Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva

Transkript

1 Berlevåg Jeger og fiskerforening Årsrapport 2014 Elvevakta i Elvevakt Håvard Vistnes Januar 2015

2 Generelt om oppsynet 2014 Vaktholdet i 2014 startet 20. Juni og varte til 30. september. Vakta administrerte bestilling og salg av fiskekort i perioden 21. Juni til og med 24. August. Gjennom fiskesesongen bestod vaktkorpset for det meste av to ansatte vakter, mens det etter sesongen stort sett var en vakt. Styret i Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) var satt opp som oppsynsleder for hele sesongen. Det var to nye vakter i sesongen, Jon Meiholt og Anders F. Hansen i tillegg til Håvard Vistnes, Øistein Leirvik og Roar Nikolaisen som rullerte på vaktjobben. Styret satte ikke opp noe egen opplæring, så vaktene lærte opp hverandre. Når ny vakt ankom fikk den opplæring av vakta som var på. Det var også mulighet for å kontakte styret ved spørsmål. Fra 19. August ble undertegnede ansatt som vaktleder. Om fisket i Den generelle oppfatningen er at det er et godt miljø mellom fiskerne i. De aller fleste synes å trives og respektere gjeldende regler og hverandre. Enkelte disputter går imidlertid igjen omtrent hver sesong. Her listes opp enkelte tema som går igjen. Bevegelig fiske Det skal være bevegelig fiske og fiskere har ikke anledning til å okkupere kulper i. Fiskere og andre skal ikke forstyrre andre fiskere. Fiskere skal fiske seg nedover elvestrekningen/kulpen og nye fiskere skal starte sitt fiske bak/ovenfor. Det skal fiskes på tur, der den sist ankomne er sist i rekken. Om det er en fisker ved kulpen, eller er i gang med å fiske, skal denne få mulighet å fiske runden først. Her er de fleste fiskerne flinke til å ta hensyn til hverandre men det kom også denne sesongen noen bekymringsmeldinger fra fiskere som ikke opplever at regelen blir overholdt. På enkelte fiskeplasser, som ved Hengebrua, Daldorffkulpen og Porten, er det ofte flere fiskere. Det er i utgangspunktet ikke noe problem om fiskerne som er der passer på å rullere slik at alle får sin tur. Fiskerne kan også internt avtale hvordan de skal fiske i kulpen dersom de ønsker en annen måte å gjøre det på. Vanlig praksis er også at den som har fått fisk skal stille bakerst i køen om det er flere fiskere tilstede. Dette gjør at de som ikke har fått laks gjeldende døgn slipper til. 1

3 Forsøpling Det var i 2014 periodevis betydelig bedring mht forsøpling langs vassdraget. Likevel er det fortsatt dessverre enkelte som legger igjen søppel. Verst er det i og ved enkelte bålplasser der alt fra nylonrester, plast og papir til tomgods og knuste flasker kastes. Fra vakta sin side, vil vi presisere at vi ikke synes det er greit å legge igjen noe søppel; heller ikke det brennbare! Det handler om trivselen i dalen, og det er ikke slik vi ønsker at elva skal fremstå. Alle brukere av elva plikter å holde det ryddig rundt seg når de er ved elven, og alt søppel skal tas med hjem. Ved forsøpling kan du fratas retten til å fiske og kanskje må foreninga drøfte om det skal iverksettes tiltak. Det er også verdt å nevne at flere av foreningas medlemmer er flinke til å ta i et tak og rydde søppel underveis i sesongen. Lovbrudd I perioden undertegnede var vakt ble det oppdaget 5 lovbrudd hvorav alle ble ordnet opp på stedet (OPS). Dette gjaldt en fisker som benytte to dobbeltkroker samtidig, 2 fiskere som var på vei til å fiske med makk med søkke 1. Juli (forbudet startet 1. Juli), og 2 fiskere som hadde fortynga flue etter 10. Juli. De to sistnevnte tilfellene ble det vurdert til at fiskerne var uerfarne og ikke visste at flua var fortynga. (Det er i enkelte tilfeller vanskelig å vurdere om flua er fortynga). Det ble ved to anledninger rapportert om fiske i Gressdammen, som er fredet sone i Gednjeelva, hvorpå vakta rykket ut umiddelbart men ingen fiskere ble observert. Tilbakemeldinger fra fiskere I løpet av fiskesesongen kommer det hvert år mange tilbakemeldinger fra fiskerne til vakta. Majoriteten av disse er utvilsomt positive. Det som går igjen er at foreninga, med måten å forvalte vassdraget på er fremtidsrettet og ses av mange som et forbilde og standard for hvordan det bør gjøres. Det har også kommet mange lignende tilbakemeldinger via facebooksiden til BJFF. Det kom noen tilbakemeldinger fra fiskere der det ble tatt opp som listet under:! Nye fredninger i Sone 2 Før sesongen ble det vedtatt nye reguleringer i Sone 2. Bakgrunnen var i hovedsak hendelser med vannføring (under minstevannføring i april grunnet stopp i kraftverket) og at laksen i Gednjeelva generelt behøver beskyttelse 2

