftgenerering om bord på fartøyet (dvs. bruk av dieselmotorer). Utslippet er basert på et dieselforbruk på maksimalt 30 tonn/døgn, og hvor antall døgn er beregnet til ni dager, avhengig av operasjonen. Utslipp fra kraftgenerering gir også utslipp av SOx og NMVOC. Miljødirektoratet vurderer utslippet til luft fra vedlikeholdsoperasjonene som relativt små. Vi vurderer det derfor ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser. Vi ser det likevel som viktig at operatøren søker å minimere utslippene til luft gjennom å velge fartøyer som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og har høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. 6

7 4. Vedtak og vilkår i medhold av forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til utslipp av kjemikalier i forbindelse med drift og vedlikehold av Ormen Lange-feltet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Tillatelsen gjelder i tillegg til gjeldende tillatelse for Ormen Lange Landanlegg som også inkluderer Ormen Lange-feltet, jf. tillatelsen av 4. juni 2007, sist endret 9. april Det pågår nå en gjennomgang av gjeldende tillatelse for Ormen Lange Landanlegg for å tydeliggjøre kravene som gjelder landanlegget og offshore. I den forbindelse vil kravene i dette vedtaket bli inkludert. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 4.1 Vilkår i medhold av forurensningsloven Tillatelse til utslipp er gitt på følgende vilkår: 1. Utslippsbegrensninger Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen er omfattet i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. 2. Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 7

8 3. Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder avfall, utslipp til luft og til vann er uønsket. Operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser. Plikten omfatter også bruk av kjemikalier og utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for. Der utslippene er proporsjonale med aktivitetsnivået, skal eventuell reduksjon av aktivitetsnivået medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 4. Tiltak ved økt forurensningsfare Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som kan føre til fare for økt forurensning. Operatøren skal redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold, dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet. Operatøren skal så snart som mulig sende Miljødirektoratet opplysninger om endring av betydning i fare for økt forurensning eller i forutsetningene for tillatelsen, og iverksette korrigerende tiltak i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Kjemikalier Krav til kjemikalier med stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter utslipp av stoff i rød kategori i forbindelse med normal drift og vedlikehold av Ormen Lange-feltet. Utslipp av stoff i rød kategori er av operatøren beregnet til 7 kg per år. Mengdene er beregnet ut fra mengde stoff i rød kategori i hydraulikkvæsken Castrol Brayco SVA. Krav til kjemikalier med stoff i gul kategori Tillatelsen omfatter forbruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Utslipp av stoff i gul kategori er av operatøren anslått til kg per år. Ved betydelig økning i forhold til omsøkt mengde stoff i gul kategori, skal behovet for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. Krav til kjemikalier med stoff i grønn kategori Tillatelsen omfatter forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte typer og mengder kjemikalier. Planlagt utslipp av stoff i grønn kategori er av operatøren anslått til kg per år. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i grønn kategori, skal behov for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. 6. Utslipp til luft fra fartøyer som opererer på Ormen Lange-feltet Tillatelsen omfatter utslipp til luft av NOx, nmvoc og SOx fra fartøyer mens disse opererer på Ormen Lange-feltet. 8

9 5. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Bedriften ilegges et gebyr etter sats 2, tilsvarende kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 9

10 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Sissel Wiken Sandgrind sjefingeniør Kopi til: Aukra kommune 6480 AUKRA Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Postboks Ålesund Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks Stavanger 10