Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim
|
|
- Stina Christensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim
2 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2010: Den generelle internasjonale kunnskapen om fiskeutsettinger tilsier at dette er et tiltak som: bare under spesielle betingelser har den ønskede kortsiktige effekt har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på bestandene
3 DN-utredning Bakgrunn: DN vil revidere og vitalisere dagens retningslinjer fra 1998 i tråd med dagens kunnskap Opprettet arbeidsgruppe «Anadrom fiskekultivering i Norge» Utredningen finnes på
4 Anbefalinger Utnyttelse av moderne genetisk metoder i kultiveringen Krav om stamfiskkontroll Identifisering av kultivert fisk Bruk av tidligstadier Dokumentasjon av effekt I tillegg flere anbefalinger som ikke har relevans for retningslinjene Nasjonalt kultiveringsråd Nasjonalt overvåkningsprogram for sykdom på vill fisk Organisering av all regulantbasert aktivitet i èn enhet Merking av oppdrettslaks
5 Smolt ut av elva Bakgrunn Fordeler og ulemper med utsetting av fisk Må først og fremst forsøke å tilrettelegge naturlig produksjon i elva Utsetting har ulike formål Øke høstbart overskudd Kompensere for tapt fiskeproduksjon pga negative menneskeskapte påvirkninger Reetablering av tapte eller nær tapte bestander Rogn gytt i elva Gytemålet i antall egg Foto: Anne Kristin Jøranlid
6 Omfang av dagens kultivering : satt ut i gjennomsnitt 8 millioner fisk/rogn årlig i norske vassdrag Rogn 65 % Yngel 16 % Settefisk 14 % Smolt 5 % Deles inn i Frivillig regi Reetablering Fiskeforsterkende tiltak Kompensasjonsutsettinger Figur fra DN-utredning Årlig utsetting av laks i ulike livsstadier i perioden
7 Hvilke hensyn må vi ha fokus på? Må ta spesielle hensyn for å unngå utilsiktet skade på bestanden Hvilke og hvor mye hensyn som skal tas avhenger blant annet av tiltakets innhold og omfang Særlig fokus på: Oppformering og spredning av parasitter Oppformering og spredning av sykdomsorganismer Risikoen for å forandre fiskens og bestandens kvalitative egenskaper (både fenotype og genotype)
8 Vassdragsvise kultiveringsplaner I tillegg til fylkesvise kultiveringsplaner Skal inneholde: Oversikt over undersøkelser Vurdering av biotopjusterende tiltak Vurdering av utsettingsbehov Plan for eventuelle fiskeutsettinger Klart mål for utsettingene Hvordan skal utsettingene vurderes i forhold til måloppnåelsen? Når er målet nådd, og hva skal gjøres videre? Godkjennes av fylkesmannen, oppdateres hvert 5.år
9 Stedegen stamme og bruk av vill stamfisk Utsetting av fisk skal foregå med stedegen stamme Primært benytte vill stamfisk Opphavskontroll for å ekskludere rømt oppdrettsfisk Foto: Anne Kristin Jøranlid
10 Valg av livsstadium for utsetting Rapportering og dokumentasjon Tidligst hensiktsmessige livsstadium skal benyttes God sykdomskontroll er viktig Foto: Veterinærinstituttet Rapportering og dokumentasjon Nasjonalt kultiveringsregister Hvilke stadier blir produsert på anlegg, og hvor mye? Hvilke stadier settes ut i vassdraget, og hvor mye? Utsatt fisk må være identifiserbar (merking eller genetisk sporing)
11 Oppdatert kategorisering av laksebestander Oppdatert kategorisering Større hensyn til rømt fisk Bedre grunnlag for lus og rømt fisk For mer informasjon:
12 Praksis i forhold til bestandstilstand Laks Sjøørret og sjørøye
13 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Utsetting ikke egnet som egnet tiltak for å motvirke eller oppheve negativ påvirkning fra rømt oppdrettslaks
14 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Svært god Vassdrag med naturlig stor bestand og som er svært lite påvirket. Fiskeutsettinger skal ikke foregå. Eventuell pågående aktivitet skal avsluttes.
15 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks God Vassdrag hvor bestanden er hensynskrevende på grunn av påvirkning eller fordi bestanden er liten fra naturens side. Ny aktivitet skal i hovedsak ikke påbegynnes. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres.
16 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Moderat påvirket Vassdrag med betydelig redusert høstbart overskudd, redusert og/eller for liten gytebestand. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren direkte. Der man ikke klarer å motvirke den negative påvirkningsfaktoren ved andre tiltak, kan fiskeutsettinger i noen tilfeller være aktuelt. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer.
