Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen

Transkript

1 Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet Presentasjon av Halvar Larsen 1

2 Agenda Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge Våre pågående prosjekter: Alvheim (i produksjon bygges stadig ut) Ivar Aasen (i produksjon 2016) Johan Sverdrup (I produksjon Statoil operatør) Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet (real artic) Aktivitetsstatus Kartlegging av områdeutfordringer Operasjonelle utfordringer Det norske sin tilnærming 2

3 DET NORSKE Utelukkende på norsk sokkel Har kjøpt Marathon Norge for 2,1 MRD USD! 65 lisenser i porteføljen, 26 som operatør CA. 500 ansatte fordelt på Trondheim, Oslo, Stavanger og Harstad konsulenter Offensiv letestrategi, leter for 1,0-1,5 mrd NOK per år DET NORSKE har på kort tid blitt en betydelig aktør for utviklingen av norsk sokkel, innen leting, utbygging og drift Trondheim Harstad Oslo/Aker Brygge Stavanger 3

4 Et stort, norsk U&P selskap Illustrert produksjonsprofil Marathon Oil Norge Base case Upsides Børsnoterte uavhengige europeiske U&P selskaper 2013 netto produksjon (mboe/d) Det norske Kombinert OECD Non-OECD Note: Selected companies ranked by reported WI production; OECD vs. non OECD indicates bias of company's asset base Source: Company information 4

5 Våre pågående prosjekter 5

6 Alvheim-området En samling av felt: Alvheim, Vilje og Volund som er tilknyttet Alvheim FPSO Bøylafeltet kommer i produksjon 1. kvartal 2015 Produksjon 2014; cirka fat/d Det norske s eierandel i Alvheim-området ca. 65% Alle felter i Alvheim-området produserer over forventning - ressursestimatene har gradvis blitt høyere (60% høyere enn ved PUD) «Alvheim FPSO» Vilje Field Alvheim Field Bøyla Field Volund Field 6

7 Ivar Aasen Prosjektet er rute og forventet produksjonsstart er planlagt 4. kvartal 2016 Utvinnbare reserver på 210 millioner fat Det norske har en eierandel på ca 35 % Totale investeringer på ca. 30 milliarder NOK 7

8 Johan Sverdrup PUD levert og godkjent innen utgangen av 1. halvår 2015 Konstruksjon og installasjon Produksjonsstart i

9 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet 9

10 Fra gårsdagen Knut Harald Nygård, Statoil: 55% av letearealet er ikke gjort tilgjengelig Storparten av dette er i nordområdene BH nord Jan-Mayen NH nordøst BH sør BH sørøst

11 Aktivitetsbildet i Barentshavet «all time high» Boret ca 115 letebrønner 11

12 Det norske - med blikket nordover PL 715 Åtind PL 533 Salina (ENI) PL 492 Gotha (Lundin) PL 659 Langlitinden PL 709 Arenaria 23 runde Seismikk

13 Klassifisering av områder Store forskjeller i Barentshavet mht. utfordringer relatert til: Isfrie områder, Isbelagte områder, (et års is/multiårs is) isfjell, skruis, polare lavtrykk, mørke, tåke, lange avstander og mangel på infrastruktur 13

14 Teknologiske utfordringer - Område 1 (Barentshavet sør) Isfrie områder Kjent teknologi kan anvendes Isfrie områder, men for den nordligste delen (avstand til iskant ca 100 km) må risiko for is inkluderes i design Erfaring fra Goliat og etterhvert Johan Castberg vil gi ytterligere kunnskap og dermed redusert risiko for fremtidige utbygginger Hovedutfordringer er kostnader, lange avstander, manglende gass eksport løsninger og begrenset eksisterende infrastruktur Det jobbes kontinuerlig med kostnadsreduserende tiltak med like høyt fokus på HMS 14

15 Teknologiske utfordringer Område 2 - Sjøis i deler av året På russisk sektor har man i noen områder havdyp fra m og krevende bunnforhold (5-15 m med mud) sammenlignet med m havdyp på norske sektor Kan ikke ha flytende enheter, men store og solide betongkonstruksjoner fundamentert på havbunnen Skruis og isfjell kan treffe både skaft og bunn fundamenter Krevende å unngå kollisjoner. Design må ivareta iskrefter som kan påvirke installasjoner. 15

16 Teknologiske utfordringer Område 3 Isdekt i deler av året + isfjell/skruis Mest sannsynlig flytende installasjoner i kombinasjon med UVPS (undervanns produksjons systemer) pga. havdyp på m Mulig å predikere krefter fra 1 års is, og evt. flerårs is, men krevende å predikere påvirkning fra skruis og isfjell Store variasjoner på skruis dyp på 4-5 m ned til 30-40m? Størrelse på isfjell varierer I verste fall kan borttauing være aktuelt, eller at en må stenge ned produksjon koble fra og flytte installasjonen: Frakopling en forholdsvis enkel operasjon som kan utføres på kort varsel Re tilkopling tidkrevende og mer komplisert operasjon 16

17 Operasjonelle utfordringer i nord Lange avstander i kombinasjon med krevende meteorologiske forhold Ikke gode nok satellitt dekning mht. kommunikasjon og deteksjon av isfjell, mindre skip (fiskebåter) osv. Mørke i store deler av året Tåke i sommerhalvåret Helikopter, logistikk og beredskap Behov for mellomlandingsplass eller alternative transportløsninger for de nordligste områdene. Rekkevidde for helikopter er i dag en begrensende faktor Strømningsmessige utfordringer ved undervanns produksjonssystemer pga avstand og problemer med is og voksdannelse i rørene. Klimatiske forhold (vær og temperaturer) Arbeidsmiljørelaterte forhold Risikohåndtering og designkrav Maritim logistikk, infrastruktur og is-håndtering 17

18 Hva gjør Det norske Det norskes oppfatning av fremtidige løsninger: Subsea utbyggningsløsninger, koblet opp mot noen få sentrale prosesseringsenheter lokalisert i isfrie områder, vil antakelig bli en foretrukket løsning Subsea kompresjon vil være nødvendig for å tilføre energi slik at brønnstrømmen kan fraktes over lange distanser Kraftbehov og flerfasestrømning i rør må konkluderes. De teknologiske utfordringene er en del annerledes i Barentshavet pga klima - Regelverk, teknologi og operasjonelle betingelser krever tilpasning. Hva vi gjør: Det norske jobber tett med leverandørindustrien for å utvikle kostnadseffektive løsninger tilpasset utfordringer i Barentshavet Det norske bidrar til FOU aktiviteter som er rettet mot Barentshavet: Eks.: ArkEx, SAMCoT prosjektet, RU-NO prosjektet og Cold tek prosjektet (Norut Narvik) Det norske deltar aktivt i samarbeid (eks.: JIP er) for å ta frem ny teknologi, rammeverk og forståelse for utfordringene. 18

19 Fremtiden kommer ikke den skapes Takk for oppmerksomheten!

20 20