Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, Deres ref.: AU-SNO Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1614 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS og fattet vedtak om endring av tillatelsen til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet. Vedtaket omfatter tillatelse til å ta i bruk ny injeksjonsbrønn 7121/4-G-4H og krav om at utbredelse og migrering av CO 2 i formasjonen skal overvåkes med 4D-seismikk minimum hvert tredje år. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til deres søknad av 1. november 2016 om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet. Bakgrunn Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG kom i drift i Injeksjon og lagring av CO 2 i formasjoner på Snøhvitfeltet inngikk i den godkjente planen for utvinning og drift (PUD) for feltet. Injeksjon av CO 2 i en geologisk formasjon er forurensning etter forurensningsloven 6 og kan ikke foregå uten at det foreligger tillatelse etter forurensningsloven 7 jf. 11. Tillatelse til injeksjon og lagring av CO 2 var en integrert del av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG og Snøhvit fram til Fra oppstarten av feltet i 2007 og fram til 1. januar 2016 har det blitt injisert og lagret totalt tonn CO 2 i Tubåen-formasjonen og tonn i Stø-formasjonen, mens tonn CO 2 har blitt ventilert ut fra anlegget på Melkøya i perioder der injeksjonen ikke har vært i drift. Årlig mengde CO 2 injisert og lagret har økt fra ca tonn i 2008 til ca tonn i Anlegget på Melkøya har kapasitet til å separere ut og lagre tonn CO 2 pr. år fra naturgassen som produseres. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Statoil overvåker utbredelse og migrering av CO 2 i reservoaret ved hjelp av jevnlige seismiske undersøkelser. Det har så langt blitt gjennomført 3D-seismikk i 2003 (grunnlagsundersøkelser) og i 2009, 2011, 2012 og Innsamlede data fra disse undersøkelsene brukes også til validering og oppdatering av en reservoarsimuleringsmodell med sikte på å forutse framtidig utbredelse og migrering av CO 2. EU- direktiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO 2 ble tatt inn i norsk regelverk gjennom endringer av 5. desember 2014 i forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, og som et nytt kapittel 35 i forurensningsforskriften. For CO 2 -lagring som er tilknyttet petroleumsutvinning, gjelder petroleumsforskriften og forurensningsforskriften kapittel 35. Formålet med forurensningsforskriften kapittel 35 er å oppnå miljøsikker geologisk lagring av CO₂ som et tiltak for å motvirke klimaendringer. Forurensningsforskriften fastsetter at lagringslokaliteter som var i drift da forskriften trådte i kraft skal drives i samsvar med forskriftens krav fra og med 1. januar Miljødirektoratet mottak søknader fra Statoil Petroleum AS om ny tillatelse til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet 5. oktober 2015, og ga ny tillatelse i vedtak av 7. september 2016, basert på kravene som følger av EU- direktiv 2009/31/EF og forurensningsforskriften kapittel 35. Statoils søknad Statoil har fram til nå injisert all CO 2 i brønn 7121/4-F-2H (heretter kalt F-2H) i det såkalte F- segmentet i Stø-formasjonen. På grunn av fare for CO 2 -gjennombrudd i eksisterende og framtidige produksjonsbrønner ved fortsatt bruk av denne injektoren, har det nå blitt boret en ny injeksjonsbrønn 7121/4-G-4H (heretter kalt G-4H) i G-segmentet lenger nord i Stø-formasjonen. Lagringsformasjonen for G-4H er altså den samme som for F-2H. CO 2 vil bli transportert fram til den nye brønnen via en ny 5,5 km lang rørledning fra F-rammen. Søknaden av 1. november 2016 gjelder tillatelse til å ta i bruk brønn G-4H. Brønn F-2H vil bli beholdt som back-up injektor i tilfelle man støter på utfordringer i G-4H. Statoil søker også om endring i overvåkingsprogrammet, slik at det åpnes for å gjennomføre seismiske undersøkelser av lagringsformasjonen hvert tredje eller femte år, og ikke hvert annet år, slik tillatelsen av 7. september 2016 krever. Begrunnelsen for dette er at Statoil vurderer sannsynligheten for lekkasjer fra formasjonen som lav. En nærmere beskrivelse av formasjonen og Statoils planer for overvåking av denne er gitt i det oppdaterte måleprogrammet som var vedlagt søknaden. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden fra Statoil Petroleum AS av 1. november 2016 ble kunngjort på Miljødirektoratets nettsider 16. november 2016 og samtidig sendt til berørte parter for uttalelse. Frist for å komme med merknader til søknaden ble satt til 28. november

3 Miljødirektoratet mottok ingen merknader til søknaden innen fristens utløp. Miljødirektoratets vurderinger og avgjørelse Miljødirektoratet vurderte hvorvidt Stø-formasjonen på Snøhvitfeltet var egnet som lagringslokalitet for CO 2 i forbindelse med behandlingen av Statoils søknader av 5. oktober og 27. oktober Vi konkluderte da med at operatøren har godtgjort tilfredsstillende at den geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitet og ga ny tillatelse til injeksjon og lagring i vedtak av 7. september Siden lagringen fortsatt vil skje i Stø-formasjonen etter at G-4H er tatt i bruk, legger vi til grunn at vurderingene som ble gjort av formasjonens egnethet i forbindelse med vedtaket av 7. september 2016 fortsatt er gyldige. Vi kan heller ikke se at det har framkommet ny informasjon om andre forhold som tilsier at risikoen for lekkasje av CO 2 vil bli nevneverdig endret når den nye brønnen tas i bruk. Det framgår ellers av søknaden at Statoil har oppdatert overvåkingsprogrammet for injeksjon og lagring av CO 2. De viktigste elementene i det oppdaterte overvåkingsprogrammet er: - Kontinuerlige målinger av gassmengde og ukentlig analyse av sammensetning til gassen som injiseres. - Kontinuerlige målinger av CO 2 -trykk og temperatur på brønnhodet og alarmer for å sikre at endringer blir oppdaget raskt. - Nedihulls trykk og temperatursensorer som er direkte koblet opp mot kontrollsystemet på land. - Jevnlige injeksjonstester ("fall off test") for verifikasjon av trykk og injektivitet. - 4D-seismikk for å følge utbredelse og migrering av CO 2 i reservoaret. - Reservoarsimuleringsmodell for simulering av framtidig trykkutvikling og CO 2 -migrasjon. - Årlige inspeksjoner av rørledningen fra Melkøya til Snøhvitfeltet. I all hovedsak er dette de samme elementene som inngikk i overvåkingen av CO 2 -injeksjonen i brønn F-2H. Statoil søker imidlertid om å gjennomføre seismiske undersøkelser hvert tredje eller femte år, og ikke hvert annet år som det ble stilt krav om i tillatelsen av 7. september Statoil begrunner søknaden om sjeldnere seismiske undersøkelser med at sannsynligheten for lekkasjer til sjø er lav og sannsynligvis avtakende, siden trykket i formasjonen vil avta etter hvert som mer og mer av naturgassen blir produsert. Faren for at CO 2 skal migrere til produksjonsbrønner, og blandes med naturgassen som produseres, vurderes også som lavere enn tidligere når den nye brønnen (G-4H) er tatt i bruk. Miljødirektoratet tar disse opplysningene til etterretning, men påpeker at det pr. i dag er modelleringer som ligger til grunn for prognoser for hvordan CO 2 forventes å migrere ut i formasjonen fra den nye injeksjonsbrønnen. Det er derfor viktig å få dokumentert og verifisert migrering og framtidig utbredelse av CO 2 i formasjonene ved hjelp av seismiske undersøkelser. Seismiske undersøkelser er viktig både for å få øyeblikksbilder av utbredelsen av CO 2 på de tidspunktene undersøkelsene foretas og for å kunne validere reservoarsimuleringsmodellen, som er det viktigste verktøyet for å forutse framtidig utbredelse og migrering av CO 2 i formasjonen og dermed endringer i risikoen for lekkasjer. 3

4 Tatt i betraktning at Statoil planlegger injeksjon av CO 2 -mengder i størrelsesorden tonn/år de kommende årene, er det etter vår vurdering ikke tilstrekkelig å gjennomføre seismiske undersøkelser hvert femte år, slik Statoil har lagt opp til i det foreslåtte måleprogrammet som var vedlagt søknaden. På bakgrunn av dette, stiller vi krav om at Statoil skal sørge for at formasjonen overvåkes med 4Dseismikk minimum hvert tredje år, og første gang i løpet av For at kravet skal kunne anses som oppfylt, skal all prosessering og tolkning av data fra de seismiske undersøkelsene være fullført innen utgangen av det året undersøkelsene gjennomføres, herunder også validering av reservoarsimuleringsmodellen. Vedtak Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS og fattet vedtak om endring av tillatelsen til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet. Vedtaket omfatter tillatelse til å ta i bruk ny injeksjonsbrønn 7121/4-G-4H og krav om at utbredelse og migrering av CO 2 i formasjonen skal overvåkes med 4D-seismikk minimum hvert tredje år. Vedtaket fattes med hjemmel i forurensningsloven 18. Oppdatert tillatelse til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Bedriften ilegges et gebyr etter sats 2, tilsvarende kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. 4

5 Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven Kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks Stavanger 5