Boring av letebrønn 16/1-23S på lisens PL 338, Lundin Norway AS

Transkript

1 Lundin Norway AS Postboks Lysaker Oslo, Deres ref.: P388-LUN-S-RA-3016 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13281 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 16/1-23S på lisens PL 338, Lundin Norway AS Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS om boring av letebrønn 16/1-23S og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning For den omsøkte brønnen 16/1-23S er det ca. 40 % sannsynlighet for en utblåsningsrate som er høyere enn vektet rate både for en overflate og en sjøbunnsutblåsning. Miljødirektoratet stiller derfor krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn det dimensjonerende utslippet. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS datert om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, samt tilleggsinformasjon til søknaden gitt i e-poster 23. februar 2015, 4. februar og 9. februar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Lundin Norway AS (Lundin) søker om tillatelse etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/1-23S med mulighet for sidesteg i lisens PL 338. Avgrensningsbrønnen er lokalisert i midtre delen av Nordsjøen og avstand til land er ca. 158 km (Utsira, Rogaland). Vanndypet på lokasjonen er på 108 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk sandholdig leire. Formålet med avgrensningsbrønnen er å verifisere reservoarets egenskaper. Det er ifølge Lundin ingen forekomster av revdannende koraller, svamper eller andre sårbare bunnlevende organismer i området. Lokasjonen ligger nord for et gytefelt for makrell (34 km) med SVO status, avstand til nærmeste tobis felt er 74 km. Brønnen er planlagt boret med jack-up riggen Rowan Viking. Tidligst forventet oppstart for brønnen er i april Boretid er beregnet til 65 dager gitt funn. Lundin søker også om opsjon for boring av et sidesteg og tilbakeplugging av brønnen. Den totale varigheten av operasjonen gitt at alle opsjoner benyttes vil være ca. 113 dager ifølge epost fra operatøren. Det planlegges ikke for brønntest med brenning av hydrokarboner. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, sement og utslipp til luft fra kraftgenerering. Søknaden innebærer forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori. Det er ikke planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori utover kjemikalier i lukkede system. Operatøren planlegger bruk av vannbasert borevæske, men søker om å få benyttet oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Miljørisikoanalysen for brønn 16/1-23S er utført for sjøfugl, men ikke for fiskebestander og viser at kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) er utsatt for høyest miljørisiko. De tre mest påvirkede kystnære ressursene er havhest, alkekonge og krykkje, hvorav havhest i 2

3 sommersesongen har det høyeste utslag med 19.5 % av Lundins akseptkriterier for alvorlig miljøskade. Miljørisikovurdering av fiskebestander er gjennomført for en annen brønn 16/4-7 i lisens PL 544, som er sør for den omsøkte brønnen. Brønnen 16/4-7 har dobbelt så høye utblåsningsrater som brønn 16/1-23S, men det er ifølge Lundin fremdeles en marginal risiko for overlapp mellom potensielt skadelige konsentrasjoner av nedblandet/oppløst olje i vannsøylen og gyte og oppvekstområdene for tobis og makrell. På grunn av lavere utblåsningsrater for brønn 16/1-23S mener Lundin at risikoen for skade på fiskeressurser for det angitte boretidspunkt er svært lav. En forenklet beredskapsanalyse er utført som en referansebasert analyse mot brønn 16/1-18 i samme lisens. Vektet rate for utblåsing er 1500 Sm 3 /d for overflateutslipp og 1420 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp med en maksimal varighet på 13,2 dager. Lundin har beregnet behov for 3 NOFO -systemer på åpent hav med responstid for full barriere innen 11 timer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 6. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet kommenterer at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål og konvensjonelle fiskeredskap i området i omsøkte periode. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet Statens strålevern bemerker at de har vurdert Lundins søknad, og da virksomheten det søkes tillatelse til ikke medfører bruk eller utslipp av radioaktive stoffer har Statens strålevern ikke noen kommentarer til søknaden. Havforskningsinstituttet uttaler at Miljødirektoratet, som har tilgang til mer detaljert informasjon om kjemikaliene fra NEMS-databasen, gjør en mer grundig vurdering av mulige miljøvirkninger av kjemikaliebruken. Havforskningsinstituttet forventer at det stilles strenge krav til at Lundin Norway AS tilstreber bruk av BAT for å redusere utslipp til det marine miljø. 3

4 Norges Fiskarlag bemerker at brønnen ligger i et område med petroleumsaktivitet, noe som reduserer mulighetene for fiskeriaktivitet. Gjennom funnet av Edvard Grieg-reservoaret forventes aktiviteten økt i dette området. Tradisjonelt har det vært pelagiske fiskerier som har dominert dette området, og som også fortsatt søkes gjennomført. Det er også viktig å ha fokus på potensielle giftige kjemikalier for f.eks. plankton, da dette er føde for mange av de viktigste planktonspisere i området. Med hensyn til utslipp av borekaks, har Norges Fiskarlag som sitt primære standpunkt at det ikke tillates utslipp til sjø av kjemikalier, med mindre man er sikre på at dette ikke har negativ konsekvens for miljøet og marine organismer. Når myndighetene har tillatt utslipp til sjø av kjemikalier, uten at det helt er kjent hvilken virkning disse samlet har, bør det ut fra føre-var-prinsippet ikke gis tillatelse til utslipp av kjemikalier som omtales som giftige eller moderat giftige for marine organismer. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Fiskeridirektoratet: Operatøren har utredet fiskeriaktiviteten i området og funnet lav tetthet av fiskerifartøy innenfor området. Videre kommentarer er rettet mot Havforskningsinstituttet. Statens strålevern: Lundin har ingen kommentarer. Havforskningsinstituttet: Til første uttalelsen har Lundin ingen kommentar siden den er rettet til Miljødirektoratet. Videre bekrefter operatøren at BAT vurderinger gjøres for å redusere utslipp til det marine miljø. Det er valgt et robust brønndesign med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Riggene er inndelt i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses. Norges Fiskarlag: Lundin viser til at det ikke foreligger restriksjoner til omsøkt aktivitet nedfelt i lisensen (Miljøverndepartementet, 2013). Det er heller ikke identifisert særskilt konfliktpotensial for boring av brønnen, i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akuttutslipp av olje eller hindring av fiskeriaktivitet, gjennom studier som er gjennomført i forkant av søknadsprosessen. Operatøren påpeker at kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. Videre konstaterer Lundin at samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet eller sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. 4

5 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 5

6 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om maksimal utslipp av 142 tonn stoff i gul kategori for boring av hovedbrønnen, hvorav 134 tonn er borevæskekjemikalie Aqua-Col D for "clay inhibition". Ved opsjon som omfatter boring av langt sidesteg med oljebasert borevæske søkes det om totalt utslipp av 5 tonn og ved kort sidesteg og bruk av vannbasert borevæske om utslipp av 47 tonn stoff. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av maksimalt 4598 tonn stoff i grønn kategori for boring av hovedbrønnen. Ved boring av langt sidesteg med oljebasert borevæske søkes dem om totalt utslipp av 115 tonn og ved kort sidesteg og bruk av vannbasert borevæske om utslipp av 1472 tonn stoff. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Under boring av hovedbrønnen planlegges det bruk av vannbasert borevæske, som omfatter kjemikalier i gul og grønn kategori. Lundin søker om å kunne bruke oljebasert borevæske dersom det skal bores et langt sidesteg. Den anslåtte bruksmengden er

7 tonn oljebasert borevæske hvorav 1073 tonn er kjemikalier i gul kategori, med 29.4 tonn i kategori gul/y2 og 1683 tonn i grønn kategori. Lundins begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i et langt sidesteg er følgende: Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavvikshull med seilingsvinkel over 30 grader Bedre hullstabilitet Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør Miljødirektoratet finner at behovet for oljebasert borevæske ved boring av langt sidesteg er tilstrekkelig begrunnet og gir tillatelse. Kjemikalier i lukkede system Lundin har oppgitt at forbruk av kjemikalier i lukkede system er under 3000 kg per innretning per år. Årlig forbruk er anslått til kg kjemikalier i svart kategori, 500 kg i rød kategori og 1000 kg i gul kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede systemer. Det er derfor ikke krav om økotoksikologisk testing for disse kjemikaliene, jf. aktivitetsforskriften 62. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. I tilfelle operatøren skal bore med oljebasert borevæske vil ikke kaksen bli sluppet til sjøen og kaksen følger borevæske til land. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 7

