Nå eller aldri for Vossolaksen

Transkript

1 Nå eller aldri for Vossolaksen

2 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland

3 Direktoratet for naturforvaltning tar initiativ til redningsaksjon for Vossolaksen Med utgangspunkt i omfattende undersøkelser av bestandssituasjonen og trusselfaktorene er det utarbeidet en plan for å redde kanskje verdens mest storvokste atlantiske laks - Vossolaksen. Følgende dokumentasjon danner grunnlaget for redningsaksjonen som har som mål å reetablere en selvreproduserende og livskraftig bestand: Bestanden er nær utryddelse, og genetiske analyser tilsier at den opprinnelige bestanden i vassdraget er erstattet med en bestand påvirket av rømt oppdrettsfisk Den opprinnelige Vossolaksen er tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Reetablering og gjenoppbygging av bestanden i Vossovassdraget må baseres på en storstilt tilbakeføring av genbankmaterialet i form av utsettinger av rogn, yngel og smolt Bruken av genbankmaterialet er tidsbegrenset. Tiltak må startes umiddelbart og gjennomføres i løpet av kommende tiårsperiode Forskningsresultatene tilsier at de to mest akutte trusselfaktorene i dag er angrep fra lakselus og innkrysning av rømt oppdrettslaks. Begge disse truslene kan håndteres gjennom koordinerte tiltak, og dette er en forutsetning for å kunne lykkes med redninsgak sjonen En høstbar laksebestand i Vosso representerer årlige fiske- og turistinntekter i størrelsesorden millioner kroner. Det burde derfor også være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen Vosso er definert som et nasjonalt laksevassdrag, og bestanden skal derfor ha særskilt beskyttelse og prioriteres med hensyn til tiltak og FoU 3

4 Vossolaksen har stor verdi som natur- og kulturarv Norge har om lag en fjerdedel av verdens gjenlevende bestander av atlantisk laks, og har derfor et globalt ansvar for å ta vare på denne arten. Med sitt lange sjøopphold og sin store størrelse representerer Vossolaksen et ytterpunkt blant mangfoldet en finner blant stammer av atlantisk laks. Storlaksstammen i Vosso er derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Miljøforholdene i Vossovassdraget er i dag ikke årsaken til at Vossolaksen er utrydningstruet Grundige undersøkelser har vist at en rekke menneskeskapte faktorer har påvirket bestanden negativt i løpet av de siste år; forsuring av vannkvaliteten, vassdragsregulering, veibygging, senkingen av Vangsvatnet, og effektene av lakselus og rømt oppdrettslaks. Som følge av redusert sur nedbør har vannkvaliteten i elva blitt betydelig forbedret. Likeledes er de andre påvirkningene i ferskvannsdelen av laks ens leveområde i dag bare vurdert å ha en moderat effekt på laksebestanden. Selv om årsakene til bestandssammenbruddet på slutten av 1980-tallet ikke er kjent, er miljøforholdene i elva i dag ikke lenger til hinder for å gjenoppbygge og opprettholde en livskraftig laksebestand. 4 I løpet av prosjektperioden har det totalt blitt tatt 1079 rømt oppdrettslaks ved registreringsfiske i vassdraget og med not på de ulike lokalitetene i fjordene utenfor. Mye av denne oppdrettslaksen er kjønnsmoden (som eksemplaret på bilde) og har krysset seg inn i villfiskbestanden. Foto: Bjørn T. Barlaup

5 Bilde viser kjønnsmoden lakselus med eggstrenger på sjøaure fanget i Bolstadfjorden. Resultatene viser at lakse smolt som gis fôr som beskytter mot angrep av lakselus har opptil 80 % høyere overlevelse enn forsøkssmolt som ikke er gitt slik beskyttelse. Foto: Tore Wiers Skal Vossolaksen reddes må angrep fra lakselus og innblanding av rømt oppdrettslaks komme ned på et bærekraftig nivå Forsøk gjennomført med Vossolaks har vist at angrep fra lakselus kan medføre 80 % økt dødelighet på utvandrende forsøkssmolt. Resultatene tilsier at det forekommer en svært høy dødelighet når smolten vandrer ut fjordene på vei til åpent hav i løpet av noen uker i mai-juni. Rømt oppdrettslaks har utgjort en svært høy andel av gytebestanden i Vosso. I årene er det i regi av prosjektet tatt ut over 1100 oppdrettslaks fra vassdraget og fjordområdene utenfor. Undersøkelser tilsier at innkrysning av rømt oppdrettslaks har påvirket den genetiske sammensetningen til bestanden, og at det nå er lite sannsynlig at det forekommer naturlig reproduksjon av opprinnelig Vossolaks i vassdraget. Det undersøkes også om andre faktorer kan være negative for laksebestanden. Det er grunnlag for å anta at giftig aluminium i brakkvansområdene er på et nivå som kan ha negativ betydning for smoltens overlevelse. Det gjenstår fortsatt arbeid for å avklare hvilken effekt dette har på bestandsnivå. Videre blir det gjennomført undersøkelser for å avklare om Nordhordlandsbrua kan virke negativt på utvandrende laksesmolt og det letes også etter eventuelle andre, og så langt ukjente, årsaker. På bakgrunn av en omfattende dokumentasjon er angrep av lakselus og rømt oppdrettslaks pekt ut som de to mest akutte trusselfaktorene. Angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt i fjord- og kystområder og rømt oppdrettslaks i elva må komme ned på et bærekraftig nivå om ikke Vossolaksen skal gå tapt. 5

6 Overføring av forsøkssmolt til slepetanken. Smolten som slepes ut til kyststrømmen har en langt bedre overlevelse enn smolt som vandrer naturlig ut fra vassdraget. Foto: Helge Haukeland Opprinnelig Vossolaks bevart i levende genbank er grunnlaget for redningsaksjonen Heldigvis er Vossolaksen tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Her ble stamlaks tatt inn på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. Dette var før laksestammen ble påvirket av rømt oppdrettslaks. I dagens situasjon er karene i genbanken det eneste stedet vi med sikkerhet har opprinnelig Vossolaks. På grunn av økende innavl og tap av genetisk variasjon er det ikke mulig å bevare Vossolaksen i genbanken over lang tid. Materialet fra genbanken er derfor datostemplet og må benyttes i kommende 10-års periode. Vossolaksen skal gis kunstig åndedrett I starten av redningsaksjonen må Vossolaksen gis kunstig åndedrett gjennom oppdrettet av smolt som blir gitt medisin mot lakselus og slept i tank ut mot kyststrømmen. Forskningen har vist at dette er en metode som gir en klar øking i smoltens overlevelse, dvs. kommer smolten seg uskadet gjennom den lange fjord-vandringen ser det ut til at den har en tilnærmet normal sjøoverlevelse. Imidlertid er sleping av lusebeskyttet smolt et midlertidig tiltak som holder bestanden kunstig i live, samtidig som tiltak iverksettes for å redusere de kjente trusselfaktorene. 6 Engasjemnent fra oppdrettsnæringen blir et svært viktig bidrag til redningsaksjonen. Nordhordland fiskehelsenettverk (NFN) ble dannet i 2005 og omfatter bl.a. oppdrettsanlegg som ligger i utvandringsruten for Vossosmolten. Nettverket har som målsetting å oppnå en mer effektiv og synkron behandling

7 mot lakse lus for å motvirke skader på Vossosmolt. I tillegg har oppdrettsnæringen tatt initiativ til å opprette Vossolauget som er et prosjekt som skal gjennomføre storskala oppdrett og slep av lusebehandlet Vossosmolt. Vossolaksen kan fortsatt reddes Historisk sett har Vossolaksen hatt stor kulturell og økonomisk verdi. Dette gjenspeiles i dag i et fortsatt stort lokalt og nasjonalt engasjement for å få laksen tilbake. En gjennomføring av tiltakene i aksjonen vil styrke laksebestanden og muligheten for å reetablere en livskraftig bestand vurderes som gode. Dette forutsetter omfattende og koordinerte tiltak fra flere næringssektorer og forvaltningsmyndigheter. Direktoratet for naturforvaltning tar initiativ til redningsaksjonen for Vossolaksen. Initiativet skjer i nært samarbeid med Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland og sentrale forskningsinstitusjoner. Andre forvaltningsorgan, næringsaktører og interesseorganisasjoner vil bli invitert til å bidra i redningsaksjonen. Hvis en lykkes med planen vil Vossolaksen reddes. Da berger vi verdens kanskje største atlantiske laks, en enestående kulturarv og store framtidige muligheter for næringsutvikling og naturopplevelser. Rogn tilbakeført fra genbanken til Voss klekkeri blir senere satt ut som øyerogn, ensomrig yngel eller smolt. Bildene viser rognplanting med overføring av rogn i et gjennomsiktig rør til en gruskasse. Deretter fjernes rørene og rogna blir liggende nedgravd i grusen som i en naturlig gytegrop. Metoden har vist seg å gi høy overlevelse fram til yngelen forlater grusen. Foto: Tore Wiers 7

8 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her fra Bolstadfjorden på midten av 1960-tallet. Den største laksen på bilde er 25 kg. De samlede fangststatistikkene fra elve- og sjøfiske i peridoen viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 20 og 24 tonn i toppårene 1964 og Foto: Helge Furnes jr. TE 1279 Layout: Guri Jermstad AS 7485 Trondheim, telefon: , telefaks: