Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Transkript

1 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen øker og noe ismasse forsvinner, mens nedbørsmengdene har endret seg lite. Vi trenger mer kunnskap om endringene som skjer og hvilke konsekvenser de får, både for Antarktis og resten av jorda. Bøylepinviner bader i isvann. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Side 1 / 8

2 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen øker og noe ismasse forsvinner, mens nedbørsmengdene har endret seg lite. Vi trenger mer kunnskap om endringene som skjer og hvilke konsekvenser de får, både for Antarktis og resten av jorda. Bøylepinviner bader i isvann. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Side 2 / 8

3 Bøylepinviner bader i isvann. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Jutulsessen nær stasjonen Troll i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Fjellrekke nær Troll stasjonen i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Side 3 / 8

4 Fjellrekke nær Troll stasjonen i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Isfjellene i Antarktis brytes løs fra de store isbremmene. Isbremmer er is som er koblet til isbreene, men flyter over åpent hav. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Side 4 / 8

5 Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Deschampsia er en gressart som vokser på Antarktishalvøya og de subantarktiske øyene. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Adelie pingviner i Antarktis. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt Side 5 / 8

6 Adelie pingviner i Antarktis. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt Isbreer dekker størstedelen av Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt. TILSTAND Størst endringer ved Antarktishalvøya Dagens klima i Antarktis og Sørishavet er resultat av et komplekst samspill mellom innlandsisen, havet, havisen og atmosfæren. Antarktis er det kaldeste kontinentet i verden. Den laveste temperaturen som noensinne er målt på jorda, 89,2 C er registrert på Vostok, inne på det antarktiske kontinentet. Her når temperaturene sjelden 0 C, selv om sommeren. Temperaturen om vinteren svinger en del, men er sjelden over 30 C på det varmeste, og går under 70 C på det kaldeste. Antarktishalvøya, som er den varmeste delen av Antarktis, har et relativt mildt klima, og i kystområdene her ligger temperaturen på rett under 0 C store deler av året. Selve det antarktiske kontinentet er å regne som en ørken. Inne på platået er nedbørsmengden bare mellom 25 og 50 mm per år, altså svært tørt. Oppvarming over Antarktishalvøya og Vest Antarktis Det er registrert betydelig oppvarming over den antarktiske halvøya, og i mindre grad over resten av Vest Antarktis, siden tidlig på 1950 tallet. Den kraftigste temperaturøkningen har skjedd i vestlige og nordlige deler av Antarktishalvøya. Her var det en økning på 0,53 C per tiår fra 1951 til Vest på halvøya har temperaturen økt mest om vinteren (1,03 C per tiår). På østsiden av Antarktishalvøya har temperaturen økt mest om sommeren og høsten (0,41 C per tiår fra 1946 til 2006). En rekke nyere studier basert på bakkemålinger fra stasjoner, automatiske værstasjoner og satellittobservasjoner tyder på at også Vest Antarktis har sett en oppvarming de siste tiårene, beregnet til omtrent 0,1 C per tiår siden Sipleregionen i Vest Antarktis er identifisert som ett av de områdene i verden hvor temperaturen øker raskest i dag. Det har ikke vært registrert noen statistisk signifikante endringer i overflatetemperaturene i øvrige områder av Antarktis. Månedsnittstemperatur ved Point Bonaparte på Antarktishalvøya (på havnivå) 5 grader Celsius Jan Feb Mar Apr Månedsmiddel i 2015 Mai Jun Jul Månedsmiddel fra Kilde: British Antarctic Survey Aug Sep Okt Nov Des Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Årlig gjennomsnittstemperatur ved Elizabeth på Antarktishalvøya (550 moh) 0-10 Side 6 / 8