8 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 12,75 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 113 dager. Operatøren planlegger ikke brønntesting ifølge epost fra Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,2 1,4 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. 8

9 Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Utblåsningsrater for omsøkt brønn er basert på miljørisikoanalysen for brønn 16/1-18 i samme lisens. Vektet rate for utblåsing er beregnet til 1500 Sm 3 /d for overflateutslipp og 1420 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp med en maksimal varighet på 13,2 dager. En miljørisikoanalysen for brønn 16/1-23S er utført for sjøfugl, men ikke for fiskebestander og viser at kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) er utsatt for høyest miljørisiko. De tre mest påvirkede kystnære ressursene er havhest, alkekonge og krykkje, hvorav havhest i sommersesongen har det høyeste utslag med 19.5 % av Lundins akseptkriterier for alvorlig miljøskade. Miljørisikovurdering av fiskebestander er gjennomført for en annen brønn 16/4-7 i lisens PL 544 (sør for den omsøkte brønnen), som legger til grunn samme oljedriftsmodelleringene og spredningsberegningene. Brønnen 16/4-7 har dobbelt så høy utblåsningsrater som brønn 16/1-23S, men det er fremdeles en marginal risiko for overlapp mellom potensielt skadelige konsentrasjoner av nedblandet/oppløst olje i vannsøylen og gyte og oppvekstområdene for tobis og makrell. Lundin mener at risikoen for skade på fiskeressurser for det angitte boretidspunkt er svært lav. Miljødirektoratet påpeker at tidligst planlagt boretidspunktet er i april og at gytesesongen for makrell starter i mai-juli. Vi forutsetter at Lundin planlegger risikofylte aktiviteter/operasjoner til perioder av året da risikoen er lavest for miljøressursene. Lundin refererer til Luno råolje i søknaden ved beskrivelse av oljens egenskaper. Denne oljen har en viskositet som kan overskride øvre grense ( cp) for effektiv oljeoppsamling med tradisjonelt utstyr. Denne viskositetsgrensen oppnås for Luno råolje etter 9-10 timers forvitring på havoverflaten om vinteren og mellom 1,5 og 2 døgn om sommeren. Dersom HiWax skimmer for bedre håndtering av høyviskøs olje på overflaten må benyttes, skal kapasiteten være 1900 Sm 3 pr. døgn. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. En forenklet beredskapsanalyse er utført som en referansebasert analyse mot brønn 16/1-18 i samme lisens. Lundin har beregnet behov for ett NOFO system i Barriere 1 og ett NOFO-system i Barriere 2 i alle sesonger utenom vintersesongen, hvor to systemer i Barriere 2 er påkrevd. To av de tre påkrevde systemene skal ha montert 9

10 HiWax-skimmer om bord. Responstiden på de to første systemer bør være innen 10 timer og fullt utbygget barriere med 3 systemer, innen 11 timer. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil mekanisk opptak være hovedstrategi, men Lundin vil vurdere bruk av dispergering ved en eventuell hendelse. Ettersom boringen vil foregår i gyteperioden til makrell, må det gjøres en avveining i forhold til konfliktpotensialet med miljøressurser i området. Miljødirektoratet forventer at operatøren tar hensyn til gyteperiodene til viktige miljøressurser ved planlegging av boretidspunktet. Miljødirektoratet påpeker at det er ca. 40 % sannsynlighet for en rate som er betydelig høyere enn vektet rate både for en overflate og en sjøbunnsutblåsning. Miljødirektoratet stiller derfor krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn det dimensjonerende utslippet. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 10

11 Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Angelika Baumbusch sjefsingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Statens strålevern Postboks Østerås Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 Trondheim Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen 11