Boring av letebrønn 7324/8-2, Bjaaland i PL 537

Transkript

1 OMV Norge AS Postboks STAVANGER Oslo, Deres ref.: S. McIvor Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14664 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 7324/8-2, Bjaaland i PL 537 Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra OMV Norge AS om boring av letebrønn 7324/8-2 og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Miljødirektoratet stiller krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Dersom olje eller kondensat når land eller iskanten til tross for lav treffsannsynlighet skal operatøren planlegge for at et tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en aksjon på land eller i iskanten kan mobiliseres. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren iverksetter nødvendige kompenserende risikoreduserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helse, miljø- og sikkerhetsnivå ved mannskapsbytte på standbyfartøy. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra OMV Norge AS (OMV) datert 19. desember 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn OMV søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7324/8-2 (Bjaaland) i Barentshavet. Brønnen er lokalisert 252 km nord-nordvest for Nordkapp og 195 km sørøst for Bjørnøya. Vanndypet på lokasjonen ca 400 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 11. april Varighet av operasjonen er estimert til 60 døgn. Letebrønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. OMV har boret flere brønner i Wisting-lisensen, og to av brønnene har påvist olje. Hensikten med å bore Bjaaland er å påvise ytterlige hydrokarbonforekomster i et nytt område i lisensen. OMV søker om utslipp av 32,8 tonn stoff i gul kategori og 1071 tonn stoff i grønn kategori. Det er ifølge OMV ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Wisting-lisensen. Brønnene er lokalisert i den nordlige delen av Barentshavet som er åpnet for letevirksomhet. Det er lang avstand til både Bjørnøya og kysten av fastlands-norge. Oljedriftsberegninger viser at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for at oljen vil nå kysten av Bjørnøya eller fastlandet. Miljørisikoanalysen viser at risikoen knyttet til den planlagte boreaktiviteten på Bjaaland vil være høyest for pelagisk sjøfugl, med høyest utslag for krykkje i vintersesongen. Ettersom oljedriftsmodelleringen viser at det ikke er noen sannsynlighet for at olje skal nå kysten verken til fastlands Norge eller Bjørnøya, har OMV ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår OMV en beredskap mot akutt forurensning basert på fire NOFO-systemer plassert i barriere 1 på åpent hav, første system innen 2 timer og fullt utbygd barriere innen 50 timer. OMV vil ha et NOFO system liggende ved riggen under boring i oljeførende lag. Dette systemet vil kunne være operativt i løpet av 2 timer etter at et utslipp er oppdaget. Ved mannskapsskifte vil responstiden for første system være 16 timer. 2

3 Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om tillatelse til boring av brønn 7324/8-2 ble sendt på høring med høringsfrist 6. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet Det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål og konvensjonelle fiskeredskap i området i omsøkte periode. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til søknaden. Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag sier det må forventes sporadisk fiskeriaktivitet i området, avhengig av fiskens utbredelse og vandring. Norges Fiskarlag har som primært standpunkt at det ikke bør forekomme utslipp til sjø fra boring. Havforskningsinstituttet (HI) Vanligvis kan kjemikalier i grønn og gul kategori tillates for utslipp til sjø. Havforskningsinstituttet har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere de fleste av kjemikaliene planlagt for utslipp siden de ikke har tilgang til NEMS-databasen. De forventer derfor at Miljødirektoratet selv gjør en vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. Statens Strålevern Da virksomheten det søkes om tillatelse til ikke medfører bruk eller utslipp av radioaktive stoffer har Statens strålevern ikke noen kommentarer til søknaden fra OMV. Kystverket Kystverket har ingen kommentarer til søknaden. Sysselmannen på Svalbard Sysselmannen på Svalbard sitt ansvarsområde omfatter øygruppen Svalbard (inkl Bjørnøya og Hopen) og strekker seg ut til 12 nm. Risiko for skade på miljøverdiene på Bjørnøya naturreservat øker med økende nærhet av den aktuelle virksomheten. Sysselmannen viser også til Norsk Polarinstitutt sin uttalelse om miljøverdier og miljøkonsekvenser gitt i forbindelse med tidligere saker. 3

