Tillatelse til boring av 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III -

Transkript

1 OMV Norge AS Postboks STAVANGER Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9780 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III - OMV Norge AS Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad om boring av brønn 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Det stilles ytterligere krav til beredskap utover den løsningen som operatøren har foreslått, gjennom krav til raskere responstid for 2. system i barriere 1 ved sammenfall mellom boring i oljeførende lag og alkefugl på svømmetrekk i området. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren iverksetter nødvendige kompenserende risikoreduserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helse, miljø- og sikkerhetsnivå ved mannskapsbytte på standbyfartøy. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra OMV Norge AS (OMV) datert 21. april 2017 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn OMV søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III i Barentshavet. Brønnen er lokalisert 315 km nord for Hammerfest. Vanndypet på lokasjonen ca 400 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 15. august OMV har boret fem brønner i Wisting-lisensen, og flere av brønnene har påvist olje. Varighet av operasjonen er estimert til 47 døgn. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. OMV søker om utslipp av 85 tonn stoff i gul kategori og 2192 tonn stoff i grønn kategori. Det er ifølge OMV ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Wisting-lisensen. Brønnene er lokalisert i den nordlige delen av Barentshavet som er åpnet for letevirksomhet. Det er lang avstand til både Bjørnøya og kysten av fastlands-norge. Oljedriftsberegninger viser at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for at oljen vil nå kysten av Bjørnøya eller fastlandet. Miljørisikoanalysen viser at risikoen knyttet til den planlagte boreaktiviteten vil være høyest for pelagisk sjøfugl, med høyest utslag for krykkje i vintersesongen. Ettersom oljedriftsmodelleringen viser at det ikke er noen sannsynlighet for at olje skal nå kysten verken til fastlands-norge eller Bjørnøya, har OMV ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår OMV en beredskap mot akutt forurensning basert på fire NOFO-systemer plassert i barriere 1 på åpent hav, første system innen 2 timer og fullt utbygd 2

3 barriere innen 50 timer. OMV vil ha et NOFO system liggende ved riggen under boring i oljeførende lag. Dette systemet vil kunne være operativt i løpet av 2 timer etter at et utslipp er oppdaget. Ved mannskapsskifte vil responstiden for første system være 16 timer. Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om tillatelse til boring av brønn 7324/8-3 ble sendt på høring med høringsfrist 28. mai En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Sysselmannen på Svalbard påpeker at det er store konsentrasjoner av beitende sjøfugl på havet omkring Bjørnøya sommerstid. I følge Sysselmannen vil olje på havet ved Bjørnøya i sommersesongen vil få store konsekvenser for fuglelivet. Det er viktig at dette vektlegges i de vurderinger som gjøres. Sysselmannen mener det er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra operasjonen. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Fiskeridirektoratet forventer liten eller ingen fiskeriaktivitet for aktuell periode i de nærliggende områder, men utelukker ikke sporadisk fiskeriaktivitet sørvest for lokasjonen (trål). Det vil ventelig være noe trafikk av fiskefartøyer igjennom området på tur til-fra fiskefelt. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene OMV har ingen kommentar til høringsuttalelsene. 3

4 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i 2009 under 20. konsesjonsrunde. Miljødirektoratets oppgave nå er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om Regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortinget, ved sin behandling av 20. konsesjonsrunde, bestemte at området skulle åpnes for boring til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. En overordnet avveining av fordeler og ulemper ved denne type aktivitet er derfor allerede foretatt og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. 3.2 Om naturverdiene i området Wisting Central III er lokalisert i blokk 7325/8-3, ca 315 km nord for Hammerfest i Finnmark og omlag 191 km sørøst for Bjørnøya. Avstanden til SVO Bjørnøya (65 km sone rundt øya) er om lag 126 km mot nordvest, og avstanden til den definerte SVO Polarfronten er om lag 118 km. Den variable iskanten er også definert som et særlig verdifullt og sårbart område, men iskanten er ikke relevant å vurdere for den planlagte boreperioden sommerstid. Grunnlagsundersøkelse og visuell undersøkelse i området har ikke påvist noen sårbare ressurser som koraller og svamper. Etter boring av Wisting Central og Wisting Alternativ har ikke OMV oppdaget noe nytt på sjøbunnen i forhold til resultatene fra den visuelle undersøkelsen. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig 4

