Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket

Transkript

1 Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 30. og

2 Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime tjenester Transportplanlegging og kystforvaltning Beredskap mot akutt forurensing

3 Kystverket akutt forurensning Ivaretar statens beredskapsansvar gjennom: Samordning av nasjonal beredskap mot akutt forurensning myndighet til å overta ansvar fra ansvarlig forurenser Tilsynsmyndighet ved utslipp fra virksomheter og i kommuner Kystverkets beredskapsplan og aksjonsorganisasjon/ vaktlag for håndtering av uønskede hendelser og akutt forurensning Egne og avtalefestede beredskapsressurser kan mobilisere alle nødvendige ressurser gjennom f.loven Kurs, øvelser og opplæring av aksjonsorganisasjonen Ivareta internasjonale avtaler og forpliktelser Å dimensjonere beredskapen basert miljørisikoanalyser Oljevernberedskap, nødlosseberedskap, slepeberedskap Å redusere fare for miljørisiko ved forurensning fra vrak U-864, Murmansk og forurensning fra andre vrak Å delta i arbeid med forvaltingsplaner, utredninger mm

4

5 Virksomhetsområde beredskap Kystdirektør Assisterende kysdirektør Kystverket Troms & Finnmark Beredskapsavdeling BEA Kystverket Sørøst Kystverket Vest Senter for oljevern, havovervåkning og sjøsikkerhet i nordområdene Beredskapssenter BES Senteradministrasjon Kystverket Midt Norge Kystverket Nordland Operasjonsseksjonen BOS Miljø- og planleggingsseksjonen BMS Logistikk- og teknologiseksjonen BLS Kystverket Rederi

6 Hva betyr dette i praksis? Flere nye stillinger og styrket kontakt med IUAene Ansatte i alle Kystverkets regioner Tettere kontakt mellom IUAene og Kystverket Rådgivningsfunkjsonen styrket Skille mellom overordnet etatsstyring og operative oppgaver tydeligere direktoratsfunksjoner Likhet internt i Kystverkets hovedkontor To-nivå i forvaltingen Beslutning om statlig aksjon, eventuelt forhåndstilsagn om vederlag, bruk av nødhavn mm ligger hos beredskapsdirektøren

7 Beredskapshendelser Varslet til Kystverket i 2011: Totalt antall varsel 1402 Uten forurensning 1020 Med utslipp 382 (1423 m 3 ) Skipsbasert 79 (185 m 3 ) Offshorebasert 83 (177 m 3 ) Landbasert 220 (1061 m 3 )

8 Grunnberedskap for de typiske hendelser Rocknes 2004 Green Ålesund 2000 Server 2007 John R 2000 Full City 2009 Godafoss 2011 Crete Cement 2008

9 Hva med worst-case hendelsene? Nasjonalt risikobilde (DSB ) Fokuserer på store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats

10

11 Samordnet nasjonal beredskap Forutsetninger/ utgangspunkt Nasjonale (forurensningsloven) Internasjonal (IMO og EU direktiv) ELS innføres for alle Kriterier for statlig overtagelse Nasjonale interesser og bruk av offentlige ressurser Erfaringer fra Macondo og Full City Nasjonal beredskapsplan Følge beredskapsprinsippene Likhet, nærhet, ansvar og samvirke Sammenheng med andre planer Statlig overtagelse

12 Samordning av aksjonsledelsen Statlig overtagelse ved ekstreme hendelser samordning av aksjonsledelsen Ansvarlig forurenser sammen med myndighetene Besluttes av staten ved Kystverket Ansvar for hendelsen ligger fast Alle kostnader (pp prinsippet) Beredskaps- og aksjonsplikten ligger fast Forurensningsloven 40 og 46

13 Kommunal beredskap Tverrfaglig arbeidsgruppe om kommunal beredskap og samhandling mellom kommune og stat. Ingen endringer i plassering av kravstilling og tilsyn Styrket samarbeid interregionalt Veiledning og bistand Miljøprioriteringskart Samarbeid mellom myndigheter Samarbeidsforum mellom DSB, Klif og Kystverket Koordinere myndighetenes oppfølging av kommunenes arbeid med beredskap og aksjoner. Fokusere på samarbeid mellom etatene til det beste for kommunal beredskap og aksjonsevne

14 Kystverket og nordområdene Videreføre det etablerte beredskapsforum for oljevernberedskap i nordområdene Videreutvikle senter for oljevern, havovervåkning og sjøsikkerhet i nordområdene (Vardø) Starte beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen Fortsette arbeide for styrket beredskap i Nord Følge opp Arktisk oljevernavtale (Polarsirkelen < Nord) Slepeberedskapen videreføres i 2013 med tre fartøyer Delta på øvelse Barents rescue 2013 Videreføre den styrkede kontakten med Russland Fortsette samøvelser med HRS-NN og MRCC Murmansk BarentsWatch >

15 Hovedprioriteringer 2013 > Statsbudsjettet, Prop 1S Styrking av beredskapen videreføres Total ramme ca 465 mill kr (eks overføringer) Tettere kontakt og oppfølging mot IUA Kurs og øvelser Styrke Kystverkets samordningsrolle ved å videreutvikle samvirkemodellen Nasjonal beredskapsplan Statlig overtagelse ved ekstrem forurensning Oppfølging av beredskapsanalysen

16 Prop 1S ( ) Prioriteringer i 2013 Følge opp prioriterte områder i miljørisiko- og beredskapsanalysen, inkludert styrking av kommunenes evne til å bidra i statlige aksjoner gjennom utplassering av utstyr. Heve kompetansen i statlig og kommunalt ledelsesapparat for håndtering av forurensningssituasjoner. Anskaffe oljevernmateriell til Kystverkets nye multifunksjonsfartøy. Gjennomføre forprosjekter for og videre arbeid med miljøtiltak for ubåtvraket U-864.

17 Prop 1S ( ) Prioriteringer i 2013, forts Påbegynne miljø- og beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen. Bidra i nasjonale og internasjonale fora som behandler beredskap i nordområdene, medregnet arbeidet for styrket regionalt oljevernsamarbeid innen Arktisk Råd. Bidra til FoU-aktiviteter som styrker og effektiviserer beredskapen mot akutt forurensning. Videreføre arbeid med prosedyrer og rutiner for oppfølgning av refusjonskrav.

18 Oljevern i 40 år 1972: Hovedstasjon for Oljevern A/S etableres 1976: Oljevernseksjon i SFT 1978: Hovedstasjon blir en seksjon i SFT 1978: Stasjon i Tromsø 1990: Oljevernavdeling i SFT 1991: Stasjon på Mongstad 1999: Beredskaps- og kontrollavdeling i SFT 2003: Beredskapsavdeling i Kystverket 2012: Omorganisering ansatte i alle regioner

19