7 -15 Jan Feb Mar Apr Mai Månedsmiddel i 2015 Jun Jul Aug Månedsmiddel fra Kilde: British Antarctic Survey Sep Okt Nov Des Okt Nov Des Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Årlig gjennomsnittstemperatur ved Elizabeth på Antarktishalvøya (550 moh) 0 grader Celsius Jan Feb Mar Apr Mai Månedsmiddeltemperatur i 2015 Jun Jul Aug Månedsmiddeltemperatur fra Kilde: British Antarctic Survey Sep Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Lite endring i nedbørsmengdene Nedbørstrendene varierer fra region til region. Totalt sett er det registert lite endring i nedbørsmengden i Antarktis siden På vestsiden av Antarktishalvøya har forskerne registrert en økning i nedbøren. I Øst Antarktis er det foreløpig ikke entydig dokumentasjon i denne retning, men de siste årene har det vært observert relativt store nedbørsmengder i deler av Dronning Maud Land. Det er uklart om dette kan tilskrives normale variasjoner eller om det er starten på en mer langsiktig trend. Høyere havtemperatur Temperaturen i havstrømmen i Sørishavet økte med 0,17 C på meters dyp mellom 1950 tallet og 1980 tallet, noe som er mer enn det globale gjennomsnittet. Oppvarmingen henger sammen med at havstrømmen har flyttet seg sørover, som følge av at vestavindsbeltet har flyttet seg sørover i samme periode. Bunnvannet som dannes rundt Antarktis og som strømmer videre nordover til det sørlige Atlanterhavet har blitt varmere, uten at årsakene er godt nok kartlagt. Vannet i den indiske sektoren og Stillehavssektoren av Sørishavet har blitt ferskere dette gjelder også bunnvannet som dannes her. Langs Antarktishalvøya er det registrert en bemerkelsesverdig sterk oppvarming av de øvre vannmassene, mer enn 1 C fra 1995 til 1998 om sommeren, noe som trolig kan knyttes til redusert mengde havis om sommeren i dette området. Noe mindre is på land Nyere forskning viser at Antarktis har mistet ismasse de siste tiårene. Dette gjelder i stor grad et avgrenset område den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet i Vest Antarktis. Område dekket av havis i Antarktis (Millioner km2) 25 Millioner km Mars September Kilde: National Snow and Ice Data Center og Polarinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Hva kan klimamodeller fortelle oss om framtiden? Den informasjonen vi har om framtidige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Modellene klarer foreløpig ikke å simulere de observerte endringene som har skjedd i Antarktis i løpet av de siste tiårene på en nøyaktig måte, så det er fortsatt stor grad av usikkerhet, spesielt på regionalt nivå (usikkerheten er større jo mindre geografisk område det er snakk om). Til tross for usikkerheten er det stor enighet i forskningsmiljøene om at dersom utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme tempo som i dag, vil temperaturen over Antarktis øke med flere grader i løpet av dette århundret. Modellkjøringer viser entydig overflateoppvarming over Antarktis fram mot Økningen ligger i spennet 0,14 til 0,5 C per tiår over land. Den største økningen er anslått for den høytliggende, indre delen av Øst Antarktis. Overflatetemperaturen i år 2100 forventes fortsatt å ligge godt under frysepunktet over det meste av Antarktis, og temperaturøkningen forventes ikke å bidra til smelting av innlandsisen. Generelt sett gjengir klimamodellene nedbørsnivået i det 20. århundre dårlig. Det er utfordrende å beskrive de viktige prosessene som styrer nedbørsbildet på en korrekt måte. Dette gjør naturlig nok at modellkjøringer for framtiden er usikre. De fleste modellene simulerer imidlertid økt nedbør over Antarktis i det kommende århundret, og at det blir større økning om vinteren enn om sommeren. Klimamodellene antyder en nedbørsøkning på 20 prosent sammenlignet med dagens nivå over kontinentet som helhet. Modellene forutsier generelt en intensivering av ishavsstrømmen som en respons på den forventede sørlige forflytningen og intensivering av de vestlige vindene over Sørishavet. Oppvarmingen av Sørishavet anslås å fortsette, på nesten alle havdyp. Men oppvarmingen i de øverste lagene forventes å bli svakere her enn i andre havområder. Modellberegninger tyder på en temperaturøkning i bunnvannet på 0,25 C innen Dette vil ha betydning for vannets tetthet, og dermed sirkulasjonen i vannmassene. KONSEKVENSER Store konsekvenser for livet i havet og på land Dagens klimaendringer, og de endringene som ventes framover, forventes å få store konsekvenser både i, og utenfor Antarktis. Konsekvensene i Antarktis er flerfoldige. På sikt forventes det at havisen vil trekke seg tilbake, og at smeltende isbreer vil bidra sterkt til havnivåstigning. Og ikke minst vil livsbetingelsene for planter og dyr endre seg. Konsekvenser for økosystemet i havet Side 7 / 8 Det skjer store klimaendringer i Sørishavet som vil ha betydelige konsekvenser for det marine økosystemet der. I løpet av de siste 50 årene har en rekke endringer blitt dokumentert, spesielt på

8 av Sørishavet anslås å fortsette, på nesten alle havdyp. Men oppvarmingen i de øverste lagene forventes å bli svakere her enn i andre havområder. Modellberegninger tyder på en temperaturøkning i bunnvannet på 0,25 C innen Dette vil ha betydning for vannets tetthet, og dermed sirkulasjonen i vannmassene. KONSEKVENSER Store konsekvenser for livet i havet og på land Dagens klimaendringer, og de endringene som ventes framover, forventes å få store konsekvenser både i, og utenfor Antarktis. Konsekvensene i Antarktis er flerfoldige. På sikt forventes det at havisen vil trekke seg tilbake, og at smeltende isbreer vil bidra sterkt til havnivåstigning. Og ikke minst vil livsbetingelsene for planter og dyr endre seg. Konsekvenser for økosystemet i havet Det skjer store klimaendringer i Sørishavet som vil ha betydelige konsekvenser for det marine økosystemet der. I løpet av de siste 50 årene har en rekke endringer blitt dokumentert, spesielt på vestsiden av Antarktishalvhøya hvor oppvarmingen har vært størst, og hvor havisutbredelsen er redusert. Forskerne har observert en nedgang i krillbestanden, og mindre primærproduksjon i havet i noen områder. Samtidig har de også observert en økning i primærproduksjonen i andre områder. Enkelte arter har også flyttet leveområdene sine sørover. Havisutbredelsen ved Antarktishalvøya har blitt redusert med rundt 40 prosent de siste 25 årene. De delene av økosystemet som som er tilknyttet isen påvirkes av av dette, spesielt vest for Antarktishalvhøya. En mulig nedgang i mengden krill ved Antarktishalvøya kan skyldes mindre havis i dette området. Krill ser ut til å være avhengig av is for å overleve tidlig i utviklingsstadiet. Tilbaketrekningen av isen, og nedgangen i krillbestanden ved Antarktishalvøya, har hatt betydelige negative effekter på den isavhengige Adéliepingvinen. Andre pingvinarter, som for eksempel bøylepingvinen, beveger seg derimot sørover inn i nye leveområder etter hvert som isen forsvinner og nye gode hekkeområder med tilgang til matressurser blir tilgjengelige. Konsekvenser for økosystemer på land og ferskvann Side 8 / 8