Verdens etterspørsel etter korn

Transkript

1 Kornkonferansen 2015 Verdens etterspørsel etter korn Hva skjer og kan vi møte den? Terje Knutsen, Markedssjef Nord- og Øst-Europa, Yara

2 Kornproduksjonen litt over verdens konsum i 2014/15 Kornkonsum og produksjon Dagers konsum på lager Millioner tonn Dager F F Forbruk Produksjon Kilde: USDA desember 2014

3 De siste to sesongene var preget av solide avlinger i Nord-Amerika, FSU og EU Millioner tonn Kornkonsum og produksjon Produksjon pr. region North America Former Soviet Union - 12 European Union - 28 East Asia South Asia South America Southeast Asia Rest of world /12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/ // / / /15 Forbruk Kilde: USDA desember 2014 Produksjon Total produksjonsvekst Nord-Amerika, FSU og EU 2012/13 vs. 2014/15: mill. tonn eller + 21,7%

4 God kornøkonomi gir økt produksjon Indeks 300 FAO prisindeks /2004 1/2005 1/2006 1/2007 1/2008 1/2009 1/2010 1/2011 1/2012 1/2013 1/2014 Source: FAO Indeks, kornpris Cereals 5 year avg. Indeks, matpris Food 5 year avg.

5 Økt kornproduksjon kommer fra økt produktivitet ikke økt areal Millioner ha 800 Areal Tonn/ha 4,0 Avlingsnivå , ,0 2, , , Kilde: USDA

6 Vi må fø 9,1 milliarder mennesker i 2050 Det betyr i følge FAO at vi må produsere 60% mer mat 2800 Verdens befolkning 9, Dyrkbart areal 8,5 7,5 Dyrkbart areal i m2 pr. innbygger (venstre akse) Verdens befolkning i milliarder (høyre akse) , ,5 Kilde: UN Medium variant scenario. FAO (2003): World Agriculture: Towards 2015/2030. Utfordringen er å oppnå dette uten å forringe ressursgrunnlaget. Dyrkbart areal Ferskvann CO 2 utslipp per produsert enhet korn

7 Den gode nyheten Markedet responderte godt på økte matvarepriser Produksjonen økte med 9% over en periode på 5 år For de 5 viktigste avlingsslagene må den globale produksjonen øke med 30% innen 2050 Gapet for disse 5 er mindre enn mange har fryktet Author 25/01/2015 Page 7

8 Etterspørsel etter korn frem mot % av landbruksarealet benyttes til 5 viktige avlingsslag Disse 5 avlingsslagene er helt sentrale i den globale matforsyningen Produksjon i 2010/12 etterspørsel i 2050 i millioner tonn: Hvete Ris Soya Bygg Mais 673 mio t 716 mio t 256 mio t 130 mio t 870 mio t 858 mio t 0,63% p.a. 827 mio t 0,37% p.a. 390 mio t 1,08% p.a. 186 mio t 0,93% p.a mio t 0,78% p.a. Kilde: Alexandratos, N. and J. Bruinsma World agriculture towards 2030/2050: the 2012 revision. ESA Working paper No Rome, FAO. Author 25/01/2015 Page 8

9 Den dårlige nyheten: Global oppvarming antas å gi en negativ effekt på avlingsnivået Både med og uten klimatilpasninger i landbruket er det sannsynlig at global oppvarming vil påvirke avlingsnivåene fra 2030-tallet, med beregnet medianeffekt på 0 to -2% per tiår. Etter 2050 øker risikoen for mer alvorlige effekter. Uten tilpasninger vil avlingsnivåene synke ved 3 C eller mer lokale temperaturøkninger, selv om vi inkluderer positiv virkning av mer CO 2 og regn. Kilde: IPCC (2014)

10 Landbruket vesentlig kilde til globale utslipp særlig som driver av arealbruksendringer enteric fermentation 4% manure 2% mineral fertilisers 1,4% rice 1% agriculture (rest) 2,3% land use and land use change 10% industry and fossil fuels 79% IPCC (2014) Dette er en illustrasjon siden tidsspennet for tallseriene ikke er konsistent (dels 2010, dels gjennomsnitt for )

