Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338

Transkript

1 Lundin Norway AS Postboks Lysaker v/ Axel Kelley Oslo, Deres ref.: P338-LUN-S-RA-3018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13282 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS om boring av letebrønn 16/1-24 Gemini og fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen omfatter boring av hovedbrønn samt opsjoner på boring av sidesteg og gjennomføring av en brønntest. Miljødirektoratet gir tillatelse til gjenbruk av Aquadril borevæske fra boring av dypere brønnseksjoner på Edvard Grieg-feltet til topphullsboring på Gemini. Vedtaket omfatter for øvrig bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (Lundin) datert 28. oktober 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og til brev av 16. desember 2014 der det søkes om gjenbruk av borevæske fra boring på Edvard Grieg feltet i topphullseksjonene i Gemini. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Lundin søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 16/1-24 Gemini i PL 338. Brønnen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen, 170 km unna fastlandet (Utsira, Rogaland). Vanndypet på borestedet er 105 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Planlagt oppstart er januar 2015, og varigheten av operasjonen er estimert til 60 dager. Dersom sidesteg bores og brønntest gjennomføres vil operasjonen forlenges med henholdsvis 29 og 19 dager. Alle seksjoner i hovedsteget er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller eller vannbasert borevæske. Lundin søker om opsjon om å bore et eventuelt sidesteg. Avhengig av lengden og seilingsvinkelen på sidesteget vil det benyttes vannbasert eller oljebasert borevæske. Lundin søker også om å benytte Aquadril borevæske fra boring av dypere brønnseksjoner på Edvard Grieg-feltet til topphullsboring på Gemini. Bruk av Aquadril borevæske vil ikke eliminere bruk av konvensjonell topphullsborevæske, men redusere mengden av sistnevnte. Ifølge Lundin er sammensetningen av borevæsken som ønskes benyttet veldig lik sammensetningen som vil benyttes for de resterende seksjonene i Gemini. Den inneholder kun komponenter i grønn eller gul fargekategori. I forhold til fortrengingsvæsken som normalt ville blitt brukt i topphullseksjonene på Gemini, vil Aquadril borevæske inneholde noe flere komponenter, blant annet to kjemikalier i gul kategori. Den vil imidlertid ikke inneholde bentonitt noe som gjør at partikkelutslippene fra topphullsseksjonene vil reduseres. Dersom denne borevæsken ikke tillates brukt på Gemini er alternativene at den enten slippes ut til sjø på Edvard Grieg eller at den fraktes til land for videre behandling og deponering. Ved å utnytte vannbasert borevæske fra dypere seksjoner til topphull på nærliggende brønner mener Lundin at man vil redusere ressurskrevende avfallshåndtering på land samt den totale kjemikaliebruken og utslipp på sokkelen, uten å øke den totale miljørisikoen knyttet til utslipp fra operasjonene. Søknaden omfatter bruk av kjemikalier og utslipp til sjø, utslipp av borekaks og håndtering av avfall. Totalt omsøkt utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori er estimert til henholdsvis 86 tonn og tonn gitt boring av et kort sidesteg. Dersom Lundin beslutter å bore et langt sidesteg vil omsøkte utslippsmengder være langt mindre Det er ikke planlagt for bruk av kjemikalier med innhold av stoffer i rød eller svart kategori foruten kjemikalier i lukkede systemer. I tillegg søkes det om utslipp til luft fra brenning av diesel i energienheten og eventuelt fra brønntestingen. I følge operatøren er det ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøverdier av betydning på havbunnen i området. Det er utført en helårlig miljørettet risikoanalyse basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg-feltet som er lokalisert 10 km nord for Gemini. I tillegg er det utført en forenklet 2

