Genbankbasert Kultivering
|
|
|
- Ingeborg Solberg
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela Brakstad, Statkraft Helsetjenesten for kultiveringsanlegg, Trondheim,
2 Hovedmål: Bygge en kunnskapsplattform for kultivering av laks Delmål: Bruke genetiske markører for valg av stamfisk Implementere prosedyrer for genbankbasert drift Bruke genetiske markører for evaluering av effekter på den naturlige populasjonen
3 Bakgrunn Skårutvalget: «.. mener utvalget at man må dreie kultiveringsarbeidet fra fiskeforsterking til bevaringstiltak. Dette innebærer en økende grad av genbankbasertkultivering» «Utvalget anbefaler at det i forbindelse med utarbeidelse av nye retningslinjer for kultivering stilles konkrete krav til blant annet stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll.» Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk (Utvalg utnevnt i brev av fra Direktoratet for naturforvaltning) Ketil Skår, Bjørn Barlaup, Gunnbjørn Bremset, Helge Axel Dyrendal, Rune Limstrand og Vidar Wennevik
4 Bakgrunn Ryman-Laikre Effekt? Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2, 213 s.
5 Ryman-Laikre Effekt Vill pop Generasjon 1 Vill pop Generasjon 2 Stamfisk
6 Få stamfisk + stor andel i bestanden Ryman-Laikre Effekt Liten total Ne Økt tap av genetisk variasjon Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2, 213 s. Etter Ryman & Laikre (1991)
7 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0,7 0,75 0,8 0,85 0,9 0, ,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0,7 0,75 0,8 0,85 0,9 0,95 1 Ryman-Laikre effekt, Regnbueørret Stamfisk Villfisk Andel Total Ne Brood-year N c N w X RRS=1 N e T RRS= H Mean On taking the harmonic mean for 11 brood-years and setting the RRS equal to 1, the effective number of breeders for the entire population was 36.5% of the effective number of breeders for wild fish alone despite a near doubling of the total population size. Christie et al Effective size of a wild salmonid population is greatly reduced by hatchery supplementation. Heredity, 109,
8 Opplegg Genetisk test av Stamfisk: Artstilhørighet Stammetilhørighet Villaks vs oppdrettslaks Slektskapsanalyser Sporing av utsatt fisk Genetisk tilordning til stamfiskforeldre Vurdering om mulig Ryman-Laikre effekt Hvorfor Genbank?
9 Art identifikasjon Laks, Ørret og Hybrid Ørret Hybrid Laks
10 Moropphav hos hybrider Mitokondriellt DNA nedarves kun fra mor. Laks Ørret
11 Sannsynlighet Stammetilhørighet Ekskludere et individ som har en genetisk profil som med liten sannsynlighet passer med et referansemateriale 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,
12 P (villfisk) Oppdrett/Villfisk Villfisk referanse Oppdrettsfisk referanse 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Ok!
13 Valg av stamfisk oppsummert Art Stam Vill/Oppdrett
