Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Transkript

1

2 Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2

3 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Nordområde ( figur fra CAFF 2001) 3

4 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Aktiviteten i Barentshavet To letebrønner Første funn Høy aktivitet på 80-tallet 2007 Snøhvit 2013 Barentshavet SØ 2014 Goliat : Totalt 108 letebrønner og 39 funn 4

5 Ny aktivitet 23. konsesjonsrunde Iskanten industrien forholder seg til Stortingsvedtaket Is i liten grad en utfordring for dagens aktiviteter Oljevern en tilleggsbeskyttelse miljørisikoen akseptabel med forebyggende tiltak 5

6 HMS-utfordringer i Nordområdene Mandat og forutsetninger Reidulf Klovning Prosjektleder Norsk olje og gass 6

7 Mandat for programkomiteen (fase 1) Komiteen skal utarbeide program for et eller flere seminar om HMS-utfordringer i nordområdene. Disse seminarene skal arrangeres i regi av Norsk olje og gass. HMS-utfordringer omfatter blant annet problemstillinger og HMSstrategier for operasjoner i nord, herunder forhold knytta til avstander, mangelfull infrastruktur, sjø- og lufttemperatur, havstrømmer, vinterisering, kommunikasjon, beredskap, medisinsk evakuering, helikoptertransport generelt, arbeidsmiljø m.m. Hensikten med disse seminarene er å legge til rette for etablere en felles kunnskap om problemstillinger knyttet til operasjoner i nord, for aktører og interessenter innen 7

8 Bakgrunn, videreføring og forutsetninger Hensikten med denne programkomiteen er å øke kunnskapen knyttet til de spesielle utfordringer man kan bli utsatt for i nordområdene, og prosjektet skal således primært bidra til å formidle kunnskap (for å etablere en felles forståelse for problemstillingene). Prosjektets geografiske omfang: Nordområdene for norsk sokkel inkludert områdene rundt Jan Mayen. På sikt (i fase 2 og 3) kan det bli aktuelt å vurdere om det på enkelte områder skal utarbeides rapporter eller retningslinjer for særskilte problemstillinger. I tillegg kan det (i fase 2 og 3) evt. vurderes om det er behov for å ta initiativ til forsknings- og utredningsprosjekter (der vi mangler kunnskap). Det bør under enkelte tema-områder vurderes om det er tilgjengelig gode risikoanalyser (herunder blant annet relatert til kommunikasjon, ising, evakuering etc.). På enkelte områder (f.eks. undertøysbekledning under redningsdrakt ved transport til og fra innretning evt. mellom innretninger), kan det være aktuelt å utarbeide anbefalinger i regi av Samarbeid for Sikkerhet. 8

9 Programkomite for HMS-utfordringer i nordområdene Deltagere fra: På vei inn: (Observatør)

10 1 0 Hovedtemaer, HMS-utfordringer innen: Beredskap Helse og arbeidsmiljø Logistikk Klimatiske forhold Kommunikasjon Utvidelse/presisering: «Ice management» Teknologi og design Tverrgående: Risikoanalyser Regelverk

11 Kartlegging av kunnskap og status Rapporter og studier Pågående prosjekter Møter og seminarer Institusjoner og hva de arbeider med Oversikt over temaer/undertemaer Pågående regelverksarbeid Annen informasjon 11

12 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Utviklingen for akutte utslipp Fra Ptils RNNP 12

13 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Registrerte tilløpshendelser 13

14 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" RNNP konklusjon Rapporten konkluderer med: I perioden har det samlet sett vært en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp til sjø for hele sokkelen. Selv om det i løpet av perioden har vært stadig flere oljeproduserende innretninger på norsk sokkel, er det stadig færre registrerte råoljeutslipp. Antall registrerte hendelser i 2012 viser en signifikant lavere verdi enn perioden Videre: For norsk sokkel sett under ett, er det stadig færre hendelser som har potensiale for å føre til et akutt råoljeutslipp. Hvis man betrakter perioden er hyppigheten på sitt laveste i 2012, men ikke vesentlig forskjellig fra siste seks år. Begge disse kildene viser en betydelig nedgang i sannsynligheten for akutte utslipp på sokkelen. 14

15 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Utviklingen av antall fartøy av tre kategorier i NOFOs ressurspool 15

16 PRESENTATION TITLE. INSERT FROM "HEADER & FOOTER" Øvelse gjør mester 16

17 Innovasjon - ny teknologi

18 2. Bølgehøgde 18

19 Fjernmåling alle barrierer NOFO etablerer sikt- og lysuavhengig fjernmåling i nord. Skip- og innretningsbaserte sensorer vil gjøre oss mindre avhengige av fly og helikoptre. 1. Radarsatellitter 2. Aerostat fra båt 3. Radar og varmekamera på innretninger og fartøy 4. Spesialutrustede fly 5. Helikopter (SAR-tjeneste Goliat) 6. Helikopter/drone-overvåking langs kysten 7. Måling av havstrømninger med radar