3 beredskapsanalyse for letebrønnen. Miljørisikoanalysen viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til sjøfugl kystnært, med største utslag for lomvi i alvorlig kategori i vårsesongen. Dimensjonerende utblåsningsrate som er lagt til grunn for beredskapsanalysen er Sm 3 /døgn for en overflateutblåsning med en varighet på 9,1 dager. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår Lundin en beredskap mot akutt forurensning basert på sju NOFO-systemer, første system innen ti timer og fullt utbygd barriere nær kilden/ i åpent hav innen 24 timer. Basert på en beregnet emulsjonsmengde til strand på 3058 tonn vurderer Lundin at ett kystsystem er tilstrekkelig for bekjempelse i kyst- og strandsonen. Responstiden for dette systemet er 10,5 døgn, dvs. 95 persentil av kortest drivtid til land. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 3. desember En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Havforskningsinstituttet (HI) HI forventer at Miljødirektoratet som har tilgang til mer detaljert informasjon i HOCNF-datablad, gjør en grundig vurdering av mulige miljøvirkninger av kjemikalier som er planlagt brukt i forbindelse med boringen. I tillegg forventer de at det stilles strenge krav til at operatøren tar i bruk BAT (best available techniques) for å redusere utslipp til det marine miljø. Fiskebåt (Havfiskeflåtens organisasjon) Fiskebåt peker på at det ikke er gjort undersøkelser i forhold til om fiskeriaktiviteten i området vil bli berørt, og ber om at det innhentes sporingskart og uttalelser fra fiskere som driver fiskerier i området. Fiskebåt er bekymret over den samlede påvirkningen på det marine miljøet av utslipp fra leteboring og drift (produsert vann) på norsk sokkel generelt og i angjeldende havområde spesielt. De viser for eksempel til arbeid som tyder på at alkylfenoler kan redusere fiskens reproduksjonsevne, spesielt rundt plattformene. Fiskebåt savner videre forskning som viser hvilken betydning alle utslippene til sammen har for økosystemet i havet. Fiskebåt er opptatt av at borekaks ikke slippes ut og sedimenterer på havbunnen. Spesielt er de bekymret over at potensielle endringer/ødeleggelser av habitater, flora og fauna på havbunnen kunne påvirke fisken (e.g. tobis). Dersom utslipp av borekaks tillates ønsker Fiskebåt at den renses og spres så tynt utover at den ikke vil gi sedimenter på havbunnen av betydning for habitater i det berørte området. Norges fiskarlag Norges Fiskarlag mener det primært ikke burde slippes borekaks og borevæske til sjø, men tar til etterretning at myndighetene tillater dette. De krever at Miljødirektoratet legger føre-varprinsippet til grunn i sin vurdering av hva som tillates av kjemikalieutslipp til sjø. 3

4 Statens strålevern (Strålevernet) Strålevernet minner om at Lundin må søke om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer dersom det blir aktuelt med slike utslipp til grunn eller vann. De påpeker videre at all forurensning fra virksomheten er uønsket, og at operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader og fare for sikkerheten. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Lundin sitt svar på uttalelsen fra Havforskningsinstutet er at operasjonen er planlagt i hehold til norsk regelverk inkludert forurensningslovens krav om BAT.Til Fiskebåt beklager Lundin at beskrivelse av fiskeriaktivitet ikke ble inkludert i søknaden. Videre skriver de at brønn 16/1-24 Gemini vil bores i sydvestre del av lisens 338, som inkluderer Edvard Grieg-feltet, i et område med mye petroleumsaktivitet. Sporingsdata for fiskeriaktivitet for perioden viser svært lav fiskeriaktivitet i området sørvest for Edvard Grieg-feltet. Lundin konkluderer derfor at aktiviteten i liten grad vil påvirke fiskeriene i Nordsjøen. Ifølge Lundin vil boreoperasjonen heller ikke kunne påvirke tobishabitatene i Nordsjøen. Nærmeste tobisfelt ligger 75 km sør for boreoperasjonen og er langt utenfor influensområdet til de operasjonelle utslippene. Lundin viser til søknadens kapittel 8.2 som inneholder en miljøvurdering av de omsøkte utslippene. De mener den potensielle miljøbelastningen fra operasjonen vil være kortvarig og at det i veldig liten grad vil kunne forekomme utslipp av miljøgifter og kjemikalier med langtidseffekter fra operasjonen. Det vil ikke forekomme utslipp av alkylfenoler eller andre miljøgifter som normalt assosieres med produsert vann. Lundin understrekker at all oljebasert borekaks og borevæske vil ilandføres for gjenbruk eller forsvarlig avfallsbehandling. De søker om å slippe borekaks med vedheng av vannbasert borevæske ut til sjø. Lundin peker på at miljøeffekter av operasjonelle utslipp av vannbasert borekaks som målt i feltspesifikke og regionale undersøkelser på norsk sokkel, er meget små. Lundin tar Norges Fiskarlags meninger til etterretning. De peker på at utslippene og operasjonen for øvrig på Gemini er planlagt i henhold til norsk regelverk. Lundin bekrefter videre at det ikke er noen radioaktive kilder eller utslipp som fordrer søknad til Strålevernet. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet 4