4 grunnet lav vannføring. I samråd med Fylkesmannen i Finnmark og grunneier FeFo ble det vedtatt å innføre nattefredning også i Sone 2. I tillegg ble fredningssonen i Gednjeelva utvidet. De fleste fiskerne skjønner at fisken i Gednjeelva behøver særskilt beskyttelse og det ble godt mottatt når det kom frem hvilken elvestrekning som er fredet fra fiske. Nattefredningen i Sone 2 var det en del fiskere som ikke likte. Dette var i hovedsak fiskere med lokal tilknytning og med hytte i nærområdet. Det ble hevdet å være tradisjon å fiske i elva nattestid og fredningen berøvet en stor del av fiskegleden i den øvre del av vassdraget.! Okkupering av kulper: Det kom inn noen klager på at fiskere opplevde at familier okkuperte enkelte kulper.! Fiske for barn under 12 år Det var mange fine soldager i dalen og ofte var det familier som tilbragte tid langs elva med grilling og fiske, der også barn deltok. Dette er positivt. Det kom noen kommentarer fra fiskere som mente at barn under 12 år fikk hjelp til å fiske av foresatte uten fiskekort, og at enkelte barn var i veien for deres fiske. Det er uansett viktig at de voksne viser ansvar gjør barna klar over at de i utgangspunktet skal vise hensyn for betalende fiskere. Det bør vurderes å ha en tydeligere instruks for barns fiske, særlig i Sone 1.! For mange fiskere i Sone 1 i Juli? Det kom tilbakemeldinger fra fiskere som mente et var altfor mange fiskere i elva. Det ble hevdet at det var folk overalt. Fiskerne hevdet å ikke finne ledige kulper. Dette var i juli måned og særlig i perioden fra kl ! Sluk men ikke makk og søkke etter 1. Juli I og med at vannføringen var høy frem til 10. Juli ble det ikke innført lett fiske tidligere som i for eksempel Det var flere fiskere som benytter mark som ikke var klar over at fiske mark med søkke opphører uansett 1. Juli. Det ble da påpekt at reglene er ulogiske all den tid sluk på 12 gram er tillatt mens mark og søkke på inntil 3 gram avvikles. Det ble da spurt etter hensikten med den fredningen. I forskriftene for laksefiske var det tidligere spesifisert at mark og søkke ikke er tillatt. BJFF fikk tidligere da dispensasjon til å bruke søkke på inntil 3 gram ut juni måned. Før det igjen var det tillatt med søkke til 10. Juli, samme periode som for sluk. 3