4 Greenpeace Greenpeace hevder at denne brønnen ligger an til å bli den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel, og dermed også den mest kontroversielle. Greenpeace mener at: Boringen bryter med prinsippene i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, og samarbeidsavtalen til Regjerningen og støttepartiene om at det ikke skal bores etter olje ved iskanten. Søknaden, med henvisninger til miljørisikoanalyse og beredskapsanalyser, er utredet med for lave utblåsningsscenarier ved en eventuell ulykke. Det fører til at oljevernberedskapen er feil dimensjonert i forhold til reell risiko. Søknaden har ikke tatt i betrakting isforholdene i området og eventuell oljevernberedskap ved oljesøl i isfylt farvann, eller håndtering av høye tettheter av sjøfugl. I en verden der det allerede er funnet mer olje, kull og gass enn vi kan forbrenne innen ansvarlige klimamål, er det ingen mening å lete etter mer olje i et sårbart område, der man uansett ikke vil kunne drive helårsdrift. Greenpeace mener også at kunnskapsgrunnlaget for sjøfugl i åpent hav er mangelfullt og at OMV bør ha en fugleekspert om bord under boringen av brønnen. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene På Greenpeace sin påstand om at OMV har valgt for lave rater sier OMV at utblåsningsratene for Bjaaland er beregnet ut fra brønndesign. Utblåsningsratene vil variere fra brønn til brønn hovedsakelig på grunn av brønndesign, reservoaregenskaper, reservoartykkelse og reservoarvæsker. OMV har kontinuerlig oppdatert utblåsningsratene basert på ny reservoarkunnskap og nytt brønndesign. Den viktigste bidragsyteren til de lave utblåsningsratene er lavt reservoartrykk. OMV gjennomførte utblåsningsberegningene for Hanssen-letebrønn (som ble boret i Wisting-prospektet i mai/juni 2014) basert på informasjon fra brønnene Wisting Central og Wisting alternativ. Dette resulterte i at ratene for en overflateutblåsning ble redusert fra 2130 Sm 3 /døgn til 1160 Sm 3 /døgn. Ratene som er beregnet for Bjaaland er igjen basert på resultater fra datainnsamling fra Hanssenbrønnen, blant annet fra brønntest som ble utført i Max rate for denne er lavere enn de som er benyttet i oljedriftssimuleringene. Ratene som er benyttet for Bjaaland er valgt slik at de også kan være representative for fremtidige brønner i Wisting-området. OMV har benyttet en varighet på inntil 80 dager og benyttet dette i dimensjoneringen av beredskap mot akutt forurensning. Når det gjelder stranding av olje har OMV benyttet forvitringsegenskaper for oljen fra Wisting i oljedriftssimuleringene. Resultatene viser at mindre enn 5 % av enkeltsimuleringene gir mer enn ett tonn olje per 10x10 km grid celle ved kysten av Bjørnøya eller områder med mer enn 10 % isdekke. Til tross for lav strandingssannsynlighet har OMV valgt å etablere en egen oljevernplan for Bjørnøya. OMV har kartlagt den statistiske isutbredelsen i ulike årstider over tid. I følge OMV viser analysene at et utslipp fra Bjaaland-operasjonen ikke vil treffe issonen i den planlagte boreperioden. OMV vil likevel etablere en løpende daglig overvåking av isutbredelsen under operasjonen. Dersom isutbredelsen strekker seg nærmere enn 50 km fra brønnen vil brønnen bli sikret og operasjonen bli avbrutt. OMV vil gjennomføre en oljevern-øvelse ved Svalbard i mars. Formålet med øvelsen er å teste ut ulikt NOFO utstyr i isfylte farvann. 4