5 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Naturmangfoldlovens 9 omhandler føre-var prinsippet som Norges Fiskarlag henviser til i sin høringsuttalelse. Paragrafen henviser til prinsippet dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger en beslutning kan ha på naturmiljøet, eller dersom det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Lundin har kun søkt om bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori samt utslipp av borekaks til sjø i forbindelse med boringen av Gemini. Kjemikaliene i grønn fargekategori er vurdert å medføre liten eller ingen risiko for det marine miljøet. Kjemikaliene i gul fargekategori er testet for miljøegenskaper og på bakgrunn av dette vurderes de å ha akseptable iboende egenskaper. På bakgrunn av dette kan ikke Miljødirektoratet se at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til at bruk og utslipp av disse kjemikaliene ikke skal tillates. Lundin har gjort undersøkelser av havbunnen i nærområdet til brønnen, og de har kun funnet spredte svampindivider i området. På bakgrunn av dette er det vanskelig å se at det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Miljødirektoratet anser derfor at å tillate utslipp til sjø i det omfanget som er omsøkt av Lundin ikke vil være i strid med føre-var-prinsippet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. I sin høringsuttalelsle etterspør Fiskebåt mer informasjon om den samlede påvirkningen petroleumsvirksomheten har på det marine miljøet. Kapitlet Samlet belastning, miljø- og samfunnsmessige konsekvenser i forvaltningsplanen vurderer de aktuelle påvirkningene og konsekvensene for havmiljøet både sektorvis (spesielt fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk) og samlet, inkludert ytre påvirkninger (e.g. klimaendringer, havforsuring). Der står det at: Regulær petroleumsvirksomhet, med tilhørende planlagte og tillatte utslipp og forbruk av kjemikalier, vurderes å medføre kun små miljøkonsekvenser. Vurderingene våre er knyttet til den enkelte aktivitet og er blant annet basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Gjenbruk av borevæske Lundin søker om å benytte Aquadril borevæske fra boring av dypere brønnseksjoner på Edvard Grieg-feltet til topphullsboring på Gemini. Lundin har tillatelse til å slippe ut borevæske i forbindelse med produksjonsboring på Edvard Grieg-feltet. Alternativt kan den fraktes til land for videre behandling og deponering. Ved å utnytte vannbasert borevæske fra dypere seksjoner til topphull på nærliggende brønner mener Lundin at man vil redusere den totale kjemikaliebruken og utslipp på sokkelen, uten å øke den totale miljørisikoen knyttet til utslipp fra operasjonene. Denne borevæsken inneholder kun komponenter i grønn og gul kategori. De gule komponentene er ifølge operatøren vannløselige og vil raskt tynnes ut og brytes ned i vannsøylen. I tillegg vil de brukes i lave konsentrasjoner. Ved å erstatte noe av den konvensjonelle topphullsborevæsken med Aquadril borevæske vil partikkelutslipp fra boring av topphullsseksjoner reduseres, noe som medfører mindre sedimentering på havbunnen. Dette fordi mendgen vektmateriale som vil benyttes (barytt og bentonitt) vil være lavere. Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til gjenbruk Aquadril borevæske fra boring av dypere brønnseksjoner på Edvard Grieg-feltet for å bore topphullsseksjoner på Gemini. Vår vurdering er at gjenbruk av borevæske i denne sammenhengen vil være en totalt sett god miljømessig løsning under forutsetning av at væsken ikke inneholder miljøfarlige komponenter. 5

6 3.2 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 6

7 Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 73 tonn stoff i gul kategori i forbindelse med boring av hovedbrønnen. I tillegg estimerer Lundin at boring av et kort sidesteg med vannbasert borevæske vil innebære utslipp av 51 tonn kjemikalier i gul kategori og en eventuell brønntest vil innebære utslipp av 5 tonn i samme kategori. Dersom det besluttes å bore et langt sidesteg med oljebasert borevæske vil dette medføre utslipp av 8 tonn sementeringskjemikalier i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori i forbindelse med boring av hovedbrønnen. I tillegg estimerer Lundin at boring av et kort sidesteg med vannbasert borevæske vil innebære utslipp av tonn kjemikalier i grønn kategori og en eventuell brønntest vil innebære utslipp av 791 tonn i samme kategori. Dersom det besluttes å bore et langt sidesteg med oljebasert borevæske vil dette medføre utslipp av 30 tonn sementeringskjemikalier i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Lundin søker om opsjon på bruk av oljebasert borevæske dersom de borer et langt sidesteg med seilingsvinkel over 30 grader. De begrunner behov for bruk av oljebasert borevæske med at denne gir bedre hullrensing og hullstabilitet, samt som friksjon reduseres både under boring og ved kjøring av foringsrør. Basert på et begrunnet behov gir Miljødirektoratet tillatelse til bruk av oljebasert borevæske. Vi legger til grunn at forbruket minimeres. Kjemikalier i lukkede system Lundin har søkt om bruk av 4800 kg kjemikalier i lukkede system i forbindelse med denne operasjonen, hvorav 4000 kg stoff i svart kategori, og 800 stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7

8 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i nærområdet til brønnen. Det nærmeste leve- og gyteområdet for tobis ligger 75 km unna planlagt borelokasjon, langt utenfor influensområdet for borekaksutslipp fra boringen. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.3 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NO X, nmvoc og SO X fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 40 m 3 per døgn. Riggen skal etter planen operere i totalt 108 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NO X nmvoc SO X CH ,5 10, ,9 3,5 2 0,03 I følge Lundin gjennomføres brønntest for å få mer informasjon om omgivelsene rundt en letebrønn. Logging og prøvetaking av letebrønnen kan gi informasjon om den umiddelbare nærhet til letebrønnen, mens en brønntest kan gi informasjon om feltets og kommunikasjon opptil flere km fra brønnen. Brønntest er i følge Lundin viktig for valg av dreneringsstrategi og brønntetthet. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 8

9 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisikoog beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Høyest miljørisiko ved akutte oljeutslipp ved boring av letebrønn Gemini er knyttet til sjøfugl kystnært. Største utslag i miljørisiko er beregnet for lomvi i alvorlig kategori i vårsesongen (24,7 %). Dimensjonerende utblåsningsrate som er lagt til grunn for beredskapsanalysen er Sm 3 /døgn for en overflateutblåsning med en varighet på 9,1 dager. Basert på beredskapsanalysen anbefaler Lundin en beredskap på totalt sju NOFO-systemer i høst/vinter-sesongen, seks om våren og fire om sommeren. Lundin anslår at responstiden på første system vil være 10 timer, mens fullt utbygd barriere, med inntil sju systemer, vil være operativ innen 24 timer. Analysen tar høyde for at det kan være behov for HiWax skimmere da oljens viskositet kan overstige øvre grense for effektiv oppsamling med tradisjonelt utstyr etter ca. 12 timer om våren, høsten og vinteren. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 9

10 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Mihaela Ersvik overingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag Fiskebåt Statens strålevern 10