Kystverket Statlig beredskap i nord, pågående og planlagte aktiviteter

Transkript

1 Kystverket Statlig beredskap i nord, pågående og planlagte aktiviteter Rune Bergstrøm

2 Geografisk ansvarsområde Norsk territorium Land (også innland) Territorialfarvann til 12 nm Norsk økonomisk sone 200 nm/ grensene Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

3 Beredskapsområdets hovedmål Forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning. Statlig beredskap dimensjonert i forhold til miljørisiko Velfungerende nasjonal samordning og internasjonalt samarbeid Velfungerende statlig beredskap og aksjonsorganisasjon Forhindre og begrense utslipp fra skipsvrak Unngå ulykke med akutt forurensning Effektiv oppfølging av ansvarlig forurenser

4 Hjemmelsgrunnlaget Delegert myndighet etter deler av: Forurensningsloven Varslingsforskriften Forurensningsforskriften Svalbardmiljøloven Havne- og farvannsloven I tillegg oppfølging etter: HMS forskriftene for petroleumsvirksomheten; Spesielt aktivitetsforskriften og styringsforskriften Inngrepsforskriften

5 Utviklingen fremover?

6 ARKTISK SKIPSFART 80% av utseilt distanse er i våre farvann -Gul Passasjer -Lys rød Oljetankere -Mørk rød Gasstankere -Grønn Fiskebåter

7 Endring i fiskeaktivitet

8 Akutt forurensning i Kystverket Nasjonal beredskapsplan og samordning av beredskap Statelig forurensningsmyndighet og statens beredskapsansvar ved akutt forurensning Aksjonsorganisasjon og beredskapsvaktlag Tilsyn, pålegg og anmeldelser Helt eller delvis overta en aksjon Kurs, øvelser og opplæring Anbefaling, anskaffelse og drift av statens beredskapsressurser Slepeberedskap Fly- og satellittovervåkning Dimensjonert ihht. miljørisiko- og beredskapsanalyser Internasjonalt samarbeid og bistand Forurensning fra vrak U-864 og forurensning fra andre vrak

9 Hvor er Kystverkets beredskap i 2022? Et ledende kompetansemiljø En foroverlent og tydelig beredskapsaktør Tydelig og forutsigbar tilsynsmyndighet Effektiv samordning av ressurser Oppdatert bilde av miljørisikoen Aktiv pådriver for bedre oljevernberedskap Verdensledende på Arktisk oljevern Aktiv deltaker og igangsetter av FoU virksomhet

10 Statlige ressurser akutt forurensning Beredskapspersonell i hele Kystverket 16 beredskapsdepoter med oljevernutstyr, og mannskap 29 beredskapsdepot med statlig utstyr hos IUA 35 fartøyer i beredskap for slep av oljelenser 6 oljevernfartøy

11 Statlige ressurser akutt forurensning 10 kystvaktfartøy med oljevernutstyr Tre nye Kystvaktfartøy med ORO kapasitet og isklasse planlegges 4 statlige slepefartøy Overvåkingsfly og satellittovervåkning Nasjonale og internasjonale avtaler Pålegge bistand og mobilisere nasjonale ressurser

12 Internasjonale avtaler og samarbeid akutt forurensning IMO - OPRC Konvensjonen Bonn-avtalen Københavnavtalen Barentshavavtalen NorBrit-planen Arktisk oljevernavtale EMSA EUs krisemekanisme - ERCC ICE kjemikalieuhell MAR ICE Nord Atlantisk kystvaktforum Arktisk Råd EPPR arbeidsgruppe

13 EPPR prosjekter Guide to oil spill response in Snow and Ice conditions in the Arctic (også IMO utgave) FERDIG Recommended practices Arctic oil spill prevention (FERDIG) ARCSAFE prosjekt ledet av Statens strålevern (Kystverket og HRS er med) samt deltakere fra USA og Russland FoU konferanse Washington DC ultimo april 2017

14 Strålevernet og Kystverket (Los, FOH,Vts, Beredskap) Bedre beredskap knyttet til hendelser med skip med radioaktiv last og atomreaktordrevne fartøy

15 PRIMOS Prioriterte Miljøsårbare Områder på Svalbard GIS verktøy for planlegging og håndtering av akutte utslipp

16 Når ulykken har skjedd. -ressurser og metoder for å håndtere hendelsen -Prioritere viktige områder og arter - PRIMOS R. Bergstrøm

