Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming
|
|
- Jens Jansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I Miljødirektoratet, 19 Nov 2018
2 The long-term temperature goal
3 United Nations Framework Convention on Climate Change
4 Global Warming of 1.5 C An IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty.
5 Hvor står vi nå? Menneskelige aktiviteter har medført en global oppvarming på ca 1 C siden førindustriell tid Store regionale forskjeller 2-3 ganger høyere i Arktis Ashley Cooper / Aurora Photos Med nåværende oppvarmingshastighet vil 1.5 C oppvarming inntreffe rundt 2040
6 6 Dagens oppvarmingshastighet fører til 1.5 grader rundt 2040
7 Hvor står vi nå? Ser allerede konsekvenser for befolkning, natur og livsgrunnlag Utslippene virker over mange århundrer Historiske utslipp vil bidra til fortsatt oppvarming og havnivåstigning Ashley Cooper / Aurora Photos Men historiske utslipp alene medfører ikke overskridelse av 1.5 C Det er rom - geofysisk sett - for å klare 1.5 C målet
8 Virkninger av global oppvarming på 1.5 C Ved 1.5 C sammenlignet med 2 C: Mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstrem varme og nedbør Innen 2100 vil globalt havnivå være ca 10 cm lavere men vil fortsette å stige i mange århundrer Opptil 10 mill færre mennesker eksponert for risiko knyttet til havnivåstigning Jason Florio / Aurora Photos Risiko for å utløse ustabiliteter på Grønland og i Vest-Antarktis og mange meter havnivåstigning over århundrer og millennier
9 Virkninger av global oppvarming på 1.5 C Ved 1.5 C sammenlignet med 2 C : Mindre virkninger på biomangfold og arter Mindre reduksjoner i avlinger av mais, ris og hvete 50% færre mennesker utsatt for problemer med vanntilgang Andre Seale / Aurora Photos
10
11 Utslippsbaner i tråd med 1.5 C oppvarming 11
12 Utslippsbaner For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp avtar med ca 45% innen 2030 (fra 2010) 25% for 2 C For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp må nå «netto null» rundt 2050 Rundt 2070 for 2 C Gerhard Zwerger-Schoner / Aurora Photos Reduksjoner av ikke-co 2 komponenter kan gi direkte og umiddelbare positive helseeffekter
13 Utslippsbaner 1.5 C krever raske og omfattende endringer på en skala vi ikke har sett tidligere Dype kutt i alle sektorer Må ta i bruk et bredt spekter av teknologier Adferdsendringer Økte investeringer i lav-karbon løsninger Peter Essick / Aurora Photos
14 Utslippsbaner Fremgangen vi har sett for noen typer fornybar energi er nødvendig også i andre sektorer CO 2 må fjernes fra atmosfæren Implikasjoner for matsikkerhet, økosystemer og biodiversitet Å legge opp til å midlertidig overstige - for så å redusere til 1.5 C - medfører betydelig risiko og avhengighet av storskala CO 2 fjerning Peter Essick / Aurora Photos
15 Utslippsbaner Nasjonale fastsatte bidrag (NDC) spilt inn til Parisavtalen er ikke nok for å holde oss under 1.5 C Utslippene må halveres i forhold til NDC ene Nationally Determined Contributions (NDCs) A term used under the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) whereby a country that has joined the Paris Agreement outlines its plans for reducing its emissions.
16 Global emissions pathway characteristics Raske reduksjoner Netto null rundt midten av århundret Negative utslipp
17 Global emissions pathway characteristics Utsettelse av reduksjoner Større negative utslipp
18 Global emissions pathway characteristics
19 Global emissions pathway characteristics
20 Fire illustrerende utslippsbaner i tråd med 1.5 C Fossile brensler og industri Jordbruk, skog og annen arealbruk Bio CCS Lav energi etterspørsel Fokus på bærekraft «Midt på treet» - følger historiske trender Ressurs- og energi-intensivt Mer fra Øyvind Christophersen: Utslippsbaner og tiltak i tråd med 1,5 grader
21 Strengthening the Global Response in the Context of Sustainable Development and Efforts to Eradicate Poverty
22 Nære koblinger til FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals (SDGs)) Kombinasjon av tilpasnings- og utslippsreduksjons- tiltak kan være positivt for SDGer Nasjonale, sub-nasjonale myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor, urbefolkning og lokalsamfunn kan støtte ambisiøs handling Internasjonalt samarbeid er viktig å begrense oppvarmingen 1.5 C Ashley Cooper/ Aurora Photos
23 Indicative linkages between mitigation options and sustainable development using SDGs (the linkages do not show costs and benefits)
24 Oppsummering Menneskelig aktivitet allerede medført 1 C Med dagens oppvarmingshastighet: 1.5 C rundt 2040 Betydelig sterkere virkninger av 2 C enn 1.5 C CO 2 -utslipp må være netto null rundt raske reduksjoner i ikke-co 2 for å klare 1.5 C Utsettelse av tiltak gir økt fremtidig risiko (CO 2 fjerning) Negative utslipp på stor skala kan få effekter på landbruk, matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester Innspill til Paris (NDCer) ikke nok nivået må halveres
25 Takk for oppmerksomheten Q&A
26 Remaining Carbon budget By the end of 2017, 2200 ± 320 GtCO 2 has been emitted by human activities Currently, emitting 42 ± 3 GtCO 2 /yr Choice of the measure of global temperature affects the estimated remaining carbon budget Using global mean surface air temperature, as in IPCC AR5: 580 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 420 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C) Using global mean surface temperature (GMST) 770 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 570 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C)
27 Karbonbudsjett begrepet innebærer For å stabilisere global middeltemperatur på et gitt nivå må netto globale CO 2 utslipp være null Høye utslipp på kort sikt medfører behov for hurtigere reduksjoner senere Hvis karbonbudsjettet overskrides må CO 2 tas ut av atmosfæren (negative utslipp)
28 Global warming of 1.5 o C IPCC Sixth Assessment (AR6) cycle May 2019 Emission inventories Oct Sept Oceans and cryosphere Some overarching preliminary aspects for the Synthesis Report Global Stocktake Interaction among emissions, climate, risks and development pathways Economic and social costs and benefits of mitigation and adaptation in the context of development pathways Adaptation and mitigation actions in the context of sustainable development Finance and means of support April 2021 October 2021 April 2022 The Physical Science Basis Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability The Synthesis Report Scoping: April 2019 Talanoa dialogue UNFCCC Land Aug Mitigation of Climate Change July 2021 Global stocktake 2023 UNFCCC May 2017 March 2018 May 2018 May 2018 Scenarios Cities and Climate Change Science Conference Expert Meeting on Assessing Climate Information for Regions Expert Meeting on Short Lived Climate Forcers