5 hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. Bjørnøya er et nøkkelområde for sjøfugl og har noen av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. De vanligste artene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke. Det regnes med at over én million sjøfugl er knyttet til øya i hekketida. Dette skyldes blant annet polarfronten som ofte omgir øya på øst-, sør- og vestsiden, og som gir god tilgang på næring. I hekkesesongen vil arter som lomvi, polarlomvi og alkekonge bruke et stort havområde under næringssøk, gjerne opptil 100 km fra kolonien. Og siden øya er eneste landområde mellom Spitsbergen og Norskekysten, utgjør den også en viktig rasteplass for fugl på trekk mellom sør og nord. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter. Lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens den er klassifisert som sårbar (VU) i Svalbard-området (polhavet). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden , mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Bestanden på Bjørnøya utgjør vår største bestand, hvor de siste estimatene viser at det er omlag par. Polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN) på fastlandet og nær truet (NT) i Svalbard-området. Hekkebestanden av polarlomvi på Bjørnøya teller omlag par. Etter at hekkeperioden er over er det flere arter alkefugl (lomvi, polarlomvi og trolig også alkekonge) som foretar svømmetrekk bort fra koloniene på Bjørnøya. I løpet av noen dager fra ca slutten av juli til begynnelsen av august, i perioden de foretar fjærfelling, svømmer hanner og unger av lomvi og polarlomvi vekk fra koloniene. Svømmetrekket av lomvi fra Bjørnøya er kjent å foregå i retning sør/sørøst. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier, inkludert Bjørnøya, overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. Svømmetrekket for polarlomvi er noe annerledes, mange av fuglene oppholder seg i nordlige og sentrale deler av Barentshavet utover høsten. Polarlomvi fra Bjørnøya er kjent for å oppholde seg ved Jan Mayen og Island vinterstid, mens fugl fra koloniene på Spitsbergen oppholder seg i farvannene sør og nordøst for Bjørnøya. Det er mindre kunnskap om svømmetrekk hos alkekonge. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 5

6 Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. OMV søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 2 eller 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø enn det som følger av aktivitetsforskriften 66. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 85 tonn stoff i gul kategori, hvorav største mengde (84,4 tonn) er stoff i vannbasert borevæske. De resterende kjemikaliene i gul kategori er sementeringskjemikalier og riggvaskemiddel. Riggvaskemiddelet er lett nedbrytbart, ikke bioakkumulerende, men enkelte av komponentene har høy akutt giftighet. Mesteparten av kjemikaliene i gul kategori som går til utslipp er bionedbrytbare. Operatøren søker om bruk av 40 kg stoff i gul underkategori 2, som brytes ned sakte, men som forventes å brytes ned fullstendig. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. 6

7 Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet skal imidlertid minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 2192 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 2074 tonn er borevæskekjemikalier, 95 tonn er sementkjemikalier, 20 tonn er MEG som benyttes i en injeksjonstest og 4 tonn er riggkjemikalier. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Det er ikke planlagt med bruk av oljebaserte borevæsker for denne brønnen. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. OMV har søkt om bruk av ett kjemikalie i lukkede system hvor forventet årlig forbruk vil være over 3000 kg/år. Dette er hydraulikkoljen Houghto-Safe 273CTF, som er i rød kategori. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennom-føring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på 6,38 tonn. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyre risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inne-holder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. 7

8 Det er ifølge OMV ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Utslipp av kaks vil fordele seg over et område og ikke være til hinder for fiskeriaktivitet. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av aktivitetsforskriften Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Utslipp til luft Det er søkt om tillatelse til utslipp til luft fra forbrenning av diesel til kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. Omsøkte utslipp fremgår av tabellene under Kraftgenerering Dieselforbruket er beregnet til ca. 26 tonn per døgn for boring og 103 tonn i transit. Riggen skal etter planen operere i ca. 47 døgn, hvorav 14,5 døgn er transit til borelokasjon. Tabellen under viser beregnede utslipp til luft basert på standard utslippsfaktorer og antatt varighet av operasjonen. Utslipp (tonn) Aktivitet CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering ,2 0,83 Leteboringer har normalt kort varighet og utslippene til luft fra de enkelte leteboringene er isolert sett relativt små avhengig av aktivitet. Borerigger og boreskip er imidlertid på forskjellige boreoppdrag hele året, og samlet sett gir boreaktiviteten på norsk sokkel et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx og partikkelutslipp. Miljødirektoratet ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativet for kraftgenerering og har et høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. I tråd med gjeldende praksis for leteboringer, har Miljødirektoratet ikke fastsatt særskilte utslippsgrenser for utslipp til luft fra kraftgenerering i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten. Behovet for særskilte utslippsgrenser vil imidlertid kunne bli gjenstand for ny vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Dette gjelder bl.a. NOx- og partikkelutslipp (svart karbon). For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. Miljødirektoratet har også fastsatt vilkår som skal sikre at operatøren har et system for å dokumentere de faktiske utslippene 8

9 fra leteaktiviteten, jf. tillatelsens punkt 5.2. Utslippene til luft skal rapporteres i henhold til HMSregelverket Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse brønntesting. 3.7 Krav til beredskap mot akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskaps-analyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er imidlertid Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergeringseller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en generisk helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnene i Wistingprospektet. Miljørisikoen ble funnet å være høyest i høst- og vintersesongen (septemberjanuar), der risikoen utgjør 24% av akseptkriteriet for moderat skade for krykkje. I perioden juni til august er høyeste miljørisiko 19% av akseptkriteriet for moderat skade for lunde. De høyeste utslagene er alle for bestander av sjøfugl på åpent hav. Utslagene i miljørisiko for kystbestander av lomvi og polarlomvi (hekkebestander) er funnet å være svært lav. Beregningene for kystbestander har imidlertid ikke inkludert aggregeringsfaktorer, slik det er gjort i andre analyser for letebrønner i Barentshavet. Miljødirektoratet vurderer også at det er mangelfulle data for svømmetrekket av lomvi og polarlomvi, slik at miljørisiko knyttet til svømmetrekket er vanskelig å fange opp i analyser. Lysloggere gir ikke data i perioden med midtnattsol, men gir først akseptabel stedsposisjonering når det har blitt tilstrekkelig forskjell på natt og dag, hvilket først skjer et stykke ut i august. Seatrack-data for to ulike år viser at polarlomvi fra Bjørnøya har oppholdt seg i områdene rundt borelokasjonen i perioden august-oktober. Videre viser Seatrack-data for den samme perioden, at lomvi fra Bjørnøya har befunnet seg øst for borelokasjonen. Seatrack-dataene 9

10 indikerer at lomvi og polarlomvi på svømmetrekk fra Bjørnøya vil kunne passere borelokasjonen eller influensområdet til Wisting. For sjøpattedyr og strandressurser ble det beregnet minimale utslag for miljørisiko. For fisk betegner OMV miljørisikoen som svært lav. Det er svært lav til ingen sannsynlighet for at olje vil kunne drive til iskant i perioden juni-oktober. OMVs oljedriftsberegninger viser en sannsynlighet på mindre enn 5 % for oljedrift til Bjørnøya eller inn i iskanten i sommersesongen. 95 persentilen viser ingen sannsynlighet for stranding. Særskilte krav til beredskap OMV beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon har deteksjonsutstyr om bord og vil etablere krav om å oppdage eventuelt oljeutslipp innen en time etter at et utslipp har skjedd. Det er viktig at OMV sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller derfor krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 1 time fra utslippet startet som er i tråd med OMV sine egne krav. Tilgjengelige forvitringsdata for Wistingoljen viser at dette er en oljetype som er velegnet for opptak med mekanisk utstyr, den vil ikke oppnå høy viskositet eller stivne på sjøen. Værforholdene i denne delen Barentshavet er vurdert å muliggjøre effektive beredskapsaksjoner i mesteparten av tiden. Emulsjon av Wistingolje viser svært dårlig potensiale for kjemisk dispergering, dispergering er dermed ikke en relevant bekjempelsesstrategi for denne oljetypen. OMV har planlagt med 4 systemer for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav, med første system innen 2 timer og fullt utbygd barriere innen 50 timer. Responstid for første system oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord. Ved mannskapsbytte på standbyfartøyet vil responstiden for første system være 16 timer istedenfor 2 timer. I den perioden hvor standbyfartøyet er borte fra lokasjon på grunn av mannskapsbytte er kravet til responstid satt til 16 timer for første opptakssystem. Miljødirektoratet mener at lang avstand til beredskapsressurser tilsier at et system på kjøl ved lokaliteten er nødvendig. OMV har selv planlagt med dette. Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er urimelig at aktiviteten kan planlegges slik at mannskapsbytte unngås under boring i oljeførende lag. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren iverksetter nødvendige kompenserende risikoreduserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helsemiljø- og sikkerhetsnivå jf. Styringsforskriften 22. Herunder ligger vurdering av hvilke andre typer operasjoner som kan gjennomføres når fartøyet er borte og hvilke som må vente til det er tilbake. Oljedriftsmodelleringen viser at det liten sannsynlighet for at olje skal nå kysten til fastlands-norge eller Bjørnøya. OMV har derfor ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. Boringen på Wisting er vurdert å innebære en relativt lav miljørisiko i sommermånedene. I den planlagte boreperioden vil de fleste sjøfuglene være tilknyttet hekkelokalitetene og et havområde utenfor, som kan være opptil 100 km fra koloniene eller mer, men allikevel i relativt god avstand fra Wisting Central III. I perioden med svømmetrekk derimot, fra slutten av juli og utover i august, vil det kunne opptre større ansamlinger av fugl i området ved Wisting Central III, både av lomvi og polarlomvi. I perioden med svømmetrekk er datagrunnlaget på utbredelse dårlig, blant annet fordi lysloggere ikke gir nøyaktig posisjon i perioden med midnattssol. Det er derfor grunn til å anta at miljørisikoen for bla. lomvi er høyere i denne perioden enn det som fanges opp i analysene. 10

