Det lovte forskningsløftet på villaks, hva kom ut av det? Tor G. Heggberget Jostein Skurdal

Transkript

1 Det lovte forskningsløftet på villaks, hva kom ut av det? Tor G. Heggberget Jostein Skurdal

2

3 Budsjett Mål for 2003: 20 mill. kroner MD/DN FD OED/NVE LD/SND FHF/FOU-avgiften Energibransjen Samferdsel

4 Laksens livssyklus Elv Sjø

5 Naturlige svingninger og menneskeskapte endringer Pga årlige variasjoner i naturen vil laksen påvirkes i ulik retning noe som fører til naturlige svinginger og gode og dårlige lakseår Forskning og overvåkning skal fortelle oss om det er naturlige svingninger eller menneskeskapte endringer vi står overfor når laksebestandene svinger Hvor langt er vi kommet når det gjelder forklaringsmodeller?

6 Totalfangst av laks Rapportert fangst (antall) Elvefiske Sjøfiske Totalt

7 Konfliktområder villaks Sektorinteresser Landbruk Industri Havbruk Energi Lakseinteressene Grunneiere Laksefiskere Sjøfiskere

8 Forarbeid og forutsetninger Oppfølgning av NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera? NOUen var kritisk til norsk lakseforskning: manglende helhet og styring for tett kobling forvaltning - forskning dårlig ressursutnytting behov for mer ressurser Initiativ fra FOU rådet (DN) Bredt samarbeid om programplan (2000) Store forventninger - oppstart program i 2001 Mangelfull oppslutning organisatorisk og økonomisk så langt

9 NOU 1999: 9, Forslag Nasjonale laksevassdrag og fjorder Formalisert samarbeid og styrket tilsyn Kunnskapsbasert forvaltning overvåkning Forskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd - Villaksprogrammet

10 VILLAKS Startet 2002 Fra 2007 en del av Miljø mill pr år fra MD Totalt 4 mill fra Statkraft Totalt 3 mill fra FHF Midlene fra Statkraft og FHF til enkeltprosjekter

11 Økonomi Totalt disponibelt budsjett: kr for perioden hvorav kr fra Statkraft og fra FHF Til tross for positive kommentarer i høringen av forslaget, og stor innsats fra programstyre og programadministrasjon i programmets første to år, lyktes det i begrenset grad å få etablert et bredt program Programmets finansiering har i all hovedsak, dvs ca 85% kommet fra Miljøverndepartementet. Statkraft og fra FHF har imidlertid bidratt med ressurser til prioriterte oppgaver, til sammen ca 7 mill kroner eller 15%. De øvrige potensielle bidragsytere har skygget unna!

12 VILLAKS - Oppnåelse Et betydelig kunnskapssteg videre på marin økologi hos laks Økt kunnskap, også på tiltakssiden, om lakseparasitter, særlig G. salaris, i noen grad også lakselus Økt kunnskap om produksjon og dynamikk i ferskvann, med viktige implikasjoner for bestands- og fangstforvaltning; men det er store gjenstående utfordringer knyttet til prognose- og kvotebasert forvaltning

13 Nasjonal lakselusovervåkning G,B 2 G,B 1 Metoder: Garnfiske (G) Elfiske Burforsøk (B) Tråling (T) G 5 G,B 4 G 3 I dette prosjektet leveres data fra de ulike fjordsystemene mhp. overvåkning av lakselus på villfisk G G,B G,B G,B,T Elfiske G,B 8 G,B 7 6 G,B,T 13 G Lokaliteter 1.Porsangerfjord 2.Altafjord 3.Vik 4.Folda 5.Vefsnfjord 6.Namsenfjorden 7.Trondheimsfjord 8.Romsdalsfjord 9.Ålesundfjorden 10.Sognefjorden 11.Osterfjorden 12.Hardangerfjord 13.Sandnesfjord Overvåkningen er et samarbeidsprosjekt mellom NINA, HI og Rådgivende biologer. Koordineres og ledes av NINA

14 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, tilrådning fra MD av 15.desember 2006 godkjent samme dag av Regjeringen Stoltenberg II Formål: Utvalg av de omlag 50 viktigste laksebestandene i Norge skal beskyttes 52 NLV og 29 NLF Skal omfatte omlag ¾ av den norske villaksressursen Tiltak favner vidt og bredt og omfatter blant annet tiltak knyttet mot fiskeoppdrett, tiltak i laksevassdrag, bekjempelse av G.salaris, kalking, genbankvirksomhet, FoU, lakseovervåkning og regulering i laksefisket Enkelte nasjonale laksefjorder skal være oppdrettsfrie innen 2011 Ordningen skal evalueres senest 10 år etter at den er ferdigstilt

15 Eksempler på viktige satsinger i villaksprogrammet Gytebestandsmål Gyrodactylus Marin fase Produksjonsforhold i vassdrag Smolutvandring

16 VILLAKS - utfordringer Videre marin forskning på anadrome laksefisk bør i økende grad sees i sammenheng med den generelle forskningen på dynamikk i produksjon og variasjon i fiskebestander i Barentshavet og Norskehavet Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks: her er det oppstått et betydelig vakuum i kunnskapsutviklingen p.g.a. mangel på samarbeid mellom sektorene. Rømmingsproblemene er den mest åpenbare langsiktige trussel mot norsk villaks. Effekter av klimaendringer, særlig i nordområdene og spesifikt på villaks, både i ferskvann og marint miljø Effekter av organiske miljøgifter på overlevelse, vekst og reproduksjon hos laks Effektive og hensiktsmessige forvaltningsmodeller for villaks.

17 VILLAKS i Miljø 2015 Forskerrekruttering til miljøforskningen. Dette blir en økende utfordring fremover, og må fokuseres tydelig. Sektorspesifikt eller sektorovergripende program? Erfaringene med å etablere tverrsektorielle program innen miljøforskningen har i høyeste grad vært blandede. Landbruk, energi og vassdrag, havbruk, og samferdsel er sektorer som i økende grad legger premisser for hvordan norsk natur vil se ut fremover. Det er forstsatt en utfordring å etablere felles FOU-platformer for å få en fruktbar dialog mellom sektorene

18 Eksempler på prosjekter i Miljø 2015 Populasjonsdynamikk og vertsatferd i nylig Gyrodactylus infisert laksepopulasjon, NFH UiTø Dverghanner som stamfisk, HI Hybridisering i Gyroelver, NINA Vandring av laks i sjø, NFH UiTØ Produktivitet i forhold til romlig fordeling av gyting, NINA Nordisk nettverk for doktorkandidater på anadrom laksefisk Kjennetegn på laks fanget i havet, HI Vinteroverlevelsestrategier hos presmolt laks i forhold til klimaendringer NTNU Små bekkers betydning for produksjon av laks variasjon i rom og tid. UiTØ

19 Eksempler på prosjekter i Miljø 2015 Marin økologi hos laks Barentshavet, NINA Kvoter som som forvaltningstilnærming for bærekraftig beskatning i sjø og elv. NINA Betydning av miljøgifter for smoltfysiologi, vandring og marin overlevelse hos vill laks. UiB Oppskalering av biologiske data i forhold til hydrologiske prosesser og lokalt klima, SINTEF Forvaltning av vill og oppdrettet laks: Økonomiske drivere, betydning og konflikter. Institutt for Samfunnsøkonomi Analyser av nedadgående trend hos laks fra Norge og Skotland, UiO Populasjonsbegrensende mekanismer i tidlig vandring hos smolt i estuarier og kyst. NINA

20 Eksempler på prosjekter i Miljø 2015 Kvantitative og populasjonsgenetiske mekanismer og effekter på genetisk variasjon og tilpasning i ville populasjoner fra rømt oppdrettslaks, NTNU Allee effekter hos atlantisk laks som skyldes Gyrodactylus infeksjon og hybridisering med ørret, NINA Genetiske faktorer og miljøfaktorer som influerer patologi i interaksjoner mellom Gyrodactylus og laksefisker som verter, UiO Bok om forvaltningsrettet villaksforskning, NINA

21 BOK OM FORVALTNINGSRELEVANT VILLAKSFORSKNING (Miljø 15, ferdig 2010) Målgrupper Lakseforvaltere og lakseforskere i Norden Pensumlitteratur for universitets- og høyskoler i Norden Lakseforvaltere og lakseforskere ellers i laksens utbredelsesområde Andre lakseinteresserte Tema: Livshistoriestrategier basis og ny kunnskap Laksens liv i marint miljø hva har vi lært? Produksjon av villaks mot en prognosebasert forståelse Gytebestandsmål og habitat Høstingsreguleringer

22 BOK OM FORVALTNINGSRELEVANT VILLAKSFORSKNING TEMA, forts. Vannkraftreguleringer og villaks Kultiveringsstrategier hva er bra, hva er ikke bra Klimaendringer og laks Gyrodactylus salaris Lakselus Vitenskapelige utfordringer Forvaltningsmessige utfordringer

23 Villaksprogrammet POSITIVT: Tross alt fulgt opp med eget villaksprogram MD har fulgt opp med bevilgninger - energi noe og havbruk noe Forskningsrådet har fulgt opp og vært pådrivere Det er økt samarbeid om forskning - nasjonalt og internasjonalt Det er publisert svært mye og nivået på publikasjonene er hevet Det er utviklet ny og viktig kunnskap på flere områder NEGATIVT Manglende oppslutning om felles program fra sektorene Finansieringen er betydelig lavere enn forventet Viktige områder som er definert som kunnskapshull/utfordringer er ikke prioritert pga av manglende ressurser.

24 Hvordan komme videre? Norsk lakseforvaltning og forskning bør tilstrebe en offensiv tilnærming ved at årsaker heller enn symptomer behandles Helhetlige og langsiktige vurderinger nødvendig løser ikke problemene for laksen ved å vurdere enkelfaktorer uavhengig av hverandre Tiltak må settes inn der det er mulig å gjøre noe Alle som påvirker laksen negativt må ta ansvar for å reparere skader, frivillighet holder ikke og lovverket må endres Kunnskap (forskning) er nødvendig for tilstrekkelig aksept av nødvendige tiltak

25 Villaksens ulykke Uklare ansvarsforhold mellom sektorer som påvirker laksen MD: Vern, beskatning, reguleringer OED: Vassdragsreguleringer, fysiske inngrep LMD: Landbruk FKD: Havbruk Forskningsprogrammet på villaks har demonstrert at ansvaret smuldrer og at samarbeidet ikke fungerer godt nok

26 Oppsummering Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag innført Etablert 2006 Overvåking Uklare finansierings-, koordinerings- og styringssystemer Forskning Mye bra forskning utført de siste årene, men: Mangelfull deltagelse fra sektorene Vanskelig å etablere helhetlige programmer Miljøforvaltningen har bidratt til det meste av villaksforskningen de senere år