Boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin, PL 734

Transkript

1 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum N-4001 Stavanger Oslo, Deres ref.: ZE00-LE-WIN-MD-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1711 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin, PL 734 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Wintershall Norge AS om boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Wintershall Norge AS (herunder kalt Wintershall) datert 23. februar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og opplysninger som har kommet fram under behandlingen av søknaden. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Wintershall søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin. Letebrønnen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen i PL 734. Nærmeste avstand til land er 95 km (Lista). Brønnen ligger ca. 37 km øst/sørøst for Yme-feltet. Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Tidligste forventet oppstart for boringen er månedsskiftet juni-juli Boretiden er beregnet til 57 dager ved funn, inkludert en vanlig brønntest og en mini-brønntest. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna ved Zeppelin gjennom borestedsundersøkelsen eller andre undersøkelser gjort i området. Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste gyte- og leveområde for tobis. Det er utført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. De mest utsatte verdiene i analyseperioden er sjøfugl kystnært (i hekkesesongen). Vektet rate for overflateutslipp er 4289 Sm3/døgn og for sjøbunnsutslipp 4318 Sm3/døgn. Det er sannsynlighet for stranding til både den norske-, danske- og i noen scenarier svenskekysten. Kortest drivtid til land er 3,3 døgn (100-prosentil) eller 10,4 døgn (95-prosentil). Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering. Hovedstrategi er derfor mekanisk bekjempelse, der beredskapsbehovet i åpent hav er beregnet til ti NOFOsystemer innen 26 timer. I kyst- og strandsone er det lagt opp til etablering av en grunnberedskap med kapasitet tilsvarende tre kystsystemer og tre fjordsystemer innen 95- prosentil av minste drivtid, dvs. 10,4 døgn. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 2

3 Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 14. april Fristen ble utvidet til 24. april 2015 for å gi potensielt berørte internasjonale instanser mulighet til å uttale seg. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Kustbevakningen (Kystverket i Sverige) har gått gjennom søknaden til Wintershall og merket at influensområdet fra en potensiell utblåsning ved boring av Zeppelin vil kunne nå det svenske farvann og kystlinje. I henhold til gjeldende internasjonale avtaler, ber Kustbevakningen om å bli informert så snart som mulig dersom et større utslipp skjer ved boring av Zeppelin. Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut (SMHI) viser til miljorisiko- og beredskapsanalysen gjennomført av Wintershall og til operatørens foreslått beredskapsstrategi. SMHI forventer at dette forslaget, eller lignende, varsles til en alarmsentral med mulighet til å samle opp så mye olje som mulig i lokalområdet. På bakgrunn av at det foreligger en risiko for at oljen når svensk farvann og kystlinje mener de det er viktig at opplysninger om en potensiell hendelse formidles til relevante myndigheter i Sverige og Danmark. Nordtun Trål AS peker på at det er stengt for fiskeri med småmasket trål i området fra 1. mai til 1. oktober på grunn av tilstedeværelse av viktige oppvekstområder for fisk. De mener at oljeindustrien også bør få borerestriksjoner i området på lik linje med fiskerne. Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt peker på at området der letebrønnen er planlagt boret ligger like sør for Egersundsbanken, en svært viktig fiskebank hvor det foregår flere typer fiskerier. På bakgrunn av at området hvor brønnen skal bores er svært viktig for hestmakrellfisket i oktober og november, mener Fiskebåt det kan bli aktuelt å be om en pause i boringen dersom tidsplanen for boringen forskyves fram i tid. Fiskebåt mener videre at borekaks som er sluppet ut må spres utover havbunnen i et så tynt lag som overhodet mulig. Fiskeridirektoratet skriver at sporadisk fiskeriaktivitet og hvalfangst i omsøkte område og periode kan påberegnes. De mener prinsipielt at utslipp til sjø, spesielt kjemikalieutslipp, ikke bør forekomme. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene, samt at Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste gyte- og leveområde for tobis, forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet har gjennomgått saksdokumentene utarbeidet av Wintershall og har ingen vesentlige merknader til søknaden. Norges Miljøvernforbund (NMF) krever avslag på Wintershalls søknad til tross for at de mener aktiviteten relativt sett vil ha lav sannsynlighet for skadepotensial på nærområdet. De er prinsipielt imot at nye områder åpnes for petroleumsutvinning og peker på at leteboring er noe som gjøres med målsetning om senere utvinning av petroleum, noe de mener innebærer betydelig risiko for utslipp som vil kunne skade livet i havet. NMF peker 3

4 på at ved et ukontrollert oljeutslipp vil oljen påføre store skader på naturen. NMF skriver at produsert vann er den dominerende kilde til forurensning til havet fra petroleumsvirksomhet. Produsert vann består av mange komponenter som kan forårsake skade, og NMF er bekymret for effekten utslipp av produsert vann har på fisk. Videre mener NMF at det vil være grovt uforsvarlig å tillate leting og utvinning av mer petroleum grunnet bidraget petroleumsvirksomhet har til global oppvarming, og nevner særlig konsekvensene av at havet blir surere grunnet mer karbondioksid i atmosfæren. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratet skriver Wintershall at de er klare over hvor viktig det er med fiskeriaktivitet i Nordsjøen. Når det gjelder potensielle konflikter med fiskeri i området, ønsker Wintershall å påpeke at boringen vil ha en kort varighet på maksimum 57 døgn og vil påvirke et begrenset område (500 sikkerhetssone). Wintershall skriver videre at de jobber kontinuerlig for å finne flere miljøvennlige kjemikalier og redusere eventuelle negative effekter av sin virksomhet. I forbindelse med boring av Zeppelin er 96% av de kjemikaliene som søkes sluppet ut klassifisert i grønn kategori, dvs. kjemikalier med svært lav risiko for miljøskade. Kun 4% av kjemikalier som søkes sluppet ut er i gul kategori. Wintershall forventer derfor ikke at kjemikalieutslippene fra boring av Zeppelin vil ha negative miljøkonsekvenser på det marine miljøet. Til Fiskebåt skriver Wintershall at det erfaringsmessig forventes sedimentering av opptil 10 cm inntil meter fra utslippspunktet, og opp til 1 cm i omtrent 500 meter i strømsretning fra utslippspunktet. Ifølge Wintershall er det ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på sjøbunnen som følge av utslipp av borekaks og vannbaserte borevæsker. Wintershall ønsker også å påpeke at makrell har et stort utbredelsesområde sammenlignet med driftsstedet. Boringen er planlagt å starte i slutten av juni og ha en maksimal varighet på 57 dager. Som svar til kommentarer fra Nordtun Trål AS nevner Wintershall at de planlegger et møte med berørte parter før borestart, og viser ellers til relevante kommentarer ovenfor. Wintershall skriver videre at kommentarene fra Kustbevakningen og Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut vil bli tatt hensyn til ved utarbeidelse av den aktivitetsspesifikke beredskapsplanen for Zeppelin. Til Norges Miljøvernforbund svarer Wintershalls at basert på flertallige undersøkelser og studier er det selskapets konklusjon at det helhetlig sett ikke vil være noen langsiktige miljøkonsekvenser som følge av Zeppelin boringen. Bredere virkninger og konsekvenser vil først være aktuelt dersom det blir funn, og dersom feltet besluttes bygget ut. Plikter forbundet med PUD prosessen, inkludert konsekvensutredning og offentlige høringer vil da bli overholdt. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de 4

5 fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. I sin uttalelse krever Norges Miljøvernforbund avslag på Wintershalls søknad. Området er imidlertid åpnet for petroleumsvirksomhet, og Miljødirektoratet forholder seg til at lisensen allerede er tildelt. Innenfor disse rammene skal Miljødirektoratet foreta en vurdering av om den forurensende aktiviteten skal tillates. Vurderingen skal baseres på en avveining av de forurensningsmessige ulempene og andre fordeler og ulemper ved aktiviteten, og vil bygges på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. Vår vurdering er at de forurensningsmessige ulempene ikke er uakseptable sammenhold med de samfunnsøkonomiske fordelene ved denne aktiviteten. Vi vil påse at tillatelsen, med gjeldede krav, er i tråd med gjeldende praksis på sokkelen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 5

6 I influensområdet fra en potensiell oljeutblåsning som følge av aktiviteten finnes det gyteomeråder til flere viktige fiskearter, blant annet makrell, tobis, nordsjøhyse. Hensyn til disse er tatt med i miljørisiko- og beredskapsanalysen gjennomført på vegne av operatøren Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Tillatelsen omfatter ikke forbruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori utover forbruk av kjemikalier i lukkede system som er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter ikke forbruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i rød kategori utover forbruk av kjemikalier i lukkede system og kjemikalier som inngår i oljebasert borevæske. Disse er beskrevet i egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 4,2 tonn stoff i gul kategori. Dette er hovedsakelig riggkjemikalier (BOP-væske, vaskemiddel og gjengefett) og sementeringskjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 3866 tonn stoff i grønn kategori. Dette utslippet kommer i hovedsak fra bruk av vannbaserte borevæsker. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for 6

7 stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Wintershall søker om å bruke oljebasert borevæske (OBM) i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene ettersom det har vært problemer med vannbasert borevæske i de samme seksjonene i nærliggende brønner. Ifølge operatøren reduserer OBM også sannsynligheten for tap til/fra reservoaret og for at brønnveggen kollapser. En ytterligere fordel med å bruke OBM er at det muliggjør utføring av en mini-dst test uten utslipp til luft og sjø istedenfor en full skala brønntest. Basert på et begrunnet behov gir Miljødirektoratet tillatelse til bruk av oljebasert borevæske. Vi legger til grunn at forbruket minimeres. Kjemikalier i lukkede system Wintershall har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system, hvorav kg stoff i svart kategori, og kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NO X, VOC og SO X fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen og fra planlagt brønntesting. Dieselforbruket er beregnet til ca. 17 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 57 dager. 7

8 Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,8 5 2, ,1 2,4 - Zeppelin er et prospekt som ikke er undersøkt tidligere. Fordi Wintershall ønsker å samle så mye informasjon som mulig om egenskapene i dette reservoaret er brønntesting ansett som nødvendig. Logging og kjerneprøver vil kun gi informasjon om reservoaret i umiddelbar nærhet til brønnbanen, mens en brønntest vil, ifølge søknaden, kunne fastslå reservoarets permeabilitet, produktivitet og levedyktighet. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid 8

9 slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Oljedriftsimuleringer er utført for hele året, mens analyseperioden for miljørisiko knyttet til aktiviteten er juli-oktober. De mest utsatte verdiene i analyseperioden er kystnær sjøfugl da boringen sammenfaller med både hekkesesongen og høsttrekket, i tillegg inneholder området flere viktige hekke, raste og overvintringsområder for ulike grupper sjøfugl. Analysen viser at Sildemåke har den største miljørisikoen med 10 % av Wintershalls aksepterte miljørisko i skadekategori alvorlig. Maksimalt utslag i miljørisiko for sjøfugl i åpent hav er i underkant av 3 % av akseptkriteriet i skadekategori moderat (havhest i Nordsjøen) Yme (Sintef, 1996) er valgt som referanseolje. Ymeoljen danner en emulsjon med stabil vannemulsjon og fullt vannopptak er inntil 80% sommer og vinter. Vektet rate for overflateutslipp er 4289 Sm 3 /døgn og for sjøbunnsutslipp 4318 Sm 3 /døgn. Der er imidlertid betydelig sannsynlighet for et utslipp med vesentlig høyere rate. Maksimal rate for overflateutslipp er Sm 3 /døgn og inntreffer i 2 % av oljedriftsimuleringene. Det er sannsynlighet for stranding til både den norske-, danske- og i noen scenarier svenskekysten. Kortest drivtid til land er 3,3 døgn (100-prosentil) eller 10,4 døgn (95-prosentil). Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering. Hovedstrategi er derfor mekanisk bekjempelse, der beredskapsbehovet i åpent hav er beregnet til ti NOFOsystemer innen 26 timer. I kyst- og strandsone er det lagt opp til etablering av en grunnberedskap med kapasitet tilsvarende tre kystsystemer og tre fjordsystemer innen 95- prosentil av minste drivtid, dvs. 10,4 døgn. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 9

10 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betales et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet (kr ) i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 10

11 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Kopi til: Nordtun Trål AS Fiskebåt Røysegata ÅLESUND Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Sveriges meteorologiska Box 40 och hydrologiska institut (SMHI) Kustbevakningen Box 536 Vedlegg 1 Vilkår - tillatelse til boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin i PL734 - Wintershall Norge AS 11