Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

Transkript

1 Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Trondheim, Dykkar ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9443 Sakshandsamar: Roy Langåker Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden Bakgrunn Arbeidet med tiltak og undersøkingar i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa (Norddøla og Austdøla) i Hardangerfjorden starta i Målet med granskingane var å få kunnskap om tilstanden til stammene av laks og sjøaure og deira leveområde i vassdraga. På bakgrunn av dette skulle ein foreslå og eventuelt sette i verk tiltak for å betre tilhøva for produksjon og vandring for laks og sjøaure. På same tid blei fiskeutsettingspålegga i vassdraga midlertidig stoppa gjennom varsel om pålegg og pålegg for Osavassdraget om midlertidig endring av utsettingspålegg av 26. november Status for arbeidet fram til 2012 er vurdert i rapporten «Langsiktige undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger » utarbeida av LFI UniMiljø (rapport nr. 223) på oppdrag frå Statkraft. Statkraft har avtalt å vidareføre undersøkingar av ungfisk og gytefisk i perioden Desse undersøkingane er seinast rapportert i rapport nr 245 «Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte elver i Hardanger i 2013 og 2014» frå LFI UniMiljø datert I rapport nr 223 kjem LFI UniMiljø med følgjande konklusjonar og tilrådingar: I alle vassdraga er stammene av laks og sjøaure i større eller mindre grad negativt påverka av vassdragsregulering. Alle elvene har sjølvreproduserande sjøaurestammer, men fleire av stammene er fåtalige og i dårleg tilstand. Gytebestandane av laks er til dels svært fåtalige, og med få unnatak under gytebestandsmåla. Viktige flaskehalser i fleire av elvene er låge vassføringar, særskilt om vinteren, og fåtalige gytebestander. Rapporten tilrår følgjande tiltak: Vassføring som flaskehals for produksjon av laks og sjøaure: Låge vassføringar særskilt om vinteren, er peika på som en flaksehals for fiskeproduksjon i Sima, Austdøla, Austrepollelva og Øyreselva. Aktuelle tiltak er minstevassføring i Sima, Austdøla, Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Austrepollelva og justering av manøvreringsreglementet i Øyreselva. For å kunne gjennomføre ein meir presis evaluering av reguleringsinngrepa sin påverknad på miljøet og kunne identifisera periodar der vassføringa er ein flaskehals for fisk, er det viktig at det er registreringar av vassføring i alle elvene. Det same gjeld for vasstemperatur. Den vanlegaste framgangsmåten for å kunne endre manøvreingsreglementet er gjennom ein revisjon. I rapporten frå revisjonsprosjektet (NVE rapport 49, 2013) har reguleringskonsesjonen i Maurangervassdraget som omfattar både Austrepollelva og Øyreselva fått høg prioritet (kategori 1.1). Konsesjonen kan reviderast i Tilsvarande har reguleringskonsesjonen i Eidfjordvassdraget som omfattar både Sima og Austdøla fått høg prioritet (kategori 1.1). Her kan konsesjonen reviderast i Det er òg mogleg at regulant kan søke om endring av vasslepp for å redusere dei dokumenterte mest negative effektane på fiskebestandane. Habitattiltak: Det blir føreslege ei rekke habitattiltak for å betre tilhøva for naturleg gyting og fiskeproduksjon. Då det ikkje er heimel for å kunne pålegge habitattiltak i vilkåra for Maurangerkonsesjonen, vil Miljødirektoratet oppmode Statkraft om å lage ein plan for tiltak inkludert framdriftsplan for anadrom strekning i vassdraga Øyreselva, Austrepollelva, Bodhuselva og Jondalselva. Vi vil foreslå at utarbeiding av tiltaksplan for desse vassdraga blir samkøyrd med planen for Osa og Sima. Fiskeutsetting: I rapporten blir det tilrådd at pålegg om fiskeutsetting opphøyrer, men at det kan vurderast om fiskeutsetting kan nyttast som bevaringstiltak for å motverke negative effektar av langvarig låge bestander og høgt innslag av rømd oppdrettslaks. Når det gjeld fiskeutsetting som bevaringstiltak for å motverke negative effektar av langvarig låge bestandar og høgt innslag av rømd oppdrettslaks, er det naturleg å sjå dette i samanheng med etablering av ein ny levande genbank for bestandar av laks og sjøaure i vassdrag i Hardanger. For meir informasjon om dette viser vi til avtalen datert 2. juli 2015 mellom Statkraft og Miljødirektoratet om innsamling av stamfisk, tilbakeføring av overskotsrogn og drift av genbank for laks og sjøaure i Hardangerregionen i perioden , som er vedlagt. For å ha eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å vurdere fiskekultiveringstiltak framover, er det ønskjeleg at det blir samla inn og genetisk testa gytefisk av laks frå alle seks vassdraga omfatta av dette påleggsvarselet. Dette krev at det finnes ei viss mengd gytefisk av laks i desse elvene dei komande åra. Det er særskilt ønskjeleg at laksen i Øyreselva, Sima og Bondhuselva blir tatt med tidleg i innsamlingsfasen. 2

3 Det er viktig å vite om fisken i desse vassdraga har genetiske eigenskaper som tilseier at dei bør takast vare på. Dette vil vera sentralt når ein skal ta stilling til om det er aktuelt å ta vare på fisken frå dei ulike elvene, eller vurdere om det er aktuelt å etablere nye bestander. Dei rådande livsvilkåra i dei ulike elvene vil påverke når og kor mykje fisk det er aktuelt å tilbakeføre. Gjennomføring av habitattiltak og eventuelt endring av vilkår etter revisjonar vil kunne påverke produksjonskapasiteten for fisk i vassdraga. I perioden dette pålegget vil gjelde, vil aktiviteten omfatte innsamling, testing av materiale, innlegging av kvalifisert materiale i genbank og tilbakeføring av overskotsrogn. I og med at det vil ta tid før innsamla rogn blir gytefisk i genbank, vil eventuell tilbakeføring av overskotsrogn vera det som kan bli ei form for kultivering i perioden for dette påleggsvarselet. Varsel om oppheving av utsettingspålegg Alle pålegga om fiskeutsetting i desse elvene blei midlertidig stoppa i Bakgrunnen for dette var at det var både praktisk komplisert å oppfylle pålegga og at det var indikasjonar på at tidlegare utsettingar hadde liten effekt på innsiget av gytefisk. Fåtalige gytebestandar gjorde det vanskeleg å få tak i stamfisk. Ny kunnskap viste at stamfisket og fiskekultiveringa ikkje er optimal, verken når det gjeld genetisk utval eller effekt på gytebestanden. For laks var dette spesielt vanskeleg i forhold til mogleg innblanding av rømd oppdrettslaks. Fiskeutsetting vil i framtida hovudsakleg vera eit tidsavgrensa tiltak. Strategien for meir varige kompensasjonstiltak, er å gjennomføre tiltak som så langt som mogleg gjenoppretter tilhøva for naturleg gyting, fiskeproduksjon og vandring. Sentralt her er habitattiltak og eit vassføringsregime som tek større omsyn til fiskestammene sine krav til vassføring gjennom året. Miljødirektoratet vurderer derfor å oppheve følgande utsettingspålegg: Med heimel i kongeleg resolusjon av 18. mai 1973, pkt 8, underpunkt 1 i vilkåra, vurderer Miljødirektoratet å oppheve pålegg frå Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk datert om årlig utsetting av smolt av sjøaure og yngel av laks i Osa (Austdøla og Norddøla). Med heimel i kongelig. res. av 18. juli 1969, pkt 17 i vilkåra vurderer Miljødirektoratet å oppheve pålegg frå Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske av 18. september 1972 om årleg utsetting av smolt av laks og sjøaure i Øyreselva Austrepollelva, Bondhuselva og Jondalselva. Med heimel i kgl. res. av , pkt. 8, u. pkt. 1 i vilkåra, vurderer Miljødirektoratet å oppheve pålegg frå Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk datert 14. november 1975 og brev av 1. desember 1975 med oppretting av skrivefeil, om utsetting av smolt av laks og sjøaure i Simavassdraget. 3

4 Utsettingspålegga blir erstatta med habitattiltak og kultivering basert på tilbakeføring av rogn frå ny levande genbank for bestandane av laks og sjøaure i Hardanger. Statkraft sitt ansvar i forhold til innsamling av stamfisk, tilbakeføring av overskotsrogn og drift av genbanken er regulert i samarbeidsavtale for perioden mellom Miljødirektoratet og Statkraft datert Varsel om pålegg om tiltak og undersøkingar Med heimel i kongeleg resolusjon av kongelig. res. av 18. juli 1969, pkt 17, underpunkt 5 for Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva, og av 18. mai 1973, pkt 8, underpunkt 1 og 6 for Sima og Osa (Norddøla og Austdøla), vurderer Miljødirektoratet å pålegge Statkraft følgjande tiltak for perioden : Fiskeutsetting (rognplanting): Miljødirektoratet vurderer i tillegg til avtalen mellom Miljødirektoratet og Statkraft av 2. juli 2015, å pålegge Statkraft følgjande tiltak ved tilbakeføring av overskotsrogn: Overskotsrogn frå arbeidet med innsamling av fisk til ny genbank for Hardanger frå dei seks vassdraga skal tilbakeførast som augerogn, eller andre stadium dersom det ut frå faglege kriterier blir vurdert til å vera ei betre løysing. Det skal utarbeidast ein årleg oversikt over tilbakeført fiskemateriale som skal sendast til Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Ved rognplanting skal denne gjennomførast av, eller i regi av kvalifisert personell. Dette for å få høgast mogleg overleving og bestandseffekt av rogna. Tilsvarande skal fiskeutsetting gjennomførast på ein fagleg optimal måte og tilslag dokumenterast dersom det blir aktuelt å sette ut andre stadium enn rogn. Habitattiltak: I Osa og Sima skal det med utgangspunkt i føreslege habitattiltak i rapport nr 223 frå LFI UniMiljø, lagast ein plan for tiltak inkludert framdriftsplan. Forslag til tiltaksplan skal leverast til Miljødirektoratet for godkjenning innan 1. november Arbeidet skal inkludere evaluering av effekten av gjennomførte tiltak. Det er viktig at aktuelle vassdragsavsnitt òg blir vurdert opp mot ny kunnskap som er komme fram gjennom mellom anna forskingssenteret Cedren, jf Handbok i miljødesign. Undersøkingar: Følgjande undersøkingar skal gjennomførast: - Årlege undersøkingar av tettleik og vekst hos ungfisk av laks og sjøaure ved hjelp av elfiske. Resultata skal vurderast i forhold til estimert årleg mengde rogn gytt i kvar elv og tilslag fram til smolt. Årleg smoltproduksjon skal estimerast, og vurderast i forhold til venta smoltproduksjon utan reguleringsinngrepa. - Årleg gytefiskregistrering av laks og sjøaure. Registreringar skal vurderast opp mot gytebestandsmål. Utvikling i gytefiskbestandane og estimert smoltproduksjon skal vurderast opp mot tilsvarande utvikling i uregulerte elver i regionen det er naturleg å samanlikne med. 4

5 - Undersøkingar av vasskvalitet og botndyr i 2016, dersom det ikkje kjem informasjon som tilseier at det er behov for fleire prøvetakingar. - Habitatregistrering i Då har det gått ca 10 år sidan førre habitatkartlegging. Dersom det er faglege vurderingar som tilseier at det ikkje er behov på grunn av at habitata er lite endra, kan dette utsetjast. - Prøvetaking av gytegroper i Sima, Austdøla, Austrepollelva og Øyreselva årleg, der hovudmålet er å dokumentere effekt på rognoverleving som følgje av periodar med låg vassføring om vinteren. Målet med undersøkingane er å evaluere effekten av reguleringsinngrepa, gjennomførte - og eventuelt nye kompensasjonstiltak på miljøet til fisk og fiskebestandane, og overvake status og utvikling til bestandande av laks og sjøaure. Alle undersøkingar skal gjennomførast etter Norsk Standard NS 9455:2015 eller etter vitskapleg aksepterte metodar der norsk standard ikkje finnes. Undersøkingane skal gjennomførast av eller i regi av ein institusjon med brei fiskebiologisk kompetanse og med spesialkompetanse innan anadrome fiskearter og tiltak i regulerte vassdrag. Prosjektskisser frå aktuelle oppdragstakarar skal leggast fram for Miljødirektoratet slik at det kan gjennomførast ein fagleg vurdering av om innhaldet er i tråd med intensjonen i pålegget. Resultata skal rapporterast årleg i form av ein resultatrapport der viktige forvaltningsrelevante resultat og tilrådingar blir trekt fram. Det skal lagast ein sluttrapport med meir omfattande analysar innan 1. april 2021, der effekten av reguleringsinngrepa, gjennomførte tiltak og status og utvikling til bestandane er sentralt. Det skal haldast eit årleg møte for presentasjon og diskusjon av resultat, og ved behov eit ope møte med informasjon om resultat og tiltak. Dette kan samkøyrast med oppfølging av andre pålegg i regionen. Miljødirektoratet vil fakturere kontroll og tilsyn med pålegget etter gjeldande prosedyrar. Dersom det oppstår behov for å endre pålegget i løpet av påleggsperioden, vil det bli gjennomført i form av å endre pålegget eller etter ein avtale mellom Miljødirektoratet og Statkraft. Data frå undersøkingane skal registrerast i Vannmiljøbasen ( Data skal registrerast ein gong årleg. Dersom vi ikkje har motteke grunngjevne innvendingar til dette varslet innan tre veker, vil endeleg pålegg bli utforma i samsvar med dette varselet. 5

6 Helsing Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjend og har derfor ingen signatur Torfinn Sørensen seksjonsleder Roy Langåker seniorrådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen Eidfjord kommune Simdalsvegen Eidfjord Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 Rosendal Ulvik herad Skeiesvegen Ulvik Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO 6