- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Transkript

1 - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen

2 Røssåga Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken på Bjerka Sammensetningen av familiegrupper og årsklasser av Ranelvaog Røssåga stammer i den levende genbanken på Bjerka Stamme Årgang Ant. familier 1. gen. Ant. familier 2. gen. Effektiv pop.størrelse 1 gen. fisk (N e ) Frosset materiale fra genbanken Frosset materiale fra villfisk # ind # ind # fam # ind Sum Ranelva Sum

3 Test for homogenitet mellom stikkprøver fra ulike årsklasser av stamfisk Signifikans-verdier (p-verdier) ved parvis sammenligning av stikkprøver fra ulike årsklasser av stamlaks av Røssåga og Rana-stammene i den levende genbanken på Bjerka. Målt som grad av heterogenitet hos 8 loci og ved bruk av Fisher smetode for statistisk testing Røssåga-stammen: størst genetiske avstanden mellom 1994 og 2002 årsklassene. Rana-stammen: størst genetisk avstand mellom 2001 og baseline fra 70-tallet. P > indikerer at individene i årsklassene tilhører samme stamme 1 Røssåga-stamme 1 Ranelva-stamme P-value 0.01 P-value 's 's 's 's 's 's 's 's 80's - 60's 's 's 's 's Årsklasser Årsklasser

4 Selv-klassifiserings test: Røssåga: Av 98 individer hadde 6 individer lav sannsynlighet for å tilhøre Røssågastamme 6% (to fra 1994-, tre fra og ett fra 2003-årsklassen) Ranelva: Av 137 hadde tre individer lav sannsynlighet for å tilhøre Ranelva-stamme 2% (ett fra 1993, ett fra 2001 og ett fra 2002-årsklassen) Konklusjon: Det er rimelig sannsynliggjort at det genetiske materialene av Ranelva- og Røssåga- stamme i den levende genbanken på Bjerka tilhører den enkelte stamme og ikke er en miks av hverandre eller andre stammer.

5 Reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Målsetning: 1) Tilbakeføre den genetiske variasjonen til materiale i den levende genbanken 2) Etablere en bærekraftig og høstbar bestand bestående av flere sterke årsklasser i løpet av prosjektperioden Varighet av prosjektet: Siste prøvetak før friskmelding forventes å skje nå i september og med friskmelding før årsskiftet Prosjektgruppen består av rep. fra: Fylkesmannen Lokale lag og foreninger Statkraft Veterinærinstituttet Prosjektet er i sin helhet finansiert av Statkraft

6 Oversikt over antall laks utsatt og utplantet i vassdragene fra den levende genbanken på Bjerka. Materialene fordelt på utsettingsstadium og år Elv Stadium År Samlet Ranelva Smolt årig settefisk Rogn Røssåga Smolt årig settefisk Rogn Leirelva Rogn Samlet

7 Oppgaver i reetableringsprosjektet : Evaluer og optimaliser praktiske operasjoner Følge opp produksjonsrogna mens den er på klekkeriet i genbanken Logging og styring av rognutviklingen for å tilpasse den til naturlig utvikling i vassdraget Bademerking på øyerognstadiet muliggjør identifikasjon og evaluering av tilslag for alle utviklingsstadier fra larve til voksen fisk Dokumentere, koordinere og gjennomføre rognplanting samt utsett av yngel og smolt Evaluer biologiske effekter av tiltakene Vurdere klekkesuksess Tilslag og utviklingen av tetthet blant ungfisk i vassdraget Sammensetning og bestandstørrelse hos voksen fisk i vassdragene Organisere prøvetak av voksen fisk Analysere innsamlet prøvemateriale og fangststatistikk Bruk av data fra gytefisktellinger

8 Bademerking av øyerogn et nyttig hjelpemiddel Merkebad uten vannutskifting Kontroll med miljøet i merkebadet - Oksygen - Temperatur - Ionebalanse - ph Merketid (eksponeringstid) timer Koding - Gjentatt merking - Plassering av enkeltmerker

9 Eksempler på enkelt- og kodemerkede otolitter av laks

10 Noen resultater / trender: Andel (%) merket ungfisk av laks i vassdragene Vassdrag År Samlet Målt Målt Estim. Målt Målt Målt Ranelva Røssåga Estimert gytebestand av 1-3 SV laks i Ranelva basert på materialet produsert ved den levende genbank på Bjerka Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst 1 SV SV SV Ved gytefisk telling i Ranelva høsten 2008 ble det registrert følgende antall laks fordelt på aldersgrupper: 1 SV: SV: SV: 149

11 Estimert gytebestand av 1-3 SV laks i Røssåga basert på materialet produsert ved den levende genbank på Bjerka Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst Estim 0-fangst 1 SV SV SV Ved gytefisk telling i Røssåga høsten 2008 ble det registrert følgende antall laks fordelt på aldersgrupper: 1 SV: SV: SV: 119

12 Estimert utvikling i den samlede mengde rogn plantet og naturlig gytt nedstrøms Reinforsen i Ranelva i perioden frem til Ranelva Antall rognkorn 10 6 Uten fangst Ved dagens fangst 20% fangstrate 40% fangstrate Gytebestandsmålet (DN) År Estimert utvikling i antall rognkorn i elvegrusen på området nedstrøms Reinforsen i Ranelva gitt ulike beskatningsnivå i perioden

13 Estimert utvikling i den samlede mengde rogn plantet og naturlig gytt i Røssåga i perioden frem til Røssåga Antall rognkorn 10 6 Ved dagens fangst 40% fangstrate Uten fangst 20% fangst Gytebestandsmålet (DN) År Estimert utvikling i antall rognkorn i elvegrusen i Røssåga gitt ulike beskatningsnivå i perioden

14 Oppsummering - status: Med bakgrunn i det biologiske materialet i den levende genbanken på Bjerka, og en styrt tilbakeføring og oppbygging har det lykkes å nå resultatmålet innen det oppsatte tidsrommet på fem år Relativt høy beskatning i reetableringsperioden har imidlertid ført til en lavere tetthet av voksen fisk enn det som kunne være ønskelig. Spesielt gjelder det de første tre årene Etter hvert som de lokale stammene etablerer seg i vassdragene forventes tidligere typiske livshistoriekarakterene å tre klarere frem