Tidspunkt for våroppblomstring

Transkript

1 Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen er tilbake, og isen sprekker opp. Foto: Michael L. Carroll Fakta om våroppblomstring av planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og er hovedprimærprodusentene i havet. Ved hjelp av pigmentet klorofyll kan planteplankton fange opp solenergien. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Pigmentet gjør det mulig å kvantifisere klorofyll-a konsentrasjonen i havet ved hjelp av satellitter når det er skyfrie forhold. Ved å analysere endringer fra dag til dag kan tidspunktet for oppstarten av vårblomstringen bestemmes. 1 of 5 10/4/11 1:27 PM

2 Satellittbilder er et effektivt verktøy for kartlegging av oppblomstringer av alger i havet. Her illustrert med en coccolithophoride blomstring i Barentshavet. Foto: ESA/Nansen senter for miljø og fjernmåling Tidspunktet for våroppblomstringen har stor betydning, blant annet er utviklingen hos mange dyreplanktonarter tett koblet til denne. Det har vært hevdet at selve tidspunktet for våroppblomstringen kan ha større betydning enn størrelsen på planteplanktonbiomassen for overføring av energi til høyere nivåer i den marine næringskjeden. Indikatorens formål og definisjon Indikatoren sier noe om endringer i det fysiske havmiljøet som har betydning for oppstarten av den produktive sesongen. Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel. Utgangspunktet for indikatoren er målinger av klorofyll-a ved hjelp av optiske satellittdata. Skydekke begrenser datatilgjengeligheten, og for å bøte på manglende data brukes middelverdiene for åtte dagers perioder. To geografiske soner (sone 5 og 6) er valgt ut for fastsettelsen av våroppblomstringen i Barentshavet. Disse to er statistisk signifikant homogene områder, hvor romlige midlere verdier blir generert. Områdene er identifisert gjennom satellittdata fra 1998 fram til of 5 10/4/11 1:27 PM

3 Økning i konsentrasjonene av klorofyll-a viser at oppblomstringen er i gang. For å fastslå starttidspunktet for produksjonsstart er det i tillegg viktig å identifisere vannmassenes lagdeling og hvor store mengder næringssalter som er tilgjengelige. Klorofyll-a dataene analyseres derfor sammen med andre data som overflatevindhastighet, havoverflatetemperatur (SST), fotosyntetisk tilgjengelig stråling (PAR) og modellert blandingslags dyp (MLD). Tidspunktet for våroppblomstringen for de to geografiske områdene blir fastsatt på basis av en integrert analyse av disse dataene. Status Vi har datagrunnlag for å tidfeste våroppblomstringen av planteplankton for de to områdene i Barentshavet fra 1998 til Grafen under viser variasjonene fra år til år. 3 of 5 10/4/11 1:27 PM

4 Mengdene næringssalter er relativt konstante i Barentshavet om vinteren. Når mengdene reduseres i overflaten skyldes dette algeproduksjon. Denne reduksjonen kan være tydelig selv om høyt beitepress fra organismer høyere oppe i næringskjeden reduserer algebiomassen og klorofyllnivåene. I områder med svak lagdeling av vannmassene, som de atlantisk påvirkede delene av Barentshavet, kan omrøring gi påfyll av næringssalter som øker produksjonsgrunnlaget. På grunne sokkelområder som Svalbardbanken fungerer omrøring som genereres av tidevannet på samme måte. Påvirkning Isforhold, stabilitet i vannmassene og startmengden planteplankton er noen faktorer som påvirker tidspunktet for våroppblomstringen. I isdekkede områder skaper smelting og overflatevann med redusert saltholdighet tilstrekkelig lagdeling i vannmassene for oppblomstring. I isfrie områder oppstår lagdelingen i vannmassene ved soloppvarming av overflatelaget. Omrøring av kystvann med lavere saltholdighet kan skape lagdeling i vannmassene i sørlige deler av Barentshavet. Et annet klima med endret vindmønster, høyere temperatur, mindre is og mer omrøring i vannmassene vil kunne påvirke tidspunktet for våroppblomstringen. Effekten av eventuelle endringer vil være ulik i ulike deler av Barentshavet. Kvalitet og usikkerhet De optiske satellittdataene som brukes er prosessert med standard algoritmer og ikke geografisk områdespesifikke algoritmer tilpasset algesamfunn og de optiske forholdene i Barentshavet. Vi antar at dette ikke er kritisk for fastsettelsen av tidspunktet for vårblomstringen, selv om det vil påvirke de absolutte verdiene for for eksempel beregnede mengder klorofyll-a. 4 of 5 10/4/11 1:27 PM

5 Data om overflatevindhastighet, havoverflatetemperatur, fotosyntetisk tilgjengelig stråling og modellert blandingslags dyp er hentet fra anerkjente datakilder eller egne validerte havmodellresultater. Referansenivå Ingen. Tiltaksgrense Ingen. Er vi på rett vei? Tidspunkt for våroppblomstring kan si noe om hvordan økosystemet i Barentshavet responderer på klimaendringer. Tidspunktet kan endre seg avhengig av flere faktorer, blant annet vanntemperatur og isens utbredelse. Forskyvning av tidspunktet for våroppblomstring kan påvirke økosystemet langs og ved iskanten. Med et bedre datagrunnlag og oversikt over trender over tid kan vi få mer kunnskap om dette, men foreløpig er tidsserien med satellitt data fra 1998 litt kort. Forfattere Lasse H. Pettersson, Nansen senter for miljø og fjernmåling, Bergen lasse.pettersson@nersc.no Anton Korosov, Nansen senter for miljø og fjernmåling, Bergen, anton.korosov@nersc.no Les mer Satellittdata med klorofyll-a og andre optiske parameter (turbiditet, sedimenter m.m.) for norske farvann ToPAZ modelldata: (Towards) an Operational Prediction system for the North Atlantic European coastal Zones Publisert av Havforskningsinstituttet, , 10:22. Add a comment... Posting as Henriette Ring (Not you?) Comment Post to Facebook Facebook social plugin Miljøstatus i Norge E-post: miljostatus@klif.no 5 of 5 10/4/11 1:27 PM