29
30
Sli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
Detaljer1.5 C rapporten fra Paris til Katowice
Global Warming of 1.5 C 1.5 C rapporten fra Paris til Katowice Jan Fuglestvedt Review Editor Chapter 2 Vice Chair IPCC Working Group I Det Norske Videnskaps Akademi 17 Desember 2018 The long term temperature
DetaljerReduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig
Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig Klimautfordringene omfatter alt og alle Parisavtalen: Holde temperaturøkningen
DetaljerResultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019
Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019 UNEP Emissions Gap Report november 2018 Gapet mellom målet og dit vi er på vei er større enn tidligere Det er ingen
DetaljerParis avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
DetaljerLær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C
Foto: Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C I dette heftet for beslutningstakere, medier og andre presenterer vi bakgrunnsinformasjon og forklarer sentrale begreper brukt i spesialrapporten
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerCLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimagassutslipp og bygninger
Frokostmøte 11.okt. 2018 Eivind Selvig, Civitas, komitéleder SN/K 356 Klimagassutslipp og bygninger NS 3720:2018 - METODE FOR KLIMAGASSBEREGNINGER FOR BYGNINGER 80-90 % reduksjon av klimagassutslippene
DetaljerTiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14
Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 IPCC WGI: Climate Change "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerEnergy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerKarbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme
Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerGass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerPhoto: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)
Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)
DetaljerForslag til klimalov høring
Fra CICERO Senter for klimaforskning Til Klima- og miljødepartementet 07.12.2016 Deres ref.: 13/855 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør en ny ramme for det internasjonale
DetaljerForslag til klimalov høring
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 12445 Bård Lahn/IMS Høring Deres ref.: 13/855 Dato: 08.12.2016 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør
DetaljerKlimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerCLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerSkogtiltak i klimameldingen
Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerGrønn Ledelse og Klimakommunikasjon
Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerGLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
DetaljerFemte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)
Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport
DetaljerKlima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI
Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport Gunnar Lindberg, TØI Utfordringer i samfunnet Klima Nye data / Big data Urbanisering Delingsøkonomi Global konkuranseevne
Detaljer6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter
6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-
DetaljerGruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------
DetaljerHva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerMedvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke
Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerCO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKlimaendringer og «sense of urgency»
Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerKlimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier?
Klimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier? Jennifer West Presentation Outline Background: IPCC 1,5º report broad findings Findings specific to oceans, marine ecosystems and
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerRegjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder
Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment
DetaljerAmoniakk karbonfritt drivstoff
Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas
DetaljerDialogmøte Naturpanelet 29. august 2012
Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012 Erfaringer fra FNs klimapanel (IPCC) Øyvind Christophersen, Klif Klimapanelet politikkrelevant og politikknøytralt Hvordan kan IPCC bistå med fagkunnskap som bidrar
DetaljerKlimaendringar og tilpassing i Norge
Klimapanelet sin 1.5 C rapport: Klimaendringar og tilpassing i Norge Asbjørn Torvanger Presentasjon på Nettverkssamling om kommunal og regional planlegging Arrangert av KMD, Oslo, 4. desember 2018 Status
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerKLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø
KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø DISPOSISJON Bakteppe Norske klimaforpliktelser Utslippsregnskap Klimatiltak
DetaljerUtvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen
Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerFNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig
Foto: istockphoto FNs klimapanels femte hovedrapport FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Synteserapporten ble lansert 2. november 2014, og med det er hele femte
DetaljerInnspill fra Forum for utvikling og miljø om klimaforhandlingene SB48/APA1-5
Til: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den norske delegasjonen til SB48/APA1-5 Oslo, 9. april 2018 Innspill fra Forum for utvikling og miljø om klimaforhandlingene SB48/APA1-5 Forum for utvikling
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerHvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp
Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale
DetaljerCO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING
CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING Knut H. Alfsen Forskningsdirektør CICERO HVOR FORT FORSVINNER DRIVHUSGASSER FRA ATMOSFÆREN? 100 % Remaining fraction (%) 75 % 50 % 25 % 0 % 0 100 200 300
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
Detaljer2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerIEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale
DetaljerEU og klima
EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerTOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL
NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være
Detaljer1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?
1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerHva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
Detaljer