Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Transkript

1 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO Arkivkode: Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 DNs vurdering: Særlig verdifulle områder, områder med særskilte miljøutfordringer, samt spesielt kystnære områder bør som tidligere påpekt ikke inkluderes i de forhåndsdefinerte områdene (TFO). DNs prinsipielle holdning er som tidligere påpekt at TFO-arealet ikke bør utvides med nye blokker så lenge evalueringen av ordningen ikke er ferdigstilt. DN fraråder inkludering av de foreslåtte områdene i Nordsjøen i TFO-arealet. o Blokk 36/7 og 11/10 frarådes utlyst for petroleumsvirksomhet av miljøhensyn. o Resterende blokker i Nordsjøen bør vurderes i forbindelse med den kommende forvaltningsplanprosessen og heller lyses ut i ordinære konsesjonsrunder. For blokker i Norskehavet bør det stilles krav til kartlegging av havbunnen. Dersom det avdekkes spesielle forhold bør det stilles særskilte krav for å unngå påvirkning og skade. Vi viser til brev fra Miljøverndepartementet (MD) (ref /AE), der MD ber om DNs miljøfaglige vurderinger av Olje og Energidepartementets (OED) forslag til nye områder for utlysning i TFO MD ber også om en vurdering av miljøforholdene i ovennevnte områder med særlig vekt på miljøverdier som det må tas spesielt hensyn til ved eventuell virksomhet. Bakgrunn: Olje og Energidepartementet (OED) har foreslått en utvidelse av TFO-arealet som omfatter deler av kvadrant 11 og 36 i Nordsjøen og deler av kvadrant 6304 og 6506 i Norskehavet. Forslaget omfatter ikke utvidelser av arealet i Barentshavet. Generelle merknader: DN har i forbindelse med TFO 2008 og TFO 2010, samt i den offentlige høringsrunden i forbindelse med evalueringen av ordningen, kommet med kommentarer knyttet til TFO ordningen og manglende Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Cecilie Østby Telefon:

2 2 miljøhensyn i ordningen. Da evalueringen av ordningen først kommer i forbindelse med Petroleumsmeldingen i løpet av våren, og ordningen fremdeles videreføres i hht den samme praksis som tidligere, er dette kommentarer som fremdeles er gjeldende, men som ikke gjentas i sin helhet i denne vurderingen. Noen punkter fra våre tidligere kommentarer, og som vi mener er viktige for videre vurderinger av nye områder er nevnt under. DNs prinsipielle holdning er at TFO arealet ikke bør utvides med nye blokker så lenge evalueringen av ordningen ikke er ferdigstilt Særlig verdifulle områder, områder med særskilte miljøutfordringer, samt spesielt kystnære områder bør ikke inkluderes i de forhåndsdefinerte områdene (TFO) Vi er generelt bekymret for at miljømessig utfordrende områder skal bli inkludert i ordningen, og dermed blir fastlåste mhp videre vurderinger og reguleringer basert på ny kunnskap, ny kartlegging og nye erfaringer blant annet i forvaltningsplanprosessene, da det så langt i TFO ordningen har vært lagt stor vekt på at ordningen og vilkårene skal være forutsigbare for oljeindustrien. Dvs at inkludering av nye arealer i TFO kan begrense muligheten for å regulere og tilpasse petroleumsaktiviteten i disse områdene i forhold til ny kunnskap om miljøforhold og miljøverdier. Vi mener det er viktig å vurdere hvorvidt prinsippene som følger av naturmangfoldslovens 7 (de som er gjeldende utenfor grunnlinjen) også bør benyttes når nye områder for inkludering i TFO identifiseres. Mer spesifikke vurderinger av miljøforhold og miljøfaglige vurderinger for de enkelte kvadrantene og blokkene er gitt i det følgende. Miljøforhold av betydning for de enkelte blokkene og miljøfaglig vurdering av blokkene: NORDSJØEN Blokk i kvadrant 36: Blokken er lokalisert svært kystnært rett vest for Værlandet, og i kyststrømmen. Miljøverdier av spesiell betydning for den utlyste blokken er: - Kystnær sjøfugl og næringsområder for sjøfugl på havet (særlig verdifulle områder) - Kjerneområdene for sildegytingen på Mørebankene (særlig verdifulle områder) - Bunnforholdene er ikke kjent Hele kyststrekningen fra og med Utvær/Indrevær i Ytre Sula til Stadtlandet og videre fuglefjellene på Runde har viktige hekkebestander av sjøfugl, og ligger innenfor områdene som vil kunne berøres av et eventuelt uhellsutslipp fra blokken. Områdene fra Ytre Sula til Bremanger, som ligger rett inn for den foreslåtte blokken, er nylig identifisert som et særlig verdifullt område i forbindelse med forvaltningsplanprosessen i Nordsjøen, begrunnet med at det er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekkovervintringsområde for sjøfugl, samt kasteområde for steinkobbe. Den foreslåtte blokken ligger innenfor de avgrensede havområdene som er identifisert som svært viktige områder for sjøfugl knyttet til næringssøk i hekkeperioden. Mørefeltet ligger rett nord for blokken og innen antatt drivretning av eventuelle uhellsutslipp fra blokken. Sildegytingen foregår i perioden februar-april. Sei gyter i de samme områdene i perioden fra februar-april. I periodene etter gytingen vil det være større forekomster av larver i vannmassene, som etter hvert driver nordover med kyststrømmen. Mørebanken er identifisert som et særlig verdifullt område i forbindelse med forvaltningsplanen i Norskehavet, på

3 3 grunn av at det er et viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for Norsk Vårgytende sild (NVG sild) og sei, samt at det er et viktig område for sjøfugl i forbindelse med næringssøk i og utenfor hekkeperioden. På grunn av den kystnære beliggenheten forventes et eventuelt uhellsutslipp av olje fra denne blokken, å kunne drive inn til kysten i løpet av svært kort tid, i tillegg forventes kyststrømmen å drive oljen nordover langs kysten. Et eventuelt uhellsutslipp av olje fra denne blokken forventes å kunne påvirke kystområdene og de svært verdifulle områdene for sjøfugl, samt at olje vil kunne drive inn i de særlig verdifulle områdene på Mørebankene. Blokken i kvadrant 36 frarådes utlysning på grunn av nærhet til land, beliggenhet i kyststrømmen, antatt korte drivtider til land og forventet stort konfliktpotensial mhp kystsonen, sildegytingen og viktige sjøfuglområder både på land og sjø, deriblant de store fuglekoloniene på Runde. DN stiller seg svært kritisk til om det vil være mulig å etablere en effektiv oljevernberedskap for å beskytte disse ressursene, gitt et uhellsutslipp av olje fra denne blokken. Den foreslåtte blokken er også tidligere frarådet utlysning i forbindelse med 20. konsesjonsrunde og TFO Blokker i kvadrant 11: De foreslåtte blokkene er lokalisert i havområdene sør for Lista. Miljøverdier av spesiell betydning for de foreslåtte blokkene er: - Gytefelt for tobis, som overlapper med deler av blokkene (særlig verdifullt område) - Kystnær sjøfugl (blant annet særlig verdifulle områder på Listastrendene), samt periodevis store forekomster av sjøfugl på åpent hav. - Gyteområder for sild på Siragrunnen (særlig verdifullt område) - Bunnforholdene forøvrig i de foreslåtte blokkene er så langt vi kjenner til ikke kartlagte. De særlig verdifulle områdene ved Lista er viktige trekk- og overvintringsområder for sjøfugl. Siragrunnen er gyteområde for NVG sild og et viktig beiteområde for sjøfugl, og identifisert som særlig verdifullt i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet i Nordsjøen. Litt lengre nord og innenfor mulig influensområde fra de foreslåtte blokkene ligger det særlig verdifulle området ved Boknafjorden/Jærstrendene, som er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl, samt kasteområde for steinkobbe. I det samme området er de særlig verdifulle områdene på Karmøyfeltet, som er gyteområder for NVG sild. I tilknytning til Karmøy er det også registrert kystnære forekomster av tobis og annen sil. I Skagerrak og Nordsjøområdene som grenser inn mot Skagerrak er det periodevis store forekomster av sjøfugl på åpent hav, blant annet overvintrende alkefugl i hele høst/vinterperioden. På sensommeren (juli-oktober) er det store forekomster av mytende lomvi i hele området, hvor større tettheter kan forekomme i enkelte områder (eks havområdene sørvest for Lindesnes og sør sør/vest for