Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Transkript

1 Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk

2 Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket: Nok mat - premissen for alt Matsikkerhet: Avgjørende ift bærekraft: Bidrar et tiltak til? Økt eller redusert produksjon? Økt eller redusert produktivitet? Økt eller redusert produksjonspotensial på lang sikt? Hva tilsier fagkunnskapen og hva kan vi lære av historien? De neste ti-årene Mye mer mat må produseres (og gjøres tilgjengelig): Hvordan? Og hvordan unngå: Økte utslipp av klimagasser Økt forurensning Økt tap av naturområder og biologisk mangfold

3 Har landbruket feilet? Svært mange har fått det svært mye bedre (mat og ernæring) de siste tiårene

4 Befolkning, mrd Sult, fattigdom og global matsikkerhet ; Nok mat 2 For lite mat

5 Befolkning, mrd 7 Moderne, kunnskapsbasert landbruk har løftet milliarder ut av fattigdom og sult Nok mat 2 For lite mat Hvorfor? > Gammeldags landbruk > Andre forhold

6 Min påstand: Det er ingen annen hovedveg enn den kunnskapsbaserte vestlige vegen til økt matsikkerhet, kvalitet og bærekraft Bygge stein på stein med basis i kunnskap og innsikt; Kunnskapsutvikling, kunnskapsfomidling, kapasitetsbygging, organisering, regulering modernisering og innovasjon og Korrigere når nødvending Teknologi og biologi hånd i hånd En over 100-års kontinuerlig grønn (r)evolusjon Andre deler av verden har ikke like god tid

7 Større matproduksjon og mer mat. Kun to muligheter Økt areal Økt produksjon pr arealenhet Og en tredje Bedre utnyttelse av høstet avling (pre- og post harvest - - avlingskvalitet, logistikk, marked) Yield, t ha Fertilisers and N losses Yield 10 N loss Kg N ha in Fertilisers Best for miljø, klima og bærekraft N loss in Kg ha

8 Maten lager seg ikke sjøl: Planter må ha næringstoffer for å vokse Planter blir syke og utsettes for skadeangrep Global matsikkerhet Fundamental forutsetning: Mineralgjødsel (N, P, K og en rekke andre elementer) Effektivt plantevern (forebyggende og behandlende) Godt og diverst genetisk materiale (høy ytelse og robusthet mot stressfaktorer) Dette betyr ikke at 1. Det ikke kan produseres god mat uten mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler 2. Det ikke er uheldige sider ved dagens praksis enkelte steder 3. Det ikke kan gjøres vesentlige forbedringer i mange tilfeller

9 Økt produktivitet er universalnøkkelen Nitrogen en avgjørende faktor.men Det er lite hjelp i Meir N - hvis det er vatn som mangler Liebigs Law of the Minimum Meir vatn - hvis det er N som mangler Meir N og vatn hvis det er jordkvaliten som mangler Meir N, vatn og jordkvalitet - dersom en plantesjukdom er problemet Dette er kjernen i agronomien: God agronomisk praksis

10 20 % økt matproduksjon i Norge? Krevende utviklingstrekk i kornforsyningen Total produksjon

11 Hva skjer - - og hvorfor Redusert avlingsøkning Redusert areal Reduksjon på daa

12 Norge et annerledesland Struktur (fysisk) og arrondering en krevende utfordring Ca 20 % av arealet på skifter mindre enn 20 daa Kornarealet fordelt på ulike skiftestørrelser Småskala arealstruktur >> storskala driftsstruktur Hvilke ringvirkninger får dette produktivitet, miljø, økonomi

13 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde 20 år siden

14 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde i dag Økende utfordringer Jordpakking Håndtering av husdyrgjødsla

15 Stordrift ingen uutømmelig kilde til effektivisering Ikke bare stordriftsfordeler, - også stordriftsulemper Landbrukspolitikk: Økonomisk virkemiddel - Kompensasjon? - Begrensninger? Arealstørrelse

16 Strukturendringene er der - uansett.. Teknologi som avgjørende hjelpemiddel: Finne de smarte løsningene Agronomien håndtert fra traktorsetet og datamaskinen Avansert informasjonsteknologi Tilgjengeliggjøring av data og kunnskap Planleggingsmodeller Varslings- og prognoseverktøy Modeller for optimalisering mekaniseringslinjer, logistikk Nye modeller for kunnskapsflyt og kunnskapsoverføring

17 Bærekraftig intensivering Mer avling pr mengde areal Mer avling pr mengde vatn Minst mulig miljøbelastning pr mengde mat Ulike tilnærminger Der en har både kunnskap, teknologi og metoder Der en har teknologi men mangelfull kunnskap og metoder Yield, t ha Fertilisers and N losses Yield N loss Kg N ha in Fertilisers N loss in Kg ha Der en har kunnskap men mangler teknologi og ressurser Der en verken har teknologi, ressurser eller kunnskap, i tillegg mangelfulle metoder

18 Utfordringer bærekraftig matproduksjon i Norge Noen undervurderte faktorer., og mulige trusler? Samfunnets holdninger Mat og matproduksjon Næringspolitisk sak - og billigst mulig mat til forbruker (på kort sikt) ELLER Samfunnssikkerhet del av nasjonal beredskaps- og sikkerhetsstrategi (på linje med militær sikkerhet) Urbanisert fremmedgjøring Mat som en frisynserarena Folks forestillinger og oppfatninger Mangel på basiskunnskap om hva mat er og hva matproduksjon krever Snever lobbyisme koblet med ideologisering av fag Undergraving av tilliten til kunnskapsbasert forvaltning

19 Utfordringane i eit meir overodna perspektiv for landbruket og norsk matproduksjon: Åra framover prega av: Ustabilitet og Uforutsigbarhet Dobbelt opp: frå NATUR og MARKED Kun eitt svar: ØKT BEREDSKAP Ikkje berre-berre å slå på brytaren igjen når du først har slått den av

20