17 Kulturminner, sjøfugl, sjøpattedyr, strandtyper og marine bunnlevende organismer/samfunn.

18 Tildelingsbrevet 2017 hovedmål 4 Beredskap mot akutt forurensning Kystverket skal utarbeide en handlingsplan for oppfølging av miljørisiko- og beredskapsanalysen for Svalbard og Jan Mayen. Handlingsplanen skal forelegges departementet i løpet av første kvartal Foreslåtte tiltak Status pr i dag Videre arbeid Framdrift for å følge opp prioriterte områder Arbeidsgruppe fra BEA, BES (BMS og BLS) Frist 31. mars 2017

19 Beredskapsanalyse Svalbard Jan Mayen 2014 Utfordringer Ikke utstyr for å håndtere olje i is Få ressurser på plass innen kort tid. Krav til å ha autonome Oil Recovery skip Deteksjon av olje i is Mangel på kommunikasjon Kulde, mørke Manglende kunnskap om oljer og drivstoff sine fysisk, kjemiske og toksiske egenskaper i kulde, mørke, is In situ brenning av olje og oljeforurensede masser?

20 Tiltak i Handlingsplanen Kunnskap om ulike bunkerstyper som nyttes i nordområdene (Tungoljer, marin diesel og hybridoljer) Fysisk, kjemisk og toksiske egenskaper under arktiske sommer og vinterforhold Sjekket om de er dispergerbare kan brennes Testet våre ulike opptakere på disse oljetypene i vår testhall.

21 Forslag til tiltak (ikke komplett) Utvide lager i Longyearbyen, samarbeid med andre statlige aktører- statens beredskapssenter Nødlosseberedskap Enbåtsystemer Bedre maritim overvåkning og samband Mer istilpasset utstyr på Polarsyssel og statlige fartøy i nord, nattkapasitet på Kystvakt Metoder for strandrensing i sårbart miljø, brenning av avfall?..

22 Øvelse Svalbard, Trene på transport av utstyr og fartøy, personell til Svalbard og utsetting av dette i felt. Overta en hendelse fra Sysselmannen som har det innledende ansvaret. Gjennomføre en større aksjon i felt med ulike aktører (SMS. Kystvakt, Kystverkets fartøy og mannskaper, private aktører m. fl) i god samhandling Vurdere vår beredskapsplanverk i forhold til større hendelser på Svalbard

23

24 Erfaringer og anbefalinger Mange ledd med informasjonsflyt, sen og delvis manglende informasjonsflyt (Horten- SMS Vakt- lokale innsatslederemannskaper i felt). Må ha direkte kontakt Kyv Sysselmann på strategisk nivå tidlig. Kyv må etablere seg «tungt og tydelig» i LYB. Dette sammenfaller med andre større aksjoner i senere tid. Kan være utfordrende å få eksperter og utstyr raskt opp til LYB, behov for forhåndslagring og noe lokal kompetanse. Behov for mannskaper fra SMS og lokalt beredskapspersonell i lang tid. SMS må få ekstramannskaper opp fra fastlandet (politioppgaver) Behov for egna aksjonslokaler i LYB Samband er en stor utfordring Helikoptertilpasning av utstyr (vekt, løfteanordninger) Nytt depot- Statens Beredskapssenter?

25 Kystverkets beredskapsressurser på Svalbard Polarsyssel, 9 mnd. Med oljevernutstyr og trening Div Kystvaktfartøy med oljevernutstyr og trening. KV Svalbard eneste isbrytende Tre nye KV fartøy under planlegging med OR kapasitet Lokale mindre fartøy i LYB Depot i LYB, utstyr i Ny Ålesund. Barentsburg har noe lenser og slepebåt Aksjonsutvalg (20 stk i LYB) WWF trenede frivillige 2 Kystverkeide Slepebåter og 1 nytt oljevernfartøy i Troms/ Finnnmark

26 Satellitt- og flydata 2015 og 2016

27 Kystverket regelmessig fjernmåling Antall timer fly- og satellittovervåking : Flyovervåkning (antall timer Kystverket) Flyovervåking (antall timer Kystvakt) Flyovervåking (antall timer NOFO) Flyovervåking (antall timer totalt) 265* Satellittovervåking (Kystverket betalt for tolkning) Satellittovervåking (tilgang fra ** andre nasjonale aktører**) * Satellittovervåking (EMSA, ca pr. mnd) Satellittovervåkning (antall bilder totalt)

28 ANTALL IDETIFISERTE KILDER Nøkkeltall Fordeling på kilder pr måned 2015 Sum Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Plattform Skip annen kilde Ukjent Fordeling på kilder pr måned 2016 Sum Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Plattform Skip annen kilde Ukjent

29