Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507

Transkript

1 Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 9. mai 2014 Deres ref.: 31/10-1-HSE-005 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1965 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Tullow Oil Norge AS (TONAS) om boring av letebrønn 31/10-1 Lupus og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø og naturlig forekommende stoff, utslipp til luft og krav til beredskap. Senere opplysninger fra operatøren viser at leteboringen først skal gjennomføres i midten av juli. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Tullow Oil Norge AS (TONAS) datert 17. februar 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn TONAS søker om tillatelse til leteboring av brønn 31/10-1, Lupus, lokalisert i den nordlige Nordsjøen, på 121 meters dyp, 36 km sør for Oseberg Sør. Nærmeste fastland er Sotra i Hordaland, 110 km fra Lupus. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Borestarten er utsatt til midten av juli Varighet for boring av brønnen er estimert opptil 49 døgn ved eventuelle funn av hydrokarboner. Det er ikke planlagt brønntesting. Avstanden fra borelokalitet til Vikingbanken (SVO 10) som er et gyte- og leveområde for tobis, er 20 km. I blokkene 30/11 og 30/12, som inngår i samme lisens, er det satt boretidsbegrensninger i lisensbetingelsene. Begrensningen gjelder perioden 1. april til 30. juni på grunn av tidvis aktivt fiske etter tobis. Det er ingen slike begrensninger for blokk 31/10, men for at aktiviteten skal holdes lav i området for å unngå konflikter med fiskeriene, kreves det at det bare bores en brønn av gangen i den blokka. I følge operatøren vil det være tilfelle i den planlagte boreperioden. Det er gjennomført en kartlegging av havbunnen på borestedet og det ble ikke registrert koraller eller andre sårbare miljøressurser, herunder tobishabitater, i området. Undersøkelsene rundt borelokasjonen viser imidlertid et for høyt innhold av silt og for finkornet sand, til at området egner seg til tobishabitat. Ved boringen planlegger TONAS å bruke vannbasert borevæske. Søknaden omfatter utslipp til sjø av 1044 tonn kjemikalier i grønn kategori og 70,3 tonn kjemikalier i gul kategori. Det søkes også om utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og utslipp til luft fra energianlegget på riggen under boreperioden. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. De vektede utblåsningsratene som er lagt til grunn for miljørisikoanalysen er henholdsvis 3610 Sm3/døgn og 3577 Sm3/døgn for overflate- og sjøbunnsutblåsninger. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning uavhengig av sesong er høyest for havsule kystnært. Maksimalt utslag er i konsekvenskategori alvorlig og betydelig med 12,5 % av TONAS akseptkriterier. På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren en beredskap mot akutt forurensning med totalt 3 NOFO-systemer på åpent hav med responstid 11 timer til full barriere. Korteste drivtid til land, som er på strekningen Førde til Hitra, er anslått til 5 døgn, for 95 persentilen er det anslått til 15 døgn. Innen 2

3 aktivitetens influensområde er det 8 utvalgte områder med miljøstrategiske planer, med kortere drivtid mindre enn 20 døgn. TONAS vurderer miljørisikoen ved den planlagte boreaktiviteten av letebrønn Lupus til å være lav og akseptabel. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om leteboringen ble sendt på høring med høringsfrist 28. april En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Statens Strålevern har ingen kommentarer til saken. Fiskeridirektoratet har følgende merknader: Det kan forventes en del fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode med trål. I perioden august til september kan det forekomme dorgefiske etter makrell i området. For øvrig kan det forekomme sporadisk pelagisk fiske etter makrell med not og trål i perioden fra og med august og videre utover høsten. Riggen vil bli ankret på lokasjonen. Til sammen 8 ankre og bunnkjettinger vil bli lagt uti en standard 45 graders spredning ca. 14 dager før riggen ankommer. Fiskeridirektoratet forventer at eventuelle ankermerker planeres ut etter endt operasjon Norges Fiskarlag har følgende kommentarer De viser til at brønnen ligger i et område som har særskilte lisensvilkår, på grunn av tobis, og det er derfor krav om at det ikke skal gjennomføres mer enn en leteboring av gangen i blokken. Fiskarlaget vil videre understreke at det er viktig å hindre nedslamming av områder som er eller kan være leveområder for tobis, og vil derfor tilrå at det ikke tillates utslipp av borevæske/-kaks i området som defineres for habitat for tobis, selv om utslippet bare inneholder grønne kjemikalier. Etter fristens utløp, har vi også mottatt uttalelse fra Kystverket, som da ikke er blitt forelagt operatøren. Uttalelsen påpeker ingen nye opplysninger, men presiserer betydningen av at varsling og mobilisering, iverksettes snarest mulig dersom det oppdages tilfeller med akutt forurensning. 3

