Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Transkript

1 Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

2 Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrom laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. 2. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Sjøørret: Kunnskap om forekomst og bestander Trusler / Påvirkninger Sikre viktige biotoper (i hovedsak sidebekker) Gjennomføre tiltak Biotoptiltak Fjerne forurensning- bedre vannkvalitet Kultivering (utsetting) Forsvarlig høsting (forskrifter, fiskeregler) Bærekraftig bestand av sjøørret

3 Sjøørretens livssyklus

4 Utbredelse av sjøørret langs Skagerakkysten

5 Økt fokus på sjøørret

6 Fokus på sjøørret

7 Miljøpakke Drammen ( ) satte også fokus på sjøørreten i Drammensfjorden Ren elv Ren fjord Ta elva tilbake til byen!

8 Som et ledd i Miljøpakka ble det også satt fokus på å styrke sjøørreten og muligheten for attraktivt fritidsfiske i bynære områder.

9 Sjøørretprosjektet

10 Utsetting av sjøørret i dag (2014) Drammenselva (Hellefoss Åmot Settefiskanlegg) Lierelva (DOFA) (smolt) Det meste av tilveksten av sjøørret til Drammensområdet i dag skjer derfor gjennom naturlig rekruttering

11 Kartlegging av forekomst av sjøørret og naturlig rekruttering Drammenselva, Lierelva, Åroselva med sidebekker Bekker/elv lang sjøen på Hurumlandet og Svelvik/ Sande

12 Forekomst av sjøørretunger i bekker på Hurumlandet (ref. NINA 1990)

13 Rekruttering av sjøørretunger i Lierelva ( LFI, Univ. i Oslo, Fylkesmannen i Buskerud)

14 Åroselva (Fylkesmannen i Buskerud, Sweco)

15 Drammenselva

16 Fangst av sjøørret i Drammensområdet Fangst av laks og sjøørret i Lierelva Fangst av laks og sjøørret i kilo Lierelva Laks Totalt Sjøørret samlet fangst av laks og sjøørret i kilo Med få unntak ligger fangst av sjøørret i Lierelva mellom 1000 og 2000 kg per år

17 Åroselva

18 Utvikling av fangst av sjøørret i elvene i Drammensområdet

19 Drammensfjorden (Fiske med faststående redskap i sjøen ) 1990-tallet: redskaper (krokgarn/kilenot) kilenøter Vanligvis sjøørret på 2-3 kg, men opptil 7 kg kan forekomme.

20 Forekomst av sjøørret i Drammensfjorden (NIVA)

21 Påvirkninger Oppgangshindre/kulverter/demninger Bekkelukking, kanalisering, utfyllinger Forurensning Eutrofiering (landbruk, spredt avløp) Akutte utslipp Forsøpling (avfall, skrot osv.) Vannføringsvariasjon (flom, erosjon, tørke) Vannuttak (jordbruksvanning) Fjerning av kantvegetasjon Sykdom/parasitter Fysiske inngrep i sjøområder(mudring/dumping) Beskatning Ulovlig fiske

22 Påvirkningsfaktorer

23 Påvirkninger

24 Påvirkninger

25 Akutte utslipp med fiskedød

26 Men også fiske med garn etter sjøørret utgjør et betydelig problem

27 Lov- og forskriftsverk som ivaretar biotoper for sjøørret (viktige verktøy) Laks og innlandsfiskloven Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Vannressursloven Tiltak vassdrag ( 8) Kantsoner ( 11) Naturmangfoldloven Føre-var, kunnskapsgrunnlaget ( 8-12) Vannforskriften Forurensningsloven Plan og bygningsloven

28 Karakterisering av vannforekomster: Eksisterende data/skjønn er benyttet for å angi økologisk tilstand i sjøørretbekker Vannforekomst Svært god God miljøtilstand Moderat miljøtilstand Dårlig miljøtilstand Svært dårlig miljøtilstand - Forvaltningsplan, Tiltaksplan - Tiltak (biotoptiltak osv.) - Overvåking Påvirkning: Forurensning, inngrep, osv Kvalitetselement : Vannplanter, bunndyr, alger, fisk, vannkvalitet

29 Tiltak for å bedre forholdene for sjøørret Habitat/biotopforbedringer i gyte-/oppvekstbekker (kulper,terskler,gytegrus,skjul, bevare/reetablere kantsoner osv.) Utbedre vandringshindre (øke oppvekstareal) Bedre beskyttelse av leveområdene i sjøen (utløpsdelta, gruntområder,ålegrasenger). Kultivering/utsetting (lokale stammer) Hindre ulovlig fiske. Etablere /drifte oppsyn Bevisstgjøre kommunene, grunneiere og rettighetshavere om verdien til små bekker. Kommune og stat må ta mer hensyn til sjøørretbekkene i sin planlegging Informere om regelverket Motivere fiskeforeninger og frivillige aktører i arbeidet med å styrke sjøørretbestandene

30 Plan for biotopforbedring

31 Fiskeregler

32 Fisketider etter anadrom laksefisk Drammenselva opp til Hellefoss 15. mai september Drammenselva fra Hellefoss til Døvikfoss 15. mai oktober Lierelva 15. mai september Åroselva 15. mai 15. september Numedalslågen (Kongsberg kommune) 01 juni august Laksefiske i sjøen i Buskerud med not 15. juni 4. august I bekker og mindre elver er fiske etter sjøørret i Buskerud ikke tillatt.

33 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i sjøen, Buskerud 1.Fredningssoner 1. I Drammensfjorden innenfor en linje fra Nøsteodden (32VNM712211) til Saltbutangen (32VNM733216), er alt fiske med faststående og bundne redskaper forbudt. 2. Utenfor Åroselva er det fredningssone i områder innenfor linjen trukket fra Nygård (32VNM ) til nordspissen av Gråøya (32VNM ), og videre fra Jonsbergtangen (32VNM ) til nordre spiss av Killingholmen (32VNM ) og inn til Kastet (32VNM ). Fiske i fredningssona er forbudt med faststående og bundne redskaper. 2.Fisketider I Drammensfjorden innenfor Svelvikterskelen og i sjøen for øvrig i Buskerud, er det tillatt å fiske laks og sjøørret med stang og håndsnøre hele året fra land, fra båt og fra is. I fredningstida i elver og bekker er det ikke tillatt å fiske nærmere munningsområdene enn 100 m. Fisketid for kilenøter, satt etter gjeldende regler, er fra 15. juni til 4. august i perioden mandag kl til fredag kl Fiskeredskap Fiske etter laks og sjøørret er bare tillatt i sjøen med stang, håndsnøre og kilenøter registrert hos fylkesmannen. Oter er ikke tillatt. Fra land er fiske tillatt med en stang eller et håndsnøre per fisker. Fiske fra båt og fra is er tillatt med to redskaper (stang, håndsnøre) per båt og per isfisker med et agn på hvert redskap. Det er ikke tillatt å forlate eller la snører/stenger stå ute uten tilsyn. Minstemål for fangst av laks og sjøørret er 35 cm. I fredningssona i Drammensfjorden ut til grensa fra Nøsteodden til Saltbutangen (jf. 1 pkt 1 ), gjelder reglene også for fiske etter saltvannsfisk. 4.Nedsenking I Drammensfjorden innenfor Svelvikterskelen skal garn som brukes til fangst av saltvannsfisk og ferskvannfisk, uavhengig av maskeviddestørrelse, senkes ned slik at hele fangstdelen til en hver tid står minst 3 meter under havoverflaten. Påbudet gjelder i perioden fra 1. mars til og med 30 september. I resten av sjøområdene i Buskerud gjelder dette garn med maskevidder større enn 32 m.m.

34 Fredningssoner Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grensen mot elv enn hundre meter. Det er altså bare tillatt å fiske sjøørret inne i 100 m-sonen når det er tillatt å fiske sjøørret i vassdraget. Dette gjelder utenfor alle vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye.

35 Takk for oppmerksomheten! Oppsummering: Kunnskapsgrunnlaget er godt Sjøørretressursene har godt potensiale Problemene er identifisert Tiltakene er kjente Egnede verktøy foreligger Fiskereglene gir god tilgang til allment rekreasjonsfiske Frivilligheten og dugnadsvilligheten er god Midler er imidlertid ikke uten videre tilgjengelige, men villigheten til bruk på sjøørret kan/må opprioriteres!