Boring av letebrønn 7219/9-2 Kayak

Transkript

1 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/ Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7219/9-2 Kayak Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil ASA. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 7219/9-2 Kayak. Statoil pålegges å utarbeide en beredskapsplan mot akutt forurensning som også omfatter tiltak for mobilisering av ressurser utover dimensjonerende scenario og hvorledes de vil sikre utholdenhet i en aksjon. Kravet er begrunnet med relativt høy miljørisiko for kystnær sjøfugl, herunder arter som er ført opp på den norske rødlisten. Dersom operatøren har besluttet å bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at slik beslutning er tatt. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (heretter Statoil) datert 2. desember 2016 og tilleggsopplysninger datert 3.januar, 10.februar og 21. februar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 7219/9-2 Kayak er lokalisert i Johan Castberg-lisensen, sørvest for Skrugard og Havis, ca 198 km nordvest for Sørøya og 225 km fra Bjørnøya. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, som skal ligge på dynamisk posisjonering (DP) og ikke ankres opp. Brønnen er planlagt boret etter boring av letebrønn 7121/8-1 Blåmann, som har tidligste oppstart 20.april 2017 og forventet varighet på 58 døgn. Forventet varighet for boring av Kayak er 41 døgn. Statoil planlegger å bore med sjøvann og vannbasert borevæske i de øverste seksjonene og med oljebasert borevæske i 12¼" og 8½'' seksjonene. Vektede utblåsningsrater for brønnen er 2200 og 3100 m 3 pr døgn for henholdsvis sjøbunnsog overflateutslipp og forventet oljetype er Skrugard. Resultatene fra oljedriftsmodelleringen viser at olje i hovedsak vil drive nordøstover i Barentshavet. Sannsynligheten for stranding av olje på norskekysten varierer mellom 25 og 30 % avhengig av sesong og utslippsdyp. Influensområdet langs kysten strekker seg omlag fra Sørøya til Varangerhalvøya. Miljørisikoanalysen, som er utført av Akvaplan-niva, viser høyest utslag i miljørisiko for kystnær sjøfugl med 72% av akseptkriteriet for alvorlig skade for alke i mai. I perioden juni til august er høyeste miljørisiko 39-61% av akseptkriteriet for alvorlig skade for lunde. Statoil har planlagt for en beredskapsløsning med 4 NOFO-systemer på åpent hav, med 5 timers responstid for første system og ser også at bruk av dispergering som tiltak vil være 2

3 aktuelt. De planlegger videre med 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 19 døgn som er korteste drivtid til kysten. Statoil har søkt om i alt 5 letebrønner i Barentshavet vår og sommer 2017, Blåmann, Kayak, Gemini Nord, Korpfjell og Koigen Central. Brønnene er planlagt boret i en borekampanje med samme rigg. I følge Statoil gir dette store synergifordeler for blant annet trening, sikkerhet og logistikk. Samlet sett mener Statoil at det medfører lavest risiko å gjennomføre en borekampanje om sommeren, videre mener de at det er hensiktsmessig å starte med brønnene nærmest land (Blåmann og Kayak) med kortest avstand til logistikk- og beredskapsbaser. Dette bidrar ifølge Statoil til at prosedyrer og rutiner er godt innarbeidet før de tre siste brønnene, som er ansett som mer krevende, bores. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 16.januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Greenpeace anmoder om at søknaden avvises med bakgrunn i at leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke reservene av fossile brensler, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. De mener videre at Statoil ikke tar tilstrekkelig hensyn til sjøfugl i området da aktiviteten planlegges til den perioden hvor risiko for sjøfugl er høyest. Greenpeace mener 50 døgn for boring av avlastningsbrønn er alt for høyt og at Statoil bør pålegges å ha en rigg i umiddelbar nærhet, slik at mobiliseringstiden kan reduseres. De ber om at Statoil opplyser om hvilken rigg de vil ha tilgjengelig til enhver tid for boring av avlastningsbrønn og responstiden for denne. Greenpeace savner også rapport fra sjøfuglovervåkingen som ble gjennomført i forbindelse med Statoil sin letebrønn Mercury i 2014, som var ansett som et skadebegrensende tiltak for sjøfugl. Greenpeace mener de planlagte utslippene av kjemikalier er betydelige og ber om at tiltak gjennomføres for å redusere mengden forurensing til havet. 3

4 Norsk Polarinstitutt understreker at selv om kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet så er ikke dette ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl. I miljørisikoanalysen for Kayak er en rekke scenarier beskrevet, men i motsetning til i forslag til program for konsekvensutredning for Johan Castberg PL532 er ikke de skiftende vindretninger i området vurdert. NP peker på at hvis vindretningen kommer fra sør/sørvest på et tidspunkt for et eventuelt utslipp vil Bjørnøya være enda mer utsatt for skade på sjøfuglpopulasjonene. I tillegg til at sjøfugl generelt er sårbare for oljesøl, er noen av artene som hekker på Bjørnøya under press av andre årsaker. For eksempel er bestandene av polarmåke og polarlomvi av ulike årsaker i nedgang, og følgelig ekstra sårbare for påvirkning. NP peker på at vi fortsatt har svært mangelfull kunnskap om bestandstilhørighet for de ulike bestandene av sjøfugl i Barentshavet. For noen arter har bestander fra forskjellige områder tilhold i Barentshavet til ulike tider av året. Kunnskap om hvilken bestand som påvirkes er avgjørende for å kunne gi svar på hvilke konsekvenser et eventuelt uhellsutslipp vil kunne få. Norsk rødliste for arter 2015 lister opp 18 fuglearter på Svalbard som truet, hvorav 5 av disse vil potensielt finnes i havområdene ved Johan Castberg og Kayak i løpet av året (alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, polarmåke). Sysselmannen på Svalbard peker på at konsentrasjonen av beitende sjøfugl er store på havet omkring Bjørnøya på sommerstid. Sannsynligheten for at et utslipp fra prøveboringen treffer Bjørnøya er ifølge miljørisikoanalysen liten. Hvis det likevel skulle skje, og det er olje på havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for fuglelivet. Det er viktig at dette vektlegges i de vurderinger som gjøres. De mener videre det er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Fiskebåt tror ikke leteboringen vil være til hinder for gjennomføringen av et eventuelt fiske i de aktuelle områdene. Fiskebåt er skeptisk til at så store mengder borekaks havner i en haug rundt borehullet. Det vil kunne medføre problem for eventuell framtidig tråling i området. Fiskebåt ber derfor Statoil finne metode for å spre borekakset ut i et så tynt lag som overhodet mulig for å unngå dette. Fiskebåt viser til at boringen skal skje forholdsvis nær land og i et svært viktig område for fiskebestandene, slik at det er viktig at beredskapen i forhold til en mulig utblåsing er god. De forutsetter at Miljødirektoratet og Statoil har spesiell fokus på dette. Fiskeridirektoratet skriver at det innenfor en radius på 50 km fra planlagt lokasjon til 7219/9-2 Kayak, forventes liten eller ingen fiskeriaktivitet for april-mai-juni. De kan ikke 4

5 helt utelukke sporadisk autolineaktivitet i området, basert på en vurdering av historiske fiskeriaktivitetsdata. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Midt- og Nord-Troms IUA svarer at de tar søknad, miljø og beredskapsanalyse til etterretning og har ikke øvrige kommentarer. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil viser til at utslippene av klimagasser fra den omsøkte aktiviteten er svært begrenset. De er også en del av kvotepliktig sektor. Statoil kan ikke se at disse i seg selv skulle gi noen begrensning på den omsøkte aktiviteten og mener derfor at Greenpeace Norden sine anførsler ikke er relevant. Statoil påpeker at rapport fra sjøfuglovervåkningen ble oversendt Miljødirektoratet 30. september 2015 og at borekampanjen i 2014 forløp uten ukontrollerte utslipp av noe slag. De mener derfor det er begrenset hva man kan si om effektene av dette tiltaket. Likefullt, erfaringen fra kampanjen i 2014 viser at det var lite hensiktsmessig å ha ornitolog på standbyfartøy da de i begrenset grad økte tilgangen på systematiske data som kan tas inn i Statoils vurderinger. De vurderer det dithen at det er mer hensiktsmessig å bidra til forskningsprogrammer på sjøfugl som gir en mer helhetlig og systematisk tilnærming som kan benyttes i videre miljørisikoanalyser. Statoil påpeker at oljedriftsmodelleringen i miljørisikoanalysen tar hensyn til vindretninger for aktuelle sesonger, og dette er vist som sannsynlighet for treff innenfor influensområdet. Modelleringen viser at det ikke er fare for treff på Bjørnøya for letebrønnen. Statoil viser til at boring av avlastningsbrønn på norsk sokkel er dimensjonert etter kapasiteten til Deepsea Atlantic. Ved en eventuell utblåsning vil Deepsea Atlantic umiddelbart bli mobilisert til feltet. Andre innretninger som er lokalisert nærmere vil også bli mobilisert til feltet for å så tidlig som mulig starte boring av sekundær, og eventuelt primær avlastningsbrønn. Alle operatører på norsk sokkel har videre avtalefestet gjennom NOROG at de vil bistå hverandre med tilgjengelig kapasitet skulle en beredskapssituasjon oppstå. Det betyr at andre rigger som opererer i Barentshavet samtidig med Statoil vil kunne bli mobilisert for å minimere tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Alle produktene som planlegges sluppet til sjø i følge med denne borekampanjen vil være i grønn og gul kategori og vil, ifølge Statoil, ikke ha noen målbare miljøeffekter. Statoil anser mengden av kjemikalier som slippes ut i forbindelse med disse brønnene som svært lavt. Vannbasert kaks fra topphull fordeler seg, ifølge Statoil, ikke i en haug rundt borehullet som vil være til hinder for fremtidig fiskeaktivitet i området. Dette fremkommer av SERPENT prosjekt som Statoil har deltatt i. Statoil mener derfor at ytterligere tiltak i forhold til utslipp av borekaks ikke er nødvendig. 5

