Finnmarkskonferansen 2004 Alta september Gassutvinning og el-produksjon

Transkript

1 Finnmarkskonferansen 2004 Alta september 2004 Gassutvinning og el-produksjon regional involvering og ringvirkninger Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS

2 Petro-scenarier for Nord-Norge Blir vi integrert i det nasjonale olje/gass/energiclusteret? Norsk petroleumsindustri trenger nye leiteområder og nye utvinnbare ressurser, ikke mye annet! Regjeringen må i fremtiden stille klare krav om kompetansearbeidsplasser til regionen ved PUDgodkjenning for nye felt i Barentshavet Utdanningstilbud og utviklingsaktiviteter Eller skal vi være en råvareleverandør med små skrapa driftsorganisasjoner? Mye er opp til oss selv, men.

3 Ringvirkninger Utbyggingsprosjekter, f.eks. Snøhvit Begrenset varighet Høy intensitet, stort omfang Begrenset og usikker varig effekt Nødvendig med fokus på det langsiktige Vedlikeholdsoppgaver Utviklingsoppgaver nye felt, nye utbygginger Regionale prosjekter» F.eks gasskraftverk i Hammerfest

4 Nordnorsk el-produksjon Totalt omfang 22 TWh i Nord-Norge Eierskap 50 % stat, 50 % kommuner og fylkeskommuner Svært solid økonomi - egenkapitalandel > 90 % ikke uvanlig, stort sett bra årsresultater, betydelige kapitalreserver Kjernevirksomhet hva nå? Moden for nye utfordringer Gasskraftverk? Deltakelse i hele verdikjeden oppstrøms nedstrøms helt urealistisk?

5 Nytt nordnorsk energiselskap for gassutvinning i Barentshavet Et regionalt oppstrømsselskap et mulig svar på manglende vilje til å inkludere landsdelen i det norske olje/gass/energiclusteret? Mindre andeler i fremtidige lisenser Gassprosjekter i Barentshavet er vil være spesielt lønnsomme og mindre risikofylte for aktører med langsiktige strategier og synergimuligheter industrielle eller regionale Kontantstrøm direkte til regionen ikke via statskassa Betydelige regionale synergier Kapital og kompetanse er de to største utfordringene finnes det en realistisk inngangsbillett? Våger vi å vurdere noe slikt seriøst?

6 Hovedutfordringer Kapital Tilstrekkelig egenkapital Kapitalgrunnlag for tredjeparts langsiktig finansiering Kunnskap og forståelse av: Hvordan et oppstrømsselskap i petroleumsbransjen fungerer Kapitalbehovet finansiering og skatteforhold Tidsaspektet Risikofaktorer og suksesskriterier Egne strategier og målsettinger

7 Hva er et oppstrømsselskap? Et oppstrømsselskap består av en portefølje av lete- og produksjonsprosjekter som faller innenfor en av fire kategorier Felt Funn Prospekter Prospektmuligheter (leads) Verdien av hvert prosjekt stiger når det klatrer fra en kategori til en annen Porteføljen og dermed selskapet kan etableres gjennom: Organisk vekst (prosjektene modnes gjennom eget arbeid og egne investeringer fra en kategori til den neste) Kjøpe prosjekter i de ulike klassene til markedspris

8 Hvordan skape et oppstrømsselskap? Tre etablerte forretningsmodeller for å bygge opp et slikt selskap i Norge er: Organisk vekst som starter med arbeid i åpne områder og tildeling av letelisenser gjennom lisensrunder (man skaffer seg prospektmuligheter og prospekter gjennom eget G&G arbeid og egne risikovurderinger) Wild cat farm-in innebærer å betale for en andel av et prospekt andre har opparbeidet. Dette gjøres på en av to måter: Ved kontantutlegg eller Ved å betale en større andel av den første letebrønnen wild cat en enn den andelen man sitter igjen med etter boring Innkjøp ved PUD innebærer å kjøpe andeler i et ferdig avgrenset funn ved kontantutlegg eller bytte. Prisen her settes oftest til nåverdien av prosjektet (beregnet ut fra selgers risikoprofil ) Leterisikoen er borte Man betaler for hydrokarboner på rot Oppsiden finnes kun i mulige kostnadsreduksjoner og/eller økt utvinning Ingen innflytelse på utbyggingen (ilandføring, rørgate, valg av teknologi o.s.v.)

9 Kapitalbehovet ved innkjøp PUD (case Snøhvit) Forutsetninger: En eierandel på 5% (i Snøhvit) er mest hensiktsmessig Skal du kjøpe må noen selge - prisforhandling Prisen ved PUD-godkjenningstidspunktet ofte lav om noen gjerne vil ut kun en mindre bonus til kostnadsdekning Den vedtatte Kostnads- og Produksjonsprofilen (LOF en) til feltet aksepteres som sikkerhet for inntil 70% av investeringene hos relevante finansieringsinstitusjoner De totale investeringene på Snøhvit overstiger ikke 50 milliarder med et vesentlig beløp Upfront investeringer (capex) ca 60 % av totalen, dvs 30 milliarder Risikokapitalen til et selskap som søker og oppnår ekstern finansiering av 60-70% av andelen av en eierandel på 5% av Snøhvit, bør utgjøre rundt 500 millioner NOK.

10 Kapitalbehovet og muligheter ved innkjøp PUD (case Snøhvit) Forutsetninger: En eierandel på 5% i Snøhvit. Ingen kostnadsoverskridelser Kapitalbehov (ca.tall for produksjonsboring, LNG- og offshore anlegg) mill. NOK mill. NOK mill. NOK mill. NOK mill. NOK - positiv kontantstrøm Fra 2006 vil inntektene ta over og gi rundt tohundre millioner i inntekter i hvert av de neste tjuefem årene avhengig av investeringer i anleggene på land, offshore og produksjonsboring Investering i all annen tilknyttet virksomhet vil i hele perioden kunne trekkes fra fremtidige inntekter som beskattes med 78%

11 Verdien av Snøhvit for et regionalt energiselskap Gassen i Barentshavet vil direkte eller indirekte i stadig større utstrekning danne grunnlaget for strømproduksjon ved gassfyrte gasskraftverk i USA og Europa. Gassen som finnes utenfor kysten synes i øyeblikket å være den eneste reelle muligheten for produksjonsvekst av betydning for den regionale energisektoren. Vindkraft? Vertikal integrasjon med lokale gasskraftverk Strømmen som hentes gjennom en gassfyrt prosess vil være uavhengig av årstider og nedbørsmengder og vil derfor kunne tilrettelegges som svingprodusent og redusere markeds- og leveringsrisiko for de enkelte selskapene 5% av gassen fra Snøhvit vil kunne fyre et gasskraftverk på ca 3 TWh, det dobbelte av Finnmarks samlete kraftproduksjon i dag

12 En det mulig og hva er poenget? Inngangsbilletten høy ved lav risiko (case Snøhvit-PUD), lavere ved høyere risiko En allianse av nordnorske kraftselskaper (sammen med et par andre større utenfor?) kan klare å løse billett God lønnsomhet og lavere risiko for en langsiktig aktør med store industrielle og regionale synergier Mulighetene for å skape ringvirkninger er større jo større den direkte involveringen i industrien er På innsiden av begivenhetene i flere ledd i den nasjonale olje/gass/energi-klyngen!