14 Slektskapsanalyser av de som blitt godkjente som stamfisk Unnvike Innavl Ta i størst mulig grad vare på den genetiske variasjonen 0,18-0,18-0,11 0,06-0,05-0,02 0,02-0,01-0,08 0,16 0,17 0,42-0,08-0,15 0,23 0,21 0,01-0,15-0,09 0,05-0,05 0,03-0,06-0,13 0,03-0,11-0,07-0,07-0,26 0,01-0,12 0,25-0,09-0,10-0,01 0,10 0,11-0,09 0,25-0,01-0,10-0,09-0,11-0,01-0,24 0,00 0,28 0,17-0,07-0,05 0,25-0,18-0,16-0,15 0,05 0,49 0,30-0,05-0,06 0,02 0,36 0,05 0,06-0,21 0,09 0,08-0,17 0,12-0,06-0,17-0,23-0,11-0,11 0,04-0,05-0,01 0,03 0,00 0,18-0,10 0,03-0,13-0,11-0,03-0,13-0,01-0,13 0,42 0,04 0,38-0,02 0,38 0,17 0,01-0,02 0,06 0,32-0,01-0,06-0,27 0,10 0,15 0,52-0,07 0,40 0,05 0,01-0,09 0,21 0,01 0,06 0,05-0,04 0,12-0,23-0,21 0,13-0,18-0,11-0,01 0,26 0,33-0,07-0,08-0,04 0,25-0,02 0,03-0,02 0,25 0,12 0,47 0,31 0,07 0,17-0,04-0,25-0,15 0,37-0,08-0,20-0,15-0,26-0,18-0,01 0,17 0,07-0,19-0,01-0,08-0,15-0,09 0,15 Relatedness < 0.05 Relatedness: Relatedness: Relatedness: Relatedness >0.4-0,31-0,15-0,17-0,26-0,06-0,08-0,17-0,14 0,16-0,11-0,04-0,19-0,06 0,03-0,04-0,20-0,27-0,10-0,15-0,24-0,03-0,01-0,09-0,11-0,16-0,02-0,13 0,13-0,10-0,11-0,01 0,01-0,13-0,06-0,26-0,03 0,11-0,05-0,09 0,08 0,03-0,25-0,09-0,23 0,09 0,01 0,36 0,14-0,02 0,26 0,24-0,11-0,20-0,10 0,09-0,04 0,25 0,32 0,26 0,00-0,01 0,08 0,34-0,14 0,07-0,19 0,03 0,12 0,43 0,01 0,22 0,45-0,01 0,28-0,16-0,16-0,09-0,01 0,28 0,35-0,21-0,05 0,17 0,45-0,02-0,06 0,09-0,17-0,03 0,39-0,15-0,18 0,28 0,07 0,32-0,21-0,08-0,16-0,18 0,19 0,30 0,04-0,27-0,18-0,07 0,06-0,09-0,02-0,10 0,02-0,09 0,28-0,17 0,44 0,37-0,28 0,00-0,34 0,35 0,01-0,10 0,17 0,12 0,21 0,36 0,00 0,00 0,00 0,11 0,09 0,13-0,17 0,14 0,01 0,52 0,13 0,12 0,28 0,00 0,28-0,15-0,26-0,14 0,00 0,58 0,24 0,06-0,15-0,01-0,11-0,18 0,52 0,03 0,09-0,16-0,08-0,06 0,11-0,11-0,07-0,15-0,13-0,05-0,03-0,04 0,17-0,06-0,14-0,15-0,03-0,15 0,01-0,23 0,15 0,07-0,11-0,19-0,20 0,09-0,10 0,56 0,07 0,10-0,21 0,07-0,02-0,22-0,17-0,07 0,13 0,14 0,07 0,14-0,18-0,19-0,06-0,17-0,02-0,15-0,06 0,00-0,08 0,01-0,08-0,17-0,05-0,15-0,01-0,09 0,04-0,09-0,02-0,08 0,32 0,09 0,24-0,19 0,05-0,10-0,03-0,13-0,27 0,02 0,15-0,04-0,09-0,18-0,13 0,07-0,07 0,05 0,16-0,10 0,28-0,23-0,15-0,12-0,22-0,02-0,10-0,05-0,26-0,12 0,24 0,09-0,14-0,27-0,17 0,02-0,24-0,07 0,23 0,02 0,07-0,03-0,08-0,10 0,03 0,28-0,03-0,04 0,07-0,15 0,02 0,12-0,10 0,16 0,00 0,15-0,05-0,15 0,10 0,12-0,06 0,29-0,07 0,16 0,00-0,11-0,07 0,01 0,15-0,16-0,19-0,05-0,20-0,18-0,13 0,00-0,08 0,09-0,11 0,16-0,04-0,07 0,21 0,04-0,14-0,18-0,12 0,43-0,04-0,05-0,10-0,23 0,34-0,17-0,09-0,01-0,13 0,27 0,33
15 Spore utsatt fisk genetisk tilordning av villfanget fisk til stamfiskforeldre Markör Genotyp Avkom Genotyp Markör 1 122/ / /130 Markör 2 82/86 82/90 90/102 Markör 3 202/ / /222 Markör 4 180/ / /180 Markör 5 150/ / /150 Forutsetter at man har genetisk profil av alle potensielle stamfisk foreldrene Fordel men ikke nødvendig å kjenne krysninger eller kjønn
16 Genetisk tilordning av villfanget fisk til stamfiskforeldre eksempel Bævra 286 st Villfanget 1+ og 2+ i og 2012 generasjonen Utsatt vill
17 Eksempel Bævra
18 N Helsøskengrupper 1+, antall innen hver gruppe for utsatt og villfisk 9 familier 70 familier Helsøskengrupper
19 Ne Optimalt En Regneøvelse på Ryman-Laikre effekt fra observerte tall i Bævra 1+ Effektivt antall stamfisk (Nk) = 13 Effektivt antall villgytere (Nv) = 42 Proporsjon kultivert fisk (X) = 0.59 Minking av Ne fra 42 til 31 Ne = 74% i forhold til om bare villfisken hadde reprodusert Nk=13, Nv=42 X X Utfra antall stamfisk burde andel utsatt fisk ha vært ~22% Behøver tall fra voksen gytefisk!
20 Ne Ne Effektiv populasjonsstørrelse beror på forholdet mellom antall hanner og hunner og på variasjon i familiestørrelse Ne as a funtion of dam-sire proportion Ne as a function of variance in family size Eks: Totalt antall stamfisk = 50
21 Eksempel Bævra stamfisk: 4 hunner og 5 hanner Nek= Kjønnsfordeling ,634 2 Familievarians
22 Øke Nk uten å ta ut mer stamfisk fra elven hvert år Genbank: videreføre F0 stamfisk avkom til F1 stamfisk Frossen melke Holde like familiestørrelser: Ne = 4(Ne)/2 + (Var offsp) Like mange hanner som hunner: Ne= (N m x N f )/(N m + N f )
23 Hvordan bevare genetisk variasjon og integritet? Bruke stamfisk av riktig opphav Optimalisere forholdet mellom antall effektive stamfisk og andel utsatt fisk Maksimere effektivt antall stamfisk Kontroll av slektskap mellom stamfisk som benyttes og som har blitt benyttet. Unnvike domestiseringsseleksjon
24 Undersøke effekter av utsettinger Genetisk tilordning av villfanget fisk til stamfisk: Er det risk for Ryman-Laikre effekt? Undersøke mulige genetiske forandringer over tid. Måle reproduksjonssuksess og overlevelse for hele populasjonen og for utsatt og vill fisk Økologiske studier Undersøke forskjeller mellom utsettinger av ulike livsstadier
25 Oppsummering Genbankbasert kultiveringsprosjektet Kontroll av stamfisk genetisk og sykdom Kontroll på krysninger Genbank: F0 til F1, Frossen melke Sporing av utsatt fisk Utsetningsstrategier - Livsstadier Vurdering av Ryman-Laikre effekter Undersøke mulige genetiske forandringer over tid
26 Det er mulig å gi gode råd!
27 Cooperation and expertise for a sustainable future
Hva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim
Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning
Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden
Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden Håvard Lo -prosjektleder Genbank for Vill laks Veterinærinstituttet Seksjon for Miljø- og smittetiltak 22 vassdrag i Hardangerfjorden Bestandene med aktiviteter
Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014
Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
Kultivering og genetisk variasjon i Suldalslågen. Sten Karlsson
1183 Kultivering og genetisk variasjon i Suldalslågen Sten Karlsson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
STATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe
Fiskebevaring i Drivaregionen Håvard Lo og Espen Holthe Organisering av prosjektet Miljødirektoratet er oppdragsgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal leder koordineringsgruppe og fiskebevaringsgruppe Veterinærinstituttet
Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver
Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet
UTREDNING. DN-utredning 11-2011. Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk
UTREDNING DN-utredning 11-2011 Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk DN-utredning 11-2011 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo
OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon 12.04.2013 Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo Svar Høring Forslag til nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Sammendrag De nye retningslinjene virker
sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.
Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos [email protected] Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim
Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
Stamlakskontroll Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets
1330 Stamlakskontroll 2016 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
Stamlakskontroll Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets
1266 Stamlakskontroll 2015 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet
Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige
Stamlakskontroll 2014. Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen
1143 Stamlakskontroll 2014 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk
M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1
Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet
Elvemusling - evaluering av en kultiveringsmetode. Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Torveig Balstad Line Eriksen Merethe Hagen
1257 Elvemusling - evaluering av en kultiveringsmetode Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Torveig Balstad Line Eriksen Merethe Hagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32
Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning
Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;[email protected] Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks
Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA
Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet
Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1
Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0
Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN
Fylkesmannen i Bergen 06.12.2011 Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks 7310 5020 BERGEN På kva grunnlag bør ein overstyra naturen? Vi viser til dykkar brev til Uni Miljø LFI,
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen [email protected] Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva
Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap
Gytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
Norsk institutt for. for naturforskning
www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Kunnskap og miljøløsninger for havbruksnæringa Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforskning
Kvalitetsnorm for villaks
Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål
Genbank for Hardangerfjordbestandene.
Genbank for Hardangerfjordbestandene. Arne Sivertsen. Miljødirektoratet. Hardangerfjordseminaret 2014. Dagens Miljødirektoratet redegjør for oppdraget og erfaringer med genbankarbeidet frem til i dag.
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig
DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?
DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
Reetableringav laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget. Line ElisabethSundt-Hansen Sten Karlsson Bjørn Ove Johnsen
Reetableringav laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget Line ElisabethSundt-Hansen Sten Karlsson Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
Rettet avskytning er det rett avskytning?
Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:
Avlsarbeid - luseresistens
Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index
SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen
Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander
Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander 140 Antall voksne individer 120 100 80 60 40 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Dr. Henrik Jensen Senter for bevaringsbiologi (CCB) NTNU, Trondheim
TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1. Kvalitetsnormer for laks anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander
TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1 Kvalitetsnormer for laks anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer
726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer Kevin A. Glover*1, Kjetil Hindar2, Sten Karlsson2, Øystein Skaala1 og Terje Svåsand1 1 Havforskningsinstituttet,
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter
laksi ytre Nordfjord januar 1992
Resuitater fra forsøksfiske etter laksi ytre Nordfjord januar 1992»»,:::::2 :,., LarsP.Hansen RoarA. lund...... NORSKINSTITUIT FOR NATURFORSKNING Resuitater fra forsøksfisketter laks i ytre Nordfjord i
FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
FHF seminar Merking og sporing Gardermoen
FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1 Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter
Norsk institutt for naturforskning
www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Kunnskap og miljøløsninger for havbruksnæringa Norsk institutt for naturforskning Foto: Bengt Finstad/NINA Norsk institutt for naturforskning NINA er en uavhengig
Skandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer»
Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer» Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning, DN) sendte 7.mars 2013 på høring et forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom
Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1
Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk
Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen
Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse
