Forvaltningsplaner for norske havområder

Transkript

1 OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder

2 Forord Overvåkingsgruppen har i 2011 i stor grad arbeidet etter det nye mandatet som ble gitt i endelig form 22. juni Denne rapporten er første rapport til den interdepartementale styringsgruppen etter det nye mandatet. Rapporteringen er delt i to - en del i oktober 2011 og en del i februar 2012 og begge deler er elektronisk og er lagt inn hos Miljøstatus i Norge ( Overvåkingsgruppen har hatt tre møter i 2011 (februar, mai og oktober), samt et møte i januar Følgende institusjoner har deltatt i arbeidet i gruppen i løpet av året: Akvaplan-niva Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Klima- og forurensingsdirektoratet Kystverket Miljøstatus i Norge NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning NILU - Norsk institutt for luftforskning NINA - Norsk institutt for naturforskning NIVA - Norsk institutt for vannforskning Norges geologiske undersøkelser Norges veterinærhøgskole Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Sjøfartsdirektoratet Statens Strålevern Følgende institusjoner har ikke deltatt aktivt, men har blitt holdt informert om gruppas arbeid i form av møteinnkallelser og referater: ARCTOS-nettverket Forsvarets forskningsinstitutt Meteorologisk institutt Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Troms Mattilsynet NTNU Vitenskapsmuseet Petroleumstilsynet Sysselmannen på Svalbard Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetsstudiene på Svalbard Veterinærinstituttet 1

3 Sekretariatet har i 2011 vært bemannet med følgende personer fra Havforskningsinstituttet: Knut Sunnanå (leder), Tone Vollen, Geir Ottersen, Anne Kirstine Frie, Jan Erik Stiansen og Josefina Maria Johansson. I tillegg har Ingunn Selvik, Jorun Reikvam og Olle Morten Grini fra Miljøstatus i Norge arbeidet med innlegging av indikatorer og annet redaksjonelt arbeid på nettsidene Tromsø, 15. februar Knut Sunnanå og Tone Vollen 2

4 Utvikling i miljøstatus i norske havområder Arbeidet med indikatorene for miljøtilstanden i Barentshavet ble avsluttet i oktober 2011 og resultatene ble presentert hos Miljøstatus i Norge ( Samarbeidet med Miljøstatus i Norge fungerer svært bra og arbeidet med den redaksjonelle tilretteleggingen av indikatorpresentasjonene har funnet sin form. En rapport om tilstanden i økosystem Barentshavet er også presentert hos Miljøstatus i Norge og denne er gitt i vedlegg 1 til denne rapporten. Arbeidet med indikatorene for Miljøtilstanden i Norskehavet er pågående og de fleste indikatorene er lagt inn hos Miljøstatus i Norge. Det gjenstår ennå noe arbeid for å få på plass alle indikatorene som er gitt i forvaltningsplanen for Norskehavet. Det er laget en generell beskrivelse av økosystemet i Norskehavet og denne er tilgjengelig hos Miljøstatus i Norge og er gitt i vedlegg 2 til denne rapporten. En rapport om tilstanden i økosystem Norskehavet er også presentert hos Miljøstatus i Norge og er gitt i vedlegg 3 til denne rapporten. Generelt kan det sies om tilstanden i de to økosystemene at det er observert en stigning i temperaturen over de siste 30 årene. Det er også observert en reduksjon i mengden av plankton de siste 10 år og dette kan ha betydning for utviklingen i flere fiskebestander. Sild og torsk har bestander på et høyt nivå, men det er usikkert om det vil bli en fortsatt økning eller en nedgang i kommende år. Kolmule og sei har bestander i nedgang og de vil nærme seg føre var-grensen dersom rekrutteringen fortsetter på dagens nivå. Det er manglende gjenoppbygging av flere av bestandene som er under tiltaksgrensen. Flere av bestandene av sjøfugl har vist en sterk nedgang i de siste 10 år, mens bestandene av sjøpattedyr er ganske stabile. Det har vært en øking i fremmede marine arter og arter som er vurdert som truet. Nivået av fremmede stoffer og forurensing er lavt og sjømat fra områdene anses som trygg. Imidlertid er det enkelte områder der innholdet av fremmede stoffer i enkelte organismer er noe høyt. Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplaner I 2010 bidro overvåkingsgruppen til den faglige oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet gjennom blant annet rapportering av indikatorer og evaluering av tilstanden i økosystemet. Overvåkingsgruppen vil i tiden fremover planlegge rapportering av indikatorer og evaluering av tilstanden i økosystemene slik at dette arbeidet passer best mulig til de kommende oppdateringene av forvaltningsplanene. I forbindelse med oppdateringen for Norskehavet som det nå er lagt et løp for, vil overvåkinsgruppa bidra på samme måte som for Barentshavet. Formidling av faglige resultater Frem til og med 2010 ble de faglige resultatene av overvåkingsgruppens arbeid presentert i en rapport utgitt i Havforskningsinstituttet sin rapportserie Fisken og havet. Dette syntes å være en hensiktsmessig form for rapportering i den første fasen med oppbygging av gruppens arbeid. Fra 2011 har bruken av Miljøstatus i Norge for presentasjon av gruppens faglige resultater tatt over, og rapporteringen er derfor kun i elektronisk form fra Noe av rapporteringen presenteres i form av pdf-dokumenter som vedlegg hos Miljøstatus i Norge sine nettsider og kan således skrives ut om 3

5 ønskelig. Overvåkingsgruppen vil kontinuerlig vurdere hensiktsmessigheten av denne formen for rapportering. Siden rapporteringen i hovedsak skjer hos Miljøstatus i Norge vil det være et behov for å tilrettelegge noe av rapporteringen direkte opp mot de faglige forumenes rapportering og oppdatering av det faglige grunnlaget for revidering av forvaltningsplanene. Her synes det å være en god dialog mellom sekretariatene. Det har også vært arrangert felles møter mellom gruppene for å ivareta behovet for informasjon og rapportering. Overvåkingsgruppen har nå opprettet en egen nettside på Havforskningsinstituttet sitt nettsted der det vil bli lagt inn faglige oppdateringer og annet om overvåkingsgruppens arbeid. Overvåkingsgruppen har også innledet et samarbeid med faggruppen for utvikling av forvaltningsplan for Nordsjøen. I den sammenheng har det vært holdt foredrag på seminar om utvikling av indikatorer, og sekretariatet vil bruke arbeidet i faggruppen i det videre arbeid med utviking av indikatorer. Det har vært holdt en rekke foredrag i forskjelliga fora der det har vært orientert om de faglige resultatene av overvåkingsgruppens arbeid, og om hvordan det faglige arbeidet med forvaltningsplaner er organisert. Det har også vært fokus på hvilken rolle forvaltningsplanene har i norsk marin forvaltning og hvordan dette arbeidet samvirker med det ordinære arbeidet med forvaltning av våre havområder. Plan for aktivitet og status for arbeidet Overvåkingsgruppens sekretariat er organisert som et prosjekt i Havforskningsinstituttet sin prosjektportefølje under forskings- og rådgivingsprogrammet for Barentshavet. Medarbeidere er hentet inn fra flere faggrupper og stasjoner. Overvåkingsgruppen vurderer fortløpende om arbeidsformen i sekretariatet, mellom gruppen og sekretariatet og innen gruppen er hensiktsmessig. Dette gjenspeiles i aktivitetsplanen, som også er til vurdering gjennom året. Aktivitetsplan Overvåkingsgruppen har i 2011 basert sin virksomhet på en aktivitetsplan vedtatt på møte i februar Denne planen er oppdatert jevnlig, sist på møte 18. januar Aktivitetsplanen har i en del tilfeller hatt for høye ambisjoner om fremdrift og en del saker har blitt utsatt. Sekretariatet er bemannet med forskere og ingeniører som til tider har andre oppgaver ved Havforskningsinstituttet og dette har også ført til noe mangel på kapasitet i enkelte perioder. Av viktige saker som er utsatt en del i tid kan spesielt nevnes utvikling av indikatorer og kvantifisering av trender i indikatorene. Begge disssse tema blir nærmere omtalt sinere i rapporten. Aktivitetsplanen ligger som vedlagg 4 til denne rapporten. Aktivitetsplanen har en tentativ tidshorisont til februar 2013, og vil bli revidert etter behov. 4

6 Det avholdes tre møter i året for gruppen samlet. Møtene overføres på video etter behov, men det er ønskelig at ett av møtene skjer med gruppen samlet ett sted. Samordning av overvåking Overvåkingsgruppen har i 2011 bedt sekretariatet om å gjøre en vurdering av hvilke institusjoner og aktiviteter som jevnlig foretar overvåking relevant for gruppens arbeid, og gi en oversikt over de tidsserier som er et resultat av slik overvåking. Sekretariatet har rapportert foreløpig til gruppen om dette arbeidet. Det ble konkludert med at flere andre grupper av forskningsmiljøer foretar lignende undersøkelser og evalueringer, bla.a Fram-senteret i Tromsø. Sekretariatet har derfor meddelt gruppen at en fullføring av dette arbeidet vil skje på et seinere tidspunkt og i samarbeid med andre miljøer. Siden sekretariatet er en del av Havforskningsinstituttet, og nær knyttet til ledelsen av forsknings- og rådgivingsprogrammet for Barentshavet og Norskehavet, har det vært naturlig å se koordinering av flere store overvåkingsoppgaver som en del av mandatet til gruppen. Her skal spesielt nevnes utviklingen av økosystemtoktet i Barentshavet om høsten, der det søkes et bredt samarbeid med andre forskningsmiljø i Norge og der undersøkelsene er gjennomført i nært samarbeid med Russland. Også store deler av den øvrige innsamlingen av data for tilstanden i Barentshavet og Norskehavet er utført i samarbeid mellom flere institusjoner. Mye av den nasjonale toktvirksomheten koordineres gjennom Havforskningsinstituttet sin toktkomité og den nasjonale toktkomité der Havforskningsinstituttet har ledelsen. Vurdering av status og utvikling for miljøtilstanden Arbeidet med vurdering av status for miljøtilstanden har etter hvert fått sin form gjennom rapporteringen til Miljøstatus i Norge. Utviklingen av gode maler for denne rapporteringen har tatt tid, og det har også vært et betydelig arbeid med å finne en god prosess for redaksjonell behandling av de bidragene som skal legges ut på nettsidene. Overvåkingsgruppen mener det er hensiktsmessig å foreta all rapportering via nettsider, supplert med dokumenter i pdf-format. Det vurderes som mest hensiktsmessig å oppdatere de enkelte bidragene hos Miljøstatus i Norge og andre nettsider når det er grunn til å endre innholdet, enten basert på nye data rapportert til overvåkingsgruppen eller at annen vitenskapelig publiserting gjør det naturlig å revidere innholdet. Overvåkingsgruppen vil i samarbeid med hos Miljøstatus i Norge vurdere oppdateringer av indikatorene på nettet en gang hvert år. Overvåkingsgruppen vil oppdatere pdf-rapporten for evaluering av status og utvikling for miljøtilstanden hvert annet år innen 15. februar. Vurdering av systemet med indikatorer og referanseverdier Overvåkingsgruppen arrangerte i 2010 et seminar om utvikling av nye indikatorer for Barentshavet. Rapporten fra dette arbeidet er presentert tidligere. Deler av dette arbeidet er fulgt opp gjennom sekretariatet ved å knytte seg til arbeidet som utføres av faggruppen for forvaltningsplan Nordsjøen med å definere indikatorer for dette området. Det er utarbeidet en liste over indikatorer, gruppert i hovedtema, som vil bli en del av grunnlagsdokumentene i arbeidet med forvaltningsplan Nordsjøen. 5

7 Overvåkingsgruppen vil ta utgangspunkt i denne listen i sitt videre arbeid. Flere av overvåkingsgruppas medlemmer har også vært involvert i dette arbeidet. Det har blitt holdt foredrag om overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer og de erfaringer overvåkingsgruppen har gjort og som kan være nyttig for det videre arbeid. Overvåkingsgruppen ønsker å gå videre med dette arbeidet i løpet av Det er også ønskelig å vurdere et samarbeid med risikogruppen om utvikling av indikatorer for aktivitet (påvirkning) og sårbarhet (effekt) som supplerer de indikatorene for tilstand vi har i dag knyttet til menneskelig aktivitet. Overvåkingsgruppen har også startet et arbeid med å kvantifisere utviklingstrekk over tid for de indikatorene som er i bruk. Dette innebærer å se på om endringer over tid er signifikante og i tilfelle hvor sterke disse trendene er. Det bør også gjøres analyser av hvor sannsynlig det er for at indikatorene er under referanseverdiene/tiltaksgrensene eller vil passere disse verdiene innen en viss tid. Her er det ennå ikke noen resultater å rapportere. Bidrag til arbeidet i de faglige forumer Overvåkingsgruppen skal bidra til rapportering av det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen ved jevne mellomrom. Videre skal overvåkingsgruppen bidra til vurderingen av måloppnåelse ved å tolke indikatorenes utvikling og vurdere om det er behov for tiltak. Arbeidet med overvåkingsgruppens bidrag er i hovedsak å utforme et mer omfattende kapittel og evaluering av status og utvikling av økosystemet enn det som gjøres hvert annet år, samt bidra med tekst til andre kapitler på oppdrag fra faglig forum. Barentshavet Oppdateringen av det faglige grunnlaget for revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet ble levert i 2010 og overvåkingsgruppens bidrag var i henhold til mandat og bestilling. Norskehavet En plan for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet er utarbeidet av faglig forum og overvåkingsgruppen er tildelt oppgaver i denne i samsvar med mandatet. Overvåkingssystemer og metodikk Overvåkingsgruppen har ikke satt i gang arbeid i egen regi for å vurdere dagens system for overvåking og den metodikk som brukes innen overvåking. Imidlertid er det et kontinuerlig pågående arbeid innen flere av institusjonene som er medlem i overvåkingsgruppen på dette feltet. Spesielt skal nevnes Havforskningsinstituttet sine programmer for overvåking av havområdene, og forskning i disse områdene som har en rekke prosjekter der utvikling av overvåkingssystemene er sentrale. Dette inkluderer bl.a. økosystemtoktene om høsten, dyphavstokt langs Eggakanten og i Norskehavet og MARANO-programmet for kartlegging av havbunnen. Overvåkingsgruppen har i en tidligere rapport (Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2009, kap 3) gitt en gjennomgang av de forskningsplattformer som er i bruk til overvåking i våre havområder. Det kan også nevnes at Klif nylig har gjennomført en evaluering av egen overvåkning, som vil medføre en del endringer i Klifs overvåkning av kyst- og havområdene. 6

8 Det vil være naturlig at overvåkingsgruppen inviterer til orientering om disse prosessene fra sentrale institusjoner og starter et arbeid med å evaluere om det skaffes til veie tilstrekkelig med sentrale data for bruk og etablering av gode indikatorer for våre marine økosystemer. Samarbeid med Russland Arbeid med forskjellige aspekter av forvaltningsplaner har etter hvert blitt et sentralt tema i samarbeidet mellom Norge og Russland. Særlig i havmiljøgruppen under den blandede miljøkommisjonen har det blitt etablert flere prosjekter som har dette som tema. Også innen fiskerikommisjonen er det vitenskapelige samarbeid på overvåking sentralt, og det utarbeides hvert år et stort og omforent forskningsprogram som et vedlegg til protokollen fra kommisjonen. Overvåkingsgruppen ønsker å bli nærmere orientert om samarbeidet på marin forskning og har bedt Havforskningsinstituttet om å lage en rapport som beskriver den samlede innsats på dette området fra norske og russiske institusjoner. Rapporten vil bli levert i løpet av Allerede i dag arbeider flere personer fra sekretariatet og flere av overvåkingsgruppens medlemmer aktivt innen prosjekter, ressursundersøkelser, miljøundersøkelser, felles møter og annet arbeid som er felles mellom Russland og Norge. På denne måten ivaretas flere av perspektivene knyttet til forvaltningsplanarbeidet i det årlige samarbeidet med russerne. Overvåkingsgruppen ønsker å bidra til å styrke dette perspektivet. Faglige utredninger og andre oppdrag Som en oppfølging av arbeidet med den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet har flere institusjoner fått i oppdrag fra respektive departementer å bidra til kunnskapsinnhenting i området Lofoten-Vesterålen. Overvåkingsgruppen vil i 2012 søke mot å holde seg orientert om dette arbeidet og evaluere om denne kunnskapen kan bidra inn i arbeidet til overvåkingsgruppen. Det er derfor ønskelig at disse institusjonene inviteres til å orientere om sitt arbeid på møtene i overvåkingsgruppen. Overvåkingsgruppen vil deretter vurdere hvordan denne kunnskapen kan legges inn i evaluering av status og utviking av tilstanden i økosystemene. Overvåkingsgruppen vurderer også løpende om det faglige grunnlaget for rapporetringen kan bedres ved å bestille oppdrag fra medlemsinstitusjoner. Det må da også vurderes om dette trenger ekstra finansiering og hvordan denne kan skaffes. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen er annet internasjonalt arbeid som Norge er involvert i blitt trukket inn i arbeidet med blant annet utvikling av indikatorer. Spesielt er det blitt sett på det som gjøres i OSPAR og EU. Det vil være naturlig at overvåkingsgruppa følger opp dette arbeidet for å se på hvordan det kan brukes videre i overvåkingsgruppas arbeide med utvikling av indikatorer. 7