Boring av letebrønn 2/11-11 Haribo

Transkript

1 Edison Norge AS Postboks Stavanger Att: Grete Anita Landsvik Deres ref.: HARI-EN-S-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1013 Oslo, Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 2/11-11 Haribo Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Edison Norge AS om boring av letebrønn 2/11-11 Haribo og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet stiller krav om at plan for opptrapping av en beredkskapsaksjon må foreligge i operatørens beredskapsplaner. I tillegg til beredskap mot akutt forurensning omfatter vedtaket bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Edison Norge AS (ENAS) datert 19. februar om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Letebrønn 2/11-11 Haribo i PL616 er lokalisert i Nordsjøen ca 4,5 km vest for Hod. Nærmeste land er (ca 285 km) Lista-Loshavn i Vest-Agder. Vanndypet på lokasjonen ligger rundt 68 m, og brønnen er planlagt med oppstart 1. juni Varigheten av operasjonen er estimert til maksimalt 87 dager. Boreriggen Transocean Searcher er planlagt benyttet. Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Sjøvann og bentonittpiller skal benyttes ved boringen av 36 - og 26 - og pilothullseksjonen for Haribo. De øvrige seksjoene (17 ½, 12 ¼ og 8 ½ ) er planlagt boret med oljebasert borevæske. Brønnen skal ikke produksjonstestes. ENAS har gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen. I miljørisikoanalysen er Haribo sammenlignet med resultater fra analyse gjort for Hod-feltet. I henhold til oljedrifstsmodelleringen er det ingen sannsynlighet for stranding av olje fra Haribo. Basert på oljedriftssimuleringen er det ingen stranding i noen sesonger i forbindelse med en potensiell utblåsning fra Haribo. Beregning av systembehov er basert på vektet rate for en overflateutblåsning på 40 m 3 /døgn fra Haribo. Ett NOFO-system med responstid på 12 timer er vurdert av ENAS å være tilstrekkelig for å dekke ytelseskravet. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 23. mars En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2

3 2.1 Uttalelser Statens Strålevern, Havforskningsinstituttet og Kystverket har ingen kommentarer til søknaden. Fiskeridirektoratet skriver at det kan forventes sporadisk fiskeraktivitet i området med trål og konvensjonelle fiskeredskap i omsøkte periode. Fiskerdirektoratet skriver videre at de prinsipielt mener at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Det fremkommer av søknaden at det vil bli gitt informasjon til fiserinæringen og ders organisasjoner om den planlagte boringen. Norges Fiskarlag skriver at de ikke ser hvordan dette kan bidra til risiko- eller utslippsreduserende tiltak, men at det er positivt at det legges opp til informasjon. Norges Fiskarlag registrer at det utslipp av i hovedsak kjemikalier i grønn kategori, og forventer at det også blir resultatet av leteboringen. Videre er det ikke gitt opplysninger som tilser at det skulle være noen miljøverdier i områder som burde tas spesielt hensyn til. Fiskebåt skriver at søknaden ikke inneholder informasjon/redegjørelse/konsekvensvurdering om hverken fiskeressurser eller fiskerier i det akutelle området. Med manglende faktagrunnlag for dette, kan derfor ikke Fiskebåt avgi noen uttalelse. Fiskebåt skriver at Miljødirektoratet ikke bør godkjenne søknaden før en slik dokumentasjon foreligger. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratets uttalelse om fiskeriaktivitet skriver ENAS at de tar kommentarene til etteretning og viser til den utførte trafikk- og kollisjonsanalysen for lokasjonen. Denne viser i følge ENAS at brønnlokasjonen er i et område med lav trafikktetthet, og at det ikke forventes konflikt med skipstrafikken i området. Operasjonen vil også bli kunngjort. Til Fiskeridirektoratets kommentar om utslipp skriver ENAS at de tar kommentaren til etteretning og at de viser til at selskapet har søkt om utslipp til sjø av kjmeikalier som anss som lite eller ikke farlig for det marine miljøet, dvs. kjemikalier som er klassifisert s i gul og grønn kategori. ENAS skriver at de tar kommentarene til Norges Fiskarlag til etteretning. Til Fiskebåt sine kommentarer viser ENAS til kommentarene fra Fiskeridirektoertat og Norgs Fiskarlag vedrørende fiskeriaktiviteten samt svaret til disse fra ENAS. Fiskeriressursene og konsekvenser ift. disse er beskrevet i miljørisikoanalysen. ENAS vil implementere vurdering vedrørende fiskeriaktivitet i fremtidige søknader om utslipp fra aktivitet på norsk sokkel, og selskapet imøteser en henvendelse og er tilgjengelig for et møte dersom det er behov for informasjon utover dette. 3

