Dokka-Etna (Nordre Land)

Transkript

1 Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt opp til Helvetesfossen. I tillegg bruker flere av fiskeartene i Randsfjorden nedre deler av Dokka-Etna og deltaet til både næringssøk og oppvekstområde. Våren 1985 ble det gitt konsesjon for utbygging av Dokkavassdraget i Oppland. Kraftverkene kom i drift høsten 1989 og medførte redusert vannføring i Dokka-Etna, spesielt i Dokka. Fiskebiologiske undersøkelser ble utført som forundersøkelser i perioden (Styrvold m.fl. 1981), med fortsettelse gjennom konsesjonsbetingede undersøkelser i perioden (Brabrand m.fl. 1989, Brabrand m.fl. 1996). Disse undersøkelsene innebar blant annet elektrofiske og fangstregistreringer som prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland har videreført etter 1995 (Lindås m.fl. 1996; Torgersen & Gregersen 2009; Torgersen & Thomassen 2010). Forekomst av ungfisk ble undersøkt 10. september 2014 ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Det elektriske fiskeapparatet lager et strømfelt som bedøver fisken som befinner seg i nærheten av strømfeltet. Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor et bestemt område. Størrelsen på stasjonene varierte, vanligvis gikk de 30 m parallelt med land, fra bredden og 3-5 m ut i elva. Ved elektrofiske er antall ørretunger beregnet ut fra en nedgang i fangst ved gjentatte overfisker beskrevet av Zippin (1958) og Bohlin m.fl. (1989). Der det kun er gjennomført ett overfiske brukes antall som mål på tetthet. Data fra én gangs overfiske er også benyttet enkelte steder hvor flere gangers overfiske er gjennomført enkelte år, men ikke alle, for å kunne sammenligne data fra flere års undersøkelser. Ved ferdig gjennomført undersøkelse blir all fanget fisk sluppet tilbake på det stedet hvor de ble fanget. Det ble også gjennomført en gytefiskregistrering i Dokka elv i Denne fant sted 30. september. Registreringen ble gjennomført ved at to snorklere drev nedover elva for å observere gytefisk, graving og annen gyteaktivitet.

2 Ungfiskregistering Elektrofiske i Dokka elv ble utført 10. september 2014 på de faste stasjonene i elva (tab 1, fig 1). Vannføringen når undersøkelsen ble gjennomført var middels, med gode forhold for elektrofiske. Det ble totalt fanget 139 ørret, i tillegg til et ubestemt antall ørekyt, niøye og stingsild. Tabell 1. Undersøkte stasjoner i 2014 i Dokka, Etna og Dokka-Etna. Elv Stasjon UTM Dokka Dokka Dokka Dokka Etna Dokka-Etna Dokka-Etna Dokka-Etna Dokka-Etna Dokka-Etna

3 Figur 1 Oversikt over de ulike elektrofiskestasjonene i Dokka, Etna og Dokka-Etna.

4 Antall pr 100 m2 Tettheten av ungfisk av ørret i 2014 varierte fra 0,03-0,48 individer per m 2 på de ulike stasjonene (tab 1). Tettheten av årsyngel varierte fra 0,01-0,25 individer per m 2 på de ulike stasjonene. Den gjennomsnittlige tettheten av ungfisk i Dokka i 2013, var noe lavere enn i Dette skyldtes en lavere tetthet av årsyngel, tettheten av eldre ørret var høyere i 2013 enn hva som ble funnet de to foregående årene (fig 2). Stasjon Tabell 1. Elektrofiskeresultater fra Dokka-Etna 10. september Under kolonnene Fangst er det oppgitt ett, to eller tre tall skilt med bindestrek. Disse angir henholdsvis gangs overfiske. Y = bestandsestimat og SE = standard feil. Tetthetene er beregnet ut fra tre ganger overfiske (Bohlin m.fl. 1989) der det er utført. Der det ikke er utført tre overfisker er tettheten oppgitt som antall fisk per m 2 ved første overfiske. Tetthet tot er totaltetthet og Tetthet 0+ er tetthet av årsyngel. Areal (m 2 ) Fangst tot Fangst 0+ Y tot ±2SE Y 0+ ±2SE Tetthet tot / Tetthet 0+ / m 2 m ,4±19,9 45,4±19,3 0,66 0, ,13 0, ,13 0, ,9±18,1 12,3±4,5 0,38 0, ,05 0, ,05 0, ,01 0, ,1 0, ,00 0, ,03 0,00 70,00 Dokka 60,00 Tetthet av årsyngel Tetthet av eldre ørret 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Figur 2 Tettheten av årsyngel og eldre ørret i Dokka for perioden Tettheten er estimert ut fra en gangs overfiske og angitt i antall per 100 m2.

5 Gytefiskregistrering Gytefisktelling ved snorkling ble gjennomført som normalt i Tallene fra tellingen, som ble gjennomført 30. september 2014, bidrar til inntrykket, fra tidligere års undersøkelser, av en liten gytebestand (tab 3). Det er all grunn til å fortsette å gjøre en innsats for å kartlegge størrelsen av gytefiskpopulasjonen i Dokka elv, og eventuelt forsøke å avdekke årsaken til at den er så liten som de siste års undersøkelser synes å indikere. Tabell 3 Antall gytefisk observert ved dykking i Dokka elv i perioden 2008 til I 2011 ble ikke gytefisktelling gjennomført på grunn av stor vannføring. År Antall gytefisk Tabell 4. Storørret registrert under dykking i Dokka (se fig 3) Strekning Under 3 kg 3 5 kg Over 5 kg 1. Oppstrøms Pistolbanen Pistolbanen Gjefle Dokka camping Nedstrøms Kolbjørnshus bru TOTALT 2 7 1

6 Figur 3 Strekninger i Dokka elv og Dokka-Etna undersøkt ved gytefiskregistreringen. For stasjonsnavn, se tabell 4.

7 Vurdering Elektrofisket i Dokka i 2014 viste en noe høyere tetthet av årsyngel sammenlignet med undersøkelsene i 2013, men årsyngeltettheten var lavere enn i 2011 og Når det gjelder eldre ungørret er tettheten registrert i 2014 den laveste siden 2006 og den nest laveste registrerte verdien siden utbyggingen fant sted. Ungfiskregistreringene har pågått de siste drøye 20 årene. Tettheten av både årsyngel og eldre ungfisk har variert mye gjennom denne perioden. Når vi ser på perioden , ser vi en svak positiv utvikling i tetthet. Ser man bort fra årene før utbygging, faller trenden bort. De lave tetthetene registrert før utbygging skyldes trolig vanskeligere forhold for gjennomføring av elektrofiske grunnet høy, uregulert, vannføring. Gytefiskregistreringene i 2014 befester inntrykket fra tidligere års tilsvarende undersøkelser, av en liten gytebestand i Dokka elv. Den relativt svake gytebestanden av storørret i Dokka er sårbar ovenfor stamfiske og garnfiske, som enkelte år kan ta en betydelig andel av gytebestanden. Gytefisktellingene som er gjennomført har gitt så lave tall at det er mulig at metoden bør vurderes. Ved direkte telling med snorklere i elva får man bare et estimat på antallet gytefisk i elva på et gitt tidspunkt. Svakheten med denne metoden er altså at man er avhengig av å time undersøkelsestidspunktet godt med gyteoppgangen, og helst gjennomføre på samme relative tidspunkt i oppgangen hvert år. Det må videre sies at elva har begrenset vannføring og at dykkerne i elva på en del strekninger har dårlig oversikt. I 2012 ble det inngått et samarbeid med Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS om videoovervåking av gyteoppgangen i elva. Grunnet tekniske vanskeligheter og personalutfordringer har ikke dette overvåkingsprosjektet gitt data så langt og det er usikkert om prosjektet blir videreført. Det er store variasjoner fra år til år når det gjelder tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk. Disse variasjonene er utfordrende å forklare, men kan skyldes at det er en kort tilgjengelig strekning for gyting i elva, samtidig som det er relativt bra med tilgjengelig gyteareal på denne strekningen. Når gytebestanden ser ut til å være av svært begrenset størrelse kan dette føre til at tilfeldigheter spiller en stor rolle og rekrutteringen kan svinge mye som en følge av dette. Særlig kan man observere store forskjeller i den romlige fordelingen av årsyngel fra år til år, noe som kan skyldes tilfeldigheter knyttet til den enkelte stasjons nærhet til ulike gyteområder og i hvilken grad de ulike gyteområdene benyttes hvert enkelt år. Det er gunstig å fortsette å følge variasjonen i yngeltettheter i elva og se om dette kan korrelere med data fra

8 gytefiskregistreringer. Det ville være svært ønskelig med en mer pålitelig metode for å overvåke størrelsen på gytebestanden.

9 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Brabrand, Å., Brittain, J. E. & S. J. Saltveit Konsesjonsbetingede undersøkelser i Dokkavassdraget: Bunndyr, tetthet av ørretunger og livssyklusstudier av strømsik, Oppland fylke. LFI Laboratorium for ferskvannsøkologi og innenlandsfiske. Rapport 111/1989. Brabrand, Å., Saltveit, S. J. & T. Bremnes Fiskebiologiske undersøkelser i Dokka etter fem års regulering. LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innenlandsfiske. Rapport 163/1996. Lindås, O. R., Eriksen, H. & Hegge O Fiskebiologiske undersøkelser i Randsfjorden og Dokka-Etna etter regulering av Dokka. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 8/1996. Styrvold, J.-O., Brabrand, Å. og S. J. Saltveit Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for vassdragene Etna og Dokka, Oppland. III. Studier på ørret og sik i Randsfjorden og elvene Etna og Dokka. LFI Laboratorium for ferskvannsøkologi og innenlandsfiske. Rapport 46/1981. Torgersen, P. & Gregersen, F Fangstregistreringer i regulerte vassdrag i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 5/2009. Torgersen, P. & Thomassen, G Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Fagrapport Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 1/2010. Zippin, C The removal method and population estimation. Journal of wildlife management 22,