Boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 713

Transkript

1 Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7278 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 713 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om boring av letebrønn Pingvin og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft samt krav til beredskap mot akutt forurensning. Det er satt et spesifikt krav til overvåking av sjøfugl rundt brønnlokasjon før aktiviteter med økt risiko for akutte utslipp til sjø, spesielt under boring i oljeførende lag. Ved høye tettheter av sjøfugl skal operatøren vurdere behov for ekstra sikringstiltak og om nødvendig avvente videre boring til sjøfugl har trukket forbi. Statoil skal oversende rapporten med resultater fra overvåkingen til Miljødirektoratet. Rapporten skal inneholde vurderinger og observasjoner gjort av fagpersonen med sjøfuglkompetanse, en oppsummering av hva fagpersonens observasjoner ble brukt til og en evaluering av overvåkingsopplegget. Miljødirektoratet setter som vilkår at Statoil ikke kan bore i oljeførende lag før 5. september Vilkåret er satt for å gi adgang til å klage på vedtaket før den mest risikofylte delen av operasjonen blir satt i gang. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 12. juni 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin i PL 713. Brønnen er lokalisert 146 km fra Bjørnøya og 260 km fra Ingøy i Finnmark. Avstanden til iskanten er i følge Statoil mellom 803 og 188 km i september februar. Lokasjonen er sørvest for Statoils andre borelokasjoner i området, Apollo, Atlantis og Mercury. Vanndypet på lokasjonen er ca. 423 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Planlagt oppstart av operasjonen var i utgangspunktet oktober, med varighet estimert til 35 døgn inkludert permanent plugging. Senere ble operasjonen fremskyndet til medio september, og deretter ytterligere fremskyndet med planlagt oppstart i midten av august. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks med vedheng av borevæske og håndtering av avfall. Det vil ikke bli benyttet oljebasert borevæske. Totalt utslipp av kjemikalier i gul kategori er estimert til 57 tonn og totalt utslipp for kjemikalier i grønn kategori er estimert til 1081 tonn. I tillegg kommer utslipp til luft fra brenning av diesel i energianlegget på riggen. Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet. I følge operatøren er det ikke påvist koraller. Det ble det identifisert lav tetthet av bløtbunnsvamp, et fåtall individer av lavt antall arter. Statoil konkluderer med at det ikke er sårbare miljøressurser av betydning på havbunnen i området. 2

3 Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. Opprinnelig for perioden oktober mars. Da boretiden ble forskjøvet fikk Statoil utført nye beregninger for perioden september februar. Skrugard er valgt som referanseolje for brønnen, og vektet rate er satt til 602 m 3 /døgn. Oljedriftsberegninger viser at oljen ikke vil nå kysten av fastlandet, men at den i sjeldne tilfeller kan nå Bjørnøya etter litt over 10 døgns drivtid. Drivtid til Svalbard, Hopen og iskanten er lengre. Det er ikke beregnet overlapp mellom influensområdet og iskant i boreperioden. Miljørisikoanalysen er opprinnelig laget med analyseperiode oktober mars, og viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til moderat skade på lomvi på åpent hav. Endring i analyseperiode til september februar endrer ikke dette. Endringen medfører en redusert beregnet risiko for de fleste endepunkter, unntatt for svartbak på åpent hav. Statoil planlegger å ha ett NOFO-systemer klar etter 5 timer og fullt utbygget barriere nær kilden/i åpent hav bestående av tre systemer etter 24 timer. Statoil vil vurdere både dispergering og mekanisk oppsamling i en aksjon. For bekjempelse i kyst- og strandsonen har Statoil ikke satt opp spesifikke planer fordi beregningene viser at det er lav sannsynlighet for stranding, og at det er tid for mobilisering av utstyr innen drivtid før eventuell stranding. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring av letebrønnen Pingvin ble sendt på høring med høringsfrist 30. juli En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet opplyser at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode. Imidlertid antas ikke denne leteboringen å påvirke fiskeriaktiviteten i nevneverdig grad. Fiskeridirektoratet forventer at merknader vedrørende utslipp til sjø ivaretas av Havforskningsinstituttet. Greenpeace ber om at boresøknaden avslås. Greenpeace viser til at et oljeutslipp i henhold til Statoils egne vurderinger vil kunne treffe Bjørnøya etter 11 døgn, og vil også kunne treffe iskanten avhengig av årstid. Greenpeace mener at Statoils beskrivelse av strategier og utstyr for håndtering av oljesøl på Bjørnøya og i iskanten er ikke tillitvekkende. Greenpeace viser til at det i den aktuelle perioden er sannsynlig at det vil være store mengder sjøfugl, også rødlistete arter, på åpent hav, og at disse vil være svært sårbare for oljesøl. 3

