Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Transkript

1 Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl Enkel servering mvh Styret

2 Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg av møteleder og referent 3. Valg av to til å underskrive protokollen 4. Årsmelding 5. Regnskap 6. Vedtektsendringer 7. Valg: Styret Revisorer Valgnemnd Styret Årsmelding for Røssåga Elveierlag Siden siste årsmøte(juni -08) har det vært avholdt ett telefonmøte i styret og ett ordinært styremøte. Arbeidsgruppa for Røssåga har planlagt og utført det praktiske arbeidet med reetablering av laksen i vassdraget i samarbeid med Statkrafts levende genbank på Bjerka og Veterinærinstituttet. Reetableringsprosjektet er over halvveis, og avsluttes i Elveierlaget har tatt initiativ ovenfor DN og Fylkesmannen når det gjelder fortsatt smoltpålegg i Røssåga. Situasjonen i 2009 og 2010 har vist seg å bli mer dramatisk for gytebestanden enn undertegnede trodde for bare et år siden. Arbeidsgruppa for Røssåga har utarbeidet et notat vedrørende situasjonen(vedlegg 1). Styret i laget har fulgt dette opp med en egen innstilling til årsmøtet når det gjelder forvaltninga for sesongen -09. (Vedlegg 2)Ellers er den positive nyheten at sjansen for at rotenon-behandlingene av Røssåga er vellykkede, øker år for år. Et tilbakeslag nå vil være svært uventet, sett i lys av erfaringer fra tilsvarende prosjekter andre steder. Sesongen -08 gav en totalfangst på 1,2 tonn laks. Oppsynet i elva ble ikke som forutsatt. Dette må undergå en grundig evaluering før sesongen -09. Likevel er inntrykket etter sesongen at de fleste forholdt seg til regelverket på en grei måte. To saker ble politianmeldt. Etter sesongen ble det foretatt en gytefisktelling i Røssåga. (Vedlegg 3) Tellingen bekreftet det inntrykket som dannet seg i løpet av sesongen: Gytebestanden var god, men forholdsvis mange hunner var tatt ut. Uten styrets pålegg etter telefonmøtet om utsettingspålegg for laksehunner i august, ville situasjonen sett mørkere ut. Når det gjelder revisjonen av konsesjonen for Røssåga-verkene, har vi jobbet opp mot NVE for å få påpekt de utfordringene som må løses i vassdraget for å oppnå en mer «normal» miljøsituasjon og sikre mest mulig naturlig produksjon av laks og sjøørret. Prosessen skrider fremdeles svært sakte framover på tross av at den første revisjonssaka,vinstra-vassdraget, er avgjort i statsråd. Parallelt med denne prosessen, pågår det arbeid med å implementere EUs vanndirektiv med vår region som pilotområde. Elveierlaget har avgitt høringsuttalelse.(vedlegg 4) I «kloakk-saka» i Korgen ser det ut som vi har fått drahjelp fra SFT som har satt fokus på denne typen utslipp. Hemnes kommune har startet arbeidet med omlegging av utslippspunktet for kloakk slik at det kommer nedenfor gytestrekninga til laksen. Arbeidskomiteen for konvertering av Røssåga Elveierlag til grunneierlag, har ikke hatt møter siste år. Komiteen vil komme med en innstilling til årsmøtet. For styret: Frode Solbakken, leder.

3 Utfordringer knyttet til forvaltninga av Røssåga-laksen Av Bernt Kibsgaard og Frode Solbakken, Arbeidsgruppa for Røssåga Sammendrag og kort drøfting I følge vedtatt driftsplan for Røssåga har vi en målsetting om å komme opp på et samlet fangstkvantum på omlag 5000kg laks årlig i Røssåga etter reetableringa av laksestammen fra og med Vi er med andre ord i en oppbyggingsfase. Til nå har vi kun sett effektene av ett vellykket utsett av smolt, nemlig i Smolten utsatt i 2006, som var forventet skulle komme tilbake som smålaks i 2007, ble desimert som følge av ugunstige forhold i havet. For årene 2007 og 2008 ble det foretatt minimale smoltutsett grunnet driftsutfordringer i genbanken som oppsto i forbindelse med gyro-infeksjonen der. Det var også behov for et generasjonsskifte av produksjonsfisk som medførte reduserte muligheter for produksjon av smolt. Konsekvensen er et redusert innsig av fisk i 2009 og 2010 som vi må ta hensyn til i forvaltninga av fisket i vassdraget. Generelt bør vi ikke overstige et årlig uttak på 30% av bestanden i elva. I den oppbyggingsfasen vi befinner oss i nå, bør ikke uttaket være over 20%. Situasjonen er så utfordrende i 2009 og 2010 at selv med et uttak på 0%, vil ikke gytebestandsmålet nås. Enkelt sagt betyr dette at jo mer vi fisker, jo lengre tid vil det ta før laksebestanden er reetablert. Slik sett er det utvilsomt i grunneiernes interesse å forvalte med målet om snarest mulig reetablering av laksestammen for øye, og ikke overbeskatte bestanden i den sårbare fasen vi går inn i nå. I tillegg er det med bakgrunn i erfaringen om at hele årsklasser faktisk kan «forsvinne» i havet viktig å sørge for en god representasjon av de ulike årsklassene i elva. Styret i Røssåga elveierlag har tatt konsekvensen av dette, og sier i sin innstilling til årsmøtet 19 mars 2009 at det bør fastsettes en totalkvote på 140 laks i vassdraget for sesongen 2009 i tillegg til innstramminger i sesong-/døgnkvotene og et utsettingspålegg for laksehunner over 5 kg. Hvor store smoltutsett vi vil få i Røssåga etter 2011 er et usikkerhetsmoment. Etter 2011 vil eksisterende pålegg fra DN til Statkraft trolig bli tatt opp til ny vurdering. Elveierlaget vil arbeide for å få et pålegg om smoltutsetting også etter 2011, og ønsker å øke omfanget av dette fra dagens pålegg på årlig, til årlig. Uansett utfall av dette, er det vår oppfatning at den reduserte smoltutgangen i 2013 og 2014 som følge av de svake gytebestandene i 2009 og 2010 bør kompenseres med ekstraordinære smoltutsett. Om dette vil bli en realitet, bør avklares så fort som mulig, og i alle fall før sesongen 2010.

4 Følgende tre grafer er utarbeidet av Vidar Moen, Vet.Inst: rogn mengde i vassdraget pr år GBM Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 0% rogn mengde i vassdraget pr år GBM Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 20% rogn mengde i vassdraget pr år GBM Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 40% Merknad til Moens grafer: Vi mener det er misvisende med en rognmengde på rognkorn i Vår vurdering er at det ikke var naturlig gyting dette året, ettersom over 90% av fisken som gikk opp var hannfisk, jfr laksens biologi. Det var heller ikke rognplanting i 2006.

5 Tilbakevandringstabell Røssåga Resultatene er framkommet ved å regne en tilbakevandring totalt på 6% fordelt på 50% første år, 25% andre år, 12,5% tredje år og 6% fjerde år. Resultatet av rognplantinga kan ikke observeres i elva før tidligst i Tilbakevandring Utsettinger 2005: smolt settefisk 2006: (usikker*) smolt 2007: 3000 smolt av settefisk : 1400 smolt 2008: 1600 smolt 2009: smolt 2009: 1000 smolt av settefisk Sum Hvorav gytefisk - 40% uttak (som i sesongen 08) Estimert gytebestand Grønn Storlaks Blå Mellomlaks Rød Smålaks * Smålaksinnsiget i 2007 var svært dårlig fra Troms og sørover. Som det framgår av tabellene vil gytebestandsmålene for 2009 og 2010 uansett ikke bli nådd hvis vi regner at det skal produseres 1 million befruktede rognkorn. For å klare dette må det være omlag 1000 kg hunnlaks på gytestrekninga om høsten, dvs ca 300 hunnlaks hannlaks. Med utgangspunkt i fangsten i sesongen 2008 ser vi at sportsfiskerne i elva er svært effektive «predatorer». På tross av innkorting av sesongen med seks uker, sesongkvoter, døgnkvote og utsettingspålegg for hunnlaks i august, i tillegg til at bare en kort strekning av elva var åpnet for fiske, tok fiskerne opp 41% av bestanden i elva. Dette er en alvorlig tankevekker, og må gi føringer for den videre forvaltninga. 60

6 Effekttabell rognplanting og naturlig gyting År Årlig klekking av rognplanting+gyting Utvandring smolt Tilbakevandring SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: 225 Overlevelsesprosent fra rogn til utvandrende smolt er satt til 2% Effekttabell smoltutsett År Utsettinger smolt Tilbakevandring SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: SV: En sjø-vinter 2 SV: To sjø-vinter 3 SV: Tre sjø-vinter Kommentar: For å kunne ha et uttak som nærmer seg det som er målsatt i driftsplanen(5000 kg årlig) må smoltutsettet holdes rundt årlig. Eksisterende pålegg er smolt årlig. Den reduserte smoltutgangen i 2013 og 2014 bør kompenseres med ekstraordinære smoltutsett disse årene. Røssåga ble behandlet med rotenon i 2003/2004. Det er tatt jevnlige prøver, siste prøveserie var i oktober 2008, og alle har vært negative. Dermed ser det ut til at prosjektet er i ferd med å lykkes med å fjerne parasitten fra vassdraget. Fokus nå er reetablering av laksestammen, hindre resmitte og skaffe gode vilkår for laksen i framtida gjennom helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning.

7 Merknad: Notatet er også oversendt DN for å underbygge kravet om framtidige smoltutsett i Røssåga. Det er begrunnet slik i følgeskrivet: Smoltpålegget må opprettholdes grunnet usikkerhet rundt oppvekstvilkårene for laksen i vassdraget, jfr. boniteringer utført etter oppdrag av Statkraft(Eksisterende pålegg er smolt årlig og et ikke spesifisert antall øyerogn) Utsatt smolt viser et "tilslag" på 6% iht. Veterinærinstituttets rapporter. Smoltpålegget må økes til gammelt nivå, dvs minst Vi mener er behovet for å ivareta almenhetens behov og for å unngå at "fang- og slipp" tvinger seg fram som den mest dominerende fiskeformen i elva.

8 Referat styremøte 10 februar 2009 Sakliste: - Bestandssituasjonen for laksen i Røssåga-hva gjør vi? Styret vedtok etter grundig diskusjon å framlegge følgende innstilling til Årsmøtet i Røssåga Elveierlag: Årsmøtet vedtar å videreføre/stramme inn fiskereglene på følgende punkter: 1. Sesongens lengde blir fra 1 juli-15 august 2. Sesongkvote for hver fisker blir 3 fisk 3. Døgnkvote blir 1 fisk 4. Utsettingspålegg for laksehunner over 5 kg gjelder hele sesongen. 5. En totalkvote for laks for sesongen -09 på 140 laks med følgende fordeling: Kanalen: 30 laks Korgen Camping: 50 laks Korgen-vallene utenom campingen: 30 laks Baklandet: 30 laks Frode Solbakken, referent