20

21 Oljeradar

22 Håndholdt IR Rekkevidde ca 500 m

23 Fjernmåling Dagens Morgendagens

24

25 Utfordringer for industriens oljevern Logistikk: Langt fra landbaser/-depoter Infrastruktur på land Mottak/Lagring av oljeavfall under en aksjon Transport av avfall Deteksjon og overvåking av oljeutslipp Mørke dårlig sikt Oljedriftsmodellering Polare lavtrykk Is Ising på fartøy/utstyr Begrensninger for og effektivitet av utstyr og metoder? Dispergering Mekanisk oppsamling In-situ brenning 25

26 Vinterisering og beskyttelse Innebygging av bemannede arbeidsstasjoner Oppvarming av rømningsveier, redningsutstyr, sikkerhetskritisk utstyr, samlingsplasser etc. Isolering 26

27 Tildekt og oppvarmet utstyr

28 Logistikk Transportvei og tid gjør det nødvendig med HUBer Hva er gjort NOFO etablert i Hammerfest lenge før produksjonsboringen på Goliat startet NOFO depot i Finnmark Nye depoter for kystberedskapen åpnes høst 2014 Mer utstyr om bord i beredskapsfartøyer Hvis produksjon lenger nord, kan det være aktuelt med nye HUBer. 28

29 7. Telemedisin Det forventes økt bruk av telemedisinske løsninger for operasjoner i nordområdene 29

30 Deteksjon og overvåking av oljeutslipp Hva har industrien gjort? Bedre satellittdekning i nord enn i sør avtale med KSAT som er ledende på denne typen overvåkning Beredskapsfartøyer utstyrt med avansert utstyr som blant annet er utviklet i F&U prosjekter. Meget god erfaring fra Godafoss-havariet (svensk kystvakt) Utviklet aerostater med avanserte deteksjonsutstyr. Inngår i beredskapen i dag. Vurdering av oljedriftsmodeller og hvordan disse takler is/olje i is Noen pågående utviklingsprosjekter: JIP Utvikling av veileder (Recommended Practice dokument) for offshore lekkasje deteksjon (Offshore leak detection). OGP JIP: Oil spill detection and mapping in low visibility and ice 30

31 Effektivitet av bekjempelsesmetoder Mekanisk oppsamling Åpne områder i Barentshavet: Sammenlignbare forhold med øvrig norsk sokkel Godafoss brukes som eksempel for hvor dårlig disse fungerer i is. Utslippet her var tung bunkersolje som er vesentlig vanskeligere å ta opp enn råolje også ved normale temperaturer. Samtidig viktig å være oppmerksom på at utstyret om bord i det svenske fartøyer designet for denne typen utfordringer fungerte bra Is fungerer som en lense samtidig som den kompliserer bruken av utstyr Flere F&U prosjekter igangsatt (eks. OGP JIP) Dispergering Brenning Åpne områder i Barentshavet: Sammenlignbare forhold med øvrig norsk sokkel God erfaring fra forsøk under isforhold Etablert metode i andre områder erfaringer hos operatører Flere pågående prosjekter for videreutvikling 31

32 Arctic Oil Spill Response Technology Ni satsingsområder i OGP JIP 1. Fate of dispersed oil under ice 2. Dispersant testing under realistic conditions 3. Environmental impacts from Arctic oil spill and oil spill response technologies 4. Oil spill trajectory modelling in ice 5. Oil spill detection and mapping in low visibility and ice 6. Mechanical recovery of oil in ice 7. In situ burning of oil in ice-affected waters: 1. Increase state of knowledge 2. Aerial ignition systems 3. Chemical herders 32

33 33

34 Undervannsdispergering Tatt i bruk under Macondo med gode resultater Flere prosjekter for å videreutvikle og forbedre metoden. Blant annet stort prosjekt i USA (API): Effektivitet Skjebne og effekt Modellering Overvåking NEBA analyser 34

35 Valg av metode som gir minst miljøskade Noen pågående aktiviteter som understøtter NEBA Iskanten Kunnskap og kunnskapsmangel om iskantens økosystem Sårbarhet for olje Bedre oljedriftsmodeller Metode for risikoanalyser 35

36 36 Blow Out Preventer (BOP) fra Deepwater Horizon, øvre halvdel

37 Takk for oppmerksomheten!