Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Transkript

1 Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

2 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues WWFs Living Planet Index viser store nedganger i virveldyrbestander fra hele verden over de siste 30 år Millennium Ecosystem Assessment slo fast at: Mennesket har endret Jordas økosystemer mer de siste 50 år enn noen gang tidligere Dette har medført betydelig og i stor grad irreversibelt tap av naturrikdom på Jorda Dersom ikke utviklingen snus, vil det få betydelige konsekvenser for menneskets helse, økonomi og sikkerhet

3 Millennium Ecosystem Assessment: Habitat Loss to 1990 Mediterranean Forests Temperate Grasslands & Woodlands Temperate Broadleaf Forest Tropical Dry Forest Tropical Grasslands Tropical Coniferous Forest Tropical Moist Forest Source: Millennium Ecosystem Assessment Percent of habitat (biome) remaining

4 Hvorfor er biologsk mangfold viktig?

5 WWFs nettverk til stede i ca 110 land

6 HVA + HVOR = WWF'S GLOBAL CONSERVATION PRIORITIES SKOG HVA? ARTER HVOR? FERSKVANN MILJØGIFTER KYST & HAV KLIMAENDRINGER GLOBAL 200 ECOREGIONS

7 WWF- Norges program for miljø og utvikling

8 Naturvern: Viktig for fattigdomsbekjempelse!

9 WWF- Norges landmiljøprogram EU/EØS og miljø Villrein, fjell Rovdyr Skogvern og skogforvaltning Biologisk mangfold, politikk, informasjon Naturindeks Økoturisme

10 WWF tenker miljø på europeisk nivå % av vår miljølovgiving fra Brussel. Norge sakker etter i naturvernet ift EU. EUs natur ligger i det nye Europa.

11 WWF- Norges havmiljøprogram Petroleumsfrie områder Fiskeriforvaltning, overfiske og ulovlig fiske Villaks Oppdrett Oljevernberedskap Shipping, olje og gass Prosjekt Ren kyst Forvaltningsplan for Barentshavet Marint vern

12

13 Er Norge en miljønasjon? Gode tilløp og stort engasjement på tidlig 1990-tall Status 2006: Bare ca. 10 % av norske kommuner har egen miljøvernleder Bevilgninger til natur- og miljøvern er betraktelig mindre enn i Sverige Miljø er ikke høyt forankret politisk problematisk Miljø taper mot store sektorinteresser Lokal Agenda er nesten død Stadig nye initiativer, men mangelfull kontinuitet og puslete satsing Norge henger etter EU når det gjelder systematisk naturvern Norge har ikke en offensiv politikk i fht. det som skjer innen EU på miljø Det er liten vilje til å gjøre noe med miljøutfordring nr. 1: Det store forbruket (økologisk fotavtrykk) Har vi grunn til å slå oss selv på brystet i utlandet? NEI!

14 Naturvern i EU: Natura 2000 Mål: Opprettholde eller gjenskape gunstig bevaringsstatus for de naturtyper som omfattes Natura 2000 innebærer progresjon, finansieringsmekanismer og sanksjonsmuligheter Bygger på habitatdirektivet Minimumsdirektiv: Hvert land skal implementere reglene i sin lovgivning. Overnasjonalt rammeverk som supplerer nasjonale lover. Systematisk tilnærming basert på faglige kriterier

15 Naturvern i Norge Ikke en systematisk tilnærming til vern av norske naturverdier Mens noen naturtyper er overrepresentert i verneområder (eks. fjell), er andre underrepresentert (eks. edellauvskog) Norge er et av de siste landene som startet pilotprosjekt for Emerald Network Naturtypene i Emerald Network er ikke godt egnet for beskrivelse av norsk natur Natura 2000 er mye strengere enn Emerald Network Ingen oppfølgingsregime i Emerald Network

16 Hva skjer med norsk naturrikdom? WWFs naturindeks viser trender for 165 norske dyrearter: Totalindeks 1,2 Marin indeks 1 Indeksverdi 0,8 0,6 0,4 0, ,64 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,71 År År Terrestrisk indeks Ferskvannsindeks Indeksverdi 3 2,5 2 1,5 1 0, ,08 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,47 År År

17 Det er tillatt å ødelegge norsk natur!

18 Hvordan ivareta norsk naturrikdom? Verktøy for naturtrender f. eks. Naturindeks Bærekraftig høsting Vern av viktige naturområder. Sikre representativt vern Bærekraftig bruk og skjøtsel Strengt lovverk (NML, havressurslov, planlov) Overvåking og formidling Ansvarsfordeling og koordinering Kompetanse og kapasitet

19 Nødvendige forutsetninger for god naturforvaltning(1): Kunnskapsgrunnlag Det kreves et krafttak innen kartlegging og overvåking av det biologiske mangfoldet Arters forekomst og utbredelse Naturtypekartlegging: Utvidelse og kvalitet

20 Nødvendige forutsetninger for god naturforvaltning (2): Fagkompetanse Naturfaglig kompetanse i kommunene (I dag har kun ca. 10 % av kommunene en egen miljøvernkonsulent/leder) Tilstrekkelig kapasitet i miljøforvaltningen forøvrig Naturfaglig kompetanse i næringer og sektorer som tar beslutninger med naturkonsekvenser

21 Nødvendige forutsetninger for god naturforvaltning(3): Godt lovverk Ny naturmangfoldlov (behandles vår 2007) Skal være retningsgivende for andre sektorlover Grunnprinsippene må inn i annet nytt lovverk Grunnprinsippene må gjenspeiles i forvaltningspraksis etter annet lovverk De ulike sektorer må sikre at hensynet til økosystemenes mangfold og funksjon må prioriteres framfor næringsmessig utnyttelse Andre viktige lovverk: Ny planlov, havressurslov.

22 Vi må sikre at kommende generasjoner overtar de samme naturrikdommer som vi forvalter i dag!

23 Takk for oppmerksomheten!