Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-TPD D&W MU Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til å permanent plugge tre brønner på Tordisfeltet, 34/7-K-3-HT3, 34/7-I-3-BH og 34/7-I-2 BH. Gamle brønnvæsker kan kun rutes til sjø dersom målte H 2 S-nivåer er over 10 ppm, grenseverdien operatør har satt for å unngå fare for liv og helse for personell. Miljødirektoratet skal i etterkant av operasjonen informeres om det ble rutet gamle væsker til sjø, aktuelle H 2 S konsentrasjoner og mengder væske, samt tidspunkt og om det var mulig å samle noe opp. Oppdatert tillatelse for produksjon og drift på Snorre og Vigdis med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 3. juli 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for mulig utslipp av gamle borevæsker på Tordisfeltet i forbindelse permanent plugging og forlating av tre brønner. Vi viser også til øvrig korrespondanse i saken. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven, i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil ASA (Statoil) søker om å få permanent plugge tre brønner på Tordisfeltet, 34/7-K-3- HT3, 34/7-I-3-BH og 34/7-I-2 BH. De søker også om å få tillatelse til å slippe ut gammel borevæske til sjø ved deteksjon av hydrogensulfidgass (H 2 S) på over takverdi på 10 ppm under operasjonene. Statoil planlegger å utføre den omsøkte aktiviteten i tidsrommet desember 2015-mars 2016 ved å bruke riggen Bideford Dolphin. Brønnene som skal plugges ble boret og ferdigstilt på 1990-tallet eller i år 2002 og det er indentifisert at flere kjemikalier som står i brønnene mangler nødvendig miljøklassifisering (HOCNF-dokumentasjon), enten ved at HOCNF er utdatert eller at den mangler. I disse tilfellene har Statoil kontaktet leverandører for å verifisere produktnavn samt gjort en egen miljøvurdering basert på komponentinnhold og utdatert HOCNF. I henhold til Statoils miljøvurderinger inneholder brønnene til sammen 47,3 tonn stoff i svart kategori, 1,1 tonn stoff i rød kategori, 20,4 tonn stoff i gul kategori og 1,8 tonn stoff i grønn kategori. I følge søknaden er det høyest sannsynlighet for at H 2 S dannes når vannbaserte borevæskesystem har vært innestengt i en brønn. I de tre brønnene på Tordis er det i hovedsak identifisert oljebasert borevæske bak foringsrørene, men operatøren kan ikke utelukke at det er dannet H 2 S. I forbindelse plugging og forlating (P&A) aktiviteter på Tordis vil det forekomme kutting og trekking av 13 3/8"- og 9 5/8"- foringsrør, og da vil gammel væske måtte sirkuleres ut av brønnene. Væsken som kommer i retur fra brønnen til riggen vil rutes til en fordelingsboks som er utstyrt med gassensorer som fjernavleses kontinuerlig uten at personell er eksponert. Statoil planlegger å frakte de gamle væskene til land, men søker om å få rute væskene direkte til sjø ved deteksjon av H 2 S på over takverdi på 10 ppm. Statoil presiserer at rutingen til sjø vil kun forekomme så lenge de kontinuerlige målerne viser verdier over takverdien. H 2 S-håndtering, inkludert takverdi for ruting til sjø vil bli diskutert i førjobbsmøter med hele borelaget. I følge søknaden er det kun mulig å tilsette H 2 S-fjerner preventivt når væsken er i en tank, i dette tilfellet vil væsken være i åpen arbeidsatmosfære tre steder før den er i en tank. 2

3 For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 13.august En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori Greenpeace kan ikke se at Statoil skal få tillatelse til å slippe ut sterkt forurensende kjemikalier til sjø. Statoil må pålegges å utvikle prosedyrer som gjør at plugging kan gjennomføres uten utslipp til sjø, uansett H 2 S. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoils kommentar til Fiskerdirektoratet Ingen kommentar Statoils kommentar til Greenpeace Statoil planlegger ikke for utslipp av røde og svarte kjemikalier i forbindelse med pluggeoperasjoner der H 2 S er identifisert, men utslipp kan forekomme dersom det er risiko for liv og helse. Det jobbes kontinuerlig for å minimere risikoen for utslipp i forbindelse med pluggeoperasjoner tilknyttet H 2 S 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. 3

4 Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Miljødirektoratets vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Tordis. 3.2 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. 4

5 Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Pluggeoperasjonene medfører at gamle brønnvæsker potensielt kan rutes til sjø. Kjemikaliereguleringen offshore er bygget opp rundt enkeltstoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper og er ikke tilpasset en situasjon der disse stoffene er mikset og har stått over flere år i en brønn. Vi ser imidlertid at det er vanskelig å gjøre en god vurdering av hva som har skjedd med væskene over tid og hvilke miljøegenskaper de har per i dag. Det betyr at informasjon om de opprinnelige kjemikaliene og sannsynlig miljøkategori blir for vurderingen. Vår vurderinger under tar utgangspunkt i dette, med den usikkerhet det innebærer. Under følger en vurdering av andeler av væskene fordelt på opprinnelig fargekategori. I søknaden presiserer Statoil at en eventuell ruting til sjø av gamle væsker kun vil skje dersom kontinuerlige målere detekterer et H 2 S-nivå på 10 ppm eller høyere. Videre så står det at rutingen til sjø skal stanse når de kontinuerlige målerne viser verdier under takverdien. Miljødirektoratet mottok et notat fra Statoil 4. september 2015 som beskriver arbeidet som gjøres ute på riggen for å opplyse og forberede personellet på hva som skal gjøres dersom det måles H 2 S. I notatet framgår det at grenseverdier for når gamle væsker kan rutes til sjø vil gjennomgås i før-jobb-møter. Greenpeace kommenterer at Statoil ikke bør få tillatelse til å plugge før de har utviklet prosedyrer som gjør at plugging kan utføres uten utslipp til sjø selv om det er utviklet H 2 S. Miljødirektoratet forventer at Statoil har fokus på å utvikle prosedyrene sine slik at plugging kan utføres uten utslipp til sjø selv om det er dannet H 2 S i brønnen. Vi vil allikevel tillate at Statoil gjennomfører den omsøkte den omsøkte pluggeoperasjonen ettersom permanent plugging av brønner er et myndighetspålagt krav. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. 5

6 Flere kjemikalier som står i brønnene mangler nødvendig miljøklassifisering (HOCNFdokumentasjon), enten ved at HOCNF er utdatert eller at den mangler. I disse tilfellene har Statoil kontaktet leverandører for å verifisere produktnavn samt gjort en egen miljøvurdering basert på komponentinnhold og utdatert HOCNF. I henhold til Statoils miljøvurderinger inneholder brønnene til sammen 47,3 tonn stoff i svart kategori. Miljødirektoratet har gjennomgått Statoils vurderinger, og er enig i at disse stoffene skal klassifiseres i svart kategori. Samtidig som Miljødirektoratet anerkjenner Statoils plikt til å permanent plugge brønner, ser vi alvorlig på at det er en risiko for at store mengder stoffer i svart kategori kan gå til sjø. En god forståelse blant personellet på riggen for grenseverdiene for når gamle væsker kan rutes til sjø vil være viktig for å unngå unødvendige utslipp. I før-jobb møter skal grenseverdien for når gamle væsker kan rutes til sjø gjennomgås. Videre så skal personellet opplyses om alvorligheten av et betydelig utslipp av gamle væsker, og at et eventuelt utslipp må minimeres ved at rutingen til sjø avsluttes med en gang H 2 S-nivået er under grenseverdien. Miljødirektoratet tillater et utslipp på inntil kg svart stoff som omsøkt dersom H 2 S- nivået er over takverdien på 10 ppm. Miljødirektoratet skal i etterkant av operasjonen informeres om det ble rutet gamle væsker til sjø, aktuelle H 2 S konsentrasjoner og mengder væske, samt tidspunkt og om det var mulig å samle noe opp. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil har klassifisert 1098 kg stoffer i de gamle væskene i brønnene som stoff i rød kategori. Miljødirektoratet tillater at dette slippes ut som omsøkt dersom H 2 S-nivået er over takverdien på 10 ppm. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har klassifisert kg stoffer i de gamle væskene i brønnene som stoff i gul kategori. Miljødirektoratet tillater at dette slippes ut som omsøkt dersom H 2 S-nivået er over takverdien på 10 ppm. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. 6

7 Statoil har klassifisert 1677 kg stoffer i de gamle væskene i brønnene som stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet tillater at dette slippes ut som omsøkt dersom H 2 S-nivået er over takverdien på 10 ppm. 4 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For arbeid med fastsettelser av nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Bedriften ilegges et gebyr etter sats 2, tilsvarende kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 5 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør 7

8 Kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Greenpeace Norge Postboks 33 Torshov 0412 OSLO Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Vedlegg 1 Vilkår til boring og produksjon- Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS 8