5 Sesongen bestand og fiske Etter den noe dårligere 2013-sesongen ble det i 2014 en solid opptur. Særlig gjaldt det smålaks, som var i større antall og betydelig større. Innsiget av mellomlaks var også godt, men med merknad om historisk små i størrelse. Storlaks var det relativt få av, men gledelig med noen virkelig store hannlakser hvorav en på 17,8 kilo ble fanget. Det er en av de større kongsfjordlaksene som noensinne er fanget. Fisket startet noe tregt, og først rundt 10. Juli ble det bedre fangster. Det labre fisket i den første perioden var antakelig kombinasjon av sent innsig og vanskelige fiskeforhold med stor og kald elv i tillegg til kaldt vær. Fra ca 10. Juli ble det imidlertid tidvis svært bra fiske, og varte ut hele juli. I august var det mer varierende men tidvis veldig bra. I løpet av sesongen 2014 vandret det opp totalt 2250 laks hunn- og 1490 hannlaks. Fangststatistikker 2014 Den totale fangsten i sesongen 2014 var på 1177 laks, derav ble 735 avlivet og 442 gjenutsatt. Om lag 98 % av fangstoppgavene kom inn, noe som er det høyeste noensinne. All grunn til å rose fiskerne som ser verdien av å levere inn fangstoppgaver. Beskatningen var 33 % og en klar nedgang fra sesongen 2013 da beskatningen var på 42 %. Om all fangst av laks ble avlivet hadde beskatningsraten vært 52 %. I 2013 var tilsvarende tall 65 %. Andelen gjenutsatt laks var 43 og 34 % for henholdsvis hunn- og hannlaks. Dette var likt som i 2013 for hunnlaks og med en liten økning for hannlaksene fra fjorårets 31 %. Om en ser på størrelsesfordelingen på gjenutsatt laks viser det at 31 % av smålaksen ble sluppet ut. For mellom- og storlaks var det betydelig større andel som ble suppet ut med 44 % for mellomlaks og hele 80 % av storlaksene. Det viser at fiskerne tar ansvar for forvaltningen med å slippe ut mer mellom- og storlaks enn smålaks. Data er basert på antall fisk fanget.! Smålaksen i sesongen var i gjennomsnitt på 2,14 kilo. Det er det høyeste i perioden 1992 til 2014 og hele 20 % større enn gjennomsnittet for tidsrommet. 4

6 For mellomlaksen i sesongen var gjennomsnittet på 3,96 kilo. Det er nesten et halvt kilo mindre enn gjennomsnittet fra tidligere registrerte sesonger.! Gytebestand Etter at fisket var over ble gytebestanden grundig telt og beregnet. Gytebestanden høsten 2014 er den mest tallrike som noensinne er registrert i (gode data siden 2010). Ved bestandskontroll (Innsig minus avlivet fangst ) er det beregnet en gytebestand hunnlaks på 510 mens drivtelling viste 494. Beregnet vekt var ved drivellingen 1821 kilo og bestandskontroll 1863 kilo. Dette gir en måloppnåelse på 165 og 169 %. For første gang siden registreringene startet ble gytebestandsmålet nådd med god margin. For hannlaks viste bestandskontrollen 1005 individer mens gytefisktellingen viste 950 laks. Bestandens fordeling i vassdraget like før gytinga gir en viktig pekepinn om utnyttelsen om elvas produksjonspotensial. Fra sesongen 2012 har fordelingen av bestanden endret seg. En større andel vandrer nå til øvre del av vassdraget, ovenfor fossen. Før i perioden ble det registrert % mens det fra 2012 har vært omlag lag 40 % i øvre del. Andelen i Gednjeelva har i samme periode økt fra under 10 % til ca 20 %. Bestanden av sjørøye er fortsatt svak og består kun av noen titalls store gytemodne individer. Det ble også registrert flere titalls umodne røyer nedenfor fossen.! I kongsfjordelva har det ikke vært mye oppdrettslaks og i 2014 ble i alt 4 sikre oppdrettsfisk (3 laks og 1 regnbueørret) observert ved drivtelling. Det utgjør 0,3 % av all observert fisk. I tillegg ble det observert 2 usikre ved både drivtelling og videoregistrering. Data fra skjellprøvene er enda ikke klare.! I alt 6 pukkellaks vandret opp i