11 Dersom boringen skulle bli noe fremskyndet og bli boret på et tidspunkt hvor et eventuelt utslipp kan komme i berøring med svømmetrekket til alkefugl fra Bjørnøya skal OMV gjøre rutinemessige sjøfuglregistreringer. OMV skal også ha et samarbeid med Polarinstituttet dersom brønnen bores i en periode som medfører mulig overlapp mellom svømmetrekk og et influensområde til et oljeutslipp. Polarinstituttet har sjøfuglforskere på Bjørnøya den aktuelle perioden, som kan bidra med informasjon om status på alkefugl på Bjørnøya, spesielt om når de hopper på sjøen og dermed starter svømmetrekket. Beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert ut ifra en varighet på 11 dager med en vektet rate på 1571 Sm 3 /d for en overflateutblåsning og 15 dager med en vektet rate på 381 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning. Ratene som er brukt er ifølge OMV generiske for Wisting området og anses å være representative for brønnene fordi det bores i samme formasjonene som de tidligere borede brønnene, med relativt likt brønndesign. Miljødirektoratet vurderer at den planlagte beredskapen i hovedsak er tilfredsstillende. Dersom OMV mottar informasjon om at alkefugl fra Bjørnøya hopper og starter svømmetrekket, mens boringen pågår, pålegger imidlertid Miljødirektoratet OMV ytterligere risikoreduserende tiltak. Miljødirektoratet vurderer at rask respons med tilstrekkelig utstyr for mekanisk oppsamling er viktig når sårbar sjøfugl kan opptre rett ved lokasjon. Dersom boringen blir fremskyndet og boring i oljeførende lag sammenfaller i tid med at fugl på svømmetrekk kan passere borelokasjon, skal responstid for andre system i barriere 1 reduseres til 2 timer. Kravet til redusert responstid innebærer at OMV må hente ut et ekstra beredskapssystem på lokasjonen. Gitt avstanden til Bjørnøya vil det være tilstrekkelig tid til å hente ut et system innen fugl på svømmetrekk kan nærme seg lokasjon. OMV pålegges videre å utarbeide en beredskapsplan som også beskriver hvordan ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario kan mobiliseres. Herunder kommer utholdenhet i en langvarig aksjon både på åpent hav og kystsonen, og håndtering av større mengder oljeemulsjon. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.8 Samlet vurdering I Forvaltningsplanen (St.Meld. nr 10, ) er det gitt rammer for Petroleumsvirksomhet i Barentshavet, herunder begrensninger for virksomhet innenfor Særlig verdifulle områder (SVO). Wisting Central III -brønnen ligger imidlertid i relativt lang avstand fra disse områdene, omlag 126 km fra SVO Bjørnøya (sone ut til 65 km fra Bjørnøya), og ca 125 km fra område definert som SVO Polarfronten som det nærmeste. Det er således ikke gitt noen begrensninger i Forvaltningsplanen for Barentshavet for leteboring på Wisting Central III-lokasjonen. Wisting feltutbyggingsprosjektet er kommet inn i konseptvalgfasen. For å kunne ta en beslutning om hvilken utvinningsløsning OMV skal velge, er det behov for å få bedre kunnskap om undergrunnen, 11

12 (kappebergarten) først og fremst for å teste ut formasjonstyrken og hvordan reservoaret responderer på vanninjeksjon. Data fra denne boringen er avgjørende og kritiske for videre framdrift i utbyggingsprosjektet. Sent innsamlede formasjonsdata vil forsinke utbyggingsprosjektet. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å gi tillatelse til boring av Wisting Central III som omsøkt. Det stilles ytterligere krav til beredskap utover den løsningen som operatøren har foreslått, gjennom krav til raskere responstid for 2. system i barriere 1 ved sammenfall mellom boring i oljeførende lag og alkefugl på svømmetrekk i området. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. 4. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Frist Henvisning til vilkår En plan for å sikre utholdenhet Før boring i oljeførende lag 3.7 og opptrapping av en operasjon skal foreligge hos operatøren starter Rapportering av observasjoner etter sjøfuglregisteringer I etterkant av borekampanjen Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. 12

13 En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Gro D. Øfjord sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Sysselmannen på Svalbard Boks Longyearbyen Vedlegg 1 Tillatelse til boring av 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III - OMV Norge AS 13