11 Vi bør kunne nå nødvendig avlingsnivå uten bruk av arealekspansjon Avlingsnivå (t/ha) US 8 US % p.a. CN % p.a.* CN EE IN 0.38% p.a. EE IN CN 1.11% p.a. 0.64% p.a. US IN FAO snitt Nødvendig nivå for å stanse arealekspansjon 1 0 Bygg Mais Ris Soya Hvete Årlig økning i avlingsnivå for å nå nødvendig nivå i 2050

12 Norsk kornproduksjon har hatt en fallende tendens siden 90-tallet

13 Økt norsk kornproduksjon forutsetter økt norsk kornareal Det er et politisk mål å øke kornproduksjonen i Norge med 20% innen % innebærer tonn mer korn sammenlignet med en normalårsavling i 2012 på tonn korn. Dette tilsvarer en arealøkning på dekar økt kornareal. Eventuelt >90 kg økt kornavling per dekar over hele arealet Kornareal, daa Befolkning i Norge?

14 Oppfatning og virkelighet Klima & Miljø Moderne landbruk Moderne Landbruk Klima & Miljø Opinion Yara

15 Mineralgjødsel er essensiell næring for avlinger næringsmangel gir lavere avling Økt etterspørsel etter mat gir derfor økt behov for plantenæring Plantenæring kan være enten organisk- eller mineralgjødsel Når gjødselbruken er mer effektiv, vil bondens inntekt øke samtidig som miljøbelastningen er lavere.

16 Balansert plantenæring: Mindre nitrogengjødsel går tapt når avlingen får balansert tilførsel av næring Avlingsnivå i prosent (max = 100%), feltforsøk med vinterhvete % avling - 26% - 33% NUE: 85% 78% 63% 57% 20 0 N+P+K+Mg+S N+P+K+Mg N+P+K N+P

17 Bærekraftig intensivering fungerer: I Europa mister bøndene mindre N til miljøet Effektivitet i nitrogengjødsling (NUE i %) * N 2 O-utslipp fra landbruksjord (Mio t CO 2ekv ) Fakta bekrefter at økt effektivitet 170i nitrogengjødslingen er bra for 25 miljøet, i dette eksemplet gjennom 160reduserte utslipp av N 2 O fra jord Kilde: FAO, Fertilizers Europe, Yara * NUE = N i avlingen / N i gjødsla * 100 N fra fôr ikke inkludert Kilde: United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC, 2011)

18 Yara N-Sensor er et eksempel på hvordan innovasjon i Yara bidrar

19 Verktøy som Yara N-Sensor øker effektivteten i nitrogengjødslingen (NUE) Høyere avlingsnivåer med lavere tilførsel av N gir økt effektivitet 10% 5% 0% -5% + 6% kornavling Bondens praksis uten sensor -10% -15% Gjødslingsrate for N - 14% Gjennomsnittstall for 23 feltforsøk med vinterhvete i Tyskland)

20 Oppsummering Globale utfordringer krever lokale løsninger Den globale utfordringen er å produsere mer mat på eksisterende landbruksareal Landbruksproduktivitet og konkurransekraft er viktig for Europa med tanke på å bidra med løsninger på den globale matsikkerheten Effektiv håndtering av gjødsling er bra både for avlingen og miljøet. Bærekraftig intensifisering er et viktig bidrag både til matsikkerhet og reduserte klimagassutslipp Beste praksis i gjødsling minimerer miljøpåvirkningen Presisjonslandbruk og andre verktøy hjelper bøndene å finne optimal gjødslingsnivå til avlingen

21

22 IMPORTANT NOTICE Yara disclaims all responsibility and liability for any expenses, losses, damages and costs incurred as a result of relying on or using the information contained in this document. Yara reserves the right to adjust and revise this document at any time. Any forward-looking statement made by Yara in this document is based only on information currently available to Yara and speaks only as of the date on which it is made. Yara undertakes no obligation to publicly update any forwardlooking statement. No rights, including, but not limited to, intellectual property rights, in respect of this document are granted to any recipient unless specifically stated. Yara International ASA. All rights reserved.

23 Utviklingen i årlig avlingsvekst i nordvest-europa de siste 50 år (beregnet per tiår) Årlig avlingsvekst (CAGR) i prosent pr. hektar 7,0 6,0 5,0 4,0 Bygg Mais Hvete 3,0 2,0 1,0 0,0-1,