17 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Dårlig Vassdrag hvor bestanden er sårbar og kan bli truet hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren. Dersom bestanden kan styrkes ved planting av rogn eller utsetting av fisk, kan man vurdere det som et tiltak. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer spesielt i vassdrag hvor bestanden opprettholdes av utsettinger.
18 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Svært dårlig Vassdrag hvor bestanden er truet og kan gå tapt hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder for eksempel vassdrag med G. salaris. I vassdrag hvor den naturlige bestanden er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. For vassdrag uten genbanksikring bør om mulig innsamling for mulig reetablering på et senere tidspunkt iverksettes.
19 Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Kritisk eller tapt Vassdrag hvor bestanden anses som tapt på grunn av for liten gytebestand. Dersom bestanden er tatt vare på i levende genbank, skal reetablering starte når det ligger til rette for naturlig produksjon (påvirkningsfaktoren er borte). Dersom bestanden ikke er tatt vare på i genbank, kan en eller flere geografisk nærliggende stammer med lignende naturgitte forhold benyttes i reetableringen.
20 Praksis i forhold til bestandstiltand sjøørret og sjørøye Lite utsetting Vanskeligere å produsere god smolt som vandrer ut
21 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Svært god Vassdrag med bestand som anses å ha svært god tilstand. Kultivering skal ikke foregå. Eventuell pågående aktivitet skal avsluttes.
22 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Hensynskrevende Vassdrag hvor økt eller vedvarende negativ påvirkning kan medføre plassering i lavere kategori samt vassdrag med naturlig liten bestand. Ny aktivitet skal i hovedsak ikke påbegynnes. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres.
23 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Sårbar Vassdrag hvor bestanden kan bli truet av menneskeskapte påvirkninger. Dette gjelder både vassdrag med en moderat økning av påvirkningsfaktorenes skadepotensial og/eller omfang som kan medføre at bestanden blir truet, og vassdrag hvor bestanden blir opprettholdt ved tiltak (kalking, fiskeutsetting mv.), og kan bli truet hvis tiltaket opphører. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren direkte. Der man ikke klarer å motvirke den negative påvirkningsfaktoren ved andre tiltak, kan fiskeutsettinger i noen tilfeller være aktuelt. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer.
24 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Redusert Vassdrag med betydelig redusert ungfiskproduksjon og/eller voksenfiskbestand på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren. Dersom bestanden kan styrkes ved planting av rogn eller utsetting av fisk, kan man vurdere det som et tiltak. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer spesielt i vassdrag hvor bestanden opprettholdes av utsettinger.
25 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Truet Vassdrag hvor bestanden har en høy risiko for å gå tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. I vassdrag hvor den naturlige bestanden er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. For vassdrag uten genbanksikring bør om mulig innsamling for mulig reetablering på et senere tidspunkt iverksettes.
26 Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Tapt Vassdrag hvor bestanden har gått tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Reetablering kan starte når det ligger til rette for naturlig produksjon (påvirkningsfaktoren er borte). Dersom bestanden ikke er tatt vare på i genbank, må det gjøres en vurdering av hvilken bestand man skal bruke (nærliggende geografisk sjøvandrende bestand eller stedegen bestand ovenfor anadrom stekning).
27 Utsetting av fisk oppstrøms vandringshindre Utsetting kan vurderes dersom utsettingen ikke medfører fare for irreversible skade på opprinnelig fauna Eventuelle konflikter med hensyn til innlandsfisk(et) må være avklart i kultiveringsplanen For bestander som er kategorisert som kritisk eller tapt bør en kunne akseptere en større grad av konflikt.
28 Veien videre Straks offentlig på Veileder for vassdragsvis kultiveringsplan i løpet av våren 2014
29 Spørsmål? Foto: Anne Kristin Jøranlid
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig
DetaljerFiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning
Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet
DetaljerVEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk
M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:
DetaljerHøringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk
Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Direktoratet for naturforvaltning 01.03.13 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Utsetting av fisk har forskjellige formål: Øke det høstbare overskuddet,
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerTillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701
Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:
DetaljerKATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten
Vedlegg I Direktoratet for naturforvaltning KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene sett i
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerHøringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer»
Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer» Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning, DN) sendte 7.mars 2013 på høring et forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerRelativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
DetaljerHva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32
DetaljerOFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo
OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon 12.04.2013 Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo Svar Høring Forslag til nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Sammendrag De nye retningslinjene virker
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
DetaljerKULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014
KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå
DetaljerHistorikk og forvaltningsansvar
Miljøvernavdeligen Historikk og forvaltningsansvar Kort om historikk utsetting i Oslo og Akershus Bakgrunn for gjeldene fiskekultiveringsplan 1996 Gjeldene regler fiskeutsett Ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen
DetaljerHva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
DetaljerSTATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerGenbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden
Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden Håvard Lo -prosjektleder Genbank for Vill laks Veterinærinstituttet Seksjon for Miljø- og smittetiltak 22 vassdrag i Hardangerfjorden Bestandene med aktiviteter
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerStatus for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerPerspektiver fra forvaltninga
Perspektiver fra forvaltninga Seminar om situasjonen i Sautso, Alta 30.-31.1.2019 Jarl Koskvik Miljødirektoratet Si litt om: - Muligheter for miljøforbedringer i regulerte vassdrag - Ansvarsfordeling i
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerReetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014
Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerNaturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.
Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6. mai 2017 Vassdragsregulering stor påvirker i vassdrag Utfordringer og muligheter:
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerGjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014
KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert
DetaljerVassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS
Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart
DetaljerBestilling av faglige vurderinger
Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger
DetaljerGyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid
Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Foto: Jannicke Wiik-Nielsen (Veterinærinsituttet) Introduksjon av G. salaris
DetaljerHvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter
DetaljerNå eller aldri for Vossolaksen
Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerVillaksen - vårt arvesølv
Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar
DetaljerPåvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 06.01.2017 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 6 Status: Organisasjon Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerKvalitetsnorm for villaks
Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål
DetaljerDet Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:
Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål
DetaljerSamarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.
Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerTilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak
Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak Statens fiskefond Statens fiskefond tilskudd til fisketiltak Fiskefondet bygger på inntektene fra fiskeavgiften som fiskerne betaler for å fiske etter laks,
DetaljerKultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal frist: 15. januar 2019
Høyringsforslag Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal frist: 15. januar 2019 Moen, G. & Sættem, L. M. 2018. Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Molde,
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet
Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerRømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag
Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte
DetaljerVillaksens krav til oppdrettslaksen
Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?
DetaljerForvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017
Forvaltning av sjøørret i Norge Atle Kambestad Sjøørretseminar, Fevik 23. 24. mars 2017 Den glemte fetteren til laksen Fangstutvikling Påvirkning Sjøørret påvirket av andre faktorer enn laks Ulik biologi.
DetaljerKvina Elveeierlag Fellesforvaltning
Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 01.02.2018 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn
DetaljerProsedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks
Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
Detaljer- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka
- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet
DetaljerGenbank for Hardangerfjordbestandene.
Genbank for Hardangerfjordbestandene. Arne Sivertsen. Miljødirektoratet. Hardangerfjordseminaret 2014. Dagens Miljødirektoratet redegjør for oppdraget og erfaringer med genbankarbeidet frem til i dag.
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
DetaljerFramtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal
Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget
Detaljer6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge
6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Laksen har alltid vært en fåtallig fiskeart, og med sitt kompliserte livsmønster og oppdeling i lokale stammer, er den særdeles sårbar for beskatning og menneskets
DetaljerHøring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk.
Fra NJFF-Rogaland Pb. 313 4291 Kopervik Til: Direktoratet for naturforvaltning Boks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref.: 2013/3169 ART-FF-AKJ Stavanger 07.06.2013 Høring forslag til retningslinjer
DetaljerNotat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold
Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser...1 A. Miljømål...2 Beskyttede områder...3 Vannkraft og miljømål...3 B. Innspill til tiltak, problemkartlegging
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerForvaltning av villaks og regjeringa si politikk,
Klima- og miljødepartementet Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk, med blikk på Tanavassdraget Statssekretær Atle Hamar Karasjok, 14. november 2018 Foto: Jarle Vines/Wikimedia Commons Villaksen
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2017-18 KEF 2018. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gytegrus 60 tonn Årsrapport Året har vært av det svært rolige slaget, men det er stille før stormen.
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerPålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden
Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Trondheim, 05.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9443 Saksbehandler: Roy Langåker Pålegg i elvene Sima, Øyreselva,
DetaljerVURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
DetaljerHva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim
Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerGyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider
Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari
DetaljerPresentasjon av Krafttak for laks
Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette
DetaljerNJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF
NJFFs arbeid for villaks og sjøørret Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF Norges Jeger- og Fiskerforbund Stiftet i 1871 Eneste landsomfattende organisasjon for jegere og fiskere
DetaljerVassdraget Osen Vestre Hyen
Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har
Detaljer