4 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Operatøren har følgende kommentarer til uttalelsene, jfr brev av 6. mai Operatøren har gjort seg kjent med lisensvilkårene i PL507. Øvrige lisenshavere i blokka er Wintershall ASA og de har ikke planlagt andre leteaktiviteter i blokka i I forbindelse med planleggingsarbeidet, påpeker TONAS at de har gjennomført geofysiske og miljørettede havbunnsundersøkelser på og rundt borelokasjonen. I følge operatøren ble det ikke avdekket tilstedeværelse av tobis i det undersøkte området. Sedimentprøver tatt i området indikerer at bunnforholdene ikke er egnet habitat for tobis. Disse bunnforholdene viser også at det er vanskelig å sette "avtrykk" i bunnen. Det kan om ønskelig fremlegges dokumentasjon på at gjennomføring av oppryddingsoperasjoner etter oppankring i områder med slike bunnforhold i mange tilfeller forverrer forholdene. Dette kan dokumenteres ved rapport fra DNV-GL. TONAS vil bruke ROV for å sjekke fjerning av oppankring i sikkerhetssonen ved Langeled rørledning og vil derfor også å undersøke bunnforholdene etter oppankring på de andre stedene. TONAS har videre vurdert historisk fiskeaktivitet i de aktuelle områdene. Siden leteboringen er forskjøvet til midten av juli, hvor fiskeriaktiviteten er lav, vil dette i følge operatøren være et mindre problem. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriftene presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt til grunn rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37, ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 4

5 I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Det aktuelle området ligger nær tobisområder, 20 km fra Vikingbanken, og i forvaltningsplanen for Nordsjøen påpekes det at leteboringer i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting blir minst mulig forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming av boreaktivitet. Gytetiden for tobis er i perioden desember til januar. Det er den mest sårbare perioden for tobisen. For den aktuelle blokka er det ikke satt boretidsbegrensninger i lisensen som for de to øvrige blokker i området, 30/11 og 30/12, Det er imidlertid satt begrensninger på aktiviteten i blokka, slik at det ikke skal være mer enn en boring av gangen i området i perioden 23.april til 23.juni. Dette er innenfor begrensningsperioden i lisensbetingelsene. Det skal imidlertid ikke være annen aktivitet i blokka i 2014 og dette er i henhold til operatøren bekreftet av andre operatører i lisensen i blokk 30/ Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for 5

6 miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 70,3 tonn stoff i gul kategori. Brønnen er planlagt boret med vannbaserte borevæsker med kjemikalier i gul kategori. Vannbasert borevæske utgjør hoveddelen av utslippet av stoffer i gul kategori med 66,6 tonn. For intermediærseksjonen 12 ¼" og reservoarseksjonen benyttes den vannbaserte borevæsken Perfomadril som gir god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Denne borevæsken inneholder et kjemikalie i gul Y-2 kategori, som står på substitusjonslisten til leverandøren. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1044 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 6

7 Kjemikalier i lukkede system TONAS har søkt om bruk av 3,2 tonn kjemikalier i lukkede system, hvorav 0,6 tonn stoff i svart kategori, og 2,6 tonn stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. For en av hydraulikkvæskene, Houghto-Safe RAM2000N, foreligger det ikke testresultat, men mengden i systemet er bare 0,4 tonn, slik at krav til testing derfor ikke er til stede. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Miljødirektoratet har vurdert om det burde være stilt krav om å ta kaks til land for denne aktiviteten. Basert på anslått mengde kaks, 798 tonn, tiden på året, og at borestedsundersøkelser viser at det ikke er tobishabitat i området, er vår vurdering at det ikke er beste løsning for miljøet å frakte borekaks til land. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca 14,5 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 39 dager, eventuelt 49 dager ved påvisning av hydrokarboner. Basert på standard utslippsfaktorer gir dette utslipp som angitt i tabellen under: Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering 2252,3 19,0 3,6 0,7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor 7

8 som positivt at riggeier har oppgraderte motorer som medfører lave NOx-utslipp. Det er viktig å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det har vært gjennomført en helårlig miljørisiko og beredskapsanalyser for letebrønnen, og det er basert på en oljedriftsanalyse med en referanseolje som ligner forventet hydrokarbonstrøm. De vektede ratene som er dimensjonerende, er 3610 m 3 for ukontrollerte overflateutblåsing og m 3 for tilsvarende sjøbunnsutblåsing. Lengste varighet for en utblåsing er 45 dager, den tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Korteste drivtid av alle kjørte simuleringer er 5 døgn, mens 95 persentilen av korteste drivtid, er 15 døgn. 8 spesielt verdifulle områder er innenfor en drivtid på under 20 døgn. Miljørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP. Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at det høyeste utslag i miljørisikoanalysen er for havsule (kystnære sjøfugler) med 12 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren har satt 3 timer som frist for å oppdage akutt forurensning, og skal utarbeide en plan for fjernmåling 8

9 Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold slik at de kan følge driften av eventuelle oljeflak. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemiske eller mekaniske beredskapstiltak, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges. Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø har redusert kjemisk dispergerbarhet, mekanisk oppsamling regnes derfor som primær tiltak. Beslutningsgrunnlag for valg av metode skal, i følge operatøren, utarbeides slik at den oppsamlingsstrategien som gir lavest miljøbelastning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. De havgående systemene består av 2 systemer hvorav ett skal være på plass etter 4 timer og det andre systemet etter 11 timer. Dimensjonerende oljeemulsjon inn til kystområdet, med den pålagte havgående beredskap er ca 500 tonn. (95-persentilen). Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i området. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4 Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages 9

10 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonsleder Ingrid Bjotveit seniorrådgiver Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Statens Strålevern Kystverkets hovedkontor 10