4 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. En borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet og på havbunnen er det registrert muslinger som trolig er av arten Arctica islandica (kuskjell) og listet i OSPAR som truet/nedadgående art. Det er også påvist sjøfjær identifsert som Funiculina quadrangularis, en prioritetsart listet i UKBAP (UK Biodiversity Action Plan), i området. Disse er lokalisert relativt langt fra Haribobrønnen, henholdsvis 1,9 km og 1,8 km unna. 4

5 P.g.a. avstand og begrensede utslipp fra Haribo anser ENAS risikoen knyttet til disse artene å være minimal. Det er ikke regsitrert koraller eller arter oppført i den norske Rødlisten i området Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 2,9 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 5

6 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 429,3 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker ENAS søker om bruk av oljebasert borevæske i nedre seksjoner i 17 ½, 12 ¼ og 8 ½. ENAS forklarer bruken med at det basert på kunnskap om geologien og tidligere erfaringer er forventet hullproblemer forårsaket av svelling og utvasking, problemer med å holde slamvekt innen borevæskevinduet på grunn av høyt poretrykk og lav masse og med at rør har satt seg fast på grunn av forskjellig friksjonshefting og slitasjefurer. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske på bakgrunn av operatørens dokumenterte behov. Den oljebaserte borevæsken som er planlagt brukt inneholder stoff i grønn og gul kategori. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske. Kjemikalier i lukkede system ENAS har søkt om bruk av liter kjemikalier i lukkede system, hvorav liter stoff i svart kategori, og stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Under borestedsundersøkelsen fant ENAS kuskjell, trolig av arten Arcitica islandica og sjøfjær Funiculina quadrangularis, 1,8-1,9 km unna borelokasjonen. Begge artene er i henhold til Artsdatabanken antatt å være etablert med reproduserende bestander i Norge. 6

7 Avstanden fra borelokasjonen er også relativt stor, 1,8-1,9 km. Miljødirektoratet anser ikke at omsøkt aktivitet vil føre til skade på naturmangfoldet. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 13 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 87 døgn. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 4230,1 48,6 5,8 3,7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte 7

8 scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Utblåsningsrater varierer fra 10 Sm 3 /d til 90 Sm 3 /d. Vektet rate og varighet er beregnet å være henholdsvis 40 Sm 3 /d og 6 døgn. De lave ratene skyldes ifølge ENAS hovedsakelig at reservoaret består av kalk og at GOR (Gas Oil Ratio) er lav. Oljedriftsmodelleringen er kjørt for høyeste sannsynlige rate for sjøbunnsutblåsning (80 Sm 3 /d) og varighet (52 døgn), og ikke for vektet. Basert på resultatene fra oljedriftsmodellering fra Hod-feltet ble pelagisk sjøfugl i åpent hav, ressurser i kystnære områder (sjøfugl og marine pattedyr), fisk og strandhabitat ansett som VØK (Verdsatt økosystem komponent) og vurdert i miljørisikoanalysen. I henhold til ENAS er resultatene fra Hod-feltet justert slik at sannsynlighet for bestandtap, miljøskade og miljørisiko kan sammenlignes med en letebrønn som Haribo. De justerte bergeningene av miljørisiko er i følge ENAS konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisiko for Haribo ville vist enda lavere resultater. Resultatene fra analysen viser at miljørisikoen for Haribo er lav. Basert på oljedriftssimuleringen er det ingen stranding i noen sesonger i forbindelse med en potensiell utblåsning fra Haribo. Beregning av systembehov er basert på vektet rate for en overflateutblåsning på 40 m 3 /døgn fra Haribo. Gitt både en lav utblåsningsrate og lav sannsynlighet for en overflateutblåsning på Haribo, vurderer ENAS at det er tilstrekkelig med ett NOFO-system for å dekke ytelseskravet. Første system og fullt utbygget barriere vil ha en responstid på 12 timer. Miljødirektoratet mener det er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang enn det er dimensjonert for. Plan for opptrapping av en aksjon skal derfor foreligge i operatørens beredskapsplaner. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 8

9 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Mathilde Juel Lind senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår 9

10 Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Kystverket Statens strålevern Norges Fiskarlag Fiskerbåt 10