Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Transkript

1 Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011

2 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City til Deepwater Horizon Erfaringer Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap Nasjonal beredskapskonsept Samarbeidsforum oljevernberedskap i nord Læreplaner for helhetlig kompetansebygging

3

4 DWH - Akutt oljeforurensing Registrert oljepåslag langs omkring 1040 kilometer strandlinje i Mexicogolfen hvorav 184 kilometer er moderat til sterkt oljeinfisert. 820 kilometer av strandlinjen er lett oljeinfisert. 17 områder er klassifisert som særlig miljøfølsomme områder. Pr. 10. september er km 2 av sjøområdet fortsatt stengt for fiske. BP oppgir at de forholder seg til et forurenset areal i størrelsesorden km 2.

5 Lenser (på det meste): 900 km vanlige km absorberende mennesker engasjert på det meste DWH - Aksjonen fartøyer engasjert på det meste 7000 m 3 dispergeringsmidler 411 kontrollerte avbrenninger

6 (U)likheter mellom FC og DWH? Full City Liten hendelse Skipsutslipp Tung bunkersolje Stor strandaksjon Spredning til 3 IUA Organisasjon Nok ressurser Internasjonal bistand Statlig aksjonsledelse Deepwater Horizon Stor hendelse ( wc ) Offshore Råolje (lett råolje) Lite landpåslag Spredning til 4 stater Stor organisasjon Mye ressurser Internasjonal bistand Statlig aksjonsledelse

7 Erfaringer Full City Bruk av beredskapsplan organisering Organisasjonsmodell for samordnet innsats - ELS vs IUA org.modell Rådgivere fra Kystverket Akuttfase vs strandrensefase Styring av aksjonen Operativ (strategisk/ taktisk) Administrativ/ økonomisk Nasjonalt beredskapskonsept Premissene for beredskapen og de enkelte etaters ansvar og oppgaver

8 Risikogruppens rapport om DWH Konklusjoner Beredskap mot akutt forurensning I Norge har vi ingen erfaringer med akutte forurensninger av denne størrelse. Aksjonens omfang gjør at det må stilles store krav til organisering av arbeidet og tilgang på ressurser i form av materiell og kompetent personell. Effektiviteten av mekanisk oppsamling av oljeforurensning på sjø var lav Kjemisk dispergering var et viktig skadebegrensende tiltak. Kontrollert brenning av råoljen på sjøoverflaten var et effektivt skadebegrensende tiltak. Samspillet mellom private og offentlige beredskapsaktører ved store akutte forurensningshendelser, herunder klargjøring av rolle- og arbeidsfordeling, er av stor betydning for resultatet av den samlede aksjonsmessige innsatsen.

9 Kystverkets oppfølging av DWH (1) Nasjonalt konsept for beredskap mot akutt forurensning for bedre samordning mellom myndighetene under aksjoner. Unified command må vurderes Enhetlig ledelsessystem (ELS) tilsvarende det amerikanske Incident Command System (ICS) under etablering. Kystverket vil sammen med petroleumsmyndighetene, miljøvernmyndighetene, OLF og NOFO diskutere problemstillingene knyttet til organiseringen av store, akutte oljeutslipp fra sokkelvirksomheten.

10 Kystverkets oppfølging av DWH (2) Forholdet mellom Kystverket og Aksjonsutvalget for staten eller Regjeringens kriseråd under en slik hendelse bør drøftes. Legge vekt på felles og samordnede øvelser for involverte myndigheter og private aktører for å trene samhandling. Bedre klargjøring overfor kommunene av deres rolle og medvirkning ved denne type utslipp. Norge har ikke etablert regionale beredskapsplaner for å håndtere en slik hendelse, jf. erfaringene fra Louisiana. Egen forskrift for organiseringen? Forberedelser til storskalabruk av dispergeringsmidler og avbrenning av olje på sjøoverflaten bør drøftes med tanke på å etablere beredskapsplaner for slike tiltak. Dialog med norske utstyrsleverandører mtp erfaringer med det utstyret som ble benyttet og mulig teknologisk utvikling innenfor oljevernberedskap.

11 Nasjonalt beredskapskonsept Hva vil vi oppnå? Tydeligere beskrivelse av ansvar og roller i en felles konseptbeskrivelse Bridging document Gir en samlet oversikt over oppgaver og roller innen beredskap mot akutt forurensning Bidrag under en statlig oljevernaksjon ledet av Kystverket

12 Konsept

13 Beredskapsforum for oljevern Nye byggesteiner i Nord Etableres et forum for samordning og utveksling av erfaringer, kunnskap og synspunkter mellom aktørene som er involvert i oljevernberedskap i nordområdene og andre berørte interesser. Oppstartsmøte i Tromsø 8. og 9. februar Deltagere er offentlige etater, petroleumsindustrien og andre organisasjoner.

14 Formål og oppgaver Formålet med forumet er å styrke oljevernberedskapen gjennom å legge til rette for godt samspill og samarbeid mellom involverte offentlige og private aktører, med særlig fokus på beredskap mot akutt forurensning i nordområdene. Forumets arbeid skal være fundert i Kystverkets ansvar for samordning av et nasjonalt beredskapssystem mot akutt forurensning og gjeldende risikoanalyser. På dette grunnlag skal forumet bidra til a. identifisere tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning gjennom bedret samordning av aktørenes beredskap og innsats b. utarbeide innspill og anbefalinger angående oljevernberedskapen til Kystverket c. kartlegge oljevernberedskapens særskilte utfordringer og status for beredskapen mot akutt forurensning i nordområdene

15 Ledelse, sekretariat og styringsgruppe Forumet ledes av Kystverket, som også ivaretar sekretariatsfunksjonen. Forumet utpeker selv en mindre styringsgruppe av et utvalg representanter fra forumet. Styringsgruppen, ledelsen og sekretariatet skal ivareta kontakten mellom forumet og berørte departementer. Møtes ved behov, normalt to ganger årlig. Kontaktmøte med departementer Styringsgruppen i forumet innkaller til et årlig kontaktmøte med departementer. Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeidsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet.

16 Nivåer: 1. Privat 2. Kommunal 3. IUA 4. Staten ELS og ICS

17 Læreplaner akutt forurensning Formål: å sikre en ensartet kompetansebygging innen håndtering av akutt forurensning å sikre at opplæringen holder forsvarlig og ønsket kvalitet Fra Kurs som berøres av læreplanen, følger denne innen utgangen av 2011.

18 Oppsummering Organisering styring av store aksjoner ICS og Unified command > ELS Nasjonalt beredskapskonsept > samspill og klargjøring av rolle-/arbeidsdeling mellom statlige etater Metodevalg og bruke av ressurser Ledelse av sjøgående operasjoner - ressursstyring Brenning som metode i åpen sjø Storskala bruk av dispergeringsmidler Kartlegging av og aksjonering på strand Kompetanseheving og vedlikehold Læreplaner for helhetlig kompetanseheving etablert

19 Takk for oppmerksomheten Kystverkets utstyr i Port Fourchon, Louisiana