5 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortinget, ved sin behandling av 20. konsesjonsrunde, bestemte at området skulle åpnes for boring til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. En overordnet avveining av fordeler og ulemper ved denne type aktivitet er derfor allerede foretatt og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Sårbare områder Barentshavet er et svært produktivt havområde, og videre et svært viktig område for mange fiskearter, som både gyte-, oppvekst- og leveområde. Området rundt iskanten er et spesielt produktivt økosystem i Barentshavet. Når isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planktonproduksjon. Fisk som nyttiggjør seg av iskantproduksjonen er i hovedsak lodde og polartorsk. Området tiltrekker seg også store mengder sjøfugl og sjøpattedyr, og i tillegg benytter mange sjøpattedyr sjøisen i forbindelse med hvile og fødsler. Flere av disse sel- og hvalartene og mange av sjøfuglartene står på den norske rødlista. Det er kombinasjonen av høyt biologisk mangfold og høy produksjon som gjør området særlig verdifullt. Da "SVO variabel iskant" ble etablert i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten (St. meld. nr. 10 ( )), var det tatt utgangspunkt i området med prosent sannsynlighet for is i april måned, ut fra historisk isutbredelse i perioden januar i år la regjeringen fram en «ny» iskant. Det tidligere datasettet og avgrensingen er oppdatert med data for de siste 30 årene: I det nye kartet er iskanten definert som grensen for områder der det er mer enn 30% sannsynlighet for sjøis (med iskonsentrasjon <15%) i april måned basert på data fra Den «nye» iskanten er dermed vurdert til å ligge lenger nord. I våre vurderinger her forholder vi oss til det. 5

6 Bjørnøya Bjørnøya og havet rundt er naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sjøfuglkoloniene på Bjørnøya er blant de største i verden. Bjørnøya har en strategisk posisjon midt i Barentshavet, og dette gjør øya til en av de viktigeste hekkekoloniene i området. Vår største gjenværende bestand av lomvi hekker her etter at fastlandsbestandene har blitt kraftig redusert. De vanligste fugleartene som hekker på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest, alkekonge og polarmåke. Omkring 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet. Sjøfuglenes utbredelse i Barentshavet er i hovedsak styrt av klimatiske, oseanografiske og biologiske forhold, med en særlig markert gradient fra sørvest til nordøst, fra varmt og saltholdig atlanterhavsvann i sydvest til kaldt saltfattig polart vann i nord og øst. Mange av bestandene som opptrer i Barentshavet er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet må regnes som en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Mange av artene inngår i både nasjonale og internasjonale rødlister. Polarlomvi fra Spitsbergen trekker vestover og er borte fra Barentshavet mellom november og mars, mens polarlomvi fra Bjørnøya er borte mesteparten av november til deler av januar. Operasjoner vil derfor kunne påvirke disse bestandene i omsøkte periode. Lomvi fra Bjørnøya beveger seg til de sørøstlige delene av Barentshavet i løpet av høsten og vender tilbake i januar og februar. I denne perioden er de relativt spredt, men fra mars og fremover vil fuglene konsentrere seg rundt Bjørnøya og de grunne områdene i nordvest. Derfor vil et oljeutslipp i de sentrale delene av Barentshavet kunne påvirke lomvi som hekker på Bjørnøya hele året. Både lomvi og polarlomvi er ført opp på norsk rødliste for arter; lomvien på fastlandet er kategorisert som kritisk truet (CR) og polarlomvien er sårbar (VU). Også på rødlisten for Svalbard er begge artene oppført (hhv. sårbar (VU) og nær truet (NT)). Lomvi er som flere sjøfuglarter særlig sårbar for oljeutslipp siden de tilbringer hele livet på sjøen og har lang restitusjonstid. Dette skyldes at bestanden av polarlomvi på Svalbard (både Spitsbergen og Bjørnøya) har blitt halvert siden overvåkingen startet i Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden Bestanden på Bjørnøya er i oppgang, men utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya). Polarfronten Polarfronten er det området hvor varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt og mindre salt vann fra Arktis. Forskjellene i temperatur og saltholdighet medfører omrøring av vannmassene, som igjen gir høy produksjon og biodiversitet. Organismer på alle nivåer av næringskjeden, fra planteplankton til sjøfugl og sjøpattedyr, konsentreres langs den smale fronten, og dermed vil en betydelig del av bestanden til de enkelte artene kunne bli berørt samtidig ved eventuell forurensning. Polarfronten flytter seg noe med årstidene, alt ettersom hvor varmt atlantisk vann og kaldt polarvann møtes, men følger i store trekk bunntopografien, særlig i vest. Det er ikke påvist noen sårbare ressurser på havbunnen, som for eksempel koraller. Det er identifisert lav tetthet av bløtbunnsvamp, et fåtall individer av lavt antall arter. Imidlertid kan det forventes bunnsamfunn med høyt biologisk mangfold og høy produksjon ved polarfronten. Stortinget, ved sin behandling av 20. konsesjonsrunde, bestemte at området skulle åpnes for boring til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. En overordnet avveining av fordeler og ulemper ved denne type aktivitet er derfor allerede foretatt og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. Innenfor disse rammene skal Miljødirektoratet foreta en vurdering av om den forurensende aktiviteten skal tillates. Vurderingen skal baseres på en avveining av de forurensningsmessige ulempene og andre fordeler og ulemper ved aktiviteten. Vår vurdering er at de 6

7 forurensningsmessige ulempene ikke er uakseptable sammenhold med de samfunnsøkonomiske fordelene ved denne aktiviteten. Vurderingene knyttet til de ulike aspektene ved aktiviteten er utdypet i kapitlene under. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Grunnlagsundersøkelse og visuell undersøkelse i området har ikke påvist noen sårbare ressurser som koraller og svamper. Etter boring av Wisting Central og Wisting Alternativ har ikke OMV oppdaget noe nytt på sjøbunnen i forhold til resultatene fra den visuelle undersøkelsen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 38,59 tonn stoff i gul kategori, hvorav alle er lett nedbrytbare. 32,81 tonn er fra Glydril MC som består av et lett nedbrytbart stoff som har lavt potensial for bioakkumulering og er lite giftig for marine organismer. Det søkes også om utslipp av 5,4 tonn fra hydraulikkvæske (Pelagic 50) fra BOP. Hydraulikkvæsken er lett nedbrytbar, lite toksisk og er ikke forventet å bioakkumulere. I tillegg søker OMV om utslipp av 296 kg stoff i gul kategori i forbindelse med sementering av brønnen. Utslipp fra bruk av gjengefett på borestreng og foringsrør vil være omlag 95 kg. Mengdene kjemikalier er imidlertid relativt små, og Miljødirektoratet legger til grunn at de raskt spres og fortynnes til lave konsentrasjoner. 7

8 Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1249 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 1071 tonn er borevæskekjemikalier og 152 tonn er sementkjemikalier, resten er BOP-væske, riggkjemikalier og slopbehandlingskjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system OMV har søkt om bruk av et kjemikalie i lukkede system hvor forventet årlig forbruk vil være over 3000 kg/år. Dette er Shell Tellus S2 V 32, i svart kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmasseneog på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 30 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 60 døgn. Tabellen under viser beregnede utslipp til luft basert på standard utslippsfaktorer og antatt varighet av operasjonen. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,6 8,9 6 8

9 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisikoog beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke skal omfatte slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskaps analyse for brønnene i Wistingprospektet. Miljødirektoratet mener denne er tilfredsstillende utført. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen. PL 537 er lokalisert i den nordlige delen av Barentshavet som er åpnet for oljevirksomhet. Det er lang avstand både til Bjørnøya og til kysten av fastlands Norge. Det foregår kun en svært begrenset fiskeriaktivitet i området. Kun sporadisk tråling er registrert med sporingsdata. I følge OMV Norge AS foregår det ikke konsentrert gyting av noen viktige fiskeslag i området, men det vil være større stadier av fiskelarver fra en rekke arter tilstede i vannmassene fordelt over hele havområdet til ulike tider av året. 9

10 Miljørisikoanalysen for Bjaaland viser høyest risiko for pelagisk sjøfugl. Sannsynligheten for moderat skade på krykkje utgjør 23,5 % av OMVs akseptkriterium i vintersesongen. Størst sannsynlighet for populasjonstap er beregnet for lomvi. Modellering av tapsandeler av fiskeegg og yngel gitt en utblåsning i Wisting-området er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene. OMV anser derfor mulige konsekvenser som neglisjerbare. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser ingen hydrokarbonverdier over 100 ppb i vannsøylen. Vi anser derfor risikoen for skade på fiskebestander som akseptabel ved denne leteboringen. Miljødirektoratet ser ingen uakseptabel risiko for skadelig høye oljekonsentrasjoner i vannsøylen ved polarfronten og iskanten, der man kan finne ansamlinger av fisk. Hval og delfiner ferdes i området om sommeren, men det er ifølge OMV ikke identifisert større aggregeringer av sjøpattedyr i PL 537. For marine pattedyr har OMV gjort beregninger for marginal issone VØKer (grønlandssel, hvithval og isbjørn). Analysene viser at miljørisikoen er mindre enn 3 % av akseptkriteriene for moderat skade i vårsesongen. OMVs oljedriftsberegninger viser en sannsynlighet på mindre enn 5 % for oljedrift til Bjørnøya eller inn i iskanten i sommersesongen. 95 persentilen viser ingen sannsynlighet for stranding. I mai måned regnes iskanten for å være særlig produktiv og sårbar. Her er det Miljødirektoratets vurdering at miljørisiko er moderat, på grunn av stort skadepotensiale, men relativt lav sannsynlighet. I vår vurdering av skadepotensiale har vi vært konservative, siden det er store kunnskapsmangler og stor usikkerhet knyttet til dette. Vi vurderer det videre slik at bekjemping i iskanten er utfordrende. Dette følger av uforutsigbar drift av oljen, vanskelig deteksjon mellom isflak, redusert operasjonelt vindu og effektivitet av oppsamlingsutstyr. OMV har vurdert mulighetene for dispergering, men forvitringsegenskapene til Wisting-oljen viser lav effekt av dispergeringsmidler. En primærstrategi må derfor være å bekjempe oljen før den når isen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Tiltak som settes inn i nærområdet til brønnen er mest effektive. Polarfronten danner et meget produktivt og viktig økosystem. Produksjonen av planteplankton ved polarfronten er begrenset til en kort periode, men gir store konsentrasjoner av krepsdyr og fisk som beiter. Polarfronten regnes som særlig miljøsensitiv og er karakterisert ved høy konsentrasjon av krill og andre krepsdyr, av sjøfugl og marine pattedyr og rike bunnsamfunn. OMV har ikke beskrevet miljørisikoen ved polarfronten. Som en generell og konservativ vurdering, antar Miljødirektoratet at den er høy. Gitt en utblåsning vurderer vi at det er større sannsynlighet for oljedrift inn i Polarfronten enn inn i iskanten. OMV har planlagt med ett system for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav innen 2 timer, andre og tredje system skal være operative innen hhv 24 og 48 timer. Fullt utbygget barriere med 4 systemer skal være operativt innen 50 timer. Ved mannskapsbytte på standbyfartøyet Viking Lady vil responstiden for første system være 16 timer istedenfor 2 timer. I den perioden hvor Lady Viking er borte fra lokasjon på grunn av mannskapsbytte er kravet til responstid satt til 16 timer for første opptakssystem. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren iverksetter nødvendige kompenserende risikoreduserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helsemiljø- og sikkerhetsnivå jf. Styringsforskriften 22. Herunder ligger vurdering av hvilke typer operasjoner som kan gjennomføres når fartøyet er borte og hvilke som må vente til det er tilbake. Greenpeace mener OMV har valgt for lave utslippsrater sammenlignet med andre letebrønner i området. Beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert ut ifra en varighet på 11 dager med en vektet rate på 1571 Sm 3 /d for en overflateutblåsning og 15 dager med en vektet rate på 381 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning. Ratene som er brukt er ifølge OMV generiske for Wisting området og anses å være representative for Bjaaland fordi det bores i samme formasjonene som de tidligere 10

11 borede brønnene, med relativt likt brønndesign. Basert på operatørens erfaringer fra boring av andre brønner i lisensen og brønntest utført i 2014 forventer OMV at raten for Bjaaland brønnen er en del lavere. Miljødirektoratet legger OMVs beregninger av utblåsningsrater til grunn, men stiller krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Ifølge miljørisikoanalysen er det lite sannsynlig at olje vil drive inn i iskanten. OMV vil likevel etablere en løpende daglig overvåking av isutbredelsen under operasjonen. Dersom isutbredelsen strekker seg nærmere enn 50 km fra brønnen vil brønnen bli sikret og operasjonen bli avbrutt. Oljedriftsmodelleringen viser at det liten sannsynlighet for at olje skal nå kysten til fastlands-norge eller Bjørnøya. OMV har derfor ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. I den delen av Barentshavet Bjaaland er lokalisert vil det være en rekke sjøfuglarter til stede både sommer- og vinterstid. I boreperioden vil imidlertid de største konsentrasjonene av sjøfugl være på havområdene nær fastlandet og rundt Bjørnøya. Både polarlomvi og lomvi kommer tilbake til koloniene i mars-april og hovedvekten befinner seg nordøst for Bjørnøya, men det vil være fugl spredt noe sørover. Det kan derfor ikke utelukkes at individer også av lomviartene vil kunne bli berørt av et utslipp selv om oljen ikke drifter til Bjørnøya strander der. Dersom det viser seg at olje allikevel vil nå kyst og strandsone, skal operatøren ha planlagt slik at det mobiliseres tilstrekkelig relevant utstyr og personell til å gjennomføre en aksjon. Operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder eller iskanten. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling en det som er beskrevet av OMV. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Basert på lave utblåsningsrater og at isen per mars 2015 ikke er lenger sør enn «normalt» er Miljødirektoratets vurdering at det er liten sannsynlighet for at olje vil drifte til iskantsonen, gitt en utblåsning. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til både tidspunkt for boring, værprognoser fremover og faktisk utblåsningsrate ved en hendelse. Vi stiller derfor krav om at dersom olje eller kondensat når iskanten til tross for beredskapstiltak som er satt i verk, skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en aksjon i iskanten. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. Fjernmåling er viktig for å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensning raskt. Miljødirektoratet finner det derfor nødvendig å spesifisere krav til deteksjon av akutt forurensning, samt understreke operatørens plikt til å ha tilstrekkelig kompetanse og systemer for å håndtere overvåkingsresultater og beredskapsmateriell slik at en aksjon mot akutt forurensning kan ivaretas på best mulig måte. OMV stiller krav til å oppdage akutt forurensning i løpet av en time. Dette skal de klare ved å montere deteksjonsutstyr på beredskapsfartøyet som ligger ved riggen. Ising kan være et problem, og dette må ivaretas gjennom at OMV i størst mulig grad benytter beredskapsfartøy, lektere for lagring av oppsamlet emulsjon og øvrig beredskapsmateriell som er klargjort for å begrense nedising. Miljødirektoratet forutsetter at leteaktiviteten tilpasses dersom nedising tilsier at beredskapstiltak ikke kan iverksettes. Beredskapskravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisikoog beredskapsanalyser og operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr. 11

12 Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Gro D. Øfjord sjefingeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Greenpeace 12

13 Statens Strålevern Kystverket Sysselmannen på Svalbard 13