4 Greenpeace mener også at det i en verden der det allerede er funnet mer olje, kull og gass enn det som kan forbrennes innen ansvarlige klimamål, ikke er mening å lete etter mer olje i et så sårbart område, der man uansett ikke vil kunne drive helårsdrift. Greenpeace er også forundret over at det tildeles lisenser og vurderes boresøknader i et så ekstremt område, hvert fall så lenge det ikke er etablert arktiske versjoner av NORSOKstandarden for boring og beredskap. De mener også at raten som er lagt til grunn som dimensjonerende rate er lav. Greenpeace mener også at beredskapsanalysen bør baseres på en varighet for utblåsning på 70 døgn, som er tiden søknaden anslår det kan ta å stoppe en utblåsning, istedenfor vektede varigheter. Greenpeace mener at det at modellberegningene viser treff av olje i iskant samt manglende muligheter for håndtering av oljesøl i den sårbare iskantsonen er nok til å avvise boreplanene. Greenpeace hevder at det spesielt ikke kan utelukkes at olje vil nå iskanten ved høstens boring dersom det ikke settes svært strenge krav til begynnelse og slutt på boringen. Greenpeace viser også til at olje kan treffe Bjørnøya, og etterspør hvordan logistikken for beredskap er planlagt og hvordan man skal ivareta verdiene i dette naturreservatet. Greenpeace mener at lisensen ble tildelt på sviktende kunnskapsgrunnlag når det gjelder oljedrift til Bjørnøya og iskanten, som begge er ressurser som er definert i Forvaltningsplanen for området (St. meld. 10) som særlig sårbare og unntatt petroleumsvirksomhet. Greenpeace viser også til at Polarinstituttets arbeid med å definere iskanten innenfor siste 30 år kan gi et annet bilde enn dagens metode. Greenpeace viser til at boringen er planlagt i områder som er svært viktige for sjøfugl, også rødlistede arter. Greenpeace viser til krav i tillatelsen for brønnen Mercury om stans i boringen dersom det var mye sjøfugl i området. Greenpeace mener at dette kravet må operasjonaliseres dersom boring på Pingvin kan tillates. Havforskningsinstituttet har ingen vesentlige merknader til søknaden. Norsk institutt for luftforskning, NILU, anser ikke at den aktuelle aktiviteten er spesielt truende for luftkvaliteten i området, men har ikke vurdert konsekvenser for havområdet. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Statoil tar Fiskeridirektoratets høringskommentarer til etterretning. Til Greenpeace sine kommentarer svarer Statoil ar oljedriftssimuleringene som er gjennomført for Pingvin er basert på full rate- og varighetsmatrise, herunder fem ulike varigheter der den største er 70 døgn, og at det i beredskapsanalysen er beregnet beredskapsbehov for tre ulike scenarier, både mindre punktutslipp, middels punktutslipp 4

5 og utblåsning. Statoil viser også til at de har gjort vurderinger av effekten av beredskapen basert på maksimal rate. Statoil viser til at dimensjonerende rate er basert på vektet overflateutslipp og vektet sjøbunnsutslipp, samt en sannsynlighetsfordeling mellom dem. Systembehov regnes ut fra døgnrate av dimensjonerende hendelse. Statoil beregner systembehov basert på daglig oppsamlingskapasitet. Statoil viser til at det ikke er satt begrensninger på varigheten av en aksjon, denne vil vare så lenge det vurderes som hensiktsmessig for å få tilbakeført miljøet til opprinnelig tilstand. Statoil har beregnet beredskapsbehov til to systemer for å håndtere den dimensjonerende hendelsen (602 m 3 /døgn). I følge Statoil gir beregninger med den høyeste raten (1100 m 3 /døgn) også dette systembehovet. I tillegg har Statoil lagt til et ekstra system i barriere nær kilden/åpent hav på grunn av brønnens beliggenhet samt for å styrke beredskapen. Statoil viser også til tilgang til ytterligere ressurser (16 systemer) igjennom NOFO som kan være tilgjengelige innen korteste drivtid til land/bjørnøya. Statoil viser til at hovedstrategien er å bekjempe olje på sjø før eventuell stranding forekommer. Statoil har også utarbeidet strategiplan for en eventuell aksjon ved Bjørnøya. Denne planen inneholder operativ strategi og miljøstrategi for området, samt beskrivelse av beredskapsressurser og logistikk. Statoil svarer at en av hensiktene med en miljørisikoanalyse er å danne et risikobilde for å kjenne til og forstå risiko ved en aktivitet. Statoil viser til MIRA-metoden som er benyttet og at siste tilgjengelige data for sjøfugl er benyttet her. Statoil har beregnet miljørisiko for arter som tilhører den økologiske gruppen pelagisk dykkere (lomvi, alke, lunde, alkekonge og polarlomvi) basert på den høyeste sårbarhetskategorien for alle kategorier både sommer og vinter. Sommerperioden inkluderer myting, hvile, næringssøk og hekking. Statoil viser til at maksimalt utslag i beregnet miljørisiko til tross for konservatisme i flere ledd er 12 prosent av akseptkriteriet (sjøfugl i åpent hav, skadekategori moderat, analyseperiode oktober - mars). 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med 5

6 lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Kunnskapsgrunnlaget om arter og økosystemer i Barentshavet anses av Miljødirektoratet som mangelfullt, særlig når det gjelder variasjon i miljøverdi og sårbarhet for forurensninger gjennom året og mellom år. Vi har derfor lagt føre-var-prinsippet til grunn for kravene vi stiller, slik naturmangfoldloven 9 krever. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I disse er det identifisert flere særlig sårbare og verdifulle områder (SVOer), som "har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor områdene selv". I disse områdene slår forvaltningsplanen fast at det skal tas spesielle hensyn basert på økt aktsomhet. Letebrønnen Pingvin ligger ikke innenfor noen SVO, men boring av brønnen medfører forurensning, og risiko for forurensning, som kan nå SVOene Bjørnøya, polarfronten og iskanten. Forvaltningsplanen og Regjeringens politiske plattform (Sundvollen-erklæringen) omtaler ikke grenser for aktivitet med mulig oljedrift inn i iskanten, kun grenser for aktivitet i og ved iskanten. Miljødirektoratet ser derfor ikke at aktiviteten er direkte i strid med disse. I oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene rundt er det ikke lenger stilt vilkår om at det ikke skal være utslipp knyttet til petroleumsvirksomhet i området. Miljødirektoratet vil likevel kunne stille tilsvarende vilkår for enkelte aktiviteter dersom det er særlige grunner for det. For letebrønnen Pingvin finner vi ikke grunn til å stille slike vilkår for utslipp av kjemikalier og borekaks, og en utdyping av våre vurderinger finnes henholdsvis i kapittel og Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Sårbare områder Barentshavet er et svært produktivt havområde, og videre et svært viktig område for mange fiskearter, som både gyte-, oppvekst- og leveområde. Området rundt iskanten er et spesielt produktivt økosystem i Barentshavet. Når isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planktonproduksjon. Fisk som nyttiggjør seg av iskantproduksjonen er i hovedsak lodde og polartorsk. Området tiltrekker seg også store mengder sjøfugl og sjøpattedyr, og i tillegg benytter mange sjøpattedyr sjøisen i forbindelse med hvile og fødsler. Flere av disse selog hvalartene og mange av sjøfuglartene står på den norske rødlista. Det er kombinasjonen av høyt biologisk mangfold og høy produksjon som gjør området særlig verdifullt. 6

7 Da "SVO variabel iskant" ble etablert i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten (St. meld. nr. 10 ( )), var det tatt utgangspunkt i området med prosent sannsynlighet for is i april måned, ut fra historisk isutbredelse i perioden I våre vurderinger i dette vedtaket forholder Miljødirektoratet seg til disse rammene. Vi vil imidlertid følge med på Polarinstituttets arbeid med å studere geografisk utbredelse av isen og imøteser en ny definisjon når en slik foreligger. I miljørisikoanalysen er definisjonen av iskant at prosent av arealet er dekket av is. Det statistiske grunnlaget for datamaterialet på iskonsentrasjoner er hentet i perioden , og er et datasett utarbeidet av Meteorologisk institutt. Iskonsentrasjonen er gitt som et gjennomsnitt av alle målinger over disse ti årene for en gitt måned. I tidsrommet for denne aktiviteten, altså september til februar, gir imidlertid definisjonen lagt til grunn i analysen en avstand på km mellom brønnen og iskanten. Miljødirektoratet anslår at avstanden til SVO variabel iskant er i overkant av 152 km (basert på kart i havmiljo.no). I sensommer/høstsesongen vil analyseresultatene mest sannsynlig være konservative. SVO variabel iskant kan generelt antas å være mindre relevant for aktiviteter som foregår utenom tidsperioden for størst isutbredelse, som for Pingvin. Bjørnøya og havet rundt er naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sjøfuglkoloniene på Bjørnøya er blant de største i verden. Bjørnøya har en strategisk posisjon midt i Barentshavet, og dette gjør øya til en av de viktigeste hekkekoloniene i området. Vår største gjenværende bestand av lomvi hekker her etter at fastlandsbestandene har blitt kraftig redusert. De vanligste fugleartene som hekker på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest, alkekonge og polarmåke. Både lomvi og polarlomvi er ført opp på norsk rødliste for arter; lomvien på fastlandet er kategorisert som kritisk truet (CR) og polarlomvien er sårbar (VU). Også på rødlisten for Svalbard er begge artene oppført (hhv. sårbar (VU) og nær truet (NT)). Dette skyldes at bestanden av polarlomvi på Svalbard (både Spitsbergen og Bjørnøya) har blitt halvert siden overvåkingen startet i Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden Bestanden på Bjørnøya er i oppgang, men utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya) Nye loggerdata 1 for sjøfugl viser potensielt store forekomster av polarlomvi i området ikke så langt fra brønnlokasjonen i etterkant av hekketiden i august før de drar vestover og forlater Barentshavet i oktober/november. Polarlomvi og lomvi gjennomfører et såkalt svømmetrekk og vil i denne perioden være spesielt sårbare ettersom foreldrene foretar fjærfellingen, og er i likhet med ungene ikke flyvedyktige i en periode på døgn. Svømmetrekket er en viktig livshistorie-fase for polarlomvi og lomvi. Ungene må klare seg gjennom denne fasen for å oppnå voksen størrelse og senere rekrutteres i populasjonen. Det er således en viktig faktor for bestandsutviklingen. I tillegg er dette også en sårbar fase for de voksne fuglene. Tidligere studier som kartla svømmetrekkets retning fra sjøfuglkoloniene på bl.a. Bjørnøya viste at de fleste trakk i sørlig retning (hastighetene 1 NP-rapp.pdf 7

8 varierte fra 0,9 km/t til 2,3 km/t). Selv om loggerstudiene indikerer at lomviene drar i en sørøstlig retning fra Bjørnøya, er ikke dataene av en slik oppløsning at vi kan utelukke at det også vil kunne komme en del lomvi på svømmetrekk ved lokasjonen. Aktiviteten skal foregå 146 km fra Bjørnøya. Polarfronten er det området hvor varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt og mindre salt vann fra Arktis. Forskjellene i temperatur og saltholdighet medfører omrøring av vannmassene, som igjen gir høy produksjon og biodiversitet. Organismer på alle nivåer av næringskjeden, fra planteplankton til sjøfugl og sjøpattedyr, konsentreres langs den smale fronten, og dermed vil en betydelig del av bestanden til de enkelte artene kunne bli berørt samtidig ved eventuell forurensning. Polarfronten flytter seg noe med årstidene, alt ettersom hvor varmt atlantisk vann og kaldt polarvann møtes, men følger i store trekk bunntopografien, særlig i vest. Det er ikke påvist noen sårbare ressurser på havbunnen, som for eksempel koraller. Det er identifisert lav tetthet av bløtbunnsvamp, et fåtall individer av lavt antall arter. Imidlertid kan det forventes bunnsamfunn med høyt biologisk mangfold og høy produksjon ved polarfronten. Området er åpnet for petroleumsvirksomhet og Stortinget bestemte ved sin behandling av 22. konsesjonsrunde at det skulle tildeles utvinningstillatelser også her, til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. Innenfor disse rammene skal Miljødirektoratet foreta en vurdering av om den forurensende aktiviteten skal tillates. Vurderingen skal baseres på en avveining av de forurensningsmessige ulempene og andre fordeler og ulemper ved aktiviteten. Vår vurdering er at de forurensningsmessige ulempene ikke er uakseptable sammenhold med de samfunnsøkonomiske fordelene ved denne aktiviteten. Vurderingene knyttet til de ulike aspektene ved aktiviteten er utdypet i kapitlene under. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Statoil har ikke søkt om utslipp av kjemikalier i svart eller rød kategori ved boring av letebrønnen Pingvin Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets 8