6 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i Miljødirektoratets oppgave er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Statoil har søkt om 5 letebrønner på ulike lokasjoner i Barentshavet som en sammenhengende borekampanje med samme borerigg. Vi har derfor i vår vurdering lagt vekt på hvordan Statoil har planlagt kampanjen for å redusere mulig miljøpåvirkning i størst mulig grad for kampanjen sett under ett. Vurderingene kan derfor avvike noe fra hvordan hver enkelt brønn ellers hadde blitt vurdert dersom de hadde blitt behandlet som enkeltstående søknader. 3.2 Om naturverdiene i området Kayak er lokalisert i blokk 7219/9, ca 198 km nordvest for Sørøya i Finnmark og om lag 225 km fra Bjørnøya. Brønnlokasjonen ligger omlag 110 km nord for SVO Tromsøflaket og omlag 120 km nordvest fra SVO kystsonen i Finnmark. DNV GL har på vegne av Statoil gjennomført grunnlagsundersøkelse på Kayak i perioden 15. til 29. september Det ble tatt sedimentprøver med grabb i tillegg til visuell 6

7 monitorering med ROV. Undersøkelsene viste at havbunnen på lokasjonen primært består av gjørme-/siltholdig sand med enkelte steinblokker og småstein. To groper (pockmarks) ble observert. Det ble registrert spredte forekomster av bløtbunnsvamper. De mest vanlige artene var Geodia sp., Asconema sp. og Aplysilla sulphurea. Det ble også registrert hardbunnsvamper noen få steder og da forholdsvis spredt. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter; lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN). I tillegg har havhest fått endret status fra nær truet (NT) til sterkt truet (EN). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden , mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Den største hekkekolonien på fastlandet er på Hjelmsøya med omlag par. Bestanden på Bjørnøya utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya). Bestanden av lunde på fastlandet har status som sårbar (VU), og er en ansvarsart for Norge. Hekkebestanden på Gjesværstappan teller over par. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier inkludert Bjørnøya, Hjelmsøya, Sklinna og Hornøya overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. I hekkesesongen vil arter som lomvi og lunde bruke et stort havområde under næringssøk, gjerne opptil 100 km fra kolonien. Avstanden fra Kayak til hhv Hjelmsøya og Gjesværstappan er omlag 215 km og 232 km. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative 7

8 kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. Statoil søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil opplyser at estimert forbruk og utslipp av stoff i gul kategori er henholdsvis 15,7 tonn og 7,12 tonn. Hovedmengden av utslippet er vannbasert borevæske. Det er også utslipp av stoff i gul kategori i BOP kjemikalier, vaskekjemikalier, gjengefett, sementkjemikalier og kjemikalier i vannrenseanlegget. 20 kg av den totale mengden stoff i gul kategori forventes å bionedbrytes til stoff som ikke er miljøfarlig (gul underkategori 2) og dette er tilsatstoffer i sement. Den resterende mengden stoff i gul kategori forventes å bionedbrytes fullstendig (gul underkategori 1). 8

