Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Transkript

1 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Ulike sjøfuglarter finnes i ulike leveområder i Barentshavet. De siste ti årene har leveområdene ligget fast, og vi ser foreløpig ingen tendens til en nordlig forskyvning. De fleste artene har blitt mindre tallrike de siste ti årene. Men det er stor variasjon i artenes tallrikhet fra år til år, noe som primært reflekterer vandringer av fugl inn og ut av Barentshavet. Knølhval og krykkje nær Svalbard. Foto: Eirik Grønningsæter Havhest. Foto: Eirik Grønningsæter FAKTA Fakta om sjøfugl i Barentshavet Side 2 / 5

3 Tidlig på høsten er Barentshavet et viktig næringsområde for sjøfugl. De mest tallrike artene er havhest (Fulmarus glacialis), krykkje (Rissa tridactyla), polarmåke (Larus hyperboreus), polarlomvi (Uria lomvia), lomvi (Uria aalge), lunde (Fratercula arctica) og alkekonge (Alle alle). Havhest, krykkje og polarmåke er overflatebeitende arter mens alkekonge, lunde, lomvi og polarlomvi er dykkende arter. Krykkje og havhest finnes spredt over hele Barentshavet. Alkekongen finnes lengst mot nord hvor den lever av små dyreplankton. Polartorsk og større dyreplankton som krill er viktig næring for polarlomvien. Lenger sør i Barentshavet finner vi lunde og lomvi. Disse artene lever i områder med ungsild og fiskeyngel. STATUS OG TREND Status for sjøfugl i Barentshavet Kartene under viser fordelingen av de mest tallrike sjøfuglartene under høsttoktet i september 2015 og Tidlig på høsten omsettes en stor del av årets produksjon av dyreplankton, og vi finner store mengder sjøfugl i Barentshavet. Fordelingen av de mest tallrike sjøfuglartene i Barentshavet, registrert på høsttoktet i september 2015 og Sjøfuglene fordeler seg i ulike leveområder. Alkekonge finnes nær iskanten helt i nord. Polarlomvi og krykkje finnes i stort antall sentralt i Barentshavet nord for polarfronten. Havhest finnes i relativt stort antall over hele området. Lunde finnes i den sørlige og vestre delen av Barentshavet. Lomvi finnesi sør og øst. Analyser viser at denne fordelingen mellom leveområder er relativt konstant fra år til år. Med et varmere klima forventer vi at utbredelsen til sjøfuglene vil forskyves nordover. Figuren viser at det ikke har vært noen markant nordlig forskyvning i tyngdepunktet for utbredelsen til de ulike artene i perioden 2004 til Tyngdepunktet for utbredelse varierer en del fra år til år, men vi finner ingen klare trender i denne tidsperioden. Side 3 / 5

4 På grunn av vandringer av sjøfugl inn og ut av Barentshavet er det store variasjoner i tallrikheten av de ulike artene fra år til år. Antall polarlomvi i det vestlige Barentshavet i september har for eksempel variert mellom og over 2 millioner individer de siste tretten årene. I tillegg til store årlige variasjoner, har det totalt sett vært en nedgang i tallrikheten av alkekonge, lunde, polarlomvi og krykkje de siste tretten årene. I den samme perioden har havhesten økt i antall, mens polarmåke og lomvi viser store svingninger. ÅRSAKER Årsaker til trendene Endringer i den marine næringskjeden som er forårsaket av fiske og klimaendringer kan ha stor betydning for sjøfuglsamfunnene til havs. Endringer i fiskebestander som lodde, polartorsk og ungsild, som er viktig næring for sjøfugl, påvirker sjøfuglene direkte, og indirekte ved at de påvirker mengden dyreplankton. Vi forventer at tallrikheten av ulike sjøfuglarter i Barentshavet vil være påvirket av tilgjengeligheten av viktige byttedyr. Når iskanten beveger seg nordover og temperaturen i havet stiger, vil viktige byttedyrarter flytte nordover. Vi forventer at sjøfuglene vil flytte etter, og en tidlig respons på klimaendringer vil derfor være en nordlig forskyvning av sjøfuglenes leveområder. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? De ulike sjøfuglartene responderer forskjellig på endringer i økosystemet. Endringer i økosystemet vil påvirke sjøfuglenes vandringer inn og ut av Barentshavet, og dermed antall fugl som observeres. Indikatoren reflekterer først og fremst endringer i bruk av leveområdene. I forhold til dynamikken som observeres i hekkekoloniene, er dynamikken til havs større og mer direkte relatert til endringer i økosystemet. Indikatoren er under utvikling. En lengre tidsserie vil gi grunnlag for å knytte utviklingen i sjøfuglsamfunnene til spesifikke endringer i økosystemet. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Side 4 / 5

5 Indikator for Barentshavet > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Barentshavet. Side 5 / 5