Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Transkript

1 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Wintershall Norge om boring av letebrønn 35/11-18 Syrah og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Wintershall Norge AS, heretter Wintershall, datert 05.mai 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Wintershall søker om å bore letebrønnen 35/11-18 Syrah i lisens PL 248. Brønnen er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er ca. 65 km (Ytre Sula). Tidligste forventet oppstart for boringen er august Letebrønnen vil bli boret med boreriggen Borgland Dolphin. Boretiden er beregnet til 48 dager ved tørr brønn og til 128 dager ved funn hvilket inkluderer tre brønntester og et sidesteg. Årsaken til tre brønntester er at prospektet inneholder potensielt tre reservoarer med ulike trykkregimer. Planlagt dybde for hovedbrønnen er på ca m med et vanndyp på ca. 370 meter. Brønnen er planlagt boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Wintershall søker om bruk av 1260 tonn stoff i gul kategori og utslipp til sjø av 96 tonn stoff i gul kategori hvorav 20,7 tonn er i Y2 gul kategori. Det søkes også om bruk av 40 tonn stoff i rød kategori. Borekaks ved bruk av vannbaserte borevæsker vil slippes til sjø, med et totalt utslipp beregnet til 1446 tonn. Fra havbunnsundersøkelsen er det ikke påvist sårbar fauna rundt borelokasjon. På oppdrag fra Wintershall har Akvaplan-niva AS gjennomført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønnen. Kristin lettolje er valgt som referanseolje for analysene. Vektet utblåsningsrate som er lagt til grunn for beredskapsanalysen er 1101 Sm 3 /døgn. Miljørisikoen ligger innenfor Wintershall sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle sesonger. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår operatøren en beredskap mot akutt forurensing basert på to NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Kortest responstid for et oljevernsystem er sju timer, og første system hentes fra områdeberedskapen på Troll/Oseberg, Tampen eller Gjøa. Fullt utbygget barriere kan være på plass innen 7 timer. Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode, men «kjemisk dispergering» er også et tiltaksalternativ. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

3 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 16.juni En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Innen fristen for uttalelser kom det inn kommentarer fra Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag: Norges Fiskarlag viser til at det pågår fiske i området gjennom hele året, med høyest aktivitet i 2. og 3. kvartal og atboringen er planlagt utført i denne perioden. Norges Fiskarlag kreves at det søkes løsninger som sikrer at behov for utslipp til sjø av kjemikalier blir lavest mulig, samtidig som det kun tillates å benytte kjemikalier som det foreligger dokumentert kunnskap for med hensyn til langtidsvirkninger og akkumulering i marin næringskjede. Norges Fiskarlag har erfart at letebrønner kan bli plassert i området hvor det tråles og der trålingen må opphøre eller endres som følge av utplassering av rigger og installasjoner. Dette er ikke del av forurensingslovens formål, men vi finner det nødvendig å signalisere at dersom letebrønnen kommer i en konflikt, må Wintershall vurdere alternativ plassering av letebrønn. Fiskebåt: Fiskebåt bemerke at boreposisjonen er midt i området for kolmuletråling, et fiske som foregår fra april til langt ut på høsten. Videre synes ikke fiskerne at en boreperiode på 4 måneder ved funn er kort. Fiskebåt vil her skyte inn at situasjonen for kolmulefisket i 2015 er slik, at fiskeriaktiviteten er særlig høy i norsk økonomisk sone (NØS). Dette fordi at på grunn av manglende avtale med EU, må store deler av kvoten fiskes i NØS. Boringen antas derfor å kunne hindre trålfisket i vesentlig grad over en relativt lang periode. Fiskebåt konstaterer også at det er søkt om utslipp av all borekaks, enten ved at den slippes ut ved borehullet eller fra plattformen. Dette er Fiskebåt sterkt skeptisk til. Borekaks bør om mulig i størst mulig grad transporteres vekk fra boreposisjonen og spres tynt over bunnen eller aller helst transporteres til land. Fiskeridirektoratet: I dette området kan det forventes varierende fiskeriaktivitet. I tillegg kan det forekomme fiske med garn. I 3.og 4. kvartal forventer en perioder hvor det foregår et fiske med dorg og not etter makrell. 3

4 Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Norges Fiskarlag: Wintershall skriver at de er klare over viktigheten av fiskeindustrien. Borelokasjonen er begrenset, og varigheten av boring er satt til 128 dager. Wintershall er også klar over viktigheten av å beskytte det ytre miljø som er innenfor deres innvirkende område. Operatøren strever kontinuerlig for å finne kjemikalier som er mer kompatible med miljøet for å videre redusere potensielle påvirkninger. Fiskebåt: Det forventes at leteboringen vil ha liten påvirkning på de lokale fiskeaktivitetene, både på grunn av varighet men også influensområdet av borelokasjonen. Wintershall er klare over viktigheten med å beskytte det ytre miljø som er innenfor deres innvirkede område. Basert på erfaring fra kombinert utslipp fra havbunn og fra rigg, så er det forventet en sedimentasjon på opptil 10 cm innenfor et område på meter. Innenfor et område på 500 meter så er det forventet opp til 1 cm sedimentasjon. Det er ikke forutsett noen negative påvirkninger på fisk eller andre organismer på havbunnen som et resultat av borekaks og vannbasert borevæsker. Fiskeridirektoratet: Wintershall påpeker at varigheten av boreoperasjonen er kort, og innenfor et begrenset område. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en 4

5 generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. 5

6 Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebaserte borevæsker og i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 95,95 tonn stoff i gul kategori. Av disse er 20,7 tonn i kategori gul Y2, og kommer fra produktet PERFORMATROL. Vi gjør oppmerksom på at dette produktet for tiden vurderes nærmere med hensyn til nedbrytningsegenskaper og mulig mikroplastproblematikk. Produktet har ikke per i dag endret klassifisering og Miljødirektoratet har ikke endret praksis og gir derfor tillatelse til bruk og utslipp av stoff i gul kategori som omsøkt. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 3193,22 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Oljebasert borevæske er valgt for to seksjoner. Wintershall skriver at bakgrunnen for valget er at det tidligere er erfart problemer med vannbaserte borevæsker i de samme seksjonene i nærliggende brønner. Oljebaserte borevæsker reduserer sannsynligheten for tap til/fra reservoaret. Ved dårlig vær og eventuell frakobling har også oljebaserte 6

7 borevæsker bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser reduseres også med oljebaserte borevæsker. Det vil bli brukt ett rødt kjemikalie, BDF-513, i oljebasert borevæske for brønnen Syrah. Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet. Per dags dato finnes det ikke et gult produkt med lik ytelse som BDF-513. Wintershall jobber kontinuerlig med å finne ett mer miljøvennlig produkt for substitusjon. Miljødirektoratet finner at behovet for oljebaserte borevæsker er tilstrekkelig begrunnet og gir tillatelse til bruk i hovedbrønn, samt sidesteg. Kjemikalier i lukkede system Wintershall har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 1800 kg stoff i svart kategori, kg stoff i rød kategori og 500 kg stoff er i gul kategori. Resterende stoffer er i grønn kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Årsaken til at det søkes om et forbruk på nesten 29 tonn er at det foreligger en mulighet for utskifting av kjemikalier i lukkede systemer i løpet av et år. Dette estimatet er et normalt årlig forbruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke utført spredningsberegning for denne brønnen da det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen Syrah. Fra havbunnsundersøkelsen så er det ikke påvist sårbar fauna. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 7

8 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca 17 tonn per døgn. Forventet forbruk av diesel for brønn 35/11-18 Syrah er totalt ca tonn over 128 dagers drift, dette inkluderer tre brønntester og et sidesteg. Det planlegges for opptil tre brønntester med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Hovedgrunnlaget for å ha opptil tre brønntester er forskjellige trykknivå i de ulike formasjonene som ønskes testet. Den endelige beslutningen om å teste, og eventuelt antall tester vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Planlagt tid for brønntesting er 51 dager. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 2,34 m3. Wintershall skriver at operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Tabellen under angir utslipp til luft basert på 128 dagers kraftgenerering og 3 brønntester. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,3 11,2 6, ,5 12,9 13,2 På grunn av relativt kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Brønntesting gir betydelig utslipp av CO 2, NOx, SO 2, uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc) og sot (svart karbon) som følge av ufullstendig forbrenning. Miljødirektoratet forventer at Wintershall søker løsninger som minimerer utslipp til luft. Vi vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, 8

9 organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Wintershall skriver i sin søknad at dersom mekanisk oppsamling er ineffektiv, kan kjemisk dispergering brukes for bekjempelse. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Wintershall har planlagt for oljedeteksjon med radar/irkamera og visuelle observasjoner fra riggen, beredskapsfartøy og helikopter i området. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen beredskapsløsning. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende utblåsningsrate på 1101 Sm3/døgn foreslår Wintershall en beredskap mot akutt forurensing basert på to NOFO-systemer. Kortet responstid for et oljevernsystem er sju timer. Fullt utbygd barriere kan være på plass innen sju time. Miljørisikoanalysen viser at mest utsatte ressurser er kystnær sjøfugl, hvor havhest viser høyest utslag med om lag 21 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig" om sommeren (hekkeperioden mars-august). Miljørisikoen for sjøfugl åpent hav er nest høyest, hvor alkekonge (i Norskehavet) viser høyest utslag med 8 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat" om vinteren (november - april). Utblåsningsraten er forholdsvis lav. Miljødirektoratet finner derfor at Wintershalls planlagte beredskap er tilfredsstillende og stiller krav i tråd med denne. 9

10 4. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Kystverkets hovedkontor Norges Fiskalag Fiskedirektoratet Fiskebåt 10