7 Forvaltning av laksebestanden i Langs s bredd ble det også i sesongen 2014 mange ivrige diskusjoner om utøvelsen av laksefisket. Det diskuteres alt fra fiskeregler, kvoter, fang & slipp, hvilke fluer som er best til enhver tid, hvilke fiskeplasser som er best, om kraftlagets påvirkning av lakseoppgangen og mer til. Diskusjoner er sunne og holdningene til fiskerne endres også på sikt ettersom stadig flere får mer innsikt og erfaring om forvaltning og utøvelse av fisket. Med mer kunnskap kan man forvalte vassdrag bedre. Det vil aldri bli slik at alle er enige om det ene eller det andre men jeg vil hevde at brorparten av fiskerne i er opptatte av elvas ve og vel. De er opptatte av og forstår at det må en regulering av fisket for at laksebestanden på sikt skal være på et bære kraftig nivå. Elva er avhengig av en solid gytebestand hver eneste høst. Så går diskusjonen hvordan vi når dit samtidig som det tilrettelegges for et attraktivt fiske for lokale og gjester. Her har BJFF løst det på følgende måte: Overvåkning av laksebestanden og øke kunnskapsnivået : BJFF har gjennomført en rekke prosjekter de seneste årene. I flere sesonger ble laksen fulgt fra den kom opp i elva, gjennom sesongen, gytetiden og til den vandret ut. Dette ved bruk av moderne kamerautstyr for å registrere innsiget, drivtellinger og ved et stort dugnadsinitiativ blant foreningas medlemmer. Dette har gitt konkrete resultater i form av håndfaste data om laksebestandens størrelse og utvikling. Fra sportsfisket er det nå mer detaljerte fangstoppgaver. For å håndheve fisket har det i årtier vært ansatte elveoppsyn. I praksis betyr denne kunnskapen at man vet hvor stor bestanden er og hvor stort uttaket er. En vet beskatningen i de ulike størrelsesklassene for begge kjønn. Registrering 1) Innsig av fisk (Videoregistrering) 2) Drivtelling + Detaljerte og nøyaktige fangstoppgaver fra sportsfisket = God kontroll av laksebestanden 6

8 Fangstoppgaven fylles ut av alle som løser fiskekort i. Denne har de senere år blitt mer detaljert for å i større grad bidra til å hente inn mer kunnskap om laksebestanden i vassdraget. Fangstoppgave Dato Kjønn Lengde Vekt Fiskeplass Redskap Er fisken sluppet fri? Lakselus Det er gjort en rekke tiltak i reguleringen av fisket: 1) Begrenset fiskekortsalg: For at fiskere skal ha gode opplevelser er det viktig at fiskerne har god plass når de skal fiske. Det har BJFF løst i en årrekke ved å ha begrenset antall fiskekort som selges hver døgn. Her er en egen del for medlemmer ved oppmøte- såkalte medlemsdøgn, mens resten kan forhåndsbestilles og er tilgjengelig for alle grupper fiskere. En meget god løsning som gir forutsigbarhet. 2) Fredningssoner og tider: Vassdraget behøver strekninger og tider der laksen får ro og ikke beskattes. Dette er løst med fredningssoner og fredningstider. Området ved fossen, som er oppvandringshinder, har vært fredet i mer enn 50 år. Utløpssonen i Austerbotn er også fredet mot laksefiske. I den senere tid er også en viktig strekning i den nær tørrlagte Gednjeelva fredet mot fiske. I noen tiår har også det vært fredningstid noen timer hver natt i løpet av sesongen. I tillegg er fiskesesongen innkortet i for- og etterkant. Disse fredningssonene og tidene har stor betydning for å beskytte bestanden. 3) Særskilt beskyttelse av mellom- og storlaks: I kongsfjordelva er små og mellomlaks de dominerende størrelsesklassene. Det er årlig flest smålaks, der omlag 90 % (+/- 5%) er hannlaks. Gytebestanden av hunnlaks er i stor grad dominert av mellomlaks, og derfor er de store og mellomstore fiskene ekstra viktige å beskytte. Om uttaket av mellom- 7

9 og storlaks blir for høyt nås ikke gytebestandsmålet. I har derfor all fisk over 3 kilo en ekstra beskyttelse ved at de er fredet fra og med 1. August hver sesong. I tillegg kan dette innføres tidligere i sesongen dersom innsiget er for dårlig. Dette ble gjort i sesongen ) Tilpassede redskaper: Redskapsreguleringer er tilpasset forholdene i. Den grunne elva er svært lettfisket og uten store dype kulper. Derfor er det et tidsbegrenset fiske med tunge redskaper som sluk, fluefiske med synkeline og fortyngede fluer og mark med søkke. Etter 10. Juli, eller om vannføringen er under 4 m 3 /s før den tid, er det innført lett fiske. Selv om det ulike meninger om hvor streng denne linja bør være, er nær alle fiskere enige om at det er nødvendig med redskapsreguleringer tilpasset forholdene i. 5) Kvoter: Det er fastsatt døgn- og sesongkvoter for hver enkelt fisker. Denne har sin visjon så lenge det er satt lavt nok og det er et begrenset antall fiskere hver døgn. I gode sesonger, som i 2014, var kvotene med på å sikre rikelig gytebestand. 6) Fang & slipp: Fiskere kan hele sesongen på frivillig basis slippe ut fanget laks. Det er mange fiskere som ønsker å bevare bestanden på best mulig måte og derfor ikke tar ut de mest verdifulle gytefiskene. De slipper ut store laks og tar ut smålaks til matfisk. Videre er det pålagt gjenutsetting av laks over 3 kilo i august måned. Statistikken fra 2014 viser at 31 % smålaks ble gjenutsatt. For de større laksene var andelen betydelig høyere. 44% av mellomlaksene og helt 80 % av storlaksene ble sluppet fri av fiskere. Det viser at fiskerne er ansvarsbevisste og har kunnskap om viktigheten av å særlig beskytte de viktige gytelaksene. De fem førstnevnte reguleringene har de siste sesongene ikke vært tilstrekkelig for å nå gytebestandsmålet i. Resultatene med videoregistrering og drivtelling viser med all tydelighet at Fang & slipp har vært av avgjørende betydning for at gytebestandsmålet nås, delvis med unntak av sesongen Selv i sesonger som vurderes som relativt gode, eksempelvis 2010 og 2011, hadde gytebestanden hunnlaks vært altfor liten til å utnytte produksjonspotensialet i. Dette gjelder særlig for mellom- og storlaks. Dette ville i klartekst medført vedvarende reduksjon av bestanden medfølgende flere pålegg om innskrenkinger i fisket. Det er utvilsomt nødvendig med de tiltak som er gjort for at laksebestanden i skal være på et nivå som tåler et årlig uttak på om lag 1,5 til 2 tonn. 8

10 Innkortet sesong Beskyttelse av mellom- og storlaks Redskapsreguleringer Fredningstider Kvoter Fredningssoner Fang & slipp Begrenset kortsalg Hindrer overbeskatning av laksebestanden i Oppsyn - Holdningsskapende arbeid - informasjon Forvaltere behøver fornøyde fiskere, gode bestander, forutsigbare rammebetingelser for å kunne drive og regulere fisket i elvene på en skikket måte. Det må tilrettelegges for flere typer fiskere lokale og turister. De ønsker gode muligheter for å fange laks og for øvrig få minnerike naturopplevelser. For at en tilstrekkelig mengde fiskere skal tilfredsstilles samtidig som gytebestanden sikrer solid mengde laks i fremtiden er gjenutsetting av en andel fanget fisk nødvendig. Målet bør være at en fortsatt kan glede seg over å fange laks som nytes ved bålet eller middag hjemme med venner og familie. Da er det med dagens fisketrykk helt nødvendig at ikke all laks som fanges avlives. Det er derfor en god kombinasjon ved å videreføre kombinasjon av kvoter og gjenutsetting. Når dette er sagt så er det klart behov for å øke kunnskapen og beherskelsen fra den enkelte fisker som skal utøve fang & slipp. Det er helt nødvendig å utøve F&S på en mest mulig skånsom måte for fisken, og fisk som blør, eller viser tydelig tegn på å slite, skal avlives. Det kan tilrettelegges for å bedre prosedyrene. Her er noen punkter: 9

11 1) Informasjon: Det kan holdes informasjonskurs om F&S, men kanskje det viktigste biten er at fiskerne selv tar ansvar ved å lære og hjelpe hverandre når fisk skal slippes fri. 2) Fiskeredskaper tilpasset F&S: Det kan videre gjøres grep med regler som gjør det mer skånsomt for fisken. Eksempelvis kan det kreves at fiskere som skal praktisere F&S skal benytte redskaper som gjør F&S mer skånsomt. På den måten påvirker det ikke de fiskerne som er motstandere eller ikke praktiserer av F&S. 3) Egnede håver: Forpakter kan også plassere ut velegnede håver ved kulper der det tas mye fisk eller at landingsforholdene er vanskelige. I Porten ville dette hjulpet mye da det er noe ulendt terreng langs elvekanten og håv vil bedre muligheten for skånsom og kjappere landing av laks betraktelig. 4) Oppvåkingsrør: Utsetting av oppvåkingsrør som fisken slippes i istedenfor rett ut i elva. Dette gjelder særlig for fisk som viser tegn å være sliten og en derfor ikke vil slippe fri kjapt. Da kan en også selv se om fisk etter hvert kommer seg eller må avlives. Dette er forsøkt med hell andre steder i landet- blant annet i elver på Vestlandet. Det finnes også flere videoer og informasjonsbrosjyrer om Fang & slipp. Alle fiskere som skal praktisere dette bør absolutt sette seg inn i dette. 10

12 Veien videre foreslåtte utbedringer Elvevaktene mener at BJFF har gjort en meget god jobb med forvaltning av laksebestanden og tilrettelegging for fiskere i. Sportsfisket utvikler seg, og en får stadig mer kunnskap om fiskeressursene. Det er derfor rom for forbedringer og det er viktig å følge med i tiden. Her følger noen forslag og ønsker om endringer og utbedringer.! Informasjonsskilt til fiskeregler og annen viktig informasjon: Informasjon god og tydelig informasjon er et av de beste forvaltningstiltak man kan ha i et vassdrag. I har en del regler både for utøvelse av fiske og ikke minst god takt & tone langs elva og i elvedalen. Dette bør synliggjøres på en god og oversiktlige måte. BJFF som en forutsigbar og forsvarlig forvalter bør ta tak i dette problemet få en permanent og varig løsning. I form av faste opplagssteder langs hele vassdraget som både forteller om fiskeregler og annet samt gir en plass for direkte og aktuelle nyhetsoppslag for fiskerne. Det kan være umiddelbare nye reguleringer i fisket, eller nyttig informasjon om aktiviteter eller annet. Det bør lages flere og bedre informasjonsskilt som plasseres ved strategiske steder langs vassdraget. Vakta laget selv et provisorisk skilt før sesongen 2014, satt opp ved Steinfossen. Dette ble det mottatt mange gode tilbakemeldinger på og hadde vært savnet blant fiskere og andre gjester. Det kan lages oppslagstavle ala som ved Daldorffkulpen, modifisert til å kunne henges oppslag på. To stolper med rundt 1 meter vannfast finer eller lignende i mellom. På tavla henges grunnleggende og oppdatert informasjon som fiskeregler på norsk, engelsk og finsk, samt informasjon om forvaltningstiltak på norsk. Naturligvis også kart, med rødt punkt hvor man akkurat er nå. Skiltene oppdateres så underveis i sesongen når fiskeregler endres og eventuelt annen viktig informasjon. Det foreslås i første omgang å sette opp skilt ved veien ved Taggestein, Steinfossen, Kokfeskholla, Hengebrua og ved nedre parkeringsplass som fører til Fjordbunnen. På den måten når man mange fiskere og turister. Det kan også vurderes på sikt å sette opp skilt ved elva som ved Tullholla, Svaberget, Sandmelen og Porten. Dagens system med mange små skilt særlig i øvre del, vurderes å fungere lite tilfredsstillende, da en når få fiskere. Plakatoppslagene må lages sesongvis. Det er hensiktsløst å få laget permanente oppslag innbakt i plast eller lignende værbestandig materiale. Det er dyrt og erfaringsmessig så vet man at de klimamessige forholdene i Kongsfjorddalen 11

