Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet?

Transkript

1 Roy Arne Rotnes

2 Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet? Hvordan skal en møte disse utfordringene? Hva skal en fokusere på pro-aktiv beredskap og/eller reaktiv respons?

3 Ansvar Kystverket er av Stortinget tildelt ansvaret for slepeberedskapen i Norge. I hovedsak innebærer dette at det skal leies inn og stasjoneres ut slepebåter i områder med høy miljørisiko, og hvor det er begrenset kommersielle aktører tilstede.

4 Litt historikk Den statlige slepeberedskapen ble etablert i 2003 i Nord-Norge. Samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret/Kystvakten, hvor to av slepefartøyene var driftet av Kystvakten og et av Kystverket. I 2005 fikk Kystverket oppdrag av Fiskeri- og kystdepartementet å gjennomføre en utredning om en samlet framtidig nasjonal slepeberedskap

5 Områdene som er dekket av slepeberedskap er:

6 Dagens situasjon Statlige slepeberedskapen skal håndtere fartøyer med forurensnings-kapasitet på 300 tonn olje eller mer. Dvs. Tørrlastskip 5000 BT samsvarer med de krav som gjelder for fartøyer som skal følge de etablerte seilingsledene langs kysten.

7 Dagens situasjon Det er ikke etablert en statlig drevet slepeberedskap for den kystnære trafikken. Ivaretakelse forutsettes utført av tilgjengelige private slepebåter, den indre Kystvakt og Redningsselskapets fartøyer.

8 Dagens situasjon I Kystverkets beredskapsanalyse fra 20. juni 2011 er det anbefalt etablering av en grunnberedskap langs kysten av Norge der målsettingen er å håndtere et scenario med et utslipp på 400 tonn olje.

9 Grunnberedskap Grunnberedskapen definerer de tiltakene som skal kunne settes inn når som helst og hvor som helst langs norskekysten. Slepeberedskapen, slik den var etablert i 2011 med 5 slepefartøy, er et av de sannsynlighetsreduserende tiltakene som ligger til grunn for analysen.

10 Mobilisering av slepeberedskapen Sjøtrafikksentralen i Vardø kan beordre fartøyer i statens slepeberedskap til fartøysposisjoner hvor avvik fra normal seilas mistenkes eller identifiseres.

11 Mobilisering av slepeberedskapen Ved en uønsket hendelse og i den følgende operasjonen, kan et eller flere av fartøyene i statens slepeberedskap inngå som en ressurs i Kystverkets aksjonsberedskap.

12 Mobilisering av slepeberedskapen Statens slepeberedskap er et verktøy for å hindre skade på liv, helse, miljø og materielle verdier og skal ikke være til hinder for kommersiell virksomhet. Dette gjelder også i forhold til kommersielle aktører innen berging og assistanse.

13 Tilgjengelig slepeberedskap Kystverket har etablert samarbeidsavtaler med en rekke private og offentlige aktører for å sikre samordning og optimal utnyttelse av eksisterende kapasiteter innen beredskap mot akutt forurensning. Slepe-/ eskorteberedskap ved Statoil Mongstad og Sture anleggene Esso raffineriet på Slagentangen utenfor Tønsberg Melkøya Eni Norge Redningsselskapet

14 Oversikt Tilgjengelige ressurser Kystverket har gjennom sjøtrafikksentralene til enhver tid oversikt over tilgjengelig beredskapskapasitet, herunder fartøyer egnet for sleping. Gjennom denne kartleggingen har Kystverket opparbeidet god oversikt og dialog med leverandører av slepetjenester.

15 Krav til slepefartøy Skip som skal anvendes for slep av annet skip må tilfredsstille to overordnede krav: Skipet må ha en trekkraft for å slepe en havarist Skipet må ha en stabilitet som sikrer at skipet ikke kantrer på grunn av slepet

16 Alle fartøy og besetninger i slepeberedskap har blitt evaluert og øvet i forhold til de fleste beredskapsoppgavene. Command and control First aid and patient treatment Search and rescue Fire fighting and smokediving Emergency towing Man over board

17 Utfordringer slepeberedskap Å ha tilgjengelig ressurser som er tilfredsstillende for oppgaven. Utskifting av mannskaper gjør at kompetansen varierer. Store distanser med begrensede ressurser i perioder, reduserer tilstedeværelsen og dermed sjansen for å lykkes i aksjoner.

18 Erfaringer Det er viktig at fartøy og mannskap i slepeberedskap trener jevnlig på reelle situasjoner. De scenario som kan oppstå og som beredskapsfartøy skal håndtere, må hele besetningen forstå og være godt trent på. (Dødt skip - Nødsleps arrangement)

19 Kriterier for å lykkes God kunnskap om lovverket som gjelder for oppdraget Godt trent mannskap til enhver tid Interesse og god forståelse for oppgaven. Må være på «hugget» Utstyret (Skip og utrustning) må være tilpasset oppgaven og i orden

20 Les mer om Kystverket på