Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
|
|
- Lisa Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen ,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen ,2 Vefsnaregionen elver august ,8 Vefsna innsjøer oktober ,7 Sum 276,2 Mer detaljert angivelse av forbruk er gitt i kapittel 6 og 7.
2 Vedlegg B Overvåking av laks i Vefsnaregionen I tabellene under er overvåkingsdata fra elvene i regionen presentert. Dette gjelder overvåking av laks, men antall ørret som er fisket er tatt med som en tilleggsopplysning som kan fortelle noe om forholdet mellom ørret og laks, og hvor stor innsats som er lagt i å få tak i et godt materiale. Det siste kan blant annet fortelle noe om hvor sannsynlig det var at elva inneholdt laks uten at den lot seg fange. Nesten alle laksunger er fanget gjennom el-fiske, men noe er også samlet inn etter rotenonbehandling, og dette angis i hvert enkelt tilfelle i tabellene. Det er angitt særskilt der G. salaris er påvist, i alle andre tilfeller har prøvene vært negative. Det tilstrebes å fange laksunger som er ett år (1+) eller eldre ved overvåkingsfiske, fordi årsyngel (+) ofte ikke er infisert. I en del tilfeller er årsyngel inkludert i materialet. Der opplysninger om dette foreligger, er antallet årsyngel av det totale materialet angitt i parentes. Dette gjelder da også for ørret. I en del tilfeller er opplysningene mangelfulle, og dette kan blant annet gjelde dato for innsamling eller antall fisk som er samlet inn og/eller undersøkt. I de tilfeller hvor det er avvik mellom antall fisk som er registrert i VIs prøvejournalsystem og opplysninger som bygger på opplysninger fra de som har foretatt el-fiske, er det førstnevnte tall som er lagt inn. Dette er gjort fordi forklaringen kan være at ikke all fisken som ble samlet inn har blitt undersøkt. Opplysningene er presentert så langt det har vært mulig å bekrefte riktigheten av dem, men det tas forbehold om mulige feil. Eventuelle feil i opplysningene vurderes imidlertid ikke som avgjørende for det bildet langtidsseriene gir. Vefsna I Vefsna har formålet med innsamlingene etter 2 vært å dokumentere fraværet av G. salaris oppstrøms Laksfors, samt å undersøke om harr i dette området kunne være infisert av parasitten (for harr se kapittel 4.1). Laksetrappa i Laksfors ble stengt i Fisket etter laks har foregått på ettersommeren på en rekke ulike lokaliteter. For undersøkelsene av røye (Unkervatnet) vises det til kapittel 4.2. Tabell B.1. Resultater av el-fiske ovenfor Laksfors i Vefsna fra og med Ingen innsamling lokaliteter August Ingen innsamling. Fusta I likhet med Vefsna har overvåkingen de senere årene vært rettet mot å dokumentere fraværet av laksunger ovenfor stengt trapp (Forsjordforsen). Trappa ble stengt i I perioden har det blitt gjennomført el-fiske på 11 ulike stasjoner med utpreget laksehabitat oppstrøms fisketrappa i Fustavassdraget (Morten Halvorsen pers. medd.), og det har blitt fisket spesifikt etter laks. Det har aldri blitt gjort funn av laksunger i forbindelse med dette fisket. Stasjonene ligger fordelt i alle de større elvestrekningene, som Luktvasselva, Hattelva, Straumanelva, Herringelva og Baåga. Fisket har blitt foretatt på ettersommeren (gjelder også de hvor dato ikke er oppgitt).
3 Tabell B.2. Resultater av el-fiske ovenfor Forsmoforsen i Fusta fra og med (7) 347 (21) Laksungene fanget i Engåselva (Baåga), som var utsettingsområde for laksunger til og med Ca Ca ca (19) (16) 23 Ingen data registrert, trolig ingen innsamling lokaliteter (16) 29- Ingen innsamling. Drevja I likhet med Vefsna og Fusta har overvåkingen de senere årene vært rettet mot å dokumentere fraværet av laksunger ovenfor stengt trapp (Forsmoforsen). Også denne ble stengt i I Drevja slapp det i 22 opp laks forbi sperret fisketrapp på grunn av sabotasje. Avkom etter gyting av disse laksene ble registrert i 24 og 2, dvs. to og tre år etter gytingen. Dette viser at selv en begrenset gyting er mulig å spore med el-fiske. Det ble ikke funnet G. salaris på laksunger innsamlet oppstrøms sperrepunktet. Tabell B.3. Resultater av el-fiske ovenfor Forsmoforsen i Drevja fra og med (121) (79) Ca (4) ca () (12) 23 Ingen data registrert, trolig ingen innsamling Sabotasje i trappa i 22, fisk ble sluppet opp. Fisket på 3 lokaliteter ovenfor fossen, og fanget laks på alle. Alle laksungene var ettåringer Ingen innsamling. Hundåla I Hundåla ble det foretatt fiske både ovenfor og nedenfor laksetrappa i enkelte år før stengingen i 24. I 29 ble det fisket ovenfor fossen for å kontrollere at det ikke var laksunger der (bekrefte effektiv stenging av trappa). Tabell B.4. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Hundåla Mai 7 22 Nedenfor laksetrappa. Laksungene var ikke infiserte. 198 August 78 2 stasjoner, begge ovenfor laksetrappa (41) Nedenfor laksetrappa. 24 av 26 undersøkte laksunger (27) Ca. 11 (11) Gyro påvist Fisket ovenfor trappa. var gyroinfiserte. Nedenfor laksetrappa. 4 av laksungene var gyroinfiserte, alle fanget nederst i vassdraget.
4 Leirelvvassdraget I Leirelvvassdraget, hvor parasitten har blitt påvist to ganger, har skillet mellom områdene ovenfor og nedenfor Sommersetforsen vært ansett som sentralt. Her er det nå fiskesperre. G. salaris har aldri blitt påvist ovenfor fossen. Tabell B.. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Leirelvvassdraget () 198 (27) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen Ingen innsamling (3) 169 (24) 2 stasjoner nedenfor Sommersetforsen. «2.8 4 (11) 1 stasjon ovenfor Sommersetforsen (2) 174 (33) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen (2)? 231 (19) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen. Noe uklart om det egentlig ble fanget laksunger Ca. 1 stasjon nedenfor Sommersetforsen. «9.9 Ca. 3 1 stasjon i utløpet av Storvatnet. «9.9 Ca. 3 1 stasjon i Litjvasselva, sideelv stasjoner mellom Sommersetforsen og munning. Laksen ble fanget på den øverste stasjonen, og var sterkt infisert av G. salaris. Rotenonbehandling 17. juni. « stasjoner mellom Sommersetforsen og munningen. «. 21 Litjvasselva, sideelv. « Litjvasselva, sideelv. Også 1 røye. Middels vannføring. « Sørelva og Nordelva, tilløpselver til Storvatnet (1) 19 (9) Noe usikkerhet for antall årsyngel som er oppgitt () 41 () Litjvasselva, sideelv. « (31) Stasjon nedenfor Sommersetforsen Mangler opplysninger om dato og sted for innsamling « Leirelva, hovedelv. «2.8 1 > Innløpselv til Storvatnet. «2.8 2 Litjvasselva «Vassdraget friskmeldt før fiskesesongen Mistanke om gyroinfeksjon på 2 fisk. « Bekreftet infeksjon av G. salaris. « Innløpselv til Storvatnet. ««3 8 Leirelva nedstrøms Storvatnet. Rotenonbehandling 4. sept. Analyserte 7 rotenondrepte laksunger fra nedstrøms Storvatnet, og 39 fra Litjvasselva. G. salaris ikke påvist. 2 Rotenonbehandling. Skal ha vært el-fisket i Nordelva og Sørelva, som er innløpselver til Storvatnet. Opplysninger mangler. 26 Primo august 36 Dette var trolig årsyngel, siden elva ble rotenonbehandlet i 2. Nærmere opplysninger mangler. « Rotenondrepte laksunger, fra øvre, midtre og nedre del av elva. Trolig bare årsyngel, nærmere opplysninger mangler. « Trolig fanget i tilløpselver, nærmere opplysninger mangler Trolig årsyngel, nærmere opplysninger mangler Nedre del av elva. «8.7 3 «« ««8.9 4 Fisket både i øvre (1 stk.) og nedre (3 stk.) del av elva.
5 Leirelvvassdraget forts Innsamling i nedre del, mellom fiskesperra og sjøen. «.8 31 Stasjon oppe ved innsjøen. Ett gyroindivid på én laksunge. Artsbestemt til annen art enn G. salaris. ««3 Stasjon nedre del. « stk. i nedre del av elva, 28 stk. i øvre Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. « «««32 Fisket i øvre del av elva. « Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. ««3 Fisket i øvre del av elva. « Innsamling like nedstrøms og like oppstrøms Sommersetbrua (nedenfor fossen) Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. « ««1.8 Opplysninger om dato, fiskested og antall fisk mangler. «14.1 « Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. «7.8 Ca. 3 «« « ««3.7 3 «Ranelva I Ranelva har det stort sett i alle årene med innsamling vært fisket helt øverst på lakseførende strekning, nedenfor Storforsen, og i enkelte år også helt nederst mot munningen (delvis ovenfor og nedenfor Sjøforsen). Tabell B.6. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Ranelva. Der det har særlig interesse, er det spesifisert om det er fisket ovenfor eller nedenfor Sjøforsen (7) Ikke skilt mellom + og eldre for hele laksematerialet, men eldre laksunger dominerer (99) 39 (9) 1992 Ingen innsamling (1) () (8) 68 () (1) Ca Opplysninger mangler Ovenfor Sjøforsen. «. 3 Nedenfor Sjøforsen. « Ovenfor Sjøforsen. « Nedenfor Sjøforsen. Strekningen rotenonbehandlet 17. juni. « Ovenfor Sjøforsen. « Nedenfor Sjøforsen. Rotenonbehandlet her 17. juni () () (1) 7 () () 21 (9) 2 August August Både øverst og nederst i elva. « «4.9 7 Nedenfor Sjøforsen, rotenondrept 2 Rotenonbehandling fra Sjøforsen. Ingen innsamling G. salaris påvist (første og eneste påvisning i dette vassdraget). Rotenonbehandling av hele elva. 27 Trolig ingen innsamling, opplysninger mangler.
6 Ranelva forts « «2.8 3 « « « Fisket i nedre del. « «« « «August Nærmere opplysninger mangler. «Oktober « «7.8 Ca. 3 « Fiske lot seg ikke gjennomføre tidligere i juli pga. høy vannføring, derfor dobbelt uttak i denne runden. Dagsvikelva I Dagsvikelva ble det de første innsamlingsårene brukt faste stasjoner, senere ble større deler av elva el-fisket i forsøk på å samle 3 laksunger. Tabell B.7. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Dagsvikelva Usikkert om det ble foretatt innsamling dette året Ingen innsamling (11) Stasjon 1 og Ca Ca Svært dårlig fangst, fisken rømte unna ca () Dårlig effekt (mye fisk rømte unna) (42) Opplysninger mangler Antall ørret kan være sum for august og oktober. « Opplysninger mangler G. salaris påvist på 1 laksunge Ca. 1 Laksunger kun fanget mellom munning og fossene ved Ottingbrua. Stor vannføring (flom). Smittebegrensende rotenonbehandling 17. november. 211 Ingen innsamling. Rotenonbehandling 1. juli Rotenondrepte laksunger Ingen laksunger fanget.
7 Nylandselva I Nylandselva har det, som i Dagsvikelva, først og fremst blitt tatt sikte på å fange 3 laksunger uten å fiske på faste stasjoner. Tabell B.8. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Nylandselva Kun ørret Ingen innsamling () Ca Ca (1) «12.8 ca. 13 Liten vannføring (6) () 73 (28) Opplysninger om innsamling mangler Antall ørret kan være sum for august og oktober. « Fisket i nedre del. «.11 1 G. salaris påvist på 14 stk. Lav intensitet på de fleste, høyere på tre av dem (fra 1 opp mot 1 individer). Smittebegrensende rotenonbehandling 17. november To strekninger, 3 laksunger på hver. «3.6 6 laksunger fanget i forbindelse med rotenonbehandling. 212 Ingen innsamling Breilandselva I Breilandselva har det i en del år vært fisket på to stasjoner i henholdsvis øvre og nedre del, og i en del år bare på øvre del, da det stort sett er der det har latt seg gjøre å fange laksunger i noe antall. Tabell B.9. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Breilandselva Ca (1) 49 () Dårlig effekt (fisken svimte i overflata og mange rømte unna) (1) () 94 (4) Mangler opplysninger om innsamling « Dato noe usikker. 27 Mangler opplysninger om innsamling Mangler opplysninger om innsamling.
8 Breilandselva forts. 211 April «Juni 26 «6.7 1 « Mangler opplysninger om innsamling Åselva I Åselva foreligger det opplysninger om innsamling én gang, i 1996, da det ble fanget 3 sjøørretsmolt ved el-fiske 16. juni. Disse hadde trolig opprinnelse i en av naboelvene, Leirelvvassdraget eller Ranelva. I praksis mangler elva gyte- og oppvekstområder. Halsanelva I Halsanelva er det de fleste årene samlet inn fisk på flere stasjoner, både ovenfor og nedenfor Halsanforsen og i sideelva Navarselva. Det er imidlertid noen uklarheter rundt stasjonsnummereringen, derfor er detaljopplysninger om innsamlingssted utelatt for de fleste år. Tabell B.1. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Halsanelva () 11 (4) (14) 97 () (6) Se merkn. Stort antall ørret fanget, antall ikke oppgitt (1) Ca (4) 6 () (1) 8 () (17) 37 (22) G. salaris påvist Ble rotenonbehandlet i april, og dette må derfor være årsyngel (nærmere opplysninger mangler) G. salaris påvist. « Oppfølgende undersøkelser etter påvisningen, fordelt på tre lokaliteter. Ikke påvist i øvre del av elva, men i midtre og nedre. Sterkest infeksjon i midtre del. 2 Mangler opplysninger om innsamling. 26 «27 Sept./ okt. 24 Alle laksungene fanget før aluminiumsbehandlingen, nedenfor Halsanforsen, i tidevannspåvirket område. 21 av 24 var infiserte, de fleste med moderat intensitet. Ikke funnet laksunger lenger opp i vassdraget « laksunger ved hver av seks stasjoner. Ved stasjon tre var seks av ti laksunger infisert med opptil flere tusen G. salaris. Parasitten ble ikke påvist ved de fem andre stasjonene laksunger ved hver av seks stasjoner. G. salaris på 12 av 3 på øverste 3 stasjoner, forholdsvis lav intensitet. På nederste tre stasjoner var samtlige infisert, med høy intensitet Alle samlet inn øverst på anadrom strekning. « Plukket nedenfor Halsanforsen under rotenonbehandling. G. salaris på én lakseunge. Lav intensitet (tre gyro). 211 Rotenonbehandling. Ingen innsamling. 212 Ingen innsamling Fordelt på tre lokaliteter. «7.9 3
9 Hestdalselva I Hestdalselva er det i de fleste år fanget fisk på to lokaliteter, én like ovenfor munningen og én ovenfor Øverjordvatnet. Tabell B.11. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Hestdalselva (3) 6 (2) (49) 89 (4) (3) Stort antall ørret fanget, antall ikke oppgitt (3) Ca (2) 11 () (4) () 22 av laksungene ble undersøkt for gyro (17) 29 (17) 3 av laksungene ble undersøkt for gyro G. salaris påvist Ble rotenonbehandlet i april, og dette må derfor være årsyngel (nærmere opplysninger mangler) « Oppfølgende undersøkelser etter påvisningen i Halsanelva fordelt på tre lokaliteter. «Uke Det skal ha vært undersøkt fisk, uten å påvise gyro, men nærmere opplysninger om antall og dato mangler G. salaris påvist. 27 Sept./ okt. 22 Ovenfor Øverjordvatnet, før aluminiumsbehandling. Samtlige var infisert, moderat til sterk infeksjon. I nedre del ble det ikke funnet laksunger « To stasjoner, øverst og nederst i vassdraget Gjennomført umiddelbart før rotenonbehandling (gyro fortsatt ikke påvist). 211 Rotenonbehandling. Ingen innsamling. 212 Ingen innsamling To lokaliteter. «7.9 3 Grytåga I Grytåga har innsamling stort sett foregått fra munningen og oppover, til ønsket antall fisk er fanget. Tabell B.12. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Grytåga Opplysninger mangler Opplysninger mangler
10 Aunelva I Aunelva er det i hovedsak fisket like nedenfor den nederste fossen, og enkelte år også ned mot tidevannspåvirket område. Tabell B.13. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Aunelva (4) 3 (1) (2) 37 (14) (3) Stort antall Også fanget én røye > +, som også ble undersøkt for gyro () Ca () 13 () (2) 14 (2) (14) 8 (43) Innsamling planlagt, opplysninger mangler Sørfjordelva og Brennåga Brennåga ble el-fisket 19. august 24, uten å finne laksunger. Brennåga og Sørfjordelva ble el-fisket 27. juni 211, på hele lakseførende strekning. Laksunger ble ikke funnet. Det var moderat tetthet av ørret i Brennåga, og moderat til liten tetthet i Sørfjordelva. Storelva / Bøelva. Det ble fisket 3 laksunger 21. august 211, og disse ble undersøkt uten å finne Gyrodactylus. Fisket ble foretatt i nedre del av vassdraget.
11
12
13 Vedlegg D
14
15
Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.
Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerGyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007
Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN
DetaljerGjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
DetaljerBehandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)
Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen, som vedlegg til Fylkesmannen i Nordlands søknad til Miljøverndepartementet
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerMiljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015
Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013
DetaljerFagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen
Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerRapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1
Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:
Detaljer2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS
2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS Fase 1 2013-2016 Forslag til driftsplan for elve- og grunneierlag tilsluttet VefsnLaks AS 16.01.2014 1 Innhold Bakgrunn for arbeidet... 4 Hovedkonklusjoner i forslag
DetaljerVassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS
Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
DetaljerNotat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015
Notat Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014 Utarbeidet for Mattilsynet Levert 11.06.2015 Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva i 2014 1 Innhold INNHOLD...
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerAust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerSør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerVefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.
Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Tre viktige historiske milepæler: -1840 1870: Vei fra Mosjøen til Grane -1968: Slutt på tømmerfløtinga
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1
Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0
DetaljerSorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011
KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens
DetaljerY3. Saksnrg* Ö' S. Det vises til betingelser for refusjon av bompenger ved fiske i Nordelva.
MOTTATT Ul SEPT 2015 R$SAKOMMUNE 1-E RÃSÉ-.Å K(}.`*f'l.\1U.\'[É U? SEPT 2015 Y3. Saksnrg* Ö' S "øl Kjell H. Kveberg 30.08.2015 Olav Tryggvasons gt 28 7011 Trondheim Rissa Kommune Servicetorget Rådhuset
DetaljerTema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012
Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden
DetaljerForskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark
FYLKSMANNN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Lovdata sendes som e-post eres ref eres dato Vår ref Vår dato Sak 2009/3742 19.02.2010 Ark 443.0 Saksbehandler/direkte
DetaljerProsent oppdrettslaks
Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015
Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske
DetaljerHandlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet
Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2014-2016) Jarle Steinkjer Miljødirektoratet Photo: Tor Atle Mo Historikk 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1
Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerAust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.
Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det
DetaljerGyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider
Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerGyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark
Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus
DetaljerÅrsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva.
antall Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. Styret har hatt følgende sammensetning: Vestre Jakobselv JFF: Nicolai Christensen, Svein Reiersen og Ari Antilla Vadsø JFF: Kai Larsen(Leder), Håvard
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerOverordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013
Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger
DetaljerForskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark
Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. april 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34, delegeringsvedtak
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1
Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerForskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold
Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av
DetaljerVestfold fylkeskommune
Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerLakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT
Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485
DetaljerRegional plan for små vannkraftverk. 23.05.2012 s. 1 Foto: Crestock.com
Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com Samfunnsnytte Nordland skal bidra til å nå nasjonale mål om 30TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering. Småkraft kan ha samfunnsmessig
DetaljerKartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms
Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011
KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerSpesielle bestemmelser
Fylke Fylke/Kommune Vassdrag Fisketider L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Nordland Alstahaug Hertenelva L:15.06 17.08 Nordland Andøy Buksnesvassdraget L:01.06 31.08 Ø:01.06 31.08 Nordland Andøy Forfjordelva
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerHøringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden
Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning
DetaljerFiskeundersøkelser i vassdrag i Steinkjerregionen 2006
RAPPORT NR. 7-2006 Fiskeundersøkelser i vassdrag i Steinkjerregionen 2006 Foto: Anton Rikstad AV STIG ANDRE KRISTIANSEN OG ANTON RIKSTAD Steinkjer Desember 2006 ISSN 0800 3432 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerHavforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim
Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks
DetaljerReguleringer av laksefiske - hvor finnes informasjonen?
Reguleringer av laksefiske - hvor finnes informasjonen? Nettsidene til Fylkesmannen, nyheter og forvaltning, www.fmno.no se miljøvern Herfra lenke til Miljøstatus, som gir oppdatert kunnskap om hvordan
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerÅrsmøte i Røssåga Elveierlag
Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 4 2011 Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010 John Haakon Stensli Helge Bardal
DetaljerBoniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen
. Rapport 2013-02 Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-02 Antall sider - 36 Tittel - Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen. Forfatter(e)
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerOVERVÅKING AV LAKSEPARASITTEN. Gyrodactylus salaris I NORD-TRØNDELAG I 1991
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN OVERVÅKING AV LAKSEPARASITTEN Gyrodactylus salaris I NORD-TRØNDELAG I 1991 RAPPORT nr. 2-1992 AV ØYSTEIN LORENTSEN OG ANTON RIKSTAD STEINKJER august 1992
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
DetaljerRapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva
. Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013
Vedlegg 1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Forslag til endringer i gjeldende sbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen 1 Innhold Finnmark... 4 228.4 A
DetaljerMØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland
MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),
DetaljerRapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den
Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.
DetaljerHandlingsplan (forslag) mot. lakseparasitten Gyrodactylus salaris
Handlingsplan (forslag) mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris Forord Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerRAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
DetaljerHva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak
Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007
Rapport 10 2008 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Tiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007 Asle Moen Helge Bardal John Haakon Stensli
DetaljerVår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25
1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske
DetaljerNOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål
NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger
DetaljerReetablering av elvemusling i Figga og Ogna, Nord-Trøndelag
Reetablering av elvemusling i Figga og Ogna, Nord-Trøndelag Forsøk med utsetting av laksyngel i 2011 Bjørn Mejdell Larsen Randi Saksgård Larsen, B.M. & Saksgård, R. 2013. Reetablering av elvemusling i
DetaljerSJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF
SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning
DetaljerBoniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget
. Rapport 2016-13 Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-13 Antall sider - 20 Tittel - Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget. ISBN- 978-82-8312-083-7
DetaljerVassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 568211 12.6.27 Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden
Detaljer