9 regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 57 tonn stoff i gul kategori, hvorav alle er lett nedbrytbare, og også nedbrytningsproduktene er lett nedbrytbare. Hovedandelen kjemikalier i gul kategori som er omsøkt sluppet ut er leirskifterstabilisator og hydraulikkvæske til BOP'en. Rundt Pingvin er det identifisert flere mulig sårbare og verdifulle ressurser og områder. Mengdene kjemikalier er imidlertid relativt små, og Miljødirektoratet legger til grunn at de raskt spres og fortynnes til lave konsentrasjoner. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1081 tonn stoff i grønn kategori. Hovedandelen av dette er baritt, som er et mineralbasert vektstoff i borevæske. Bentonitt, en mineralbasert viskositetsendrer, og saltet kaliumklorid utgjør også en vesentlig andel. Også disse er komponenter i borevæske. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system, dvs. Shell Tellus S2 V 32, hvorav 992 kg stoff i svart kategori, og stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Det er ikke krav om at additivpakkene i kjemikalier i lukkede system skal gjennomgå økotoksikologisk testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. 9

10 Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Statoil har også oppgitt at forbruk av kjemikalier i lukkede system som er under 3000 kg per innretning per år. Det er derfor ikke krav om økotoksikologisk testing for disse kjemikaliene, jf. aktivitetsforskriften 62. Miljødirektoratet har derfor ikke tatt disse med i tillatelsen Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet, og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, SO 2 og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 42 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 35 dager. Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering ,96 7,14 4 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til overvåking av borelokasjon Utover det som er dekket i miljørisikoanalysen (denne er diskutert i punkt 3.4) foreligger det ny informasjon knyttet til loggerdata på polarlomvi og lomvi. Disse dataene indikerer 10

11 at miljørisikoen for polarlomvi knyttet til boringen kan være høyere enn beregnet. Polarlomvi og lomvi har også som nevnt over i kapittel 3 svømmetrekk fra Bjørnøya i august/september. Selv mindre mengder olje på sjø vil kunne medføre betydelige konsekvenser dersom det befinner seg ansamlinger av ikke svømmedyktige sjøfugl på havoverflaten. For boring av Mercury i samme område satte vi spesifikke overvåkingskrav knyttet til risiko for sjøfugl, jf. vedtak Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury datert 30. juni 2014 samt Vedtak om endring av tillatelse til boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury etter klage datert 25. juli Lokaliteten for Pingvin er lenger sørvest enn Mercury, men nærmere Bjørnøya. September vil representere en overgangsfase der unger av polarlomvi og lomvi er i ferd med å bli flygedyktige, og de voksne fuglene er i ferd med å utvikle nye vingefjær. Ut i fra at de voksne bruker døgn (fra begynnelsen av august) på å vokse ut nye fjær vil de fortsatt være ute av stand til å fly godt ut i september. Miljødirektoratet finner derfor også for Pingvin at kunnskap om svømmetrekk og nye loggerdata fører til krav om ekstra tiltak i forbindelse med boringen for å ivareta sjøfugl på åpent hav. Hensikten med overvåkingen er å gi grunnlag til å gjennomføre aktiviteten på en mest mulig miljømessig forsvarlig måte, og kan, dersom nødvendig, ha som konsekvens at boring inn i oljeførende lag utsettes midlertidig. Vi setter krav om at Statoil skal overvåke sjøfugl rundt brønnlokasjon før aktiviteter med økt risiko for akutte utslipp til sjø, spesielt før boring i oljeførende lag. Kravet er tilsvarende som de endrede kravene satt for Mercury i vedtak av 25. juli Visuell overvåking og kartlegging av sjøfugl skal foregå ved hjelp av fagekspert med sjøfuglkompetanse og etter standardiserte metoder for å anslå tetthet av polarlomvi og lomvi forut for boring i oljeførende lag. Næringsforholdene bestemmer ofte hvilke arealer fuglene velger, og næringsforholdene er veldig variable i det marine miljøet. Det at sjøfuglene gjerne opptrer i aggregerte fordelinger i større eller mindre flokker innebærer at enkelte deler av arealet kan ha veldig lave tettheter (helt ned i 0) og i enkelte deler av arealet kan det være tette ansamlinger. Fordelingsmønsteret er til dels uforutsigbart, og vi har store begrensninger i forhold til å forutsi hvilke områder som har høye eller lave tettheter. Derfor vil en gjennomsnittlig tetthet kun gjenspeile virkeligheten hvis fuglene fordeler seg jevnt i arealet, noe som sjelden er tilfelle. Høye tettheter av sjøfugl er i denne sammenhengen definert som 10 eller mer fugl i gjennomsnitt per km 2. Gjennomsnittstettheten bør kun brukes som en pekepinn, for slike aggregerte arter vil de reelle tetthetene i forskjellige deler av funksjonsområdet kunne variere fra 0 til verdier flere ganger høyere enn gjennomsnittet. Åpent hav data representerer således en gjennomsnittstetthet både mellom sesonger og år med stor variasjon. Det er derfor nødvendig med en observatør til stede i det aktuelle området for å avgjøre hvorvidt det befinner seg høye ansamlinger i området eller ikke. Vi vil påpeke at estimatet for høy tetthet i dette området ikke vil sette presedens for hva som defineres som høye tettheter generelt. Som for Mercury skal et område på minst 20 x 70 km rundt borelokasjonen kartlegges og overvåkes. Avhengig av faktiske observasjoner på lokasjonen kan området som er dekket av overvåkingen utvides i retning Bjørnøya så langt det er beredskapsmessig forsvarlig, eller til man eventuelt møter høye tettheter av sjøfugl. Ved høye tettheter av sjøfugl skal operatøren avvente igangsetting av boring i oljeførende lag til observasjonene tyder på at sjøfugl har trukket forbi. Ved boring i oljeførende lag må 11

12 operatøren uansett sette i verk tilgjengelige tiltak for å minimere risikoen for en uønsket hendelse. Vi setter også som vilkår at Statoil skal oversende en rapport med resultater fra overvåkingen. Rapporten skal inneholde de faktiske observasjoner som er gjort samt en evaluering av overvåkingsopplegget. Vi setter også som vilkår at Statoil skal oversende en fagrapport med resultater fra overvåkingen. Rapporten skal inneholde vurderinger og observasjoner gjort av personen med sjøfuglkompetanse i det definerte området. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av hva fagpersonens observasjoner ble brukt til. For å innhente erfaring til senere bruk skal Statoil sammen med fagpersonen rapportere en evaluering av overvåkingsopplegget. 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Boring av avlastningsbrønner ligger utenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde og dette håndteres av Petroleumstilsynet. Miljødirektoratet forutsetter i våre vurderinger og vår kravstilling at eventuell boring av avlastningsbrønn kan starte innen 12 dager, og at utblåsning kan stanses senest innen 70 dager. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Miljørisiko for denne boringen er i stor grad knyttet til sjøfugl på åpent hav. Nye loggerdata viser også tilleggsinformasjon om Bjørnøyabestanden av polarlomvi som kan befinne seg i området i perioden i august/september. Miljødirektoratet har også kunnskap om at polarlomvi og lomvi har svømmetrekk fra Bjørnøya i denne perioden. Potensielt store forekomster av sårbar sjøfugl i området tilsier at bruk av dispergering som beredskapstiltak kan være svært aktuelt. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte 12

13 scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages innen en time. Dette er begrunnet i at aktiviteten skal gjennomføres i et område som kan medføre forurensning, og risiko for forurensning, for SVOene Bjørnøya, polarfronten og iskanten, og at det er viktig å komme i gang med en aksjon så snart som mulig etter at utslippet har skjedd. Operatøren skal også ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Det er utført miljørisiko- og beredskapsanalyse for Pingvin. Etter at miljørisiko- og beredskapsanalysen ble gjennomført er boretidspunktet flyttet fra borestart i oktober til borestart i september. Dette medfører en forskyving i aktuell boreperiode fra oktober mars til september februar. Akvaplan Niva har på oppdrag for Statoil derfor beregnet miljørisiko for ny boreperiode basert på de allerede gjennomførte oljedriftsberegningene. Boringen ble deretter flyttet til midten av august. Miljødirektoratet vurderer at dette ikke har stor innvirkning på vurderingene som er gjort. Høyeste miljørisiko er beregnet for Lomvi på åpent hav (Barentshavbestanden) med maksimalt 10 % av akseptkriteriet i skadekategori moderat. Miljørisikoen er beregnet til 10 % av akseptkriteriet i skadekategori moderat også for svartbak på åpent hav. For kystnær sjøfugl er det ikke utslag i perioden september - februar på grunn av at det ikke er hekking i denne perioden. Utover det som er dekket i miljørisikoanalysen foreligger det ny informasjon knyttet til loggerstudier på polarlomvi, se punkt 3.3. Dette kan medføre at risikoen er høyere enn den som er beregnet av Statoil. Risiko for sjøfugl er også høyere i august enn i september. Miljødirektoratet har derfor satt overvåkingskrav, se over. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser overlapp mellom gytefelt for blåkveite og området der hydrokarbonkonsentrasjonen i vannsøylen overstiger grenseverdien for skade på fiskeegg og -larver (50 ppb). Det er ikke overlapp for andre arter. Miljørisikoanalysen konkluderer med at en svært liten del (1,25 %) av blåkveitens gyteområde hvor de beregnede konsentrasjoner i vannsøylen overstiger effektgrensen, gitt et betydelig utilsiktet utslipp. Miljødirektoratet vurderer at risikoen for skade på fiskebestander er akseptabel ved denne leteboringen. For marine pattedyr har Statoil ikke fått utført beregninger, men kvalitative vurderinger, da datagrunnlaget ikke egner seg for kvantitativ analyse. I følge miljørisikoanalysen 13

14 forventes det ikke populasjonsmessig konfliktpotensial med noen av de analyserte pattedyrene. Produksjonen av planteplankton ved polarfronten er begrenset til en kort periode, men gir store konsentrasjoner av krepsdyr og fisk som beiter. Polarfronten regnes som særlig miljøsensitiv og er karakterisert ved høy konsentrasjon av krill og andre krepsdyr, av sjøfugl og marine pattedyr og rike bunnsamfunn. Statoil har i analysen for opprinnelig boreperiode gjennomført en overlappsvurdering av et overflateutslipp med varighet nærmest over vektet (overflateutslipp på 1100 Sm 3 /døgn i 14 døgn) tilsvarende som for overlapp med iskanten. Denne viser gjennomsnittlig treffsannsynlighet på omtrent 7 %. Korteste drivtid til en rute ved polarfronten i noen enkeltsimulering (av simuleringer) er 6 timer, mens gjennomsnittlig drivtid er 49 døgn. Miljødirektoratet vurderer at denne vurderingen er konservativ tatt i betraktning at boreperioden er flyttet til september februar. Vi legger dette til grunn i våre vurderinger når vi gir tillatelse. Oljedriftsmodelleringen viser for analyseperioden september februar at det er 3,3 % sannsynlighet for oljedrift inn i iskanten for alle scenarier fra oljedriftsanalysen, når det er korrigert for scenariets hendelsessannsynlighet. Statoil har også foretatt en månedlig overlappsanalyse mellom berørt område for hendelsen med rate og varighet nærmest over vektet (overflateutslipp på 1100 Sm 3 /døgn i 14 døgn) og iskantens utbredelse (definert som område med % isdekke). I opprinnelig analyseperiode (oktober - mars) ligger iskanten i følge operatørens data nærmest aktiviteten i mars, og Statoil overlappsanalyse viser overlapp med influensområde gitt et utslipp med omtalt omfang i denne måneden. Ved forskjøvet borestart vil Statoil imidlertid unngå overlapp med iskanten. Miljødirektoratet vurderer at flytting av boretidspunktet for oppstart fra september til august gir redusert sannsynlighet for at et utslipp skal berøre iskanten. Gitt at boringen gjennomføres i planlagt tidsrom er sannsynligheten for drift inn i is lav. Dersom boringen skulle bli utsatt vil denne sannsynligheten kunne øke. Bekjemping i iskanten er utfordrende på grunn av uforutsigbar drift av oljen, vanskelig deteksjon mellom isflak, redusert operasjonelt vindu og effektivitet av oppsamlingsutstyr. Statoil vurderer ikke brenning som et aktuelt tiltak på Pingvin. For analyseperioden september - februar (alle rater og varigheter) viser 7,7 % av simuleringene stranding på Bjørnøya. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 4,1 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering er 2190 tonn emulsjon (100-persentil), basert på opprinnelig høyeste rateanslag. Korteste drivtid i simuleringene er 10 døgn til Bjørnøya. Bjørnøya og havområdet rundt er et naturreservat med svært høy miljøverdi. Den beregnete sannsynligheten for drift inn i naturreservatet er ikke veldig høy. Korteste beregnete drivtid er imidlertid relativt kort. Den største beregnete mengde strandet emulsjon er lav. Også for Bjørnøya vurderer Miljødirektoratet at miljørisikoen er moderat, basert på relativt lav sannsynlighet for oljedrift inn i området, og et begrenset skadepotenisal. Bekjemping av akutt forurensning ved Bjørnøya vil være utfordrende, både operativt og logistisk. 14

15 Fordi bekjemping av olje i vann med is og på Bjørnøya vil være utfordrende vil en primærstrategi Pingvin være å bekjempe oljen før den når isen eller Bjørnøya, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Her antar vi at tiltak som settes inn i nærområdet til brønnen er mest effektive. Statoil har planlagt med ett system for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav innen 5 timer. Miljødirektoratet er kjent med at de også vil klare en responstid på 2 timer, og stter derfor dette som krav. Statoil vil kunne ha to nye systemer på plass innen 24 timer. Statoil viser til at de har tilført et ekstra system i forhold til den beregnede dimensjonerende beredskapsløsning for Pingvin. Statoils beregninger viser at et ekstra system i barriere nær kilden/på åpent hav øker ytelsen til barrieren fra 45 % til 70 % gitt en langvarig hendelse. Statoil viser til at dette er gjort for å redusere sannsynligheten for stranding på Bjørnøya. Statoil har vurdert at det ikke er behov for å kvantifisere antall systemer i øvrige barrierer siden det ikke er sannsynlighet for stranding innen 95- persentilen av det totale utslippsrommet og begrenset sannsynlighet for drift av olje inn i iskanten. Statoil viser til at det vil være tid for å mobilisere systemer via NOFO innen korteste drivtiden til Bjørnøya og iskanten. I analysene som ligger til grunn for disse kravene, har Statoil brukt en dimensjonerende rate for oljeforurensning på 620 Sm 3 /døgn. Høyeste rate for et overflateutslipp er 1100 m 3 /døgn, forbundet med en sannsynlighet på 40 %. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling en det som er beskrevet av Statoil. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Vi stiller også krav om at dersom olje eller kondensat når iskanten til tross for beredskapstiltak som er satt i verk, skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en aksjon i iskanten. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. 3.5 Tidsavgrensning av tillatelsen Boringen var i utgangspunktet planlagt i oktober, deretter flyttet til september. De siste planene er oppstart i midten av august, det vil si umiddelbart etter at dette vedtaket er gitt. Miljødirektoratet setter derfor som vilkår at Statoil ikke kan bore i oljeførende lag før etter 24 dager, dvs. ikke før 5. september Vilkåret er satt for å gi adgang til å klage på vedtaket før den mest risikofylte delen av operasjonen blir satt i gang. 24 dager er satt basert på forvaltningslovens krav om tre ukers klagefrist, samt at Miljødirektoratet skal ha tid til å vurdere oppsettende virkning av vedtaket ved en eventuell klage. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 15

16 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Hilde Knapstad senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Greenpeace Havforskningsinstituttet Norsk institutt for luftforskning Kystverkets hovedkontor 16