13 vinterstid tar knekken på selv det beste skilt. Derfor er løsningen å bruke laminerte standardiserte oppslag som gjøres foran hver sesong. Det kan brukes akrylglass for å beskytte oppslagene. Den beskrevne skiltstativet gjøres klargjort for oppslaget osv. Det er billig og effektivt samt at det ser skikkelig ut.! Nye fiskere barn og unge: Det kommer stadig nye fiskere til vassdraget, og en del av dem er uerfarne og har ingen lokalkunnskap. Det er også en del turister der barn vil fiske uten at foresatte skal fiske. Det kommer tydelig frem at det er behov for å gi dem grunnleggende informasjon om lokale forhold og hvordan fisket arter seg. Det bør således lage sen informativ folder som deles ut til nye kunder og særlig barn og unge. Det kan gjøre det enklere for nybegynner å forstå laksefisket og kulturen ved laksefiske.! Fiske med dupp. Pr i dag er det tillatt for barn og unge å fiske med flytende dupp, mens voksne ikke har muligheten. Hver sommer kommer det en del henvendelser fra fiskere som ønsker å benytte flytende dupp. Mange starter sitt fiske med dubb og flue eller mark. Å tillate dupp også for voksne kan gjøre det enklere for nybegynnere. Eksempelvis kan det forøkes å tillate dupp i Sone 2 som prøveordning. Det er lite trolig at å tillate dette vil føre til ytterligere press på fiskebestanden eller negativt påvirke andre fiskere. I Sone 2 er det også flere fiskere, særlig med lokal tilknytning, som fisker etter ørret.! Fang & slipp - Det bør kjøpes inn håver som er skånsomme for fisk som skal slippes fri. Håvene kan henges opp ved noen av de mest populære fiskeplassene. Særlig synes dette behovet være ved Porten der det kan være utfordrende å lande fisk. Generelt bør alle mulige tiltak som gjør gjenutsetting av fisk enklere, og mer skånsomt for fisken. Kurs om F&S kan holdes. Dess flere fiskere som behersker F&S dess flere kan ta lærdom av de erfarne.! Som i sesongen 2013 ble det periodevis i juli solgt maksimalt antall fiskekort i Sone 1. Når i tillegg sesongkortinnehavere fisket, ble det på flere strekninger ganske folksomt. Vaktene og enkelte av sesongkortinnehavere avsto da fra å fiske. Vakta fikk også tilbakemelding fra enkelte fiskere at de syntes det var folk overalt. Om en skal fortsette å regne som en noe eksklusiv lakseelv bør det vurderes å begrense noe. Det kan i alle fall ikke på noen måte være aktuelt å øke antall fiskekort i Sone 1.! Det ble heller ikke i 2014 arrangert fiskekamp for barn og unge. Rekrutteringen av unge lokalt er fortsatt lav og det bør prioriteres forsøk å få med flere unge. Det er disse som i fremtiden skal forvalte laksebestanden i. 12

14 ! Det er ønskelig fra myndighetene å få inn enda flere skjellprøver fra fiskere. Vakta var også i 2014 behjelpelig å veilede og påminne fiskere å ta skjellprøver. Det arbeidet kan lettes dersom det lages noen Skjellprøvestasjoner langs elva. Dette lages enkelt ved å lage en fjøl oppmerket centimetermål. Så henges det opp plakat med manual samt kniv og eventuelt vekt. Det kan da også settes opp en liten Skjellprøvekasse der konvoluttene puttes i. Det er i alle fall verdt et forsøk i to-tre kulper. Eksempel; Hengebrua, Porten og Svaberget i tillegg til nedre og øvre vakthytte. Håvard Vistnes (sign) Elveoppsyn