Stavanger). Mytende alke kan også forekomme i området, men de største tetthetene forventes mot dansk side. Enkelte av de foreslåtte blokkene overlapper med gyteområdene for tobis på Vestbanken. Vestbankområdet kjennetegnes av at det der finnes naturlig beskyttelse av steiner som hindrer tråling i enkelte deler, og det synes som om dette har sikret en restpopulasjon av gytefisk av tobis som gir opphav til lokal rekruttering. Tilstanden for tobisbestanden i Nordsjøen er i dag svært alvorlig og areal med tobishabitat er en naturlig begrenset ressurs. Så vidt vi kjenner til er det begrenset, variabel og usikker spredning av pelagiske larver mellom de ulike gyteområdene, noe som gjør at arten er sårbar

4 4 for påvirkning i de områdene den lever samt for påvirkning som kan virke negativt på egg, larver og deres spredning. Kun en lokal gytebestand av en viss størrelse anses å kunne sikre en god rekruttering. En antar at enkelte år kan det potensielt forekomme rekruttering fra andre felter, men de gradvise endringene i Nordsjøen har ført til at rekrutteringen for arten over tid har vært mangelfull i hele utbredelsesområdet. Vestbankområdet som her berøres, har vært og er en imidlertid en refugie med flekker med tette forekomster, mens fisken nærmest er blitt borte fra flere andre gytefelt. Tobis er videre svært stedbunden i hele livssyklusen, er avhengig av å kunne grave seg ned i sedimenter, og opptrer aggregert og i stim innenfor de enkelte tobisområdene. Innenfor mindre lokale områder vil tobisen kunne gyte i en periode begrenset til noen få uker. Det er viktig å ivareta de kjente tobishabitatene. Tobis er helt avhengig av sandbunn da den ligger nedgravd om natten og vinteren med unntak for den intense gyteperiode rundt nyttår. De er derfor svært følsomme for endringer i habitatene de lever i. Det rår stor usikkerhet rundt hvilke konsekvenser petroleumsvirksomhet kan ha for tobis, men det er holdepunkter for at seismikk gir skremmeeffekt og at deres tett aggregerte og nedgravde, stedbundne levemåte kan gjøre dem spesielt sårbare for forurensning sammenlignet med andre arter av fisk. Det kan antas at deres måte å ventilere med gjellene for å øke opptak av oksygen via porevannet også kan føre til økt eksponering av uønskede stoffer. Deres nøkkelrolle i økosystemet gjør at vi tillegger dem stor verdi. Blokkene ligger lokalisert i et område hvor det så langt ikke er eksisterende felt eller infrastruktur, og hvor aktivitet vil innebære nye og ikke nødvendigvis kjente problemstillinger mhp mulige miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til aktivitet. Antatt konfliktpotensial er knyttet til viktige sjøfuglområder langs kysten og på sjøen, samt gyteområder for fisk. Som også kommentert i forbindelse med TFO 2008 er det uklart for oss hvorfor disse områdene ønskes inkludert i TFOsystemet. DNs synspunkt er at de foreslåtte blokkene heller bør være gjenstand for ordinære konsesjonsrunder. Disse områdene er ikke inkludert i fremtidsbildene for forvaltningsplan Nordsjøen, men på grunn av interessen for utlysning av disse områdene, bør miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til aktivitet i disse områdene også vurderes i forbindelse med utredningsprosessen som foregår i forbindelse med forvaltningsplan for Nordsjøen. Blokkene som overlapper med tobishabitater frarådes utlyst for petroleumsvirksomhet av hensyn til tobis-forekomster og tobis-habitater. Bestanden er sterkt redusert og rekrutteringen er mangelfull. Tobis er svært følsomme for endringer i de habitatene de lever i og det er viktig å sikre områder med lokale gytebestander slik at de ikke påvirkes negativt eller ødelegges. Våre vurderinger er basert på kartleggingsdata fra HI, og ut i fra disse ser det ut til at blokk 10 i kvadrant 11 i stor grad overlapper direkte med habitater for tobis. Om det er andre blokker som dette konkret gjelder bør avklares nærmere med HI som har mer detaljkunnskap om områdene. NORSKEHAVET Blokker i kvadrant 6506: Blokkene ligger i tilknytning til området som er identifisert som særlig verdifullt knyttet til Eggakanten. Eggakanten er et høyproduktivt område, et viktig gyteområde for mange arter dyphavsfisk, samt et svært egnet leveområde for svampsamfunn og kaldtvannskoraller. Det er dokumentert en del korallrev og korallområder langs Eggakanten, men bunnforholdene er ikke kartlagt i sin helhet. Det kan derfor være mange områder med sårbare og verdifulle arter og habitater som i dag ikke er kjent. Derfor er det ikke mulig å påpeke hvorvidt det er miljøverdier av betydning knyttet til de konkrete blokkene. På åpent hav vil det kunne forekomme større ansamlinger av sjøfugl, men vi har

5 5 ikke kunnskap nok om sjøfuglfordelingene på åpent hav til å kunne si noe om spesifikke behov for vilkår knyttet til slike forekomster. Siden områdene ikke er kartlagte kan vi ikke komme med tilrådning i forhold til eventuelle sårbare og verdifulle arter og forekomster på havbunnen i området. DN mener at området bør kartlegges før man vurderer utlysning av blokker i området, og før man vurderer å inkludere områdene i TFO. Dersom områdene inkluderes i TFO-arealet ønsker vi å påpeke viktigheten av at det stilles krav til lisensene om kartlegging av bunnforholdene før planlegging av aktivitet. Dersom det avdekkes spesielle forhold bør det stilles særskilte krav for å unngå påvirkning og skade, og områdene bør tas ut av de forhåndsdefinerte områdene. Blokker i kvadrant 6304: Blokkene ligger lokalisert i den dypere delen av sokkelen. Bunnforholdene er ikke kartlagte, og vi har generelt lite kunnskap om bunnforholdene i de dypere delene av sokkelen. På åpent hav vil det kunne forekomme større ansamlinger av sjøfugl, men vi har ikke kunnskap nok om sjøfuglfordelingene på åpent hav til å kunne si noe om spesifikke behov for vilkår knyttet til slike forekomster. Blokkene ligger rett nordøst for Mørebankene og det kan forventes tidlige livsstadier av fisk i området i perioder av året. Man kjenner ikke havbunnen i området, og havbunnen bør kartlegges før planlegging av aktivitet. Dersom det avdekkes spesielle forhold bør det stilles særskilte krav for å unngå påvirkning og skade og områdene bør tas ut av de forhåndsdefinerte områdene. Blokkene er lokalisert slik at eventuelle uhellsutslipp av olje kan forventes å drive inn mot Mørebankene og områder hvor det periodevis av året er store forekomster av egg og larver av fisk. Det bør derfor vurderes behov for vilkår knyttet til boretidsbegrensninger i disse periodene av året. Havforskningsinstituttet vil ha mer detaljert kunnskap om fordelingen av egg og larver i disse områdene, og evt. mer spesifikke behov for vilkår knyttet til dette. Oppsummert vurdering: Område Miljøforhold Miljøfaglig vurdering Vilkår hvis utlysning NORDSJØEN 36/7 Kystnær Sjøfugl Kasteområde steinkobbe Gytefelt sild Frarådes utlyst for petroleumsvirksomhet og inkludert i TFO pga svært kystnær beliggenhet og konfliktpotensial med kyst, sjøfugl, steinkobbe og gyteområder for sild Boretidsbegrensninger (sjøfugl/fiskelarver) Strenge krav til beredskap 11/7, 8, 9 Sjøfugl Gytefelt tobis Gytefelt sild Frarådes inkludert i TFO Boretidsbegrensninger (fiskelarver/sjøfugl)

6 6 11/11, 12 Sjøfugl Gytefelt tobis Gytefelt sild Frarådes utlyst for petroleumsvirksomhet og inkludert i TFO pga konfliktpotensial med tobishabitater/tobisforekomster NORSKEHAVET 6506/2, 3, 5 Eggakanten Kartlegging før utlysning og aktivitet 6304/6, 9 Ukjent Kartlegging før utlysning og aktivitet Boretidsbegrensninger (fiskelarver/sjøfugl) Vilkår knyttet til beskyttelse av tobishabitat/ tobisforekomster Ingen utslipp av borekaks Forbehold om særskilte krav hvis kartlegging avdekker sårbare arter/habitater Forbehold om særskilte krav hvis kartlegging avdekker sårbare arter/habitater Boretidsbegrensning knyttet til fiskelarver Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Yngve Sigurd Svarte avdelingsdirektør Brit Veie-Rosvoll e.f. seksjonssjef Kopi til: Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Norsk polarinstitutt Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø