FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

Transkript

1 FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

2 31. Mars 2005:

3 Største studie av verdens økosystemer noen sinne. Bestilt av Kofi Annan i 2000 Utarbeidet av 1360 forskere fra 95 land 80 personer i redaksjonen Norge deltok aktivt

4 Synthesis Reports Board Statement MA Conceptual Framework Technical Assessment Volumes

5 Feet 2000 Eiffel Tower Millennium Assessment (Pages end to end) 1000

6 Hovedfunn 1. Mennesker har dramatisk endret verdens økosystemer de siste 50 årene. 2. Endringene har gitt gevinster, men til en stigende pris som truer muligheten for framtidig velferd. 3. Ødeleggelsen av økosystemene kan bli verre, men kan også stanses.

7 14 World Population (billions) billion in billion in billion in billion in Year Source: UN Population Division 2004; Lee, 2003; Population Reference Bureau

8 World GDP (trillion 1990 dollars) $52 trillion in $10 trillion in $1 trillion in Year Source: DeLong 1998

9 Temperature Change ( 6 C) from A B C o C Source: IPCC 2001 A: Observations, Northern Hemisphere, Proxy data B: Global Instrumental Observations C: IPCC 2001 Scenario Projections (SRES)

10 Source: NASA

11

12 Habitat Loss to 1990 Mediterranean Forests Temperate Grasslands & Woodlands Temperate Broadleaf Forest Tropical Dry Forest Tropical Grasslands Tropical Coniferous Forest Tropical Moist Forest Source: Millennium Ecosystem Assessment Percent of habitat (biome) remaining

13 Year of Peak Fish Harvest Pre-peak Harvest peak Post-peak Source: Millennium Ecosystem Assessment and Sea Around Us project

14 Year of Peak Fish Harvest Pre-peak Harvest peak Post-peak Source: Millennium Ecosystem Assessment and Sea Around Us project

15 Endringens størrelse: 20 % av verdens korallrev er tapt, og 20 % skadet. 35% av mangrovene er tapt de siste tiårene. Mengden vann i kunstige dammer er firedoblet siden 1960.

16 Totalregnskapet Forbedret Skadet/redusert Blandet Crops Livestock Aquaculture Carbon sequestration Capture fisheries Wild foods Wood fuel Genetic resources Biochemicals Fresh Water Air quality regulation Regional & local climate regulation Erosion regulation Water purification Pest regulation Pollination Natural Hazard regulation Spiritual & religious Aesthetic values Timber Fiber Water regulation Disease regulation Recreation & ecotourism Bunnlinje: 60% av økosystemtjenestene er blitt skadet/reduserte

17 Økt sannsynlighet for plutselige endringer Kollaps i fiskebestander Overgjødsling Sykdommer oppstår Arter introduseres Regionale klimaendringer Atlantic Cod off Newfoundland

18 Mange tjenester er felleseie Spiritual & religious Aesthetic?? Economic Valuation Private Benefit Capture Flood/Fire regulation Disease regulation?? Difficult or impossible Difficult Water purification? Climate regulation? Freshwater? Genetic Resources? Recreation & tourism? Fiber? Easy Easy Food? Economic Value ($)

19 Betydning for verdens fattige Fattige mennesker er mest direkte avhengige av økosystemets tjenester og derfor mest skadelidende når disse ødelegges eller reduseres. Per capita matproduksjon synker i Afrika sør for Sahara Antallet underernærte stiger globalt 1.1 milliard mennesker har ikke tilgang til bra drikkevann Halvparten av befolkningen i u-landenes byer er rammet av sykdommer som skyldes vann og sanitærforhold. Malaria er ansvarlig for 11% av sykdomstilfellene i Afrika

20 Ødeleggelsen av mange økosystem-tjenester kan reverseres innen 2050:

21 Men tiltakene som trengs er kraftige, og er ikke underveis: Investeringer i fellesgoder (helsevesen, kommunikasjon) og fattigdomsbekjempelse. Fjerning av handelsbarrierer og skadelige subsidier Bruk av fleksibel/adaptiv forvaltning Investeringer i utdannelse Investeringer i ny teknologi Betaling for miljø-tjenester

22 Et lovende tiltak: Endre de økonomiske insentivene Problemene kan ikke løses så lenge økosystemenes tjenester behandles som gratis og verdiløse. Verdiene må måles/beregnes Må inn i kost/nytte analyser Produksjonssubsidiene i landbruk og fiskerier skaper miljøødeleggelser: Årlige subsidier til i-lands lanbruk = 324 milliarder dollar = 1/3 av totalverdien Årlig subsidier til i-landenes fiskerier er 6,2 milliarder dollar = 1/5 av verdien. Subsidiene kan heller brukes til å betale for økosystemtjenester.

23 Totalindeks Indeksverdi 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År 0,64 Terrestrisk indeks Ferskvannsindeks Marin indeks Indeksverdi 3 2,5 2 1,5 1 0, ,08 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,47 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,71 År År År

24 WWF globale problemer krever globale svar