9 Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Bruk av stoff i gul kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i eget avsnitt. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 650 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Statoil opplyser at 12 ¼" og 8 ½"-seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Statoil mener derfor at oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæsker. Den oljebaserte borevæsken består av syv kjemikalier i gul kategori, ett i gul underkategori 2 (Duratone E) og ett kjemikalie i rød kategori (Geltone II). Geltone II er ifølge Statoil nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Forbruk av oljebasert borevæske er estimert til 3070 tonn. Fordelt på fargekategorier utgjør dette: Fargekategori Grønn (tonn) Gul underkategori 1 (tonn) Gul underkategori 2 (tonn) Hovedbrønn 1528,7 1461,7 39,1 40,5 Rød (tonn) Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system 9

10 For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil planlegger å benytte Songa Enabler til å bore en rekke brønner i Barentshavet i løpet av Estimert normalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system er kg, hvorav kg er stoff i svart kategori, kg er stoff i rød kategori og 792 kg er stoff i gul kategori. Statoil søker også om opsjon på å benytte ytterligere kg i svart kategori dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene kg er konservativt satt som 100 % svart i tilfelle det skulle være nødvendig å bytte til et annet produkt ved en totalskiftning av væske på et større hydraulisk system. Statoil opplyser om at det per i dag ikke er planlagt et slikt bytte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på kg hydraulikkoljer som omsøkt. Vi gir også tillatelse til å bruke ytterligere kg kjemikalier i lukkede system i svart kategori. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyre risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Fiskebåt ønsker ikke at store mengder borekaks skal havne i en haug rundt borehullet, da det etter deres vurdering vil kunne medføre problem for eventuell framtidig tråling i olmrådet. Statoil viser til SERPENT-prosjektet, som viste at kaks fra topphull ikke fordeler seg i en haug rundt borehullet som vil være til hinder for fiskeaktivitet. Ettter Miljødirektoratets vurdering vil utslippene av borekaks ikke medføre nevneverdig problem for framtidig trålvirksomhet i området. Området rundt borelokasjonen er godt kartlagt. Havbunnen består primært av gjørme- og siltholdig sand med enkelte steinblokker og småstein, med noen spredte forekomster av svamp. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til 10

11 skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 45 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 41 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. 11

12 Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. Men for leteboring må det altså innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Kayak-brønnen. Miljørisikoen ble funnet å være høyest i sommersesongen (mai-juni-juli), der risikoen utgjorde 72% av akseptkriteriet for alke i alvorlig skadekategori og 44-61% for lunde i alvorlig skadekategori. For begge artene ble høyest miljørisiko beregnet for kystbestander med bruk av buffersoner (funksjonsområder) og aggregeringsfaktorer. I lys av dialog med Statoil og opplysninger i ettersendt dokumentasjon er Miljødirektoratet enig i at bruk av aggregeringsfaktor for kystnær sjøfugl er en metode som gir konservative resultater. Resultatene må imidlertid også ses i lys av at de metodene som brukes for analyse av miljørisiko har svakheter som gjør at potensielt skadeomfang av akutte oljeutslipp ikke blir belyst på en tilstrekkelig måte. Dette gjelder særlig bestandenes sårbarhet og beregning av mulig restitusjonstid etter skader som følge av et oljeutslipp. Vi registrerer at miljørisiko kan være høy ved overlapp mellom olje og enkelte kystnære bestander. Omsøkt boreaktivitet ligger langt fra land og med 25-30% sannsynlighet for stranding og med korteste drivtid til land på 19 døgn. Boringen er planlagt i en periode hvor sjøfugl er konsentrert langs kysten og i mindre grad forekommer på åpent hav rundt borelokasjon. Vår vurdering er at Kayak er planlagt i en egnet periode gitt forekomster av miljøverdier i nærområdet til brønnen. For sel ble den høyeste miljørisikoen funnet å være ca 3% av akseptkriteriet for havert i moderat skadekategori i høstsesongen (september-november). Sannsynligheten for at olje treffer kysten i sommersesongen er ca 26%, mens 95-persentilen for strandet mengde emulsjon er 811 tonn for kysten totalt. 95-persentilene for stranding i de prioriterte områdene Hjelmsøya og Gjesværstappan er hhv. 9 tonn og 18 tonn. For strandressurser ble det imidlertid beregnet minimale utslag for miljørisiko. Det er svært lav sannsynlighet for at olje vil kunne drive til iskant, selv i måneder med størst isutbredelse. For fisk betegner Statoil miljørisikoen som svært lav. 12

13 Korteste drivtid (95-persentil) til norskekysten er beregnet til 19 døgn. I planlagt boreperiode (sommer) er kortest beregnete drivtid 21 døgn. Strandingsmengder (emulsjon) er beregnet til 811 tonn i sommersesongen (juni-august) og 315 tonn i høstsesongen (95- persentiler) uten effekt av beredskapstiltak. Korteste drivtid til Bjørnøya er beregnet til 70 døgn og største strandingsmengde 9 tonn (95-persentiler). Dimensjonerende mengde strandet emulsjon i barriere 3 og 4 (kystsonen) er beregnet til 265 tonn for sommerperioden og 391 tonn for vinterperioden, etter at det er tatt hensyn til oppsamling av emulsjon i de forutgående barrierene. Særskilte krav til beredskap Statoil beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon skal være utstyrt med oljedetekterende radar og IR-kamera, samt muligheter for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter. I tillegg kommer tilgang på data fra satellittradar og prosessovervåking på boreriggen som tiltak for å detektere akutt forurensning. Tilgjengelige fjernmålingstiltak er derfor å anse som gode, men det er viktig at Statoil sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. Forventet oljetype på Kayak er Skrugard olje, som er funnet i Skrugard prospektet km nordøst for Kayak. Dette er en oljetype som er velegnet for opptak med mekanisk utstyr, den vil ikke oppnå høy viskositet eller stivne på sjøen, og den er godt dispergerbar. Værforholdene i denne delen av Barentshavet er vurdert å muliggjøre effektive beredskapsaksjoner i mesteparten av tiden. Statoil har planlagt med 4 systemer for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav, med første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 36 timer. Responstid for første system oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord. For bekjempelse i kystsonen (barriere 3 og 4) har Statoil planlagt med bruk av 1 kystsystem og 1 fjordsystem innen korteste drivtid på 19 døgn. Det er ikke foreslått spesifikke krav for mobilisering av ressurser til bekjempelse/oppsamling i barriere 5 (strand), siden det ikke er beregnet stranding i prioriterte områder innen 20 døgn. På grunn av potensielt store konsekvenser for kystnær sjøfugl er det viktig med tilstrekkelig beredskap på åpent hav for å unngå at olje driver inn til kysten. Statoil har beregnet et beredskapsbehov for åpent hav på 2 systemer i sommerperioden og 4 systemer i vinterperioden, men har valgt å planlegge med 4 systemer også for sommerperioden. Miljødirektoratet anser at Statoil har lagt til grunn en konservativ beredskapsdimensjonering og har ikke funnet grunnlag for å stille spesifikke krav utover den foreslåtte løsningen. Vi pålegger imidlertid Statoil å utarbeide en beredskapsplan som også beskriver hvordan ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende 13

14 utslippsscenario kan mobiliseres. Herunder kommer utholdenhet i en langvarig aksjon både på åpent hav og kystsonen, og håndtering av større mengder oljeemulsjon. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering I Forvaltningsplanen (St.Meld. nr 10, ) er det gitt rammer for Petroleumsvirksomhet i Barentshavet, herunder begrensninger for virksomhet innenfor Særlig verdifulle områder (SVO). Kayak-brønnen ligger imidlertid i relativt lang avstand fra disse områdene, omlag 110 km fra SVO Tromsøflaket, 120 km fra SVO kystsonen (fastlandet) og 160 km fra SVO Bjørnøya (sone ut til 65 km fra Bjørnøya). Det er ikke gitt noen begrensninger i Forvaltningsplanen for Barentshavet for leteboring på Kayak-lokasjonen. Boringen er planlagt i den perioden på året hvor miljørisikoanalysen viser at miljørisiko er høyest for kystnær sjøfugl. Vi har vektlagt at miljørisikoresultatene er konservative og at boringen er planlagt i en periode hvor det er mindre sjøfugl på åpent hav. Borelokasjon er langt fra kysten med lang drivtid til land for store oljeutslipp. De risikoreduserende tiltakene Statoil har planlagt, mener vi bidrar til at miljørisikoen for kystnære miljøverdier reduseres ytterligere. Vi har også lagt vekt på at boring av Kayak er en av fem brønner i en borekampanje som Statoil har planlagt for De øvrige boreoperasjonene er også planlagt i områder hvor det er store sjøfuglforekomster i sommerperioden, og hvor miljørisikoen vil kunne være enda høyere dersom disse skulle bores i perioden Kayak er planlagt. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å gi tillatelse til boring av Kayak som omsøkt. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Ved bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet. Frist Umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Henvisning til vilkår

15 En plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren. Før boring i oljeførende lag igangsettes Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet 15

16 Ingvild Marthinsen seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Greenpeace Norsk Polarinstitutt Sysselmannen på Svalbard Fiskebåt Fiskeridirektoratet Midt- og Nord-Troms IUA 16