Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Transkript

1 Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

2 Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og oppdrettsnæringen Lakselus Genetisk forurensning Noen tall tap lakselus, noen tall tap genetisk forurensning Framtiden HAV21

3 1. Fangstall og utvikling Sjøfisket ned dramatisk; drivgarnsforbudet Elvefisket stabilt

4 cw Krs m pvz m 2pvzc / Wild Atlantic Salmon catch in Norway Production (tonnes) Sea fishing River fishing Total

5

6 2.Økonomi-forvaltning Verdien av elvelaksefisket. Direkte og indirekte virkninger (ringvirkninger). Få studier Olaussen (2007) PhD. Et tall: 80 kr/kg sjøen blir 900/kg i elva, men Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT). Oppkjøpsordning. Kjøper ut sjøfiskerne. Paretoforbedring. Men gratispassasjerproblemer.

7 2. Trusler De gamle ferskvann Gyrodactylus salaris (parasitt) Sur nedbør Vassdragsregulering Overfiske De gamle sjøen Overfiske

8 De nye sjøen Lakselusa: Problem for utvandrende smolt. Økt dødelighet I sjøen og færre gytefisk (1SW, 2SW og 3SW) tilbake. Mindre fangst, lavere rekruttering Rømt oppdrettslaks: konkurranse, genetisk forurensing og redusert tilpasning. Tosidig; mer fisk å fiske på, men sportfiskerne foretrekker villaksen Ser nærmere på lakselus og genetisk forurensning

9 3. Villaksen og oppdrettsnæringen Lakselusa Parasitt som kun angreper laksefisk (inkludert sjøørret). Overføres fra oppdrettsmerdene til utvandrende smolt. Truer også andre laksestammer enn den atlantiske (Salmo salar) Olaussen, Liu og Skonhoft (2012) (in review) analyserer økonomien I lakselusproblemet Bioøkonomisk model: Biologi pluss økonomi

10 Recruitment, R Age 0 N 0 s 0 Harvest H H H 1 2 Age 1 N 1 s 1 Age 2 N 2 s 2 f 1 Age 3 N 3 s 3 f 2 Spawning biomass B B B 1 2 σ Age 4 N 4 s 4 Age 5 N 5 Figure 1. Schematic representation of the structure of a wild Atlantic salmon for a single cohort. Events shown are recruitment at age 0, the following young salmon in freshwater habitats from age 1 to 3, and the returns of maturing parts of the stock and harvests at adult classes from age 4 to 5. N, age-specific salmon biomass in number of fish; s, age-specific survival rate; f, harvest rate; H, harvest; σ, the fraction of mature salmon at age class 4; R, recruitment; B, spawning biomass. Workshop Sylt August

11 Overlevningsraten i sjøen reduseres når angrep lakselus Økonomi: Høstingsverdien ISW, 2SW og 3SW Høstingsverdien regnet som NOK/fisk, og størst for 3SW Bioøkonomisk problemstilling: Finn den fiskedødeligheten som gir høyest samlet høstingsverdi (ert ikke helt enkelt problem ) To hovedscenarioer: Uten lakselus og med lakselus (lavere overlevningsrate). Ser på dette for et modellvassdrag (Imsa)

12 Resultater: Scenario uten lakselus (s=0,05) Høstingsverdi (profitt) =100 (normert) Scenario med lakselus (s=0,04) Høstingsverdi (profitt) =76 Scenario med lakselus (s=0,03) Høstingsverdi (profitt)=53 Den optimale fiskedødeligheten blir lavere og lavere.

13 Liten reduksjon mortalitet gir betydelige økonomiske effekter. Virker gjennom i) lavere høstbar bestand, og ii) redusert rekruttering Krkosek et al. (2012): Precicely because natural mortality rates are high, even a small additative mortality from parasites can amout to a large loss in salmon recruitment.og også i økonomisk tap Viktig økonomisk trade-off laksefiske: Marginal gevinst: Økt vekt og verdi (større fisk mer verdifulle) Marginal tap: Redusert fertilitet (større fisk høyere fertilitet) Annen trade-off enn torsk; vektøkning vs. dødelighet

14 4. Villaksen og oppdrettsnæringen Genetisk forurensning Rømt oppdrettslaks; stabilt problem. Noe reduksjon de siste år, men ingen klar trend. Hvor gode er rømmingsdataene? Men forholdet rømming/bestand (produsjon) klart ned

15 cw Krs m pvz m 2pvzc / Escapees Norway Farmed escapees vs. farmed production Total number of EFS (1000) Farmed production ('000t)

16 Bioøkonomisk model som analyserer effekten av rømt oppdrettslaks Y. Liu, O. Diserud, K. Hindar og A. Skonhoft Fish and Fisheries 2013 Biologi: En nokså komplisert modell med aldersstruktur og varierende grad av innblanding av rømt oppdrettslaks; Vill og hybrid/oppdrettsfisk Økonomi: Generelt både sjøfiske og elvefiske. Viktig; verdi elvefiske lavere ved innblanding av oppdrettslaks. Bygger på studie om at rekreasjonsfiskere foretrekker og betaler mer for vill fisk enn hybrid/oppdrettsfisk (Olaussen og Liu 2011)

17 Biologiske genetiske effekter Oppdrettslaks opprinnelig fra villaks Oppdrettslaks vokser i kontrollerte omgivelser med god fôrtilgang og lite predasjon (ex. små finner) Biologi og genetikk forandret mye siden starten i 1970-årene. Mer og mer genetisk forskjellig fra villaksen Gyteblanding ( interbreeding ) mellom oppdrettslaks og villaks forårsaker genotypiske og genetiske forandringer i villakspopulasjonen

18 Tilpasningsdyktigheten til villaksen reduseres ved stadig blanding med oppdrettslaks Viktige parametere som typisk forandres; fertilitet, gytesuksess, gytetid, og alder og tidspunkt for smoltifisering. Også overlevningsrater og vekst I dag: I gjennomsnitt 15-36% av gytefisken i norske elver utgjøres av oppdrettslaks. Varierer fr 0 til 80%

19 Biologisk model Alle nevnte effekter innbakt inn i en nokså komplisert biologisk modell som bygger på Hindar et al. (2006). Livsløpet delt inn i fem faser (figur) Gytebestanden omfatter to årsklasser 1SW og 2SW som det fiskes på All fisk antas å dø etter gyting (men 10%...) Kun høsting av gytefisk (sjøfiske og elver)

20 Gytefisken tilordnet fem kategorier med hovegruppering i to Vill (V) Hybrid/oppdrettslaks (F) Bestemte forutsetninger om kjønnsfordeling

21 Biological Model Genetic Interactions Age- and stage-structured salmon dynamic model: Escapees-early + late M 1 +M 2 Egg pool S 0+ fry R s 1 θ Smolt N s Spawning population s 2 μ s 4 Salmon X 1 f 1 Salmon X 2 f 2 1 sea-winter N 1sw s 3 2 sea-winter N 2sw

22 Økonomi; to evalueringer Kun høstingsverdi (NOK) og hvor generelt både elvefiske og sjøfiske. Elvefisket mindre verdt (NOK/fisk) ved høy F/V. Ingen effekt sjøfisket ( en laks er en laks ). Bruksverdi (som ovenfor, men i kg) og eksistensverdi (kg). Bruksverdien inkluderer her både fangst fra V og F, mens eksistensverdien kun for V. Analyserer/beregner for ulik fiskedødelighet 1SW og 2SW ved Uten rømming Med fast rømming hvert år 20% av gytefisken Med fast rømming i antall (50)

23 Kun høstingsverdi økonomiske data. Betalingsvillighet (Oalussen og Liu 2011): 1-dags fiskekort: NOK 250 hvis kun villaks, NOK103 hvis 50-50, og NOK 44 hvis kun oppdrettslaks Noen resultater (kun høstingsverdi) Ved fiskedødelighet 70% forsvinner omtrent 45% av gevinsten ved elvefisket når oppdrettslaksen utgjør 20% av gytebestanden Tapet i sjøfisket neglisjerbart Omtrent samme tap elvefisket også ved annen fiskedødelighet Ovenfor ved fast rømming 20%. Ved fast antall rømming øker andelen F ved høyere fiskedødelighet. Derfor det forholdsvise tap i elvefisket større ved høy fiskedødelighet

24 Noen resultater også eksistensverdi Tapet ved gitt fiskedødelighet øker (naturlig nok) med vekten som tillegges eksistensverdien ( stock value ) Hvis liten eksistensverdi betyr mer rømt oppdrettslaks lite tap fordi mer oppdrettslaks betyr at det er mer fisk å fiske på Beregninger under ulike forutsetninger fiskedødelighet og rømt oppdrettslaks

25 4. Framtidige muligheter/trusler HAV21 Forskningsrådet og videre behandling. Visjon/Plan: 5-dobling av norsk oppdrettsnæring!! Også viktig utover lakslus/rømming Fôrsituasjonen: I dag 1 mill tonn oppdrettslaks som krever 3.5 millioner tonn villfisk. Verdensproduksjonen (ex Kina) 80 millioner tonn Norsk oppdrettslaks spiser dermed over 4 prosent av den totale villfisk produksjonen I verden! Hva med en 5- dobling??