Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-DPN OE OSE AU-OSE Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet Miljødirektoratet har behandlet søknader om tillatelse fra Statoil om henholdsvis bruk og utslipp av kjemiske sporstoffer på Oseberg Sør og om utslipp av kjemikalieholdig sjøvann fra Oseberg C. Miljødirektoratet har fattet vedtak om endring av eksisterende tillatelse for Osebergfeltet slik at den nå omfatter de omsøkte utslipp. Vi viser til Statoils søknad av 2.desember 2014 om tillatelse til bruk og utslipp av kjemiske sporstoffer på Oseberg Sør og til Statoils søknad av 2.februar 2015 om utslipp av kjemikaliebehandlet sjøvann fra Oseberg C. Videre viser vi til tillatelse av 30.juni 2003 etter forurensningsloven til boring og produksjon på Osebergfeltet, sist endret 30.oktober Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til boring og produksjon. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. 1 Bakgrunn Statoil har tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet. Tillatelsen ble gitt 30.juni 2003 og er sist endret 30.oktober Tillatelsen omfatter Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 aktiviteter på alle installasjonene på Osebergfeltet. Søknad om utslipp av sporstoffer Sporstoff benyttes for å øke forståelse av kommunikasjon i reservoaret for å bidra til bedre reservoarstyring. Sporstoffene injiseres i små mengder og følger enten gasstrøm, oljestrøm eller vannstrøm. I hittil gjeldende tillatelse for Osebergfeltet er det fastsatt rammer for forbruk og utslipp av totalt 40 kg/år av spesifiserte gassporstoff for planlagte injeksjoner i C-strukturen. Statoil forklarer i søknaden at det er nødvendig å endre type sporstoff, slik at det unngås at kontaminering fra tidligere injisert sporstoff fører til feiltolkning. Statoil søker om at det gis tillatelse til årlig forbruk på totalt 40 kg av gassporstoff av en portefølje av produkter slik at disse kan varieres uten at det trengs ny tillatelse ved hvert bytte av produkt i denne porteføljen. Aktivitetsforskriften 62 fastsetter krav til dokumentasjon av økotoksikologisk testing av kjemikalier (HOCNF-data), men gir i veiledningen unntak for gassporstoffer. De aktuelle stoffene som søkes om er halogenerte alifatiske hydrokarboner og har høy global oppvarmingseffekt. Statoil søker videre om injeksjon og utslipp av vannsporstoff i M-strukturen (Stjerne). Vannsporstoff er ikke unntatt fra HOCNF-kravet. De aktuelle produktene er aromatiske syrer eller salt av aromatiske syrer og er klassifisert i rød kategori. Det er plan om flere injeksjoner på Oseberg Sør i årene framover og det søkes om ramme for årlig forbruk på 300 kg stoff i rød kategori. Vannsporstoff vil følge det produserte vannet til plattformen og vil bli reinjisert eller sluppet til sjø. Statoil beregner konservativt at inntil 20% av injiserte vannsporstoff vil slippes til sjø med produsert vann i løpet av en 5 års periode. Med et forbruk på inntil 300 kg/år, vil dette medføre årlig utslipp av 60 kg stoff i rød kategori. For ytterligere beskrivelse av bruk og utslipp av sporstoffer viser vi Statoils søknad av 2.desember Utslipp av kjemikalieholdig sjøvann Statoil har i brev av 2.februar 2015 søkt om utslipp fra Oseberg C av kjemikalieholdig sjøvann i forbindelse med planlagt rensepigging og inspeksjon av sjøvannsledningen fra Oseberg Feltsenter til Oseberg C. Kjemikalieholdig sjøvann benyttes ved brønnbehandling og jetting. Totalt volum av sjøvann som må slippes ut i forbindelse med piggingen oppgis til m3. Sjøvannet inneholder kjemikalier for oksygenfjerning og for å hindre begroing. Konsentrasjonene av kjemikaliene i rørledningen er henholdsvis 12 ppm OR-13, 50 ppm NC- 2

3 5009 (kalsiumnitritt) og 3 ppm MB-549 (natriumhypokloritt), og den totale mengden av kjemikalier som søkes sluppet ut er henholdsvis 240 l, 1000 l og 60 l. Statoil opplyser at oksygenfjerneren OR-13 består av 97,2% grønt stoff og 2,8 % gult stoff. Kjemikaliet NC-5009 (kalsiumnitritt) består 100% av grønt stoff. MB-549 (hypokloritt) har ifølge Statoil klassifisering som 20% gult stoff og 80% grønt stoff, samtidig som Statoil er kjent med at det har pågått vurderinger av om kjemikaliet nå skal klassifiseres som rødt eller gult. Innholdet av fritt klor i utslippet av aktuell mengde er beregnet til 0,2 kg. Statoil har innhentet en vurdering fra Havforskningsinstituttet om tidspunktet for utslipp. Havforskningsinstituttet forventer ikke vesentlige forekomster av sårbare marine ressurser i planlagt utslippsområde for tømming av rørledningen på denne tiden av året. For ytterligere opplysninger om utslippet av kjemikaliebehandlet sjøvann viser vi til Statoils søknad av 2.februar Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om bruk og utslipp av sporstoffer er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 13.februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. Søknaden om utslipp av kjemikalieholdig sjøvann er ikke forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften 36-5 fordi vedtaket om tillatelse/ omgjøring av eksisterende tillatelse vil være av mindre miljømessig betydning, jf b. Statoil har innhentet Havforskningsinstituttets vurdering av planlagt tidspunkt for utslipp i henhold til aktivitetsforskriften 66. Uttalelser til forhåndsvarslet søknad om utslipp av sporstoff Fiskeridirektoratet uttaler at de prinsipielt mener at utslipp til sjø ikke bør forekomme, men har ikke vurdert spesifikt hvilke konsekvenser de aktuelle utslipp kan ha for de biologiske ressursene. Statens Strålevern har meddelt at de ikke har kommentarer. Det er ingen andre uttalelser til saken. Operatøren har ikke kommentert uttalelsene. 3

4 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. Bruk og utslipp av kjemikalier Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Dette gjelder ikke gassporstoff, jf veiledning til 62. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. 4

5 Gassporstoff Gassporstoffene, som er fluorerte hydrokarboner, har i utgangspunktet høy global oppvarmingseffekt. Gassporstoffene vil følge naturgassen som produseres og eksporteres, eller eventuelt forbrennes i turbiner på plattformen. Statoil viser til AEOLOS prosjektet som fant at gassporstoffene brytes ned til CO 2 og HF i de forskjellige forbrenningsprosessene. Miljødirektoratets vurdering er at miljø- og klimaeffekt er minimal p.g.a. av de små forbruksmengdene. Vannsporstoff Vannsporstoffene er klassifisert i rød kategori. Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Hensikten med sporstoff er at de skal tåle reservoarbetingelser og være detekterbare i lave konsentrasjoner. Det er nødvendig at de er stabile, og det vil si at de må ha lav bionedbrytbarhet. Det er opplyst at de aktuelle stoffene ikke har bioakkumulerende egenskaper. Sporstoffene vil bli tilbakeprodusert med produsert vann. Oseberg Sør injiserer produsert vann, men slipper til sjø når injeksjonsanlegget er ute av drift. Statoil har søkt om årlig forbruk på 300 kg stoff i rød kategori. Dersom injeksjonsanlegget i et konservativt anslag har 80% regularitet, vil dette medføre årlig utslipp til sjø av 60 kg stoff i rød kategori. Sporstoffene er vannløselige og vil bli raskt fortynnet i vannsøylen ved utslipp av produsert vann til sjø. Miljødirektoratet vurderer bruk og utslipp av vannsporstoffene til å ha liten miljørisiko og samtidig er bruk av sporstoff nyttig for fremtidig optimalisering av driften av feltet. Vi gir derfor tillatelse til bruk og utslipp som omsøkt. Tillatelsen til bruk og utslipp av vannsporstoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Kjemikalieholdig sjøvann Statoil har beregnet at det totale utslipp av kjemikalier ved tømming av sjøvannsledningen er 23 kg stoff i gul kategori og 1769 kg stoff i grønn kategori, når Statoils klassifisering av hypokloritt er lagt til grunn. Ifølge Miljødirektoratets opplysninger er hypokloritt i dag klassifisert som rødt stoff. Ifølge Statoils opplysninger er innholdet av fritt klor i sjøvannsledningen totalt 0,2 kg. 5

6 Vi tar til orientering Havforskningsinstituttets informasjon om det ikke ventes å være vesentlige forekomster av sårbare marine ressurser i planlagt utslippsområde for tømming av rørledningen i den aktuelle tidsperioden. Miljødirektoratet vurderer utslippet av de aktuelle mengdene stoff i gul/rød og grønn kategori til å ha liten miljømessig betydning, når det også legges til grunn at utslippene raskt vil bli spredt og fortynnet i vannsøylen. Vi legger vekt på at det er nødvendig å tømme rørledningen for pigging og inspeksjon, og finner derfor at utslippet skal tillates. Tillatelsen endres i pkt. 1.1 slik at tømming av sjøvannsledningen fra Oseberg Feltsenter til Oseberg C, som en engangsoperasjon, omfattes av tillatelsen. Rammer for utslipp av rødt stoff er generelt gitt i pkt. 3.3, og det er satt ny ramme som gjelder det planlagte utslippet fra rørledningen. Endringene i tillatelsene er foretatt med hjemmel i forurensningsloven Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknadene. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. 6. Informasjon I vedtak av 16.februar 2015 har Miljødirektoratet satt ny tidsfrist til 15.februar 2016 for HOCNF på det siste hydraulikksystemet som i dag benytter Mobil SHC 524. Denne tidsfristen er nå ført inn som endring av pkt 3.7 i utslippsvilkårene. 6

7 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Anne-Grethe Kolstad sjefingeniør Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 Sentrum 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger 7