Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning?

Transkript

1 Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning? Kystverket, Horten Nasjonalparkforvalter Monika Olsen

2 Mitt innlegg Verneverdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Nasjonalparkstyrets rolle ved akutt forurensning? Erfaringer fra Godafossulykken

3 Hvorfor ble det en nasjonalpark her? NORGE DANMARK SVERIGE SKAGERRAK SKAGERRAK

4 Verneforskriften - 2 FORMÅL Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å: bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-norge bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging

5 Europas første transnasjonale nasjonalparker med både hav- og landmiljø vernet Sammenlagt danner nasjonalparkene et nesten 800 km 2 stort og verdifullt beskyttet havområde Dagens presentation Syfte och ambition Resultat Svårigheter Lärdom Foto: Erling Svensen

6 Hvorfor nasjonalpark? Sikrer helheten i området, lang tidshorisont Økosystem i sammenheng fra havdypet til skogen Naturtyper på land og på sjøbunnen Kystlandskapet - nytt med vern av sjøbunn Opplevelse av urørt kystnatur- og landskap Tradisjonelt friluftsliv Varsom bruk

7 Land Hav

8 Stylatula elegans Foto: Tomas Lundälv Naturtyper i sjø: Større tareskogforekomster Skjellsand Bløtbunnsområder i strandsonen Brakkvannspoller Ålegrassamfunn Koraller/korallrev

9 Fra bølgesprut til stummende mørke i dypet Grunne leirområder Grunn stein- og fjellbunn Bratte fjellvegger som stuper mot dypet Trange renner og dype terskler Flate leirbunner på større dyp i evig mørke

10

11 Eksempel verdifulle naturtyper Brattestø-Viker, Asmaløy Strandeng, strandsump, kalkrike enger, sandstrender, kystlynghei, dammer, ekstremrik myr 805 arter sommerfugl

12 Viktig for biologisk mangfold Sjøgressenger, korallrev og tareskoger Våtmarksområder, kystlynghei og kystfuruskog Mer enn 6000 marine alger og dyr Over 330 rødlistearter på land (sommerfugler, planter, biller) Viktig område for sjøfugl og sjøpattedyr

13 Sjøfugl Svartand, havelle og sjøorre ærfugl samles i mytetida (fjærfelling) Rødnebbterne, makrellterne Teist Tyvjo Toppskarv, storskarv Trekkrute/overvintring TEIST foto: HHA/SNO

14 Viktige marine naturkvaliteter Frie vannmasser Grunne bløtbunner Grunne hardbunner Dype bløtbunner Dype hardbunner Korallrev Sjøfugl og sel Fisk, reker og skalldyr

15

16 Landskap/geologi

17 Lokal nasjonalparkforvaltning Miljødirektoratet Sametinget Nasjonalparkforvalter Fylkeskommune Kommune Fylkesmann Klima- og miljødepartementet Nasjonalparkstyre

18 Nasjonalparkstyret Anmodet Kystverket etter Cometa (2010) og Godafoss (2011) begge grunnstøtte ved Fugleskjær i Løperen: om å sikre skipstrafikken gjennom Ytre Hvaler bl.a ved å beholde losplikten ut til Vidgrunnen eller Trestenene iverksette tiltak som hindrer skip å velge den trange leden i området mellom Kosterøyene Heia -Torbjørnskjær

19 Nasjonalparkstyrets rolle ved akutt forurensning? Styret: ivaretar og fremmer formålet med vernet er myndighetsutøver etter verneforskriften Utarbeider forvaltningsplan/ skjøtselsplaner/ tiltaksplaner/ handlingsplaner Har kunnskap om hvor naturverdiene er Styret forventer: god kontakt med beredskapsmyndighetene; mest nærliggende er lokalt IUA og Fylkesmannens kontaktperson i utvalget prioritet av sårbare områder innenfor np som; hekkeområder, koraller, våtmarker, grunne områder og mye brukte friluftsområder svar på hvordan ulike utslipp påvirker naturverdiene Hva forventer beredskapsmyndighetene av styret?

20

21 Trafikkbilde Borg havn

22 Trafikkbilde Borg havn

23 Containerskipet Godafoss på Kvernskjær i YH februar 2011

24 Erfaring fra Godafossulykken Oppsummering av Vår felles arv -IR møte på Tjärnö 15. november 2011: Bilde tatt av Kystverkets overvåkningshelikopter 23. februar 2011 da Godafoss ble trukket av grunnen og slept mot ankringsplass. ( Kystverket) Kosterhavet, Ytre Hvaler (og Færder) utgjør et helt unikt område, og i forvaltningen av nasjonalparkene må vi tenke bort grensene havet strømmer fritt. Riksgrensen kan dessverre av og til bidra til at informasjonsflyten forsinkes, hvilket vi aktivt sammen må motvirke. Farleden hvilke fartøy får gå hvor bør vi arbeide mer med. Spørsmål om losplikt, navigasjonsteknikk og sjøtrafikkovervåking er viktige deler i dette arbeidet. En viktig erfaring fra Godafoss-ulykken er hvor viktig informasjon og samarbeid er, og ikke minst: Utveksling av informasjon om tilgjengelig felles kapasitet over grensene bør forbedres informasjonsarbeidet og samspill innen hver medvirkende organisasjon kan utvikles samordne systemene for kommunikasjon mellom aktørene for å bedre leve opp til Københavnavtalen involvere det lokale nivået i en tidlig fase sterk lokalkunnskap, ansvar og beredskap utvikle operative handlingsplaner Nasjonalparkene krever et aktivt grenseoverskridende forebyggende arbeid, og en grenseoverskridende beredskapsplanlegging og krisesamordning. Vi är bra, vi är på god väg men vi kan bli ännu bättre!

25 Takk for oppmerksomheten Foto: Thomas Lundälv (Opphavsrett: Sven